Valgdekningen i Romerikes Blad og Drammens Tidende

Jeg har fått i oppdrag å gå årets valgdekning i lokalmediene nærmer etter i sømmene. Lørdag 22. oktober kl. 15.20 - 16.30 skal jeg legge fram min analyse på Gull&Gråstein-konferansen på Sundvolden. Mange journalister fra medier på Østlandsområdet vil være blant tilhørerne. Jeg skal også skrive en rapport på 15-20 sider. Den nærmeste måneden vil jeg derfor jobbe intenst med dette. Nedenfor har jeg skrevet et utkast til innledning. Jeg blir takknemlig for alle innspill som kan bidra til et enda bedre sluttprodukt.  

Medienes tre hovedoppgaver

Moderne velgere skaffer seg informasjon gjennom en rekke forskjellige kanaler. Både TV, aviser, diskusjoner med familie og venner, radio, internett, valgkampmateriell og sosiale medier er informasjonskilder for velgerne, selv om kanalenes viktighetsgrad varierer (Aardal m.fl. 2011: 49).

Lokal- og regionavisene har sin viktigste rolle ved lokalvalg. De lokalpolitiske forholdene er, sammen med de nasjonale aspektene, avgjørende for velgernes stemmegivning ved et kommune- og fylkestingsvalg. I den forbindelse er det interessant å vurdere hvordan disse avisene utfører sitt virke før et valg.

 I mitt mandat heter det at:

“Gull og Gråstein-komiteen ønsker å få utarbeidet en kvalitativ analyse av hvordan et utvalg lokale medier dekket kommune- og fylkestingsvalget. Analysen vil omfatte metoder, kanaler og kilder, inkludert bruk av Facebook og Twitter”.

Ved enhver type forskning og større analyser kommer man opp i problemstillinger knyttet til bredde og dybde. Skal man gå i dybden, eller skal man søke bredde og heller akseptere at fordypning vanskeliggjøres? Jeg har valgt dybde, noe som i sin tur medfører at jeg i analysen nøyer meg med å vurdere to medier: Romerikes Blad (RB) og Drammens Tidende (DT). Begrunnelsen for valget er tredelt. For det første er dette to store og viktige aviser på Østlandsområdet som både har et lokalt og et regionalt tilsnitt. Dernest er de sammenlignbare, noe som gjør at det komparative elementet blir mer interessant. Dessuten representerer de, etter manges oppfatning, to ulike politiske retninger. RB blir ofte oppfattet å være venstreorientert, mens DT ofte får merkelappen høyreorientert klistret på seg.

I prosessen med å finne et rammeverk å sette analysen inn i, har jeg funnet det essensielt å reflektere over hva som egentlig er medienes grunnleggende oppgaver. Jo mer jeg har tenkt, jo klarere står det for meg at oppgavene i bunn og grunn handler om tre ting:

1. Informasjon. Medier bør spre troverdig og opplysende informasjon av nyhetsverdi.

2. Kritikk. Medier bør utøve maktkritikk rettet mot de styrende.

3. Debatt. Medier bør bidra til levende samfunnsdebatt.

Andre vil sikkert føye til også andre typer oppgaver her. Som f. eks å underholde. Mens atter andre vil holde fram at dette ikke bare dreier seg om oppgaver, men til og med samfunnsoppdrag. Og noen vil hevde at mediene slett ikke har noe samfunnsoppdrag, ei heller noen samfunnsoppgaver. Men for meg er disse tre elementene kjernen i det som mediene holder på med, uansett hva slags type journalistikk det er snakk om. Uten disse bestanddelene i bunn, så blir medievirksomhet relativt meningsløst i mine øyne.


Tre spørsmål
På denne bakgrunn har jeg valgt å stille tre spørsmål som jeg vil besvare gjennom denne analysen:

Hva slags politisk informasjon sprer RB og DT til sine lesere i en valgkamp?

I hvilken grad er de to avisene kritiske til politiske makthavere?

Er de debatt- og dialogskapende på sosiale medier?

Til grunn for analysen ligger primært en gjennomgang av det politiske nyhetsstoffet i papirutgavene i perioden 15. august - 15. september. Men jeg har også sett på kommentar- og lederartiklene og bruken av sosiale medier. Sosiale medier er definert som Facebook, Twitter og blogger. Dette innebærer at jeg ikke analyserer medienes totale valgdekning, da måtte bl.a. nettavisbruken også bli inkludert. Slik sett tar jeg kun mål av meg til å vurdere noen sider av medienes valgdekning.


Videre rammeverk:
Annerledes valgkamp?

Informasjon

Maktkritikk

Sosiale medier

Konklusjon

Ap mangler saks

Det er mye tallsnadder for en valganalytiker å dykke ned i etter valg. Siden jeg av og til lager lager prognoser og analyser for Drammens Tidende, så er tallene fra Drammensregionen blant dem jeg titter på med stor interesse. Mitt dykk ned i dette materialet fra årets valg, resulterte i en kronikk som DT trykker i dag. Nedenfor kan du ta en titt på den og enten nikke anerkjennende eller gremmes over mine vurderinger..

Et valg er over, og resultatet viser at Norge og Buskerud går i blå retning. Ap gikk fram i de fleste av landets kommuner, men tilbake flere steder i Drammensregionen. Hvorfor?

Årets valg ble et trygghetsvalg. Velgerne flokket seg om det trygge og kjente som de gamle partiene Ap og Høyre tilbyr, mens de forlot de unge fløypartiene SV og Frp. Forskjellen er at Aps framgang på landsplan var moderat, mens Høyres framgang var massiv. Høyre gikk klart mer fram enn Frp gikk tilbake, mens Ap gikk fram om lag det som SV tapte. I sum innebærer dette at en større del av velgermassen stemte blått i år, noe som viderefører en langvarig trend helt tilbake til 90-tallet. For Høyre og Frp har, samlet sett, gått fram ved hvert eneste stortingsvalg etter 1993. Og de to blå har gått fram ved alle lokalvalg etter 1995.  Tendensen var den samme i Buskerud. Fylkestingstallene viser at Frps tilbakegang var stor, men Høyres framgang større. Høyre plukket flere nye mandater enn Frp tapte, noe som bidro til å gi høyresiden den styrken som de trenger for å få til et maktskifte.

Går vi ned på kommunetallene i Drammensregionen, så kommer imidlertid en avvikende tendens til syne. For i flere kommuner her går både Ap og SV tilbake. Særlig er det en tung pille å svelge for venstresiden at det gikk skeis i “rosinen i kommunepølsa”; Drammen. Men også i Øvre og Nedre Eiker, Hurum, Røyken og Modum gikk begge de to venstrepartiene tilbake. Selv om det finnes noen lyspunkt av typen Lier og Sande, sett med Ap-øyne, så er det påfallende avvikende at Ap stort sett går tilbake i hele regionen. Mens Høyre går sterkt fram stort sett overalt. Hvorfor gikk Ap tilbake her når landstrenden ellers er framgang?

