Henvendelsen fikk mine tanker til å fare. På alle lærerne "der ute". Som lager opplegg. Og elevene som skal være en del av opplegget og lære om valg. Stortingsvalg. Et viktig element i demokratiet vårt. Et demokrati vi tar for gitt, men som vi ikke burde ta for gitt. 22. juli viste oss det.
Lærere og elever. Sammen kan de inspirere hverandre. Eller ødelegge for hverandre.. Sammen kan de skape et godt læringsmiljø der de positive opplevelsene dominerer. Eller et surt miljø der negativitet råder..
Videre tenkte jeg: Hva skal egentlig til for at Mona-Kristin Skogstad og hennes kolleger skal skape inspirasjon? Hva skal til for å skape et læringsmiljø der kunnskap, både den faglige og den sosiale, vokser fram i den enkelte elev?
Jeg tenkte tilbake på min egen tid på videregående. Hva gjorde vi i samfunnsfagtimene? Hva lærte jeg? Og jeg kom til en erkjennelse av at "opplegget" betyr mye. Læreren betyr mye. De gode lærerne er de engasjerte lærerne. De lærerne som klarer å formidle kunnskap på en måte som er levende. En måte som gjør at du virkelig får lyst til å lære mer, som skaper glød, som gjør deg nysgjerrig på faget.
Men så tenkte jeg en ting til: Elevene er vel så viktige. Å ha medelever som vil skape, i stedet for å ødelegge. Medelever som du kan lære av, og bort til. Elever som gjør at du gleder deg til skoledagen, i stedet for å grue deg.
Elevene er jo faktisk lærerens viktigste ressurs, tenkte jeg. Elever har også kunnskap som læreren kan trekke veksler på. Hvis læreren lar elevene slippe til. Hvis læreren gir elevene ansvar. Hvis læreren er så trygg på seg selv at hun involverer elevene i undervisningen. Lar dem være med og utforme "opplegget".
Etter at jeg hadde tenkt alt dette, så konkluderte jeg med at Mona-Kristin, og elevene hennes, har en forbaska viktig jobb å gjøre! Nemlig å skape dette opplegget sammen. Og realisere opplegget sammen. Slik at både lærer og elever kan mer om demokrati, valg og partier når valget er over. Men kanskje enda viktigere: Slik at lærer og elever skjønner at de kan hjelpe hverandre - for å få det til. Der de bryr seg om hverandre, og vil hverandre vel.
Tør en lærer be elevene om hjelp, så vil læreren trolig lære at elevene veldig gjerne vil hjelpe. Det er ikke noe nederlag, men en seier for både læreren som spør og elevene som hjelper. Tør en elev be læreren eller medeleven om hjelp, så vil han trolig erfare at både lærer og medelev vil hjelpe. Fordi det føles bra å hjelpe andre, og det føles verdifullt å bidra med noe som andre har bruk for. Det kan føre til at vi hjelper hverandre mer og bidrar mer. Det kan føre til at læringsklimaet blir bedre.
Mona-Kristin turde be meg om hjelp. Og jeg ville hjelpe henne. Derfor satt jeg meg ned og formulerte dette nokså lange svaret (til Facebook å være..) til henne.
Kanskje du, som er lærer og som leser dette og som skal lage valgopplegg nå snart, kan hente en ide eller to? Kanskje du, som er elev, kan foreslå en eller to ideer herfra til din lærer og klasse?
Kanskje du, som hverken er lærer eller elev, men har noen tanker om hvordan en klasse kan jobbe med et tema som valg, kan spille inne en tanke eller to i kommentarfeltet?
Og du, Mona-Kristin - takk for at du spurte. Det var hyggelig å kunne hjelpe. Jeg følte meg verdifull, og håper at jeg klarte å gi noe verdifullt tilbake..
