De siste nasjonale tendensene og situasjonen i våre 10 største kommuner

De siste målingene viser at det lysner litt for Frp, KrF og V, mens Rødt viser litt svakhet. Sp blir valgets store seierherre, flankert av MDG og SV. De borgerlige kan fortsatt ha makten i seks av ti storkommuner etter mandagens valg, men de kan også komme til å stå omtrent ribbet tilbake. Sluttspurten avgjør.   

Jeg har studert utviklingen på de aller siste målingene nasjonalt og lokalt og har notert følgende:

Ap: Lykkes ikke i denne valgkampen og ligger på rundt 24 prosent. I så fall en nedgang på hele ni prosentpoeng fra 2015 og tidenes svakeste lokalvalg for partiet.

H: Svak valgkamp. Har ca 20 prosent inne og er med det ca 3 prosentpoeng lavere enn sitt 2015-nivå.

Sp: 15 prosent og kan nesten doble oppslutningen sin fra forrige valg. Strålende valgkamp.

Frp: Har karret seg noe opp fra svært svake nivåer og kan øyne 8-tallet. Men fortsatt et stykke opp til 2015-nivået på 9,5.

MDG: Virker å ha 7-tallet inne, men spørsmålet er om alle som sier de skal stemme MDG, faktisk går og gjør det. Uansett blir det partiets klart beste valg i historien.

SV: Opp i mot 7 prosent og har med det en pen framgang på rundt 3 prosentpoeng fra 2015 inne.

KrF: Lysner litt for hardt prøvede KrF og øyner nå 4-tallet, noe som jeg tror mange i partiet vil anse som en liten seier, selv om det vil være klar nedgang fra 2015.

Venstre: Ligner litt på KrFs situasjon. Øyner muligheten for å se 4-tallet valgdagen, noe som nok vil oppleves positivt i partiet, med tanke på bakteppet av svært svake målinger på vårparten.

Rødt: Rundt 4, men viser nå svkahetstegn. Har tradisjonelt slitt med å mobilisere sine sympatisører til faktisk å stemme, så 3-tallet er trolig mest sannsynlig valgdagen. Uansett partiets klart beste valg i historien.

FNB: Framveksten har stoppet opp, men bommotstanderne ligger fortsatt på oppsiktsvekkende sterke nivåer, særlig i Bergen. De blir dette valgets store nykommer og kan kanskje se 2-tallet på landsbasis.

Andre: Øvrige småpartier, inkl ulike by- og bygdelister, kan fort få over 5 prosent totalt og dermed gå fram fra 2015. Det er velgermarked for protestpartier og "ensakspartier" i år.


La oss se litt på situasjonen i våre ti største kommuner, målt i innbyggertall. Til grunn for vurderingene ligger de siste lokalmålingene, sett i lys av de nasjonale trendene:

Oslo:  Det rødgrønne favorittstempelet i hovedstaden er styrket gjennom valgkampen. Ap kan komme til å gå et tosifret antall prosentpoeng tilbake, men det ligger an til å bli mer enn kompensert for gjennom framgang for "vennene" i MDG, SV og Rødt. Alle de fire "borgerlige" partiene ligger an til å gå tilbake, og da blir det for tynt, selv om FNB regnes inn på den siden. Raymond Johansen (Ap)  fortsetter høyst trolig som byrådsleder. Høyresiden kan dog håpe på at MDG, Rødt og SV er "overmålt" parallelt med at H og V får til en sluttspurt der de mobiliserer gjerdesitterne sine som de har en del av. Da kan dette bli jevnere på valgdagen enn det pr. nå ser ut til.

Bergen: Det ser åpent ut her både før og etter valget. Dagens byråd av Ap, KrF og V er sjanseløse på å beholde flertallet. Hverken H+Frp+FNB eller Ap+SV+R+MDG ser ut til å kunne få flertall. Dermed blir ett eller flere av sentrumspartiene Sp, V og KrF sittende med maktnøkkelen. Venstre har åpnet for å samarbeide med venstresiden, inkl Rødt, mens KrF er mer lunkne. Kanskje skiller de lag? Et tynt tips på at Harald Victor Hove (H) blir Bergens neste byrådsleder, men Roger Valhammer (Ap) kan absolutt ikke avskrives. 

Trondheim: Ap går mot et massivt valgnederlag i sitt "utstillingsvindu", men det får neppe betydning for maktutfallet siden høyresiden virker å stå altfor svakt. Ingrid Skjøtskift (H) sitt eneste reelle håp for å få til maktskifte, ser ut til å ligge i at MDG lokkes over "streken", i bytte mot et ordførerverv. Det vil være en skrell om det inntreffer, så favorittstempelet er tungt på fire nye år med Rita Ottervik (Ap). 

Stavanger:  Det er borgerlig favorittstempel her, forutsatt at FNB regnes inn. KrF og/eller Venstre ligger an til å havne i vippeposisjon. Hvis de velger høyreorientert, som forventet, vil John Peter Hernes (H) etterfølge partikollega Christine Sagen Helgø som ordfører. Men Kari Nessa Nordtun (Ap) er med i kampen hvis hun lykkes med å samle en usedvanlig bred sentrum-venstre-allianse etter valget.

Bærum: Det ser ikke ut som Høyre klarer rent flertall her, men sammen med samarbeidspartnerne Frp og KrF, så bør dagens flertall kunne gjenskapes, noe som vil gi Lisbeth Hammer Krogh (H) fire nye år. En viss mulighet for et overraskende maktskifte kan dukke opp hvis de tre ikke får flertall og Venstre havner på vippen. Da vil Ap gjøre alt de kan for å dra lokke til seg V, det kan være greit å ha denne lille åpningen i mente på valgkvelden når stemmene telles opp.

Kristiansand: Det ligger an til et meget fragmentert bystyre med 11-13 partier. Harald Furre (H) har trolig flest veier til flertall, men også Jahn Oddvar Skisland (Ap) har sjansen hvis han klarer bygge en svært bred allianse. Også Jørgen Haugland Kristiansen (KrF) må regnes inn i bildet, KrF kan få en vippeposisjon som de kan komme til å utnytte i ettervalgsforhandlingene.

Drammen: Helt åpent i Drammen. Mine prognosetall viser 29-28 til borgerlig side (hvis H, Frp, KrF, V og Bommotstanderne) regnes inn. Åpent hva V vil gjøre i en evt. vippesituasjon. Også Sp kan havne i en slik rolle, og kan like gjerne gå til høyresiden som til venstre. Et svært tynt tips til Fredrik Haaning (H) som nye Drammens første ordfører, men dette kan like gjerne bikke i Monica Myrvold Berg (Ap) sin favør.  

Asker: Høyres svake valgkamp nasjonalt har brakt en viss spenning inn i nye Asker. Blir det et flertall av Høyre, Frp og KrF, som det fortsatt ser ut til å bli, så er Lene Conradi sikker som ordfører. Men kommer Venstre på vippen, så vil Ivar Granum (Ap) gjøre det som står i hans makt for å få Venstre med på å felle de blå. I så fall kan det ei heller utelukkes at Elisabeth Holter-Schøyen (V) vil tilbys et toppverv. Favorittstemplet er like fullt klart på Conradi.

Lillestrøm: Jørgen Vik (Ap) ligger an til å bli Lillestrøms første ordfører og er klar favoritt. Spenningsmomentet ligger primært i om det antatte vippepartiet Sp gjør som forventet og foretrekker Ap-samarbeid etter valget. Høyres eneste mulighet for makt og innflytelse ligger trolig i å tilby Thor Christian Grosås (Sp) ordførervervet, men jeg har liten tro på at det skjer. 

Fredrikstad: Kraften i Aps nedtur avgjør om det blir litt spenning i utfallet i plankebyen. Blir nedgangen svært sterk, så kan det ikke helt utelukkes at de borgerlige vil søke å få det antatte vippepartiet MDG over og endog gjøre Erik Skauen til en sensasjonell ordfører. Men Jon-Ivar Nygård (Ap) er fortsatt klar favoritt. 

Klarer de borgerlige å avgjøre jevne byer som Bergen, Stavanger, Drammen og Kristiansand til sin fordel, så kan valgkvelden bli ok for regjeringspartiene, selv om alle fire må belage seg på en viss tilbakegang målt mot 2015. Hvis flere av disse byene derimot ryker for dem, så blir det fort en svart aften for Erna Solberg og co.

 

De siste partitrendene

Dette er partienes trendbilde, to dager før stortingsvalget 2017:

Ap: Elendig valgkamp og lite lyspunkter å finne for Ap. Partiet lekker i alle ender og lojalitetstallene er labre. Nivået er nå rundt 27 og trenden er nedadgående. Fylkesmålingene viser ca 28. Partiet vil trolig plukke et sted mellom 48 og 51 mandater på disse nivåene. Jeg har dem i det øvre sjiktet. Ofte gode på sluttmobiliseringer, og blir historisk sett gjerne undervurdert med opp til to prosentpoeng av målingene rett før valg. Gjentar den historien seg, så kan man fortsatt håpe på et valgresultat på rundt 29-30. Men spørsmålet er om noe som helst er normalt ved årets Ap-valgkamp, sidelengs inn til 27-28 eller endog ned mot 25-26 prosent er også fullt mulige scenarier.
       

Høyre: Har mobilisert bra i valgkampen og ligger på 24 prosent på snittet av de nasjonale målingene. Fylkesmålingene indikerer 23. Øker lojaliteten og henter velgere fra Ap. Har tettet noe av lekkasjene til Sp, men har fortsatt et klart negativt bytteforhold den veien. Tendenser til økt lekkasje til Frp og mulig taktisk stemmegivning på Venstre, kan skape utfordringer for partiet i innspurten. Ingen entydig over-/undervurdering på målingene historisk. Kan gå i retning av sidelengs bevegelse inn mot 23-24. Men både økning til 25 og nedgang til 22 er realistiske alternativer. 40-45 mandater er det trolige innenfor dette prosentintervallet.  
 