Jeg tror forklaringene på det er sammensatt. I hver kommune finnes det særegenheter ved det politiske landskapet som kan bidra til å kaste lys over utviklingen. La meg likevel peke på et par fellestrekk. Sentrumspartiene står, samlet sett, klart svakere i Drammens-regionen enn snittet ellers i landet. Under 8 av 100 velgere stemte på Sp, KrF eller Venstre i Drammen. Mens nesten 80 av 100 her stemte Ap eller Høyre. Dette betyr at for mange velgere i dette området så er ikke et sentrumsparti noe stemmealternativ. Valget stod derfor reelt sett mellom Ap og Høyre for mange velgere i regionen, og velgerkonkurransen dem i mellom er derfor sterkere og renere her enn mange andre steder. Begge partiene hadde den nasjonale valgvinden i ryggen, men Høyres vind var langt sterkere enn Aps. Det kan ha bidratt til at flere av de mest usikre velgerne som vippet mellom Høyre og Ap til slutt valgte å “kaste seg på vinnertoget” og putte Høyre i stedet for Ap i stemmeurnen. En påstand som kan underbygges ved å sammenligneforhåndsstemmene med stemmene på selve valgdagen. Her framgår det at Ap gjorde det klart bedre blant de som stemte tidlig enn de som stemte sent, mens Høyre gjorde det særlig godt blant de som stemte på selve valgdagen. Slik sett er det grunn til å konkludere med at Høyre lyktes langt bedre med sluttmobiliseringen enn Ap.

Høyre har også den fordel at de mange steder i regionen sitter med populære ordførere, noe som kan bidra til å trekke til seg velgere som ellers ikke ville stemt på partiet. Dessuten er partiet dyktig på å bygge opp nye og gode frontkandidater der de sittende ordførerne frasier seg gjenvalg. Øvre Eiker er et godt eksempel i så måte; populære Andres Werp er borte, men like fullt gikk Høyre og etterfølgeren Anne Siri Fjerdingstad fram. Her har Ap en stor jobb å gjøre. Både lokallag og frontkandidater må bli bedre til neste valg skal de matche Høyre.

Dette har imidlertid slett ikke bare med personer, men vel så mye med selve politikken å gjøre. For velgere flest stemmer på parti og politikk. Og Høyres enorme framgang i Drammens-regionen må også tolkes som et uttrykk for at mange velgere er svært fornøyd med den politiske utviklingen i sin kommune. Hovedproblemet for venstresiden er at de i liten grad greier å synliggjøre at de står for en annerledes politikk som vil være til det bedre for innbyggerne. Når velgere er fornøyd med tingenes tilstand, og i tillegg ikke får øye på om det finnes noe særlig til alternativ, da blir det blytungt å vinne valg for opposisjonen.

Ap og venstresiden må løse denne nøkkelutfordringen inn mot 2015 hvis ønsket om å klippe opp det blå beltet i Drammens-regionen skal realiseres. For beltet ble bare sterkere og blåere ved dette valget. Fordi Ap foreløpig mangler redskapen som skal til for å gjøre noe med det.         

Valgnatt del 1-7, Høyre-trend og SV

NRK Østlandssendingen har nå lagt ut hele sin valgnattsending. Skulle du ha lyst til å gjenoppfriske scenene fra forrige ukes valg, slik det ble presentert fra den redaksjonen hvor jeg bidro med mine vurderinger (Ille å se seg selv på TV! Burde sett mer på reporter osv, men alt i alt så var det kanskje ikke så hakkende galt?), så ligger valgnatt del 1, del 2, del 3, del 4, del 5, del 6 og del 7 her.



Ellers så har jeg gjort noen flere ettervalgsbetraktninger som nå er lagt ut på Minervas nettsider, mens på min Aftenposten-blogg har jeg gjort noen vurderinger av SVs fall og veien videre med ny partileder.  

Derfor kollapset Frp

Frp gikk på en kjempesmell ved forrige ukes lokalvalg. 11,4 prosent og en tilbakegang på 6,1 prosentpoeng er et stort tilbakeslag for "Fremskrittsbevegelsen". Hvorfor gikk det så elendig?


Forklaringene er sammensatte, forklaringene har samvirket og de har virket i sum. Men det som faktisk har skjedd er at mange av Frps tidligere velgere var lite lojale ved dette valget, lojalitetsprosenten synes å ligge helt ned mot 50. De som hoppet av Frp har delt seg i to store grupper; mange har gått til den viktigste velgerkonkurrenten, Høyre. Og mange satt seg i sofaen og lot vær å stemme. Hvorfor gjorde de det?

Den mest opplagte forklaringen er at Høyre rett og slett er bedre enn Frp for tiden. Høyre konkurrerer ut Frp fordi Høyre på mange måter har maktet å ta det opposisjonsrommet nasjonalt som Frp ofte har vært bedre til å ta. Det har noe med Høyre å gjøre; de har gjort mye riktig i det siste, både politisk, strategisk og personmessig. Men det har også med Frp å gjøre - det mangler litt sprut, som Kristin Halvorsen ville sagt det. Og apropos Halvorsen; Frp er for tiden oppe i det samme dilemmaet som SV har befunnet seg siden 2005: Hvordan klargjøre partiet for regjeringsmakt og innflytelse, ta denne makten og samtidig beholde seg selv og det som er unikt med partiet? SV har ikke klart det, man har gått fra å være et friskt og radikalt venstreparti til å bli et grått og kjedelig styringsparti som bare 4 prosent av velgerne nå stemmer på. Det kan gå i samme retning med Frp hvis partiet ikke klarer å finne denne balansen. En balanse som nok blir enda verre å finne etter dette svake valget bl.a. fordi røstene om at Frp må finne tilbake til røttene og igjen bli mer populistiske i formen, vil bli sterkere.

Seks år med en rødgrønn regjering har gitt et sug i velgermassen etter noe annet. Det er nå Høyre som er borgerlige orienterte velgeres fremste håp hva gjelder å få stablet et alternativ på beina, og det får Frp svi for. Fordi Frp mangler regjeringstroverdighet. Dette lokalvalget synliggjorde også hvilken stor forskjell det er på Frp og Høyre når det gjelder lokallag. Frp er fortsatt et ungt parti med en organisasjon som er ujevn. Mange steder har Frp kommet langt og bygget opp gode lokallag med sterke frontkandidater. Men enda flere steder er lagene av høyst ymse kvalitet. Frp er altså langt mer ujevnt besatt enn det Høyre er, og det kommer ekstra godt til syne når ting går skeis. Geir Mo og co har fått mye og fortjent skryt for organisasjonsbyggingen, men dette valget viser også at partiet fortsatt har meget langt i igjen til å være slagkraftig overalt. Det var svært påfallende å se hvordan Frp mange steder i valgkampen ble usynlige i skyggen av Høyre.

Det viktigste tror jeg likevel er at det rett og slett ikke var klima for Frp ved dette valget. Valget ble på mange måter et trygghetsvalg der velgerne etterspurte det sikre, kjente og trygge i en samtid som nok mange opplever urolig - med finanskrise og terror som bakteppe. Trygghetspartiene i norsk politikk er Ap på venstresiden og Høyre på høyresiden. Når vi da i tillegg vet at også Venstre gjorde et godt valg, så innebærer det at Norges tre eldste partier vant valget, mens de to yngste (av en viss størrelse), SV og Frp, tapte. Det var neppe tilfeldig. Både Frp og SV er avhengig av et høyere konfliktnivå for å gjøre det bra.