Frp: Fin valgkamp og lukter snart på 15-tallet på nasjonale målinger. Noe lavere på fylkesmålingene, disse peker i retning av et resultat på i underkant av 14. Appellerer ok til egne velgere og velgere som befinner seg mellom Høyre og Frp, samt noen som står mellom Frp og Sp. Jeg finner tendenser til overvurdering av Frp i forkant av de siste valgene. I så fall er rundt 14 prosent mer sannsynlig enn rundt 15. Sjiktet 13-15 virker mest sannsynlig og dette gir et sted mellom 23 og 28 mandater. Med et resultat på rundt 15 prosent, vil flere sistemandater i kretsene slå inn, det kan bli avgjørende.   

Sp: Sp har ikke helt klart å holde trykket oppe om sine gode sentrum-periferi-saker i valgkampen og viser en klart fallende tendens. Men er på et tosifret nivå og kan fortsatt klare denne "magiske" grensen hvilket vil være det det beste Sp-valget siden 1993. Fortsatt meget god lojalitet og strålende bytteforhold til Ap, men mister litt til Høyre og Frp. Fylkesmålingene peker også på et resultat rundt 10 prosent. Det vil gi 19-20 mandater. Historisk blir partiet undervurdert 0,5-1 prosentpoeng, noe som kan borge for et resultat på opp i mot 11 prosent. Et fall ned til 9 kan heller ikke utelukkes. Ergo ligger det an til noe i intervallet 9-11 prosent, noe som vil 17-21 mandater.

SV: Sterk valgkamp og er helt oppe og lukter på 6-tallet, i følge både nasjonale og lokale målinger. Har gode lojalitetstall til partiet å være, og drar også masse velgere fra Ap. SV har systamtisk blitt overvurdert på målingene ved de seneste valgene, med et sted mellom 0,5 og 1 prosentpoeng. Trekker vi fra et halvt poeng fra 6, så kommer vi ned midt på 5-tallet. Vi kan dog ikke utelukke at SV får et ytterligere løft mot slutten og kan havne opp i mot 7. Et resultat på mellom 5 og 7 prosent gir et sted mellom 9 og 12 mandater.   

KrF: Får ikke helt dreis på denne valgkampen. Partiets hovedproblem er av vedvarende karakter: Man er nærmest blottet for appell til andre enn egne velgere. Må bare satse på å mobilisere noen flere av disse i innspurten og holde sperregrensen fra livet. Dette ser ut til å gå, men avstanden ned er ikke all verdens. KrF måles ofte til "riktig" nivå, slik at sidelengs inn til et resulat rundt eller i underkant av 5 prosent, virker mest sannsynlig. Dette gir 8-9 mandater. 

MDG: Har levert en god valgkamp, godt hjulpet av økende oppmerksomhet rundt sin beste sak, miljø. Balanserer like over sperregrensen på nasjonale målinger, men er like under i følge fylkesmålingene. Trekker velgere fra Ap og har bra lojalitetstall til dem å være. Et nivå på høyt 3-tall på valgdagen vil mest sannsynlig gi dem to eller tre mandater. Bryter de sperregrensen, ligger det an til sju mandater. Har litt for kort valghistorikk til å kunne vurdere tendenser til over/undervurdering, men både i 2013 og 2015 ble partiet overvrudert med fra 0,5-1 prosentpoeng. Sett i det lyset, så er under sperregrensen vel så sannsynlig som over. Men dette er åpent helt inn.  

Venstre: Det har lysnet for partiet. Muligens har partiets borgerlige tydeliggjøring hjulpet på appellen blant lyseblå, urbane, borgerlige velgere. Både snittet av nasjonale målinger og fylkesmålingene peker nå i retning av at man såvidt klarer å karre seg over sperregrensen. Men marginene er såpass små, at dette langt i fra er trygt. En titt på valg- og målehistorikken gir også en viss grunn til bekymring, sett med Venstre øyne. For partiet har blitt overvurdert ved samtlige fire siste valg, dog kun med 0,2-0,3 prosentpoeng ved de to aller siste. Et resultat på et høyt 3-tall gir partiet antagelig 2, muligens tre mandater. Mens et nivå like over 4 prosent trolig vil gi 7 mandater.  

Rødt: God valgkamp. Det tidligere så revolusjonære partiet har blitt mer spiselig for venstreorienterte velgere, også godt inn i Aps rekker. Trender fortsatt godt opp og ligger an til et resultat midt på 3-tallet. Dermed er marginen opp til sperregrensen ikke støørre enn at dette slett ikke er umulig. Samtidig bør vi huske at Rødt gjerne overvurderes noe på målingene, ofte rundt 0,5 prosentpoeng, noe som kan tale for et resultat på ca 3 prosent. I så fall blir det mest trolig ett eller to mandater. Bikker man 4, så vil de kunne plukke 7 mandater.

Kort oppsummert så ligger fire partier an til å gå fram, sammenlignet med forrige valg: Sp, SV, MDG og Rødt. Mens både Ap, H, Frp, KrF og V ligger an til å gå tilbake. Alle ni partier ligger an til å komme inn på Stortinget. I så fall får vi Norgeshistoriens mest fragmenterte storting. Jeg ser ingen andre partier eller lister enn disse ni som har reelle muligheter for å komme inn.

Arbeiderpartiets mandatmuligheter og strategi

Den rødgrønne sjansen for valgseier er bedre med Ap på 34 prosent og Sp på 9 enn dagens situasjon med Ap 31 og Sp 12. Ap har dermed god grunn til å gjøre sin profil blankere. Er Støre mannen til det?     

Etter det labre valgresultatet på snaue 31 prosent ved forrige stortingsvalg, og tap av regjeringsmakt, gikk Ap i opposisjon, byttet partileder og kom i en oppgangstrend som toppet ut på imponerende 42 prosent februar 2015. Deretter bar det utforbakke i ett års tid ned mot 33 i fjor vinter. Med unntak av en dipp i fjor sommer, steg partiet igjen fram mot høsten 2016 der man toppet ut på nivåer like under 37 i oktober. Så startet en ny nedtur der man nå, pr. april 2017, er inne i sin sjette måned på rad med tilbakegang. Nivået er nå rundt 31, dvs at man er tilbake på valgresultatet fra 2013.

Forklaringene på Aps oppturer og nedturer i denne stortingsperioden er sammensatte, men agenda er et viktig stikkord. Ap klarer på sitt beste både å mobilisere gamle velgere og tiltrekke seg nye ved å kombinere sosialdemokratisk gjenkjennelighet med å kanalisere det meste av misnøye med den blå regjeringen. Når agendaen handler om gode Ap-saker som ledighet, helse og eldre og budsjettrot på borgerlig side, er dette mulig. Når agendaen derimot dreier i retning innvandring, som i 2015, eller sentrum-periferi-saker av typen kommunereform og ulv, som i år, så er velgertroverdigheten lavere og oppslutningen faller.

Skal Ap klare å snu nedgangstrenden de er inne i for øyeblikket, så er en viktig forutsetning at man lykkes med å løfte sine beste saker høyere opp. Dette kan aldri et parti klare alene, man er avhengig av drahjelp gjennom aktuelle hendelser, mediers vinklinger etc. Normalt sett virker valgkampens dynamikk pro Ap fordi flere av deres gode saker, som styring/regjeringsalternativer, helse, eldre og skole, ofte debatteres mer foran valg.

Samtidig står Ap midt oppe i et dilemma. For skal Ap gjøre et godt valg, så er man avhengig av å få tilbake en del av de velgerne som har gått til Sp de siste månedene. Men Sp er Aps viktigste allierte i kampen for et nytt flertall og regjeringsmakt, og partiet gjør for tiden en utmerket jobb med å tiltrekke seg blå 2013-velgere, velgeroverganger som rødgrønn side er avhengig av for å skape et nytt flertall. En agenda-dreing bort fra Sps beste saker vil svekke deres oppslutning.

Hvordan er dagens Ap-nivå på 31 prosent sammenlignet med samme tid i foregående stortingsvalgår? Går vi tilbake til april 2013, så lå man under 28 prosent i snitt på målingene. Ap løftet seg rundt tre prosentpoeng fram til et valgresultat på snaue 31. I 2009 lå man midt på 32-tallet i april og kom i mål ved valget midt på 35-tallet, altså nok et løft på ca tre prosentpoeng. Og går vi tilbake til april 2005 så var Ap-nivået rundt 30, mens valgresultatet ble opp mot 33. Ved alle de tre siste stortingsvalgene har Ap løftet seg ca tre prosentpoeng fra april og fram til valget.

Historien trenger slett ikke gjenta seg i år, men la oss likevel forutsette et scenario framover der Ap tenker mest på seg selv, lykkes med å dreie agendaen over på sine beste saker og stiger tre prosentpoeng fra dagens nviå, mens Sp faller med noe tilsvarende. Hvilke utslag vil det gjøre mht. mandater i fylkene?

Østfold: Ap oppnådde 3 mandater her i 2005, 4 i 2009, og tilbake til 3 i 2013. Ap gjør det noe bedre i Østfold enn landssnittet, fylkesfaktoren (nivå i kretsen : nasjonalt nivå) er ca 1,1 ved alle de tre siste valgene. Et nasjonalt resultat på ca 34 (x 1,1) indikerer et Østfold-resultat midt på 37-tallet, det ser ut til å kunne være nok for å vinne fire mandater, men her er marginene små. Sp står derimot svakere i Østfold enn nasjonalt. Men med et Sp på opp mot 12 prosent nasjonalt, så er et Østfold-resultat på over 9 prosent innen rekkevidde - hvilket vil gi Sp et mandat her med trygg margin. Et fall ned mot 7 prosent vil imidlertid sette dette mandatet i fare. Her kan altså Aps nr. 4 komme i direkte kamp mot Sps nr 1. Foreløpig ligger det an til Ap 3 og Sp 1 her, med stang-inn kan det bli Ap 4 og Sp 1, men det kan også bli Ap 4 og Sp 0.

Akershus: Ap har fått fem mandater her ved alle de tre siste valgene. Partiet ligger noe under sitt nasjonale nivå i Akershus. Med et landsnivå på 31, så ligger man trolig rundt 29 i Akershus, som vil gi fem mandater nok en gang. Jekker jeg Ap opp til over 31 prosent i valgkretsen, så slår det sjette mandatet inn. Sp ligger tradisjonelt på under halvparten av sin nasjonale oppslutning her. Men et Sp nasjonalt på 12, vil trolig gi Akershus Sp en oppslutning oppe på 5-tallet. Det vil holde til et mandat med god margin. Ryker en firedel av oppslutningen inn mot valget, så kan det lede til et Sp på ca 4 prosent, kanskje under. Da er direktemandatet i faresonen. Også her kan dermed en Ap-økning gå ut over Sp.

Oslo: Seks mandater til Ap her ved alle de tre siste valgene. Ap ligger omtrent på landssnittet sitt i hovedstaden, dog ørlite grann under. Ca 31 prosent vil etter alle solemerker gi Ap seks mandater nok en gang. Men økes nivået til 34, så er sju mandater klart innen rekkevidde. Sp har Oslo som sin klart svakeste krets og ser ikke ut til å komme i posisjon for mandat, en eventuell Ap-økning her vil altså ikke gå på bekostning av Sps sjanser.                                          

Hedmark: Aps beste fylke med en faktor på rundt 1,4. Ap plukket fire mandater her både i 2005 og 2009, men måtte nøye seg med tre i 2013. Dagens nivå indikerer et resultat i Hedmark i sjiktet 43 prosent, noe som igjen vil gi tre mandater. Et løft til 46-47 prosent, setter Ap i posisjon for fire. Sp er også sterke i Hedmark, og kan - hvis dagens nivå holder, bikke 20 prosent i kretsen. Det vil trolig gi partiet to mandater. Men et fall til 16-17 prosent, vil medføre at andremandatet ryker. Eventuell Ap-plussing her vil dermed trolig gå ut over Sp.

Oppland: Aps nest beste krets. Partiet fikk fire mandater i 2005, men "bare" tre i 2009 og 2013. Oppland Ap ligger i øyeblikket an til et resultat på rundt 41 prosent. Det vil gi tre mandater. Om Ap vokser opp mot 44-45 prosent, så vil det trolig ikke være nok for fire mandater. Partiet bør over 47 for å sikre seg dette. Sp er sterke i Oppland og ligger an til å få et resultat midt på 20-tallet og vil med det sikre seg to mandater. Et fall ned mot og under 20, vil føre til at andremandatet ryker. I Oppland har vi altså den situasjonen at eventuell Ap-vekst inn mot valget neppe vil gi mandatgevinst, men det kan blokkere Sps sjanser for å plusse på sin beholdning.

Buskerud: 4-4-3 er Aps mandatrekke i 05, 09 og 13. Også denne gangen vil spørsmålet være om man får tre eller fire mandater. Buskerud Ap ligger an til rundt 32 prosent, med utgangspunkt i dagens nivå. Det vil gi tre mandater. Plusser vi på Aps oppslutning til rundt 35, så er vi akkurat ved vippepunktet for fire mandater. Buskerud Sp pleier å gjøre det omtrent som landssnittet. Med dagens nivå indikerer historikken et resultat på ca 12 prosent. Det gir et bankers mandat, men det er fortsatt et stykke opp til to. Selv om Sp ryker ned mot 8-9 prosent, så er mandatet sikkert inne. Aps kamp om fire mandater her ser altså ikke ut til å påvirke Sps mandatbeholdning.

Vestfold: 3-3-2 viser den nære Vestfold-historikken for Ap. Mine tall viser et Vestfold Ap nå på ca 30 prosent. Det ser pt. ut til å holde til tre mandater. Vestold Sp har over 6 prosent på mine tall nå. Det er et stykke opp til mandat, trolig må de over 8 for å sikre seg dette. Jeg synes det virker for langt fram, men skulle de klare det, så vil det kunne gå ut over Aps nr 3.  

Telemark: Tre mandater her i alle de tre siste valgene. En fylkesfaktor på 1,2 og et nasjonalt nivå på 31 tyder på et resultat på ca 37 prosent for Telemark Ap. Det vil gi tre mandater nok en gang. Ap må godt over 50 prosent for å plukke fire, det er sjanseløst. Telemark Sp gjør det normalt sett svakere enn landssnittet, men er likevel oppe og lukter på tosifret når vi legger historikk og nasjonalt aprilnivå til grunn. Sp må trolig ha rundt 11 prosent for å kapre et fast mandat. En lokal måling viste 14 prosent, i så fall er partiet inne med god margin - på bekostning av Aps tredje mandat. Kampen om sistemandatet står altså mellom Ap og Sp.
               
Aust-Agder: To Ap-mandater her i 2005, men kun ett i 2009 og 2013. En eller to er spørsmålet også ved årets valg. Jeg har Ap på i overkant av 28 prosent. Det ser ut til å gi ett mandat. En treprosentpoengssvekst til over 31, vil føre Ap inn for fullt i kampen med Frp om sistemandatet i kretsen. Sp ligger på rundt 10 prosent, det holder ikke til fast mandat, og jeg synes det virker for langt fram.

Vest-Agder: Svak Ap-krets. Ett fast mandat ved de siste tre valgene (men i 2013 sikret man seg et utjevningsmandat i tillegg). Aps nivå i Vest-Agder er trolig nå ca 24 prosent og man kjemper med Høyre om å bli størst, den som får den "tittelen" vil trolig få to mandater. I øyeblikket er det dødt løp, men skulle Ap vokse med to-tre prosentpoeng, så vil det bli vrient å forhindre dem i å plukke to. Sp er uten sjanser til fast mandat.

Rogaland:  Aps svakeste krets. Tre mandater ved alle de tre siste valgene. Har Ap på ca 24 her nå, lokale målinger ligger noe høyere. Dette gir fire mandater. Ap må nok ha rundt 30 prosent for å ha reelle sjanser på fem mandater, det virker langt fram. Rogaland Sp ligger gjerne litt under sitt landsresultat. Dagens nivåer tyder på ca 11 prosent, hvilket kan gi dem to mandater. Men faller Sp under 10 prosent, så ryker trolig andremandatet. Ap er ikke direkte i kamp mot Sp, slik det ligger an nå.

Hordaland:  4-5-4 er Aps mandatbeholdning ved de siste valgene. 4 eller 5 mandater blir sannsynligvis spørsmålet her igjen. Mine utregninger gir Ap ca 26 prosent her. Det gir 4 mandater. Det ser ut som Ap må løfte seg seks prosentpoeng for å ha sjanse på fem faste i kretsen, det virker for mye. Sp ligger rundt tosifret, det sender dem inn i en posisjon der to mandater kan være innen rekkevidde. Men faller man litt tilbake, så blir man stående på en. Heller ikke her er Ap i direkte kamp med Sp.

Sogn og Fjordane: To mandater her i 05 og 09, men kun ett i 2013. Blir det ett eller to i år? Dagens nasjonale nivå indikerer at SF Ap får ca 28 prosent. Det vil gi ett mandat. Her kan det bli en kamp om Ap eller Sp blir størst. I øyeblikket har Sp et nivå inne som ligger langt oppe på 30-tallet og to mandater. Ap-vekst til over 30 og Sp-fall til under 30, vil gi et skifte fra 2-1 Sp til 2-1 Ap. Også Høyre er med i kampen om sistemandatet i kretsen.

Møre og Romsdal: 2-3-2 er MR-rekken for Ap. 2 eller 3 er spørsmålet igjen. Pt. peker pilene i retning av 26 prosent her, det vil gi to mandater. Også Sp, med rundt 16 prosent, ligger i skorpa for to mandater. Men en liten Ap-økning og tilsvarende Sp-fall, kan gi utfallet Ap 3 og Sp 1 i stedet.

Sør-Trøndelag:  Fire mandater i alle de tre siste valgene her. Fire er igjen det mest trolig utfallet med det nivået som Ap nå ligger på (sjiktet 37-38 prosent). Men en økning til opp mot, og kanskje endog over, 40 prosent, gir en mulighet for fem. Vippepunktet for to mandater synes å ligge rundt 13 prosent i kretsen. Dette har Sp inne på mine tall nå. Faller Sp noe, parallelt med at Ap stiger, så kan Aps eventuelle mandatgevinst gå ut over Sp.

Nord-Trøndelag: 2-3-2 mandater ved valgene i hhv. 05, 09 og 13. Håpet for Ap er 3. Et valg omtrent som sist gir ca 42 prosent og to mandater for Ap. Jeg har Sp langt oppe på 20-tallet og de ligger dermed i posisjon for å kunne plukke to. Også Høyre kjemper om sistemandatet. Stiger Ap noe. parallelt med at Sp faller, så vil Sps andremandat glippe, mens Ap slår inn med tre.

Nordland: Fire Ap-mandater her ved de siste tre valgene. Et valgresultat her i sjiktet rundt 36 prosent vil gi dem fire mandater på nytt. Sp ligger på rundt 15 prosent her på mine tall. Det sender dem inn i kampen om et mandat nr 2 fra kretsen. Ap ligger langt unna fem mandater, og en eventuell Ap-vekst vil kun gjøre det vanskeligere for Sp.

Troms: Tre mandater både i 05 og 09, men ned til to i 2013. Normalen er et Troms-resultat på linje med landsresultatet. Blir det dagens nivå på ca 31, så vil det gi to mandater igjen. Sp ligger i sjiktet 14-15 prosent på mine tall nå, det holder fint til ett mandat. Men stiger Ap opp mot og over 35 prosent, samtidlig som Sp synker ned mot 10, så blir det tett kamp mellom dem om sistemandatet.

Finnmark: 2-3-2 til Ap her ved de siste valgene. Finnmark Ap har et nivå rundt 40 prosent inne, det indikerer to mandater. Veien opp til tre mandater virker helt usannsynlig lang. Sp er ikke i posisjon til å ha et reelt håp om fast mandat.