Et annet trekk, i forlengelsen av dette, er at velgerne nå i økende grad synes å etterspørre saksbredde. Dvs. partier som har høy troverdighet på mange forskjellige områder av politikken. Det er tradisjonelt Ap sin fremste styrke. Men også Høyre er nå åpenbart i ferd med å øke sin saksbredde. På mange områder, som samferdsel, skatt og skole, er man helt jevnt eller sågar noe forbi Ap i tillit. Og på andre områder, som eldreomsorg, er Høyres posisjon i klar bedring. Det motsatte er tilfelle for Frp. Man taper tillit i sin beste sak; innvandring, og det går også nedoverbakke i de nest beste sakene eldreomsorg og skatt. I tillegg får partiet fortsatt ikke noe dreis på det som har vært Frps store akilleshæl i en årrekke; skole. Særlig ille er dette for partiet all den tid dette er en sak som velgerne har rangert som den aller viktigste ved de siste valgene.

Spilte terroren en rolle for Frps dårlige valg? Tja. Jeg heller til den oppfatning at den bidro til at partiet gjorde det enda dårligere enn hva det ellers ville ha gjort. Det er imidlertid riktigere å si at 22/7  forsterket partiets problemer enn at den skapte dem. For problemene var godt synlige lenge før sommeren. Pilene har stort sett pekt ned i hele år, med unntak for en viss stabiliseringsperiode på vårparten/forsommeren. Birkedal-saken forsterket fallet, men det er også tilslørende å hevde at den saken skapte problemene. Det er også misvisende å holde fram at tapet er Siv Jensens feil, eller Carl I Hagens feil osv. Hagen klønet det til i valgkampens startfase, og Jensen håndterte Birkedal-saken dårlig, og det glapp en gang post 22/7, men ellers gjorde begge en ok valgkamp - slik jeg ser det. Selvsagt må og skal frontfigurer ta et ansvar både i gode og dårlige tider, men vi bør aldri gå på medienes overdrevne hang til å klistre suksess og fiasko kun til enkeltpersoner.

Mitt hovedpoeng er at Frps elendige valg skyldes underliggende drivkrefter og velgerkonjunkturer som trakk i anti-Frp-retning. En valgkamp for et parti som får konjunkturene i mot seg, dreier seg i realiteten om å redde stumpene og begrense nederlaget. Det skjønte SV og iverksette sin plan B (uten at jeg egentlig aldri skjønte helt hva som var deres plan A). Det skjønte nok også Frp, men noen plan B kom aldri. Uansett lyktes ingen særlig bra med stumpereddingen.

For å mørklegge Frp-himmelen enda et par hakk, har partiet også god grunn til bekymring for hvilken vei de langsiktige velgerstrukturene peker. Med en velgermasse som i sterkere grad blir urban, med høy utdanning og der innvandrere utgjør en økende andel, så er det en stor utfordring for partiet at man sliter ekstra tungt i storbyene (Frp ble halvert i både Oslo og Bergen). Dette er valgkretser nettopp med mange innvandrere og med mange velgere med høy utdanning. Velgergrupper som i forsvinnende liten grad stemmer Frp.

Hvorfor tror du at det gikk skeis med Frp ved årets valg?    

Høyrebølgen sterkere enn sympatibølgen

Valget 2011 er over og det er tid for analyser av hvorfor ting gikk som det gikk. Journalister ringer meg fortsatt ofte, og jeg har spekulert litt i SVs vei videre hos Aftenposten og ytret meg om forholdet Frp-Venstre til VG. I dag var jeg også på NRK P1s Her og Nå og snakket om Frps fall (ca 20 min ut), sammen med VGs Elisabeth Skarsbø Moen. Så tiden til blogging er litt begrenset.

Men noen første, og litt løse betraktninger er som følger: Ser vi på forholdet mellom Frps fall og Høyres vekst, så vokser Høyre nesten tre prosentpoeng mer enn Frp faller. Mens Ap vokser omtrent det som SV faller. I sum innebærer dette en forskyvning i blå retning i velgermassen, noe som ikke lover godt for den rødgrønne regjeringen hvis vi fester blikket mot valget i 2013.



Ap gjorde et godt valg, men ikke på langt nær så godt som de aller første målingene etter 22/7 tydet på. Høyre ble valgets desidert klareste vinner, og slik sett er Høyrebølgen langt sterkere enn "Sympatibølgen". Høyres framgang er bred og kommer over hele landet og i alle velgergrupper. Særlig er det interessant å merke seg at framgangen er relativt sett aller sterkest der Høyre har stått svakt tidligere. Høyre doblet f.eks sin oppslutning i Telemark. Og partiet nærmer seg også en dobling i Troms og Nordland. Dette minner således en hel del om det vi så mot slutten av 70-tallet hvor Høyre fikk et skikkelig løft i alle deler av landet, ikke minst i de mest grisgrendte.

Hvorfor går Høyre så massivt fram? Forklaringen er sammensatt. Jeg er uenig med dem som sier at Høyre har tjent på å "sitte stille i båten". Tvert i mot bør Høyre krediteres for at de er gode. De har lyktes med å ta opposisjonsrommet nasjonalt og på mange måter konkurrert ut hovedkonkurrenten på velgermarkedet, Frp. Partiet har lyktes med strategien om å framstå varmere og rausere og "snakke mer om mennesker og mindre om millarder". Det har bidratt til å senke terskelen for velgeroverganger bl.a. fra Ap. Høyre har også trukket fordeler av at Frp sliter.

Her er velgerkonjunkturer et sentralt stikkord. Dette valget har vært et trygghetsvalg. Velgerne har søkt mot det trygge og kjente, og det er et klima som ikke er Frps klima - for å si det slik. Vi ser også en tendens til at velgerne i økende grad verdsetter helhetspartier, dvs partier som har stor saksbredde. Altså partier som har høy troverdighet på mange forskjellige felt i politikken. Saksbredde har Ap vært den fremste eksponenten for, men Høyre er nå åpenbart i ferd med å bredde ut partiet slik at man konkurrerer helt jevnt, og på noen områder, som skole, også er forbi Ap. Høyres akilleshæl har lenge vært eldreomsorg, men også her er partiet i ferd med å få en langt bedre posisjon i velgernes øyne. Høyre tjener også på at de i mange borgerlige orienterte velgeres øyne framstår som det desidert beste håpet hva gjelder å få stablet et alternativ til dagens sittende regjering på beina. 6 år med rødgrønt styre er mer enn nok for mange, og dette valget - selv om det er et lokalvalg - signaliserer et sug etter noe annet i velgermassen.

I tillegg har Høyre nok en gang dokumentert at partiet har en god organisasjon med mange sterke frontkandidater rundt omkring i landet. Partiet er langt jevnere og bedre besatt enn f.eks. Frp - som fortsatt har en lang vei å gå hva gjelder å bygge ut organisasjonen sin og bygge gode lokallag. Kandidater og lokallag har betydning for velgernes lokale valg, og her er vi framme også ved ett av SVs hovedproblem; den svake organisasjonen.

Jeg lover å komme langt sterkere tilbake til både SVs og Frps fall, samt en hel rekke andre aspekter som vi bør analysere i kjølvannet av dette valget.

Hva synes du er det mest interessant trekket ved valget?

Valgkvelden

Å stemme er ingen plikt, men en rett. En rett som jeg synes det er en strålende idè at man bruker. Jeg brukte min rett i går, og jeg håper at du har brukt din rett - eller bruker den i løpet av dagen (valglokalene stenger allerede kl 20 noen steder  - så vær obs).