Når jeg summerer opp Aps mandatsjanser, så vil et valgresultat på linje med 2013-valget, som målingene pr. i dag viser, gi partiet 56-58 mandater. Øker man ca tre prosentpoeng, som man pleier, og får et valgresultat på ca 34 prosent, så vil det utløse Ap-gevinst i mange valgkretser og man kan komme opp i 66-68 mandater. Et Sp-valg på ca 12 prosent, vil gi dem 22-24 mandater. Faller Sp omtrent det samme som Ap stiger, ned mot 9 prosent, så vil man miste 5-7 av disse og komme inn med 15-17 mandater.

Et scenario med Ap på rundt 31 og Sp på 12, vil kunne gi dem samlet rundt 80 mandater. Med Ap på 34 og Sp på 9, så øker muligheten for flere mandater samlet sett, da vil både 82, 83, 84 og endog et rent flertall på 85 mandater være realistiske utfall. Dette er mulig fordi Ap i noen kretser, som Oslo, Buskerud, Aust- og Vest-Agder kan plusse og vinne nye mandater, parallelt med at Sp faller tilsvarende like mye i disse kretsene, uten at det går ut over partiets mandatbeholdning. Det vi ser er at det såkalte "styringstillegget" i valgsystemet da slår inn; jo større et parti (Ap) blir, jo mer overrepresentert blir det. Ap+Sp kan vinne flertall med under 43 prosent av stemmene bak seg.

Ap har derfor en dobbel grunn til å blankpusse egen profil inn mot valget: Både øke sjansen for egen vekst og øke sjansen for rødgrønt flertall. Så gjenstår det å se om "tåkefyrsten" Jonas Gahr Støre kan overraske og være mannen som fronter den klarere profilen som Ap nå trenger. Hvordan han løser sitt politiske livs viktigste utfordring, kan avgjøre årets valg.

Dagens landsmøtetale var en god start for å snu trenden, men han trenger mer.

Velgertrendene 2013 - August 2015

Vi er snaue tre uker unna kommune- og fylkestingsvalget 2015. La oss ta en titt på partienes utvikling på meningsmålingene gjennom de siste to årene og skue fram mot valget 14. september. Jeg legger et månedlig gjennomsnitt av alle nasjonale stortings- og kommunemålinger til grunn for analysen.

Ap på 33
Etter et skuffende stortingsvalg på 30,8 prosent 2013, steg Ap mer eller mindre kontinuerlig fram til vinteren i år. Partiet toppet ut på drøye 41 prosent, et oppsiktsvekkende høyt nivå med tanke på dagens sterke partikonkurranse. Deretter har pilene pekt nedover. Stortingstallene viser nå pr 26. aug ca 37 prosent, mens kommunenivået er 33 prosent. Det er altså en differanse på ca 4 pp mellom stortingsnivå og kommunenivå.
     

Et kommunevalg på 33 prosent vil være partiets beste siden 1987. Men med tanke på at ting så vesentlig lysere ut for bare få måneder siden, så kan det bli en valgseier med bismak. Hvorvidt Ap klarer overta makten i viktige kommuner, er imidlertid det viktigste. Spørsmålet framover nå er om Ap klarer stabilisere seg rundt 33, eller om pilene vil fortsette å peke ned mot valgresultatet i 2011 på ca 32 eller endog lavere. Får man valgkampmaskineriet til å rulle, så kan det heller ikke utelukkes at Ap kan snu trenden og få et resultat i sjiktet 34-35. Lavere enn 30 eller høyere enn 35 er det imidlertid pt vanskelig å se for seg.

Høyre styrer mot 25?
Høyre ble 2013-valget store vinner med 26,8 prosent og regjeringsmakt. Etter en "bandwagon-effekt" som varte til januar 2014 kuliminerte det med at partiet toppet ut på 29 prosent. Deretter har det gått utforbakke, forsterket av elendig budsjettkommunikasjon høsten 2014. Det bunnet ut på ca 21 prosent i februar i år. Stortingsnivået har deretter vært noe stigende og partiet ligger nå rundt 24 prosent. Høyre gjør det bedre når det spørres om velgernes kommunevalgspreferanser. Etter store svingninger mellom 25 og 28, ser det nå ut som man har stabilisert seg rundt 25.

Skulle Høyre oppnå 25 prosent ved årets valg, så vil det være tilbakegang fra partiets glitrende 2011-valg på 28. Men likevel partiets nest beste valg siden 1983. Over 50 prosent av velgerne bor i en kommune som er Høyre-styrt. Hvor mye makt evt. Høyre mister lokalt, vil avgjøre hvordan valget tolkes. Skulle man få ca 25 og beholde makten i Oslo og Bergen, så vil valget nok oppfattes som godt for partiet.

Frp ligger an til 10 
Valgresultatet på 16,3 i 2013 for Frp var en kraftig tilbakegang fra 2009-valget på 22,9. Men det ble likevel feiret som en seier internt fordi resultatet ble langt bedre enn de svakeste målingene antydet og fordi valget innebar regjeringsmakt for første gang i historien. Partiet falt noe etter regjeringsdannelsen med Høyre, men stabiliserte seg rundt 14, før budsjetthøsten 2014 sendte dem ned mot 10-tallet. Deretter har det pekt oppover og partiet ligger nå i underkant av 13 på stortingsmålingene.





Frp står generelt svakere lokalt enn nasjonalt og startet året med kommunemålinger helt nede på 8-tallet. Men man har suksessivt jobbet seg opp i mot 11 og ligger nå i sjiktet 10-11. Dette nærmer seg partiets 2011-valg på 11,4. Noe rundt dette nivået fra sist, er målet internt. Ca 10 er nok det mest trolige, slik jeg tolker opinionsutviklingen akkurat nå, men hverken 9 eller 11 kan utelukkes. Jeg blir dog overrasket hvis vi ser Frp på 8 eller over 12 på valgnatten.

Ser Sp 7-tallet?
Senterpartiet var skuffet over 5,5 prosent ved stortingsvalget 2013. Men etter at man har gransket seg selv og brukt ett år på å finne indre ro, så har Sp i alle fall klart å stabilisere oppslutningen på dette nivået, midt på 5-tallet.

Kommunemålingene ser, som vanlig for dem, bedre ut. Har ligger partiet nå på rundt 7 prosent. , noe som er litt over valgresultatet fra 2011 på 6,7. Får Sp til drømmescenarioet med økt fokus på kommunesammenslåinger fram mot valget, så bør noe opp i mot være 8 være realistisk. Jeg ser for meg et resultat i sjiktet 7-8, men tror det blir for langt opp for dem å bli større enn Frp - slik de har satt som mål.

Venstre 5-6
Venstre gjorde et ok stortingsvalg i 2013 og kom seg godt over sperregrensen med sine 5,2 prosent. Oppslutningen har deretter vist en svakt fallende kurve, og man er nå godt nede på 4-tallet på stortingsmålingene.

Derimot er kommunetallene langt lystigere lesning, sett med Venstre-folk sine øyne. Partiet befinner seg i en stigende trendkanal, og 6-tallet synes inne rekkevidde. Jeg er litt overrasket over at differansen mellom stortingsnivå og kommunenivå er såpass stor, normalt sett er det ca ett fett for partiet om det er lokalvalg eller stortingsvalg med tanke på oppslutningen. Valgresultatet i 2011 var 6,3 og jeg tror partiet skal få det tøft med å tangere det. Men vi skal ikke se bort i fra at evt. økt miljøfokus, som produkt av MDGs inntreden, også kan gagne V fordi de appellerer til mer borgerlig orienterte miljøvelgere i storbyene som synes MDG blir for radikalt og venstreorientert. Et resultat i sjiktet 5-6 mest trolig, men vi kan ikke utelukke hverken 7 eller 4.

5 igjen for KrF?  
Nok et valg på 5-tallet for KrF i 2013 med sine 5,6. Partiet hadde en fallende tendens fram mot fjorårets budsjetthøst, men løftet seg opp mot 6 i kjølvannet av den. Deretter har partiet falt tilbake igjen, og ligger nå rundt 5 på stortingsmålingene.

Normalt sett ligger KrFs kommunenivå litt under stortingsnivå. Men dagens kommunemålinger er omtrent på stortingsnivået på ca 5. Jeg ser for meg at KrF får en relativt flat utvikling inn mot valget på disse nivåene. 5-tallet er nok en gang mest trolig, men hverken 4 eller 6 kan utelukkes valgnatten.  

MDG mot brakvalg på 6 eller mer moderate 3-4?
MDG fikk sitt lille gjennombrudd lokalt i 2011 da de kom inn med en representant i kommunestyrene i mange av storbyene. Og de fikk sitt lille gjennombrudd nasjonalt i 2013 da de fikk inn en representant på Stortinget. Men valgresultatet på 2,8 prosent var likevel en liten skuffelse fordi partiet lå høyere på målingene like før. Etter at man stabiliserte seg midt på 3-tallet på stortingsmålingene etter valget, så har MDG skutt fart og ligger nå godt over sperregrensen.

Også kommunemålingene for MDG ligger i en sterkt oppadgående trendkanal, og nivået er nå faktisk over stortingsnivået. Jeg tviler på om disse tallene helt fanger opp det faktum at partiet "bare" stiller liste i halvparten av landets kommuner, noen velgere som på nasjonale kommunemålinger svarer MDG, kan nok komme til å finne ut at partiet deres ikke er mulig å stemme på i deres kommune. Får MDG ballen virkelig til å rulle, så kan et valg på både 5 og 6 være mulig. Jeg tror dog at det mest realistiske er rundt 4, men 3-tallet kan også bli en realitet. 2-tallet vil være overraskende svakt og 7-tallet ekstremt. Men uansett blir MDG en av valgets vinnere, med tanke på at de bare fikk 0,9 sist.