I kveld får jeg en slags ilddåp på TV ved at jeg skal kommentere valget for NRK Østlandssendingen, sammen med en hel del andre kompente folk. Vi går på luften etter kl 20 en gang, og så blir det vekselsendinger mellom NRK med Bernt Aardal og co sentralt og Disktriktskontorene lokalt hele kvelden og litt utpå natten.

Bor du i Oslo og Akershus, så er det altså bare å skru på NRK hvis du vil høre mine vurderinger av årets valg og resultatene, etter hvert som de kommer. Bor du utenfor Oslo og Akershus, så er det alltids en mulighet å gå inn på Nett-TV og følge med der.

Har du tips til viktige poenger i Oslo og Akershus, kommentarer, spørsmål, påpekninger av eventuelle feil eller andre innspill - så er det bare å kjøre dem inn i kommentarfeltet under. Kan ikke love å få svart alle i kveld, har en travel dag.., men er takknemlig for alt av tilbakemeldinger.

I mellomtiden får jeg vel sjekke ut dagens "outfit" og passe på at skjorta er sånn noenlunde i orden..

Godt valg!  

 

Valgtips

Politikerne har nå snart sagt sitt. I dag og i morgen skal velgerne si sitt. Over 500 000 har forhåndsstemt og sagt sitt allerede. Fremdeles pågår det dog en intens kampanje med stands, telefoner og dørbanking mange steder med formål om å få mobilisert de usikre velgerne til urnene.


Gårsdagens tre nasjonale nasjonale kommunemålinger fra hhv. Gallup/TV2, Infact/VG og Synovate/Dagbladet og dagens fra Respons/Aftenpsoten peker ut noen klare trender, men er også noe sprikende. Gallup har Ap på 33,3, mens Ap hos Infact og Synovate ligger i underkant av 30. Også for Frps del spriker det. Infact har Frp oppe på 16,3, mens Gallup har dem kun på 12,3. Infact og Gallup har Høyre rundt 26, mens Synovate ligger helt oppe på 28.

Min foretrukne metode er å se på et gjennomsnitt av målingene. Men for å si noe om selve valgutfallet, må vi også klare å forskuttere hvilken vind som blåser disse siste dagene og timene. Dette er definitivt ingen enkel øvelse. Jeg har likevel satt meg ned, regnet og brukt magen, og har kommet ut med følgende tips:

Rødt 1,5 (-0,4)
SV 4,3 (-1,9)
Ap 31,5 (+1,8)
Sp 6,5 (-1,5)
KrF 5,8 (-0,6)
V 6,2 (+0,3)
H 26,2 (+6,9)
Frp 14,0 (-3,5)
Andre 4,0 (-1,3)

Forholdet mellom Aps vekst og SVs fall, og forholdet mellom Høyres vekst og Frps fall blir det mest spennende å følge med på i morgen kveld. Jeg tror Ap vil vokse omtrent det som SV faller, mens Høyre vil vokse mer enn Frp faller. I så fall innebærer det en forskyvning i blå retning i velgermassen - målt mot 07-nivåene. Dette forholdet Ap-SV og Høyre-Frp blir helt avgjørende for makten en rekke steder.

Jeg tror Rødt vil gå tilbake, og partilederens innsats i NRK-debatten på fredag var alt annet enn mobiliserende. Også SV går på en smell, men de siste dagene kan det virke som man i det minste har klart å stabilisere nivået såpass at 3-tallet bør unngås valgnatten. Ap har hatt en fallende kurve i valgkampen, fra de svært høye nivåene etter 22/7, men greide å snu det og var litt på tur opp - før de aller siste tallene igjen peker nedadgående. Hvis det er slik at SV har stabilisert seg, så vil dette ta vekk noe av Aps vekst målt mot 07.

Høyre falt i kjølvannet av 22/7, men har valgvinden i ryggen og har hatt en jevn stigende trend og ligger nå omtrent på det nivået man var i starten av juli. Jeg tror partiet begynner å nærme seg fullmobilisert og at oppsiden dermed nå er begrenset, men jeg har falt ned på at man havner et sted på 26-tallet. Høyre ligger således an til å bli valgkveldens klareste vinner. Frps oppslutning er spennende. Jeg tror her mest på en "mellomløsning"; partiet unngår en kjempesmell, men betviler at de kan klare et anstendig nivå på opp i mot 16.

Hva med sentrum? Sps fall er nå mest interessant. Hvor lavt vil partiet komme til å gå? Normalt sett har partiet mer inne enn målingene viser, særlig ved lokalvalg. Jeg er dog noe usikker på mobiliseringsevnen denne gang, men har lagt inn et sluttløft slik at man havner noe opp på 6-tallet. 7 vil derfor overraske meg, 07-nivået på 8 prosent kan de glemme, og jeg blir også overrasket hvis Sp går så lavt som 5-tallet. 4,7, som dagens Respons viser, tror jeg dermed er misvisende. Jeg tror Venstre vil stå igjen som vinner i sentrum, og  at de vil se et lavt 6-tall - altså litt over det gode valget fra 2007. KrF syntes å ha noe på gang midtveis i valgkampen, men har falt tilbake den siste uken og skal få slite med å se 6-tallet, jeg har satt dem på et høyt 5-tall. Det vil være et svakt valg, men eventuelt et lite hakk over det elendige 09-valget.

Når det gjelder enkeltkommunene, så må jeg nøye meg med noen kjappe vurderinger av de 20 største:

Oslo: Infact har hatt dødt løp, Respons klart borgerlig. I dag justerer Infact Ap kraftig ned, og dermed er de to byråene noenlunde enige om at de borgerlige har et overtak. Aps mobiliseringsevne på Oslo Øst blir en nøkkel hvis forspranget skal hentes inn. Jeg tror på økt deltakelse, også blant innvandrerne, men ikke så stor vekst at det vil holde til Ap-seier. Et annet spenningsmoment kan bli om V+KrF samlet kan bli større enn Frp. Blir de det, så øker sjansen for at de kommer inn i byråd - på bekostning av et Frp som kan være klare for å bygge seg opp i opposisjon inn mot 2015, selv om gruppeleder Svenn Kristiansen i dag sier noe helt annet.

Mitt tips: Borgerlig flertall og fire nye år med Stian Berger Røsland (H) og co.


Bergen:  Kan Høyre og Frp sikre seg rent flertall i Bergen? Dette ser ut til å kunne være en reell mulighet for, men jeg tror byrådspartiet KrF også vil trengs for å beholde flertallet. Venstre kan fortsatt ha reelle muligheter for å kunne komme på vippen (men de er nok uansett borgerlig innstilt), men den siste utviklingen synes jeg peker i retning av at dagens tre byrådspartier beholder flertallet.

Tips: Klart borgerlig flertall og fire år til med Monica Mæland (H) som byrådsleder.


Trondheim: Kan anmeldelsen av kommunen for de 26 100 lovbruddene i eldreomsorgen ødelegge for et nytt rødgrønt flertall? Jeg tror det ikke fordi det synes som om de borgerlige har for langt fram. Men at man kan få en situasjon med Rødt eller De Grønne på vippen, er slett ikke utenkelig.

Mitt tips: Rødgrønt flertall og fire år til med Rita Ottervik (Ap).

Stavanger: Valget ser så godt som avgjort ut. Høyre plukker Stavanger greit hjem og vil få all verdens muligheter til å manøvre i kommunestyret. Trolig fortsetter man samarbeidet inn mot sentrum.

Mitt tips: Klart borgerlig flertall, med Christine Sagen Helgø som ny ordfører.


Bærum: Her trengs det ingen begavede glasskuleevner for å spå at kommunen forblir blå. Det eneste lille spenningsmomentet er om Høyre kan få rent flertall eller ikke. Jeg tror det er blir for langt fram, men den blå  valgseieren blir uansett massiv.

Mitt tips: Klart borgerlig flertall og Lisbeth Hammer Krogh (H) som ny ordfører


Kristiansand: Høyre og Frp kommer trolig ikke til å få flertall. Dermed kan det virke som om KrF sitter med nøkkelen. Holder de seg til dagens samarbeid med Høyre, så peker det meste i retning av at sørlandsbyen forblir H-styrt.

Tips: Klart borgerlig flertall og fire år med Arvid Grundkjøn (H) som ny orfdører.


Fredrikstad: Ser uhyre jevnt ut i plankebyen, og det er nesten klin umulig å peke ut en forhåndsfavoritt. Jeg har en liten mistanke om at Ap kan være målt litt høyt, så magefølelsen får meg til å helle mot svakt borgerlig. Men her kan alt skje, og dette er en av få storkommuner hvor de røde/rødgrønne har reelle sjanser for maktskifte.

Mitt tips: Syltynt borgerlig, med Peter Kuran (H) som ny ordfører


Tromsø:  Klart rødgrønt flertall i 2007, nå ser byen helt jevn ut. Jeg har en svak mistanke om at Ap er målt for lavt her, men sikker er jeg slett ikke. Magefølelsen tilsier knapt rødgrønt flertall, men KrF og/eller Venstre kan bli tungen på vektskålen. Blir det Venstre, så blir det maktskifte - KrF er uavklart.

Mitt tips: Knapt rødgrønt flertall og Magnar Nilsen (Ap) som ny ordfører


Sandnes: Frp har 20-tallet inne i Sandnes og gjør åpenbart noe mye riktigere enn i den Frp-svake nabobyen Stavanger. Synes det lukter knapt helblått i Sandnes, men Høyre fortsetter nok sitt samarbeid primært inn mot sentrum uansett.

Tips: Klart borgerlig flertall og fire nye år med Norunn Koksvik (H) som ordfører.


Drammen: Aps Masud Gharahkhani vil svært gjerne bli Norges første ordfører med innvandrerbakgrunn. Men det blir nok ikke ved dette valget. Høyre har et meget godt grep om Drammen, og det luker blått lang vei. Partiet har over tid bygd sterke relasjoner inn mot sentrum og vil nok videreføre denne kursen også de kommende årene.

Tips: Klart borgerlig flertall og fire nye år med Tore Opdal Hansen (H).


Asker: Nok en storkommune med massiv Høyre-dominans. En dominans som i alle fall ikke blir mindre etter dette valget, snarere tvert i mot. Jeg tror ikke på rent H-flertall, men at det blir blått hersker det ingen tvil om.

Tips: Solid borgerlig flertall og fire nye år med Lene Conradi (H).

Sarpsborg: Ap-bastion hvor partiet kun manglet ett fattig mandat på rent flertall sist. Slår den nasjonale trenden med Ap-vekst inn også her, så kan det gå. Jeg heller dog mot at det akkurat ikke går og at Ap vil trenge støtte fra minst ett annet parti etter valget.

Tips: Klart rødgrønt flertall, med Sindre Martinsen-Evje som ny ordfører (Ap).


Skien: Virker jevnt mellom blokkene i Skien. Jeg synes det peker i retning av at Venstre kan havne på vippen, som i 2007. Den gang valgte man venstresiden. Usikker på hva partiet velger nå.

Mitt tips: Venstre på vippen igjen. Velger man Ap, så blir det fire år med Hedda Foss Five (Ap) som ny ordfører.


Bodø: Dødt løp på målingene. Men er Ap noe undermålt? Jeg heller mot ja, og det avgjør mitt tips.

Tips: Knapt rødgrønt flertall og Hild Marit Olsen (Ap) som ny ordfører.


Skedsmo: Svært jevnt i kommunen med flisbyen Lillestrøm som senter. Ap har styrt i 101 sammenhengende år, så Høyre er usedvanlig sugne på makt. Jeg tror de klarer det denne gang, men at de må ha hjelp fra minst ett annet parti, eventuelt Bygdelisten Folkets Røst.

Tips: Knapt borgerlig flertall og Kjartan Berland (H) som nye ordfører


Sandefjord: Blått så langt øyet kan se i den gamle hvalfangerbyen. Høyre får dog neppe rent flertall, men det borgerlige forspranget er meget solid.

Tips: Klart borgerlig flertall og fire nye år med Bjørn Ole Gleditsch (H) ved spakene.


Ålesund: Det er i nærheten av helblått i Ålesund. Men tror Frp faller såpass at det ikke vil holde til slutt og at også KrF og/eller Tverrpolitisk liste må til for flertall.

Tips: Klart borgerlig flertall og fire nye år med Bjørn Tømmerdal (H) som ordfører.


Larvik: Høyre klart tilbake og Frp fram på den siste og svært avvikende lokalmålingen i Larvik. Enten så er Larviks-folk noe for seg selv ved dette valget, eller så bommer byrået. Jeg tror mest på det siste. I så fall heller jeg til at H+Frp+KrF kaprer et knapt flertall. Men Venstre kan avgjort havne på vippen og her er ting uavklart mht. maktstøtte.

Tips: Borgerlig flertall og fire år med Gulla Løken (H) som ny ordfører.


Arendal: Ap samarbeider i dag med alle tre sentrumspartiene. Tror Ap vil gå i mot landstrenden og gå tilbake i Arendal, noe som vil åpne for et maktskifte. Høyre og Frp ser ikke ut til å få styrke nok til å stable et flertall på beina alene. Det betyr at hosene må gjøres grønne hos ett eller flere sentrumspartier.

Tips: Borgerlig flertall og maktskifte til Einar Halvorsen (H) som ny ordfører.


Karmøy: Ligger helt på vippen til helblått i Karmøy. Jeg heller nå svakt mot at det blir det. I så fall ryker ordførervervet for KrF. Blir det ikke heltblått, så ligger det an til mye hestehandling i ettervalgsforhandlingene. Det kan gi KrF den åpningen de trenger for å forsvare sin topposisjon.

Tips: Tynt helblått flertall og Helge Thorheim (Frp) som ny ordfører.

TV2-debatten endrer ikke trenden

Kveldens avsluttende partilederdebatt var viktigst for Kristin Halvorsen, Siv Jensen og Liv Signe Navarsete. Alle ligger an til å gå på stygge valgtap med sine respektive partier. Av disse tre synes jeg Siv Jensen kom best ut. Men hun hadde en fordel av at debattens lengste sekvens handlet om innvandring og integrering. For første gang kom denne tematikken opp i en viktig debatt i valgkampen, og Jensen brukte denne sjansen godt til å profilere partiet på sitt sterkeste kort. Et kort som dog nok har blitt noe svakere i kjølvannet av 22/7. Jeg synes også at Halvorsen var god i denne første delen. Hun matchet Jensen bra og kom med offensive utfordringer til Jensen. Trine Skei Grande representerer en motpol til Siv Jensen på dette feltet, men maktet ikke helt å være synlig her. Navarsete var så godt som borte i denne del 1.