SV på 3-tallet
SV holdt sperregrensen såvidt fra livet i 2013 og fikk 4,1 prosent. Partiet ble reddet av taktisk stemmegivning fra en del Ap-velgere. I følge samfunnsforskerne Bernt Aardal og Bjørn Erik Rasch studie (kap 11 i "Valg og velgere") ville partiet bare fått 3,5 hvis velgerne ikke hadde stemt taktisk. Partiet har stort sett ligget under 4 prosent på de fleste målinger etter valget. August-nivået er 3,8.    

Normalt sett gjør SV det svakere ved lokale valg. Partiets kommunenivå har svingt en del i år, men man ligger nå omtrent midt på 3-tallet. Jeg tror partiet skal få mer enn nok med å forsøke se 4-tallet på valgdagen, og holder som mest sannsynlig at de havner noe rundt den oppslutningen vi ser nå, kanskje også et hakk lavere.  

Rødt i sjiktet 1,5-2
Rødt lyktes heller ikke i 2013 å få inn en representant på Tinget, selv om det var nære på i Oslo. Og landsresultatet på 1,1 var også en nedgang fra 09-valget. Stortingsoppslutningen har vist en svakt stigende tendens, og er nå på ca 1,5.  

Rødt gjør ofte bedre lokalvalg enn riksvalg, slik at det ikke er spesielt overraskende at deres kommunenivåer ligger noe over stortingsnivået. Snittet av de nasjonale kommunemålingene har svingt mellom 1,5 og 2 og er i dag ca 2. Det vil i så fall være et løft fra 2011-valget på 1,5. I øyeblikket virker et resultat i sjiktet 1,5-2 mest trolig.

De Kristne utfordrer KrF?
Av de øvrige partiene synes jeg vi særlig bør følge med på De Kristne, Feministisk Initiativ og Piratpartiet. De Kristne kan bli en brysom utfordrer for KrF i "Bibelbeltet" på Sør- og Vestlandet. Feministisk Initiativ kan få en viss oppslutning i de største byene. Og det blir interessant å se om Piratpartiet kan følge opp sitt gode skolevalg i 2013 og også få en viss oppslutning ved det "ordentlige" valget noen steder. I tillegg er de lokale listene et spenningsmoment. I kommuner som Hamar, Kongsberg og Porsgrunn kan de få høy oppslutning.

- Sp må bli bredere! (men er det mulig?)

Jeg vedder på at Senterpartiet ved årets valg kommer under sitt nivå fra 2007, skrev jeg på Twitter i vår. Jeg vedder i mot, sa partiets parlamentariske nestleder, Anne Tingelstad Wøien. Så i går satt vi der da, Wøien og jeg, og spiste og drakk på hennes regning. På et utested ved Stortinget. For hun tapte veddemålet med glans. 6,7 lød det dystre lokalvalgtallet som Sp pent måtte finne seg i å notere i høst. Langt unna de 8 prosentene som man klarte i 2007. Lokalvalg som jo egentlig skal være partiets paradegren.

 Hvorfor gikk det slik?
- 22. juli? Noen velgere som hadde tenkt å stemme på Sp, stemte på Ap i stedet pga. terroren, svarer hun.

Nja, neppe særlig mange, repliserer jeg. Ap gjorde det ikke dramatisk mye bedre enn hva de ellers ville ha gjort. Og Sp ville gjort det svakt likevel.


Wøien sier seg litt enig. Så vi må lete andre steder.

Jeg blar i en bok som jeg har med. Den heter "Det politiske landskap" (Bernt Aardal red). Vet du hva som var den viktigste enkeltsaken for velgerne i 2009, spør jeg?
- Skole?, spør hun.
Ja. Det var den viktigste saken også i 2005 og i 2001. Men miljø var også en viktig sak sist. Det samme var helse og eldreomsorg. Samt innvandring og skatter og avgifter. Det var altså mange forskjellige saker som var viktige.

- Distriktspolitikk da, lurer hun på.
Bare fem prosent av velgerne mente at det var en av to viktigste sakene, forteller jeg. Distrikt rangeres som viktig av halvparten av Sps velgere, men det er knapt noen andre partiers velgere som synes området er særlig viktig.

Smalt parti
Jeg blar til neste tabell. En tabell som heter "prosent som mener at partiet har best politikk".
37 prosent av velgerne i 2009 sa at Sp har den beste distriktspolitikken. 17 prosent at partiet har den beste samferdselspolitikken. Men det er det.

Folk mener at partiet ikke har god politikk på andre områder. Knapt en velger mener Sp har den beste skolepolitikken. Eller helse- og omsorgspolitikken. Eller innvandringspolitikken. Eller.. Jeg stopper der.. Hun har åpenbart skjønt poenget. Sp er smalt. De har bare distrikt. Og noe samferdsel. Forøvrig er det tynt. I velgernes øyne. For nå, i enda større grad enn i 2009, er det et velgerklima etter brede "catch all"-partier. Partier som har høy troverdighet og tillit på langt flere områder enn en eller to. Partier som Ap og Høyre.

- Vi vet dette. Etter hvert valg har vi evalueringer fra dyktige analysefolk som sier det samme. Og vi er stort sett alle enige om at partiet må bli bredere, framholder hun.




Sp byttet navn fra Bondepartiet allerede i 1959. I over 50 år har dere snakket om å bli bredere. Hvorfor får dere ikke dette til?
- Godt spørsmål. Jeg jobber for at partiet skal bli bredere hver dag. Det er imidlertid slik at når Sp-ere får taletid i debatter og må velge ut en sak å tale om, så velger de fleste distrikt. Eller samferdsel. Det er en utfordring når vi snakker om mer bredde.

Sp uten mandater?
Anne Tingelstad Wøien er valgt inn på Stortinget fra Oppland. Oppland er partiets tredje beste valgdistrikt. Bare slått av Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Å stå på førsteplass på Sps nominasjonsliste i Oppland bør være bankers stortingsplass. Men det er ikke bankers lenger. Etter mine beregninger, basert på gjennomsnittet av målingene i oktober, ville Sp ved et stortingsvalg i dag såvidt holdt det siste distriktsmandatet i Oppland. Dette betyr at skulle Wøien igjen bli nominert på topp, hvilket mye tyder på, så er det nå et åpent spørsmål om Opplands Sp-velgere får en representant på Tinget. Dette sier noe om hvilken situasjon Sp befinner seg i nå.

Partiet har, i skyggen av SVs fiasko, på et vis kommet seg unna medieoppmerksomheten som dårlige valgresultater normalt gir. Men situasjonen er bekymringsfull også for Sp. Skulle Sp ramle under sperregrensen på fire prosent i 2013, så har partiet faktisk ikke ett eneste sikkert mandat. Jeg tror dog de i en slik situasjon kan klare å holde ett mandat i sitt beste fylke, Sogn og Fjordane, men jeg er slett ikke sikker lenger. Sp med kun en eller ingen representanter på Stortinget 2013-17 - er det virkelig mulig? Partiet som jo "alltid" har vært der. Riktignok aldri stort, sett bort i fra jubel-"EU"valget i 1993, men heller aldri truet på livet. Er det Sps liv det nå står om? Er det faktisk så dramatisk?

Jeg titter på noen velgerstrukturelle trender. Det blir færre og færre bønder. Hva vil framtiden i landbruket bringe? Trolig enda færre bønder. Slett ikke bra for Sps velgergrunnlag. Urbaniseringen fortsetter. Noen trendendring på gang her? Nei, enda flere vil flytte inn til byer og tettsteder. Flere og flere velgere blir byfolk. Ikke bra for Sp. Flere og flere får høy utdanning og inntekt. Ikke bra for Sp. Konklusjon? Velgertrendene går i mot Sp.




Med distrikt i hjertet
Det rødgrønne regjeringsprosjektet er også i ferd med å spise opp både SV og Sp. Sp har riktignok, smart nok, dyrket sine seire, der SV har dyrket sine tap. Men regjeringsslitasjen slår inn også i Sp. De er, i likhet med SV, et meget lite parti i koalisjon med ett stort parti. Ap får det som er å hente av "styringstilligg", mens de små får svi. Hvor lenge kan det fortsette?
- Det er ingen sterke krefter i stortingsgruppen som tar til orde for at Sp må ut av regjering, sier Wøien. Men det er flere som ønsker KrF inn.
Hva hvis SV finner det riktig å gå ut da?
- Da blir det selvsagt en ny situasjon som vi må diskutere.

SVs veivalg kan altså endre dagens politiske landskap og frigjøre også Sp. Sps problemer er imidlertid mer fundamentale enn som så. For terskelen for å stemme Sp har blitt altfor høy for de aller fleste. Partiet er og blir et bondeparti/distriktsparti.
- Sp, og vi som representerer partiet, er mer mangfoldig enn mange tror, sier Wøien.

Mulig det. Men hvorfor er det så mange som tror dette da? Da er vi over i hjerteavdelingen. For hvor mye har Sp og partiets folk gjort for å kvitte seg med stempelet som et parti det bare lukter fjøs av? Hjelper det å snakke om å bli bredere når så mange av både partiets fremste politikere og de som danner baktroppen, viser at det egentlig primært er landbruk, distrikt og samferdsel som står deres hjerte nær? Engasjement må komme innenfra.

Ivrig i sosiale medier
Wøien er selv en aktiv bruker av sosiale medier. Både Facebook, Twitter, blogg og Youtube har hun gitt seg i kast med - med betydelige innslag av iver. I en medieverden der små partier som Sp tidvis sliter med å nå igjennom i de mer tradisjonelle mediene av typen TV, avis, radio, så må sosiale medier være en utmerket mulighet for dem til likevel å nå ut.

Derfor er det med et stigende innslag av forundring jeg registrerer at Sp, i mine øyne, er det partiet som har kommet kortest når det gjelder satsing i sosiale medier. De har en partileder som er bakpå her, de har få gode bloggere og twitrere og det virker som mange ser på dette som noe nymotens greier som andre eventuelt får holde på med.
- Gode oppslag i lokalaviser og leserinnlegg, blir høyt verdsatt hos oss, sier Wøien. Men sosiale medier er også tema på våre møter, og jeg tror det vil bli flere som vil kaste seg over det etter hvert.


Praktisk ungdomsskole
Hm. Senterpartiet - er det liv laga i framtiden? Jeg er søren ikke sikker. Jeg titter på Wøien igjen.
- Ungdomsskolen, utbryter hun, der har jeg fått til ting!
Å, hva da, sier jeg.
- En mer praktisk skole som blir mer relevant for alle. En skole der også de teoritrøtte kan ha sin plass. Det kom en stortingsmelding i vår som jeg er stolt av.
En melding er vel ikke nok?
- Nei, men dette kommer. Mer praktisk skole og valgfag blir innført fra neste høst. Og det er jeg stolt av!
Men hvis dette blir en suksess så er det vel Kristin Halvorsen eller Jens Stoltenberg som tar æren for det?
- Det kan være, men det viktigste er at det kommer elevene til gode. Da har jeg fått gjennomslag for min hjertesak, men partiet har ikke fått gevinsten. Det er dumt.

Sp som skoleparti? Tja, men nei. Jeg tviler på om det er mulig for dem å få til.

Sps framtid
Skal Sp ha en framtid, så må Sp være Sp. De må klare å trekke til seg velgere som har et positivt syn på distriktene. Det er det mange som har, også i byene. Sp lever av stor tillit i distriktsspørsmål og det må de fortsette med. Partiet må imidlertid søke å holde på denne kjernen, parallelt med at man utvider grunnlaget sitt noe. Det er krevende. For bredde og tydelighet er to størrelser som fort kommer i konflikt med hverandre. Faren er at man forskrever seg i jakten på det bredere. Foreløpig er dog ikke denne faren særlig stor for Sps del. Faren er nå langt større for at partiet forblir smale og at velgergrunnlaget er i stabil forvitring.

Med mindre EU-saken skulle dukke opp igjen som aktuell i nær framtid, hvilket lite i dag tyder på, så tror jeg partiet er helt avhengig av å lykkes med å finne denne balansen. Det virker som om Anne Tingelstad Wøien er klar over det. Jeg er usikker på hvor mange andre i partiet som egentlig (inn)ser det.

Derfor tar jeg gjerne et nytt veddemål her og nå. Jeg vedder på at Sp i 2013 kommer under sitt nivå fra 2009 (6,2 prosent). Anne Tingelstad Wøien, eller andre, tør du vedde i mot?

Oppdatert: - Selvfølgelig tar jeg det veddemålet! Jeg spiser og drikker gjerne på din regning neste gang, står det i en mail fra Wøien.

Hun har tro på Sp den dama. Mens jeg ser fram til nok et måltid i 2013 på hennes regning..

Kampen om sentrum

Jeg har regnet ut snitt og stortingsmandater basert på meningsmålingene for oktober og laget en analyse på oppdrag for tidsskriftet Minerva sin nettutgave.

Analysen er lagt ut i dag og inneholder for første gang fra min side en visualisering via grafer og kakediagram. Tanken er at også de som ikke så glade i tall kan få litt mer utbytte av dette.

Ap mangler saks

Det er mye tallsnadder for en valganalytiker å dykke ned i etter valg. Siden jeg av og til lager lager prognoser og analyser for Drammens Tidende, så er tallene fra Drammensregionen blant dem jeg titter på med stor interesse. Mitt dykk ned i dette materialet fra årets valg, resulterte i en kronikk som DT trykker i dag. Nedenfor kan du ta en titt på den og enten nikke anerkjennende eller gremmes over mine vurderinger..

Et valg er over, og resultatet viser at Norge og Buskerud går i blå retning. Ap gikk fram i de fleste av landets kommuner, men tilbake flere steder i Drammensregionen. Hvorfor?

Årets valg ble et trygghetsvalg. Velgerne flokket seg om det trygge og kjente som de gamle partiene Ap og Høyre tilbyr, mens de forlot de unge fløypartiene SV og Frp. Forskjellen er at Aps framgang på landsplan var moderat, mens Høyres framgang var massiv. Høyre gikk klart mer fram enn Frp gikk tilbake, mens Ap gikk fram om lag det som SV tapte. I sum innebærer dette at en større del av velgermassen stemte blått i år, noe som viderefører en langvarig trend helt tilbake til 90-tallet. For Høyre og Frp har, samlet sett, gått fram ved hvert eneste stortingsvalg etter 1993. Og de to blå har gått fram ved alle lokalvalg etter 1995.  Tendensen var den samme i Buskerud. Fylkestingstallene viser at Frps tilbakegang var stor, men Høyres framgang større. Høyre plukket flere nye mandater enn Frp tapte, noe som bidro til å gi høyresiden den styrken som de trenger for å få til et maktskifte.

Går vi ned på kommunetallene i Drammensregionen, så kommer imidlertid en avvikende tendens til syne. For i flere kommuner her går både Ap og SV tilbake. Særlig er det en tung pille å svelge for venstresiden at det gikk skeis i “rosinen i kommunepølsa”; Drammen. Men også i Øvre og Nedre Eiker, Hurum, Røyken og Modum gikk begge de to venstrepartiene tilbake. Selv om det finnes noen lyspunkt av typen Lier og Sande, sett med Ap-øyne, så er det påfallende avvikende at Ap stort sett går tilbake i hele regionen. Mens Høyre går sterkt fram stort sett overalt. Hvorfor gikk Ap tilbake her når landstrenden ellers er framgang?

Jeg tror forklaringene på det er sammensatt. I hver kommune finnes det særegenheter ved det politiske landskapet som kan bidra til å kaste lys over utviklingen. La meg likevel peke på et par fellestrekk. Sentrumspartiene står, samlet sett, klart svakere i Drammens-regionen enn snittet ellers i landet. Under 8 av 100 velgere stemte på Sp, KrF eller Venstre i Drammen. Mens nesten 80 av 100 her stemte Ap eller Høyre. Dette betyr at for mange velgere i dette området så er ikke et sentrumsparti noe stemmealternativ. Valget stod derfor reelt sett mellom Ap og Høyre for mange velgere i regionen, og velgerkonkurransen dem i mellom er derfor sterkere og renere her enn mange andre steder. Begge partiene hadde den nasjonale valgvinden i ryggen, men Høyres vind var langt sterkere enn Aps. Det kan ha bidratt til at flere av de mest usikre velgerne som vippet mellom Høyre og Ap til slutt valgte å “kaste seg på vinnertoget” og putte Høyre i stedet for Ap i stemmeurnen. En påstand som kan underbygges ved å sammenligneforhåndsstemmene med stemmene på selve valgdagen. Her framgår det at Ap gjorde det klart bedre blant de som stemte tidlig enn de som stemte sent, mens Høyre gjorde det særlig godt blant de som stemte på selve valgdagen. Slik sett er det grunn til å konkludere med at Høyre lyktes langt bedre med sluttmobiliseringen enn Ap.

Høyre har også den fordel at de mange steder i regionen sitter med populære ordførere, noe som kan bidra til å trekke til seg velgere som ellers ikke ville stemt på partiet. Dessuten er partiet dyktig på å bygge opp nye og gode frontkandidater der de sittende ordførerne frasier seg gjenvalg. Øvre Eiker er et godt eksempel i så måte; populære Andres Werp er borte, men like fullt gikk Høyre og etterfølgeren Anne Siri Fjerdingstad fram. Her har Ap en stor jobb å gjøre. Både lokallag og frontkandidater må bli bedre til neste valg skal de matche Høyre.

Dette har imidlertid slett ikke bare med personer, men vel så mye med selve politikken å gjøre. For velgere flest stemmer på parti og politikk. Og Høyres enorme framgang i Drammens-regionen må også tolkes som et uttrykk for at mange velgere er svært fornøyd med den politiske utviklingen i sin kommune. Hovedproblemet for venstresiden er at de i liten grad greier å synliggjøre at de står for en annerledes politikk som vil være til det bedre for innbyggerne. Når velgere er fornøyd med tingenes tilstand, og i tillegg ikke får øye på om det finnes noe særlig til alternativ, da blir det blytungt å vinne valg for opposisjonen.

Ap og venstresiden må løse denne nøkkelutfordringen inn mot 2015 hvis ønsket om å klippe opp det blå beltet i Drammens-regionen skal realiseres. For beltet ble bare sterkere og blåere ved dette valget. Fordi Ap foreløpig mangler redskapen som skal til for å gjøre noe med det.         

Høyrebølgen sterkere enn sympatibølgen

Valget 2011 er over og det er tid for analyser av hvorfor ting gikk som det gikk. Journalister ringer meg fortsatt ofte, og jeg har spekulert litt i SVs vei videre hos Aftenposten og ytret meg om forholdet Frp-Venstre til VG. I dag var jeg også på NRK P1s Her og Nå og snakket om Frps fall (ca 20 min ut), sammen med VGs Elisabeth Skarsbø Moen. Så tiden til blogging er litt begrenset.

Men noen første, og litt løse betraktninger er som følger: Ser vi på forholdet mellom Frps fall og Høyres vekst, så vokser Høyre nesten tre prosentpoeng mer enn Frp faller. Mens Ap vokser omtrent det som SV faller. I sum innebærer dette en forskyvning i blå retning i velgermassen, noe som ikke lover godt for den rødgrønne regjeringen hvis vi fester blikket mot valget i 2013.



Ap gjorde et godt valg, men ikke på langt nær så godt som de aller første målingene etter 22/7 tydet på. Høyre ble valgets desidert klareste vinner, og slik sett er Høyrebølgen langt sterkere enn "Sympatibølgen". Høyres framgang er bred og kommer over hele landet og i alle velgergrupper. Særlig er det interessant å merke seg at framgangen er relativt sett aller sterkest der Høyre har stått svakt tidligere. Høyre doblet f.eks sin oppslutning i Telemark. Og partiet nærmer seg også en dobling i Troms og Nordland. Dette minner således en hel del om det vi så mot slutten av 70-tallet hvor Høyre fikk et skikkelig løft i alle deler av landet, ikke minst i de mest grisgrendte.