Også Stoltenberg og Solberg kom bra fra innvandringsbiten, mens Hareide slet litt først, før han fikk penslet det inn på regjeringens fjerning av kontantstøtten. Å knytte kontantstøttesaken inn var et smart grep, han vet at dette er en vinnersak for KrF - og han fikk til en sekvsens med brukbar lengde hvor dette var temaet.


Eldreomsorg var tema nr. 2. Nok en gang dro Knut Arild Hareide "Bjarne Håkon Hanssen" - kortet mot Stoltenberg. Det funket bra i den første partilederdebatten 23. august, men virker nå i overkant utbrukt. Og han prøvde seg på å kontrastere god SMS-oppfølging før klipp hos egen frisør, til dårlig oppfølging i eldreomsorgen - et eksempel som ikke satt særlig bra. Stoltenberg ble, som hos NRK i går, igjen presset på Trondheims 26 100 lovbrudd i eldreomsorgen. En sak som er blitt kinkig for ham i de rødgrønnes "utstillingsvindu" etter at både han og andre har vært i overkant høye og mørke i Adecco-saken tidligere i år.

Solberg tjener på at hun konsentrerer seg om å snakke om Høyre politikk og løsninger, i stedet for å snakke stygt om de andre. Jeg synes også at Navarsete tok seg opp på eldreomsorg, mens også Skei Grande og Jensen kom bra fra det. Derimot var Halvorsen svak her, som hun også var i går på samme felt. Det er åpenbart at eldreomsorg ikke er favorittemaet, og hun slet i flere av bolkene - og i en sekvens var hun tydelig oppgitt over å ikke komme igjennom.

Den avsluttende runden om sykehusstruktur burde vært pro Navarsete. Men etter nedleggelsene av  fødeavdelingene på Eid, så sliter hun med å framstå som troverdig forsvarer av desentraliseringen når hun de facto må ta ansvar for den politikken som føres. Hun forsøkte å synliggjøre at det her er forskjell mellom Ap og Sp, men jeg synes Stoltenberg parerte forsøket på å synliggjøre denne interne konflikten bra. Siv Jensen og Kristin Halvorsen falt  noe ut i denne delen, mens de øvrige var på det jevne - i mine øyne.

Under sluttappellen gikk (bil)alarmen for Kristin Halvorsen - symbolsk nok. For denne debatten bidrar ikke til å snu trenden for SV. Ei heller Siv Jensen eller Liv Signe Navarsete kan forvente at debatten vil gi dem noe løft, selv om Jensen gjorde en bra figur.

Selveste Elisabeth Hartmann (bildet), som representerte Kampanjes valgkampjury, kåret Høyre til valgkampens vinner, men ga også heder til Skei Grande og Stoltenberg. Her har vi nok også dette valgets vinnere, selv om jeg foretrekker å bruke partiene Høyre, Venstre og Ap som merkelapper. Høyre er det sikreste tipset.

TV2-debatten var bra, men opinionsbildet ser nok omtrent likt ut i morgen som i dag.  

Jevn NRK-debatt

Bortsett fra at Rødts Turid Thomassen ramlet helt igjennom, så var kveldens viktige partilederdebatt på NRK en jevn affære om  temaene eldreomsorg, skole og samferdsel. Partilederne er nå såpass PR- og rådgivertrent at det er heller sjelden at noen mislykkes fullstendig i disse debattene.




Erna Solberg kom godt i gang på åpningstemaet eldreomsorg. Dette har vært Høyres akilleshæl i lengre tid, men tall både fra 2009 og fra i år, tyder på at eldreomsorg er et felt hvor partiets tillit er klart stigende blant velgerne. Dette er svært viktig fordi eldreomsorg er blant de sakene som velgerne legger stor vekt på når de stemmer, og oppgangstrenden forteller også en historie om at Høyres saksbredde er blitt utvidet - kanskje som et produkt av at retorikken i retning av "varmere og mer menneskelige" Høyre har lyktes. Jeg synes Solberg selv også viste hvorfor Høyres posisjon er bedret på feltet. Hun framstod trygg og klar på partiets politikk i retning av mer valgfrihet.

Stoltenberg ble sterkt presset i saken om anmeldelsen av Trondheim kommune for 26 100 lovbrudd. Trondheim er blitt omtalt som de rødgrønnes utstillingsvindu, og derfor er det ekstra ille for Ap at denne saken eksploderte i sluttfasen av valgkampen. KrF-Hareide fikk også inn nok et par stikk for løftebrudd vedrørende verdighetsgarantien. Denne seansen kom totalt sett ikke Stoltenberg særlig godt ut av.

Derimot synes jeg han hevet seg mot slutten i eldreomsorg-sekvensen, og etter hvert når debatten kom over på skole. Det er også litt illustrerende at han i en skarp ordveksling måtte inn og ta Kristin Halvorsen kraftig i forsvar. På mange måter ble det et symbol på den situasjonen begge er oppi nå. For  Ap er avhengig av at SV redder stumpene inn mot valget for at håpet om maktskifter i rød retning i flere kommuner skal bli noe av, bl.a. i Oslo.

Kristin Halvorsen og SV trenger to strålende, avsluttende partilederdebatter. Halvorsen gjorde seg slett ikke bort, og særlig er engasjementet på skole åpenbart oppriktig og ekte, men noen "game changer" for SV ble denne debatten definitivt ikke.

Ei heller Siv Jensen og Frp fikk det løftet de trenger for å snu den negative trenden. Jensen kom bra  fra det, men glitret ikke. Både på eldreomsorg og samferdsel var hun god, mens skolebiten fremdeles avslører at dette hverken er hennes eller partiets favorittfelt.

KrF-Hareide gjorde nok en sprek debatt, og stadig kommer han med humoristiske punchlines med en viss sjarmerende dose selvironi - som løser opp. Og både eldreomsorg og samferdsel er temaer han kan godt, mens han - i likhet med Jensen - er noe svakere på skole. Hareide må imidlertid passe seg litt så han ikke blir oppfattet som for sutrete med pekefingeren sin, han overdriver noen ganger.

Jeg synes Navarsete var bedre enn hun pleier være, særlig på skole og samferdsel. Eldreomsorgdelen falt hun ut av. Også Trine Skei Grande var bra, spesielt på skole.

I den avsluttende appellen gikk partileder Jens Stoltenberg over til å bli statsmannen Stoltenberg ved å minne om det helt spesielle ved dette valget, i kjølvannet av sommerens grufulle terror. Men overspilte han noe? Begrunnelsen for hvorfor velgere skal stemme Ap rent politisk kom, i alle fall i mine øyne, et par hakk for langt bak.

Jeg kårer ingen vinnere, men det betyr i praksis at Høyre/Solberg og Ap/Stoltenberg vant, siden det er de andre partiene, og da særlig Halvorsen/SV og Jensen/Frp, som er avhengige av å gjøre det bedre enn andre.

Trygghetsvalget 2011 og Romerike-tips

I går jobbet jeg stort sett hele dagen med den siste førvalgsanalysen av opinionsutviklingen for Minerva. Produktet kan du nå lese her. Min vurdering er at det nå bærer mot et trygghetsvalg der vi trolig ender opp i en situasjon hvor de gamle hovedmotstanderne  i norsk politikk, Ap og Høyre, får tilslutning fra om lag hver tredje velger. Så høy oppslutning har ikke disse to partiene, samlet sett, hatt siden 80-
tallet. Det kommer nye målinger både i dag og til helgen, og de aller                                                
                                                    siste vurderingene vil du få her på bloggen min.