Hvorfor går Høyre så massivt fram? Forklaringen er sammensatt. Jeg er uenig med dem som sier at Høyre har tjent på å "sitte stille i båten". Tvert i mot bør Høyre krediteres for at de er gode. De har lyktes med å ta opposisjonsrommet nasjonalt og på mange måter konkurrert ut hovedkonkurrenten på velgermarkedet, Frp. Partiet har lyktes med strategien om å framstå varmere og rausere og "snakke mer om mennesker og mindre om millarder". Det har bidratt til å senke terskelen for velgeroverganger bl.a. fra Ap. Høyre har også trukket fordeler av at Frp sliter.

Her er velgerkonjunkturer et sentralt stikkord. Dette valget har vært et trygghetsvalg. Velgerne har søkt mot det trygge og kjente, og det er et klima som ikke er Frps klima - for å si det slik. Vi ser også en tendens til at velgerne i økende grad verdsetter helhetspartier, dvs partier som har stor saksbredde. Altså partier som har høy troverdighet på mange forskjellige felt i politikken. Saksbredde har Ap vært den fremste eksponenten for, men Høyre er nå åpenbart i ferd med å bredde ut partiet slik at man konkurrerer helt jevnt, og på noen områder, som skole, også er forbi Ap. Høyres akilleshæl har lenge vært eldreomsorg, men også her er partiet i ferd med å få en langt bedre posisjon i velgernes øyne. Høyre tjener også på at de i mange borgerlige orienterte velgeres øyne framstår som det desidert beste håpet hva gjelder å få stablet et alternativ til dagens sittende regjering på beina. 6 år med rødgrønt styre er mer enn nok for mange, og dette valget - selv om det er et lokalvalg - signaliserer et sug etter noe annet i velgermassen.

I tillegg har Høyre nok en gang dokumentert at partiet har en god organisasjon med mange sterke frontkandidater rundt omkring i landet. Partiet er langt jevnere og bedre besatt enn f.eks. Frp - som fortsatt har en lang vei å gå hva gjelder å bygge ut organisasjonen sin og bygge gode lokallag. Kandidater og lokallag har betydning for velgernes lokale valg, og her er vi framme også ved ett av SVs hovedproblem; den svake organisasjonen.

Jeg lover å komme langt sterkere tilbake til både SVs og Frps fall, samt en hel rekke andre aspekter som vi bør analysere i kjølvannet av dette valget.

Hva synes du er det mest interessant trekket ved valget?

Valgtips

Politikerne har nå snart sagt sitt. I dag og i morgen skal velgerne si sitt. Over 500 000 har forhåndsstemt og sagt sitt allerede. Fremdeles pågår det dog en intens kampanje med stands, telefoner og dørbanking mange steder med formål om å få mobilisert de usikre velgerne til urnene.


Gårsdagens tre nasjonale nasjonale kommunemålinger fra hhv. Gallup/TV2, Infact/VG og Synovate/Dagbladet og dagens fra Respons/Aftenpsoten peker ut noen klare trender, men er også noe sprikende. Gallup har Ap på 33,3, mens Ap hos Infact og Synovate ligger i underkant av 30. Også for Frps del spriker det. Infact har Frp oppe på 16,3, mens Gallup har dem kun på 12,3. Infact og Gallup har Høyre rundt 26, mens Synovate ligger helt oppe på 28.

Min foretrukne metode er å se på et gjennomsnitt av målingene. Men for å si noe om selve valgutfallet, må vi også klare å forskuttere hvilken vind som blåser disse siste dagene og timene. Dette er definitivt ingen enkel øvelse. Jeg har likevel satt meg ned, regnet og brukt magen, og har kommet ut med følgende tips:

Rødt 1,5 (-0,4)
SV 4,3 (-1,9)
Ap 31,5 (+1,8)
Sp 6,5 (-1,5)
KrF 5,8 (-0,6)
V 6,2 (+0,3)
H 26,2 (+6,9)
Frp 14,0 (-3,5)
Andre 4,0 (-1,3)

Forholdet mellom Aps vekst og SVs fall, og forholdet mellom Høyres vekst og Frps fall blir det mest spennende å følge med på i morgen kveld. Jeg tror Ap vil vokse omtrent det som SV faller, mens Høyre vil vokse mer enn Frp faller. I så fall innebærer det en forskyvning i blå retning i velgermassen - målt mot 07-nivåene. Dette forholdet Ap-SV og Høyre-Frp blir helt avgjørende for makten en rekke steder.

Jeg tror Rødt vil gå tilbake, og partilederens innsats i NRK-debatten på fredag var alt annet enn mobiliserende. Også SV går på en smell, men de siste dagene kan det virke som man i det minste har klart å stabilisere nivået såpass at 3-tallet bør unngås valgnatten. Ap har hatt en fallende kurve i valgkampen, fra de svært høye nivåene etter 22/7, men greide å snu det og var litt på tur opp - før de aller siste tallene igjen peker nedadgående. Hvis det er slik at SV har stabilisert seg, så vil dette ta vekk noe av Aps vekst målt mot 07.

Høyre falt i kjølvannet av 22/7, men har valgvinden i ryggen og har hatt en jevn stigende trend og ligger nå omtrent på det nivået man var i starten av juli. Jeg tror partiet begynner å nærme seg fullmobilisert og at oppsiden dermed nå er begrenset, men jeg har falt ned på at man havner et sted på 26-tallet. Høyre ligger således an til å bli valgkveldens klareste vinner. Frps oppslutning er spennende. Jeg tror her mest på en "mellomløsning"; partiet unngår en kjempesmell, men betviler at de kan klare et anstendig nivå på opp i mot 16.

Hva med sentrum? Sps fall er nå mest interessant. Hvor lavt vil partiet komme til å gå? Normalt sett har partiet mer inne enn målingene viser, særlig ved lokalvalg. Jeg er dog noe usikker på mobiliseringsevnen denne gang, men har lagt inn et sluttløft slik at man havner noe opp på 6-tallet. 7 vil derfor overraske meg, 07-nivået på 8 prosent kan de glemme, og jeg blir også overrasket hvis Sp går så lavt som 5-tallet. 4,7, som dagens Respons viser, tror jeg dermed er misvisende. Jeg tror Venstre vil stå igjen som vinner i sentrum, og  at de vil se et lavt 6-tall - altså litt over det gode valget fra 2007. KrF syntes å ha noe på gang midtveis i valgkampen, men har falt tilbake den siste uken og skal få slite med å se 6-tallet, jeg har satt dem på et høyt 5-tall. Det vil være et svakt valg, men eventuelt et lite hakk over det elendige 09-valget.

Når det gjelder enkeltkommunene, så må jeg nøye meg med noen kjappe vurderinger av de 20 største:

Oslo: Infact har hatt dødt løp, Respons klart borgerlig. I dag justerer Infact Ap kraftig ned, og dermed er de to byråene noenlunde enige om at de borgerlige har et overtak. Aps mobiliseringsevne på Oslo Øst blir en nøkkel hvis forspranget skal hentes inn. Jeg tror på økt deltakelse, også blant innvandrerne, men ikke så stor vekst at det vil holde til Ap-seier. Et annet spenningsmoment kan bli om V+KrF samlet kan bli større enn Frp. Blir de det, så øker sjansen for at de kommer inn i byråd - på bekostning av et Frp som kan være klare for å bygge seg opp i opposisjon inn mot 2015, selv om gruppeleder Svenn Kristiansen i dag sier noe helt annet.

Mitt tips: Borgerlig flertall og fire nye år med Stian Berger Røsland (H) og co.


Bergen:  Kan Høyre og Frp sikre seg rent flertall i Bergen? Dette ser ut til å kunne være en reell mulighet for, men jeg tror byrådspartiet KrF også vil trengs for å beholde flertallet. Venstre kan fortsatt ha reelle muligheter for å kunne komme på vippen (men de er nok uansett borgerlig innstilt), men den siste utviklingen synes jeg peker i retning av at dagens tre byrådspartier beholder flertallet.

Tips: Klart borgerlig flertall og fire år til med Monica Mæland (H) som byrådsleder.


Trondheim: Kan anmeldelsen av kommunen for de 26 100 lovbruddene i eldreomsorgen ødelegge for et nytt rødgrønt flertall? Jeg tror det ikke fordi det synes som om de borgerlige har for langt fram. Men at man kan få en situasjon med Rødt eller De Grønne på vippen, er slett ikke utenkelig.

Mitt tips: Rødgrønt flertall og fire år til med Rita Ottervik (Ap).

Stavanger: Valget ser så godt som avgjort ut. Høyre plukker Stavanger greit hjem og vil få all verdens muligheter til å manøvre i kommunestyret. Trolig fortsetter man samarbeidet inn mot sentrum.

Mitt tips: Klart borgerlig flertall, med Christine Sagen Helgø som ny ordfører.


Bærum: Her trengs det ingen begavede glasskuleevner for å spå at kommunen forblir blå. Det eneste lille spenningsmomentet er om Høyre kan få rent flertall eller ikke. Jeg tror det er blir for langt fram, men den blå  valgseieren blir uansett massiv.

Mitt tips: Klart borgerlig flertall og Lisbeth Hammer Krogh (H) som ny ordfører


Kristiansand: Høyre og Frp kommer trolig ikke til å få flertall. Dermed kan det virke som om KrF sitter med nøkkelen. Holder de seg til dagens samarbeid med Høyre, så peker det meste i retning av at sørlandsbyen forblir H-styrt.

Tips: Klart borgerlig flertall og fire år med Arvid Grundkjøn (H) som ny orfdører.


Fredrikstad: Ser uhyre jevnt ut i plankebyen, og det er nesten klin umulig å peke ut en forhåndsfavoritt. Jeg har en liten mistanke om at Ap kan være målt litt høyt, så magefølelsen får meg til å helle mot svakt borgerlig. Men her kan alt skje, og dette er en av få storkommuner hvor de røde/rødgrønne har reelle sjanser for maktskifte.