Romerikes Blad trykket i går min siste førvalgsspalte. Her legger jeg bl.a. hodet på blokken og klasker til med tips for valgutfall i samtlige Romerikes-kommuner, pluss fylkestingsvalget. Artikkelen er limt inn under, til eventuell glede for lesere som ikke holder RB-blekka:

Høyre og Ap vinner valget?

Høyre og Ap har medvind, Frp og SV sliter, mens sentrumspartiene ser ut til å holde stillingen. Disse opinionstrendene vil trolig slå inn på Romerike ved mandagens valg. 


For velgere som ikke har bestemt seg på forhånd, dreier valgkamp seg om å finne ut hvilket parti man bør stemme på. For partier og politikere handler valgkamp om å holde på de velgerne man har og appellere til nye velgere. Skal man få til det, så må det politiske budskapet treffe både gamle og nye velgere på en gang. Høyre og Ap lykkes nå med dette. De holder på mange av sine gamle velgere, parallelt med at nye velgergrupper flokker seg om partiene – godt illustrert ved stor framgang i skolevalget. Ap har “sakseierskapet” på eldreomsorg, Høyre er “sakseier” på skole. Men i tillegg nyter begge partiene stor velgertillit på en rekke andre saksfelt. Begge framstår dermed som helhetspartier som er trygge valg i utrygge tider.

Både SV og Frp mislykkes derimot med det meste av dette. Særlig er situasjonen alvorlig for SV. Mange av deres gamle velgere forlater partiet, parallelt med at de i liten grad klarer å appellere til nye velgergrupper. Partiet er ugjenkjennelig for mange, man har mistet grepet på skolepolitikken og SV mislykkes retorisk. I tillegg er velgerkonjunkturene i mot, og partiets valgkamp har nå gått inn i en fase hvor man kun forsøker å redde stumpene.

1 av 10 velgere bestemmer seg på selve valgdagen for hva de vil stemme. Og 1 av 3 bestemmer seg i løpet av den siste uken. Så fortsatt er det mange velgere å vinne eller tape for de som hhv. lykkes eller mislykkes med mobiliseringen i den sluttfasen vi nå går inn. Jeg legger likevel allerede nå hodet på blokken og kliner til med noen tips for hvordan mandagens valg vil arte seg. Fylkestinget er jeg sikker på forblir på borgerlige hender, og det er sågar visse muligheter for et helblått flertall av Høyre og Frp. Høyre beholder i så fall fylkesordføreren, og får fylkesrådslederen når Akershus snart bytter styringsmodell fra formannskap til parlamentarisme. Også i kommuner som Ullensaker, Nittedal og Enebakk lukter det helblått. I Ullensaker tror jeg Frp beholder ordføreren, mens jeg har mest tro på Høyre-ordfører i Nittedal og Enebakk.

Derimot lukter det rødt og rødgrønt i Rælingen, Nes, Fet, Nannestad og Aurskog-Høland. Alle steder tror jeg Ap beholder ordføreren. Både Skedsmo, Eidsvoll, Lørenskog, Sørum, Gjerdrum og Hurdal ser veldig spennende ut. Her vil sentrumspartiene trolig spille en helt avgjørende vipperolle. Mitt tips er at Venstre beholder ordføreren i Hurdal og at Ap holder Sørum. Jeg tror Høyre beholder Gjerdrum, og at de får tilstrekkelig støtte fra sentrum for å få til maktskifter i Eidsvoll og Lørenskog, samt et skifte med historisk sus i Skedsmo.

Det er imidlertid heldigvis ikke analytikere, kommentatorer eller andre forståsegpåere som bestemmer valgutfallet, men du. Regjeringens integreringsutvalg har foreslått å innføre stemmeplikt her i landet. Det synes jeg er en meget dårlig idè. For stemmerett bør ikke være noen plikt, men nettopp en rett. Derimot synes jeg det er en glitrende idè at du bruker retten din på mandag. Sommerens terrorhandlinger har vist at vårt demokrati er en verdi som vi ikke kan ta for gitt og som det derfor er god grunn til å slutte opp om.

Godt valg!     

Annerledes valgkamp?

I går var jeg på BI og holdt et foredrag sammen med Cecilie Staude om årets valgkamp. Jeg har nå lagt ut slidene våre hvis du har lyst til å kikke på hovepunktene. Det var en virkelig inspirerende seanse med mange engasjerte tilhørere. Takk til alle som møtte opp og bidro!

Ett av de viktigste spørsmålene vi tok opp, og som vi også drøftet med tilhørerne, var i hvilken grad denne valgkampen egentlig har blitt så annerledes. Synspunktene var ulike. Noen holdt fram at denne valgkampen var blitt helt annerledes enn tidligere fordi den er blitt mye mer dempet og bærer mer preg av at partiene og politikerne får fram egne saker framfor å rakke ned på andre. Mens andre hevdet at årets valgkamp har blitt tilnærmet normal. I tillegg ble det ytret et interessant mellomsynspunkt om at valgkampen har blitt differensiert ved at den har blitt tonet ned i bl.a. Oslo, men er helt som vanlig i for eksempel Nord-Norge.

Oppfatningene er altså delte og subjektive, og det ene trenger ikke være mer "sant" eller "usant" enn det andre. Selv tilhører jeg den kategorien som hevder at årets valgkamp har blitt tilnærmet normal. Riktignok har den blitt kortere og noe mer hektisk enn vanlig. Og de aller heftigste kranglene har nok uteblitt. Men stort sett har det blitt diskutert viktige politiske saker, som eldreomsorg og skole, på en måte som minner mye om hva vi har sett før.

Etter mitt skjønn satte den første partilederdebatten tonen og ga føringer for resten av valgkampen. Nøkkelsekvensen her var særlig innledningen med Jens Stoltenberg hvor han holdt fram at terroren ligger der som et bakteppe, men at vi nå skal ha politisk debatt. Statsmannen Stoltenberg ble i løpet av debatten til politikeren Stoltenberg, og dermed mye enklere for de andre partilederne å forholde seg til.

Vi har også sett en normaliseringstrend på meningsmålingene etter hvert som valgkampen har utspilt seg. "Sympatieffekten" for Ap har avtatt, Høyre har hentet seg inn og er nå omtrent på det nivået de lå på før 22. juli. Det er likevel grunn til å tro at Ap vil gjøre et bedre valg den 12. september enn partiet ellers ville ha gjort. For de øvrige partiene er det vanskelig å si om tragedien får en reell effekt på stemmegivningen. Kanskje vil Frp gjøre det noe svakere enn ellers, men mye av den opinionsutviklingen vi har sett i løpet av valgkampen, kunne uansett ha inntruffet.

Det mest interessante er likevel framtiden. I alle fall hvis du er skrudd sammen omtrent slik som meg. Får årets valgkamp og årets valg noen endringer av mer varig karakter? Kanskje har sommerens dramatiske begivenheter skapt  en økt politisk bevisstgjøring, ikke minst blant unge, som det norske samfunnet kan komme til å nyte godt av i land tid framover. Kanskje er skolevalgstendensen til at ungdom stemmer mindre radikalt (SV og Frp) og mer "trygghetsorientert" (Ap og H), noe som vil prege stemmegivningen også det neste tiåret? Eller kanskje hverken deltakelse eller endret stemmemønster blir noe mer enn eventuelt et kortvarig blaff? Svarene har vi ikke, men spørsmålene er mange og spennende.