Mitt tips: Syltynt borgerlig, med Peter Kuran (H) som ny ordfører


Tromsø:  Klart rødgrønt flertall i 2007, nå ser byen helt jevn ut. Jeg har en svak mistanke om at Ap er målt for lavt her, men sikker er jeg slett ikke. Magefølelsen tilsier knapt rødgrønt flertall, men KrF og/eller Venstre kan bli tungen på vektskålen. Blir det Venstre, så blir det maktskifte - KrF er uavklart.

Mitt tips: Knapt rødgrønt flertall og Magnar Nilsen (Ap) som ny ordfører


Sandnes: Frp har 20-tallet inne i Sandnes og gjør åpenbart noe mye riktigere enn i den Frp-svake nabobyen Stavanger. Synes det lukter knapt helblått i Sandnes, men Høyre fortsetter nok sitt samarbeid primært inn mot sentrum uansett.

Tips: Klart borgerlig flertall og fire nye år med Norunn Koksvik (H) som ordfører.


Drammen: Aps Masud Gharahkhani vil svært gjerne bli Norges første ordfører med innvandrerbakgrunn. Men det blir nok ikke ved dette valget. Høyre har et meget godt grep om Drammen, og det luker blått lang vei. Partiet har over tid bygd sterke relasjoner inn mot sentrum og vil nok videreføre denne kursen også de kommende årene.

Tips: Klart borgerlig flertall og fire nye år med Tore Opdal Hansen (H).


Asker: Nok en storkommune med massiv Høyre-dominans. En dominans som i alle fall ikke blir mindre etter dette valget, snarere tvert i mot. Jeg tror ikke på rent H-flertall, men at det blir blått hersker det ingen tvil om.

Tips: Solid borgerlig flertall og fire nye år med Lene Conradi (H).

Sarpsborg: Ap-bastion hvor partiet kun manglet ett fattig mandat på rent flertall sist. Slår den nasjonale trenden med Ap-vekst inn også her, så kan det gå. Jeg heller dog mot at det akkurat ikke går og at Ap vil trenge støtte fra minst ett annet parti etter valget.

Tips: Klart rødgrønt flertall, med Sindre Martinsen-Evje som ny ordfører (Ap).


Skien: Virker jevnt mellom blokkene i Skien. Jeg synes det peker i retning av at Venstre kan havne på vippen, som i 2007. Den gang valgte man venstresiden. Usikker på hva partiet velger nå.

Mitt tips: Venstre på vippen igjen. Velger man Ap, så blir det fire år med Hedda Foss Five (Ap) som ny ordfører.


Bodø: Dødt løp på målingene. Men er Ap noe undermålt? Jeg heller mot ja, og det avgjør mitt tips.

Tips: Knapt rødgrønt flertall og Hild Marit Olsen (Ap) som ny ordfører.


Skedsmo: Svært jevnt i kommunen med flisbyen Lillestrøm som senter. Ap har styrt i 101 sammenhengende år, så Høyre er usedvanlig sugne på makt. Jeg tror de klarer det denne gang, men at de må ha hjelp fra minst ett annet parti, eventuelt Bygdelisten Folkets Røst.

Tips: Knapt borgerlig flertall og Kjartan Berland (H) som nye ordfører


Sandefjord: Blått så langt øyet kan se i den gamle hvalfangerbyen. Høyre får dog neppe rent flertall, men det borgerlige forspranget er meget solid.

Tips: Klart borgerlig flertall og fire nye år med Bjørn Ole Gleditsch (H) ved spakene.


Ålesund: Det er i nærheten av helblått i Ålesund. Men tror Frp faller såpass at det ikke vil holde til slutt og at også KrF og/eller Tverrpolitisk liste må til for flertall.

Tips: Klart borgerlig flertall og fire nye år med Bjørn Tømmerdal (H) som ordfører.


Larvik: Høyre klart tilbake og Frp fram på den siste og svært avvikende lokalmålingen i Larvik. Enten så er Larviks-folk noe for seg selv ved dette valget, eller så bommer byrået. Jeg tror mest på det siste. I så fall heller jeg til at H+Frp+KrF kaprer et knapt flertall. Men Venstre kan avgjort havne på vippen og her er ting uavklart mht. maktstøtte.

Tips: Borgerlig flertall og fire år med Gulla Løken (H) som ny ordfører.


Arendal: Ap samarbeider i dag med alle tre sentrumspartiene. Tror Ap vil gå i mot landstrenden og gå tilbake i Arendal, noe som vil åpne for et maktskifte. Høyre og Frp ser ikke ut til å få styrke nok til å stable et flertall på beina alene. Det betyr at hosene må gjøres grønne hos ett eller flere sentrumspartier.

Tips: Borgerlig flertall og maktskifte til Einar Halvorsen (H) som ny ordfører.


Karmøy: Ligger helt på vippen til helblått i Karmøy. Jeg heller nå svakt mot at det blir det. I så fall ryker ordførervervet for KrF. Blir det ikke heltblått, så ligger det an til mye hestehandling i ettervalgsforhandlingene. Det kan gi KrF den åpningen de trenger for å forsvare sin topposisjon.

Tips: Tynt helblått flertall og Helge Thorheim (Frp) som ny ordfører.

Trygghetsvalget 2011 og Romerike-tips

I går jobbet jeg stort sett hele dagen med den siste førvalgsanalysen av opinionsutviklingen for Minerva. Produktet kan du nå lese her. Min vurdering er at det nå bærer mot et trygghetsvalg der vi trolig ender opp i en situasjon hvor de gamle hovedmotstanderne  i norsk politikk, Ap og Høyre, får tilslutning fra om lag hver tredje velger. Så høy oppslutning har ikke disse to partiene, samlet sett, hatt siden 80-
tallet. Det kommer nye målinger både i dag og til helgen, og de aller                                                
                                                    siste vurderingene vil du få her på bloggen min.

Romerikes Blad trykket i går min siste førvalgsspalte. Her legger jeg bl.a. hodet på blokken og klasker til med tips for valgutfall i samtlige Romerikes-kommuner, pluss fylkestingsvalget. Artikkelen er limt inn under, til eventuell glede for lesere som ikke holder RB-blekka:

Høyre og Ap vinner valget?

Høyre og Ap har medvind, Frp og SV sliter, mens sentrumspartiene ser ut til å holde stillingen. Disse opinionstrendene vil trolig slå inn på Romerike ved mandagens valg. 


For velgere som ikke har bestemt seg på forhånd, dreier valgkamp seg om å finne ut hvilket parti man bør stemme på. For partier og politikere handler valgkamp om å holde på de velgerne man har og appellere til nye velgere. Skal man få til det, så må det politiske budskapet treffe både gamle og nye velgere på en gang. Høyre og Ap lykkes nå med dette. De holder på mange av sine gamle velgere, parallelt med at nye velgergrupper flokker seg om partiene – godt illustrert ved stor framgang i skolevalget. Ap har “sakseierskapet” på eldreomsorg, Høyre er “sakseier” på skole. Men i tillegg nyter begge partiene stor velgertillit på en rekke andre saksfelt. Begge framstår dermed som helhetspartier som er trygge valg i utrygge tider.

Både SV og Frp mislykkes derimot med det meste av dette. Særlig er situasjonen alvorlig for SV. Mange av deres gamle velgere forlater partiet, parallelt med at de i liten grad klarer å appellere til nye velgergrupper. Partiet er ugjenkjennelig for mange, man har mistet grepet på skolepolitikken og SV mislykkes retorisk. I tillegg er velgerkonjunkturene i mot, og partiets valgkamp har nå gått inn i en fase hvor man kun forsøker å redde stumpene.

1 av 10 velgere bestemmer seg på selve valgdagen for hva de vil stemme. Og 1 av 3 bestemmer seg i løpet av den siste uken. Så fortsatt er det mange velgere å vinne eller tape for de som hhv. lykkes eller mislykkes med mobiliseringen i den sluttfasen vi nå går inn. Jeg legger likevel allerede nå hodet på blokken og kliner til med noen tips for hvordan mandagens valg vil arte seg. Fylkestinget er jeg sikker på forblir på borgerlige hender, og det er sågar visse muligheter for et helblått flertall av Høyre og Frp. Høyre beholder i så fall fylkesordføreren, og får fylkesrådslederen når Akershus snart bytter styringsmodell fra formannskap til parlamentarisme. Også i kommuner som Ullensaker, Nittedal og Enebakk lukter det helblått. I Ullensaker tror jeg Frp beholder ordføreren, mens jeg har mest tro på Høyre-ordfører i Nittedal og Enebakk.

Derimot lukter det rødt og rødgrønt i Rælingen, Nes, Fet, Nannestad og Aurskog-Høland. Alle steder tror jeg Ap beholder ordføreren. Både Skedsmo, Eidsvoll, Lørenskog, Sørum, Gjerdrum og Hurdal ser veldig spennende ut. Her vil sentrumspartiene trolig spille en helt avgjørende vipperolle. Mitt tips er at Venstre beholder ordføreren i Hurdal og at Ap holder Sørum. Jeg tror Høyre beholder Gjerdrum, og at de får tilstrekkelig støtte fra sentrum for å få til maktskifter i Eidsvoll og Lørenskog, samt et skifte med historisk sus i Skedsmo.

Det er imidlertid heldigvis ikke analytikere, kommentatorer eller andre forståsegpåere som bestemmer valgutfallet, men du. Regjeringens integreringsutvalg har foreslått å innføre stemmeplikt her i landet. Det synes jeg er en meget dårlig idè. For stemmerett bør ikke være noen plikt, men nettopp en rett. Derimot synes jeg det er en glitrende idè at du bruker retten din på mandag. Sommerens terrorhandlinger har vist at vårt demokrati er en verdi som vi ikke kan ta for gitt og som det derfor er god grunn til å slutte opp om.

Godt valg!     

Høyre mot valgseier

Det var overskriften jeg valgte på min analyse av august-målingene for nettutgaven av Minerva. Der har jeg forsøkt å sortere empirien slik at vi kan få et inntrykk av valgkamptrenden.

God lesning!