Hva tenker du om dette?


            

Vestfold-analyse og BI-foredrag

På oppdrag for Vestfold Blad har jeg laget en analyse av kommunevalget i Vestfold, med et hovedfokus på de fire største kommunene Larvik, Tønsberg, Sandefjord og Horten (s.8-9). Det er vel noen av dere som kan være interessert i slikt, så ta gjerne en titt.

Ellers er min dag i dag preget av forberedelser til morgendagens debatt-vorspiel på BI hvor jeg er bedt om å holde et foredrag om årets valgkamp. Vorspielet skal etterfølges av NRK-debatten mellom partienes ungdomsledere. Sammen med, etter det jeg forstår er en studentfavorittforeleser, Cecilie Staude, så er vi nå i ferd med å snekre sammen et opplegg. Hun har med seg noen kule bilde-illustrasjoner og jeg kommer trekkende med mine tørre grafer og tall, så til sammen kan dette bli en interessant mix.

Arrangementet er BI-basert, men er åpent for alle, og det er fortsatt plasser igjen, så møt gjerne opp hvis du har lyst.  

Prognose skolevalget

TV2 har laget en prognose av skolevalget, basert på 25 000 avgitte stemmer. Honnør til folkene bak Politisk.no for det! Skulle disse tallene treffe brukbart på de faktiske tallene som foreligger kl 20 i morgen, så bekrefter de den dramatiske situasjonen som SV befinner seg i. Skolevalgene var tidligere partiets paradegren, nå er man fullstendig parkert hos ungdommen og nesten halvert fra det elendige valget i 2009.


Ofte viser skolevalgene en retning og tendens i det "ordentlige" valget. Det er grunn til å tro at det samme vil kunne skje i år, selv om det selvsagt fortsatt kan skje opinionsdrivende saker og ting de siste dagene som nå gjenstår før mandagens valg. Hovedbildet er at "helthetspartiene" på hver side; Ap og Høyre, styrkes, på bekostning av fløypartiene SV og Frp. Mens sentrums posisjon ikke svekkes. Dette samsvarer meget godt med opinionsbildet vi har sett i det siste.

Som oftest følger ungdom valgvinden i enda større grad enn eldre velgere. Det er således grunn til å tro at pluss- og minus-utslagene ved skolevalget også i år blir hakket større enn ved selve lokalvalget. Min hypotese er at Ap går ekstra mye fram ved skolevalget fordi ungdom trolig er mest påvirket av terroren og massedrapene 22. juli. Sett i det lyset er en eventuell Ap-framgang på sju prosentpoeng noe mindre enn ventet. Like fullt er det liten tvil om at Ap vil gjøre et godt valg, men en framgang på sju prosentpoeng ved mandagens valg blir det nok neppe.

Høyre passerer Frp som det største ungdomspartiet på borgerlig side. En framgang på rundt fem prosentpoeng er omtrent som ventet. Og Frps tilbakegang på rundt seks prosentpoeng harmonerer også brukbart med mine antagelser.  Legg også merke til at Ap vokser omtrent det samme som SV og Rødt taper. Mens Høyre vokser omtrent det som Frp taper. Ergo er stemmefordelingen mellom blokkene blant ungdommen forbløffende stabil.

Det er også grunn til å merke seg sentrums stabile posisjon. KrF, Venstre og Sp har slitt tungt i kjølvannet av det svake 2009-valget, men kan nå være i ferd med å reise seg. Venstre gjorde dog også et godt skolevalg i 2009, uten at det ble gjenspeilet i det ordentlige valget. Jeg tror skolevalget vil "treffe" bedre for Venstres del denne gang. Er det gjenreisningen av sentrum vi i disse dager ser, eller er det kun snakk om et kortvarig blaff?

Jeg tror i alle fall de aller flest gjør lurt i å regne med sentrum i mange år framover. Dette skolevalget viser at mange av dagens ungdom er tilbøyelig til å holde i liv i både Venstre, KrF og Sp en god stund til.        

KrF - det er servert!

Den mest interessante hendelsen i valgkampens uke 3 fant sted i går. Da fant den rødgrønne regjeringen, med familieminister Audun Lysbakken i front, det for godt å lekke fra neste års budsjett. Og lekkasjen omhandlet at regjeringen fjerner kontantstøtten for 2-åringer fra og med august neste år.

SV sliter tungt på meningsmålingene  og en vurdering kan ha vært at dette kan bidra til å få oppmerksomhet rundt partiet på en politisk sak, i stedet for at partiets representanter stadig må forklare hvorfor det går skeis i denne valgkampen. Å få dreid fokuset over på politikk er bra tenkt, men saken er heller dårlig.

For motstand mot kontantstøtten har aldri vært noen vinnersak for SV. Derimot er det en utmerket sak for KrF. Da partiet fløy høyt mot slutten av 90-tallet, var innføringen av ordningen en av hovedårsakene til framgangen. At kontantstøtte igjen kommer høyt opp på den politiske agendaen er bra for partiet, selv om en diskusjon rundt reduksjon av ordningen ikke kan bli den opinionsdriveren som det i sin tid var.

Den siste uka har det vært tendenser til KrF-framgang i opinionen. Nå får partiet servert en gavepakke av SV som de greit bør kunne åpne i valgkampens sluttfase. Er de opinionstendensene vi har sett de siste dagene holdbare, så kan det gi partiet det siste puffet i ryggen som det trenger for å gå forbi valgresultatet fra 2007 på 6,4 og kanskje sågar passere 7-tallet på valgnatten.

I tillegg har partiet fått en god sak å gå til stortingsvalget 2013 på.      

Høyre mot valgseier

Det var overskriften jeg valgte på min analyse av august-målingene for nettutgaven av Minerva. Der har jeg forsøkt å sortere empirien slik at vi kan få et inntrykk av valgkamptrenden.

God lesning!

Politikere, sosiale medier og en mulig nisje

I går ble jeg nok en gang kontaktet av en journalist som ønsket kommentarer i tilknytning til politikernes bruk av sosiale medier. Kristine Grue Langset laget denne saken ut av vår samtale, og fulgte også opp med et  intervju med Trine Skei Grande. Der sier Venstres leder blant annet at hun forsøker å svare på alle henvendelser hun får i sosiale medier. I så fall imponerende. Samtidig som lederskiftet fra Lars "Jeg er på Stortinget, ikke på Facebook" Sponheim til Trine "svarer på alle" Skei Grande også illustrerer at en ny politikergenerasjon er på gang. En generasjon som bruker de sosiale mediene på en langt mer aktiv måte.

Selv er jeg litt i tenkeboksn om dette med sosiale medier, politikk og politikere er noe som jeg kan skape en aldri så liten nisje ut av - i tillegg til de andre greiene jeg holder på med. I et møte med Cecilie Staude (bildet) kom vi inn på ideen om å gjøre noe sammen på dette feltet.

Hun har forskningskunnskapen om sosiale medier og vet mye om hvordan bedrifter og enkeltpersoner kan lykkes. Jeg har muligens litt greie på politikk, og i fellesskap hadde det vært spennende å se om det fantes et marked der ute for eventuelle artikler, foredrag, work shops etc.




Synes du dette kan være en brukbar ide? Og vet du om mulig interesserte, så finner du både mail og telefonnummer i bioen min oppe til høyre.