Rødt vokser

Rødt nærmer seg seks prosent. Mens det ser helsvart ut for de borgerlige.

Juli og ferietid er en stille måle-periode. Men det er likevel publisert tre juli-målinger. Det er nok til at jeg finner det empirisk forsvarlig å beregne et gjennomsnitt på basis av. Ipsos-målingen på kun 7,2 til Frp er såpass avvikende at den dog kan bidra til at snittet for partiet gir et noe lavere nivå enn reelt.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 29 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post


 I tabellen nedenfor finner du partienes snittnivåer i juli, sammenlignet med juni og valgresultatet i 2017.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Juli	5,6	7,6	23,4	18,4	4,6	3,2	3,4	20,2	9,4	4,3
Juni	5,2	7,8	24,5	17,5	4,1	3,3	2,9	21,5	10,2	3,0
Valg 17	2,4	6,0	27,4	10,3	3,2	4,2	4,4	25,0	15,2	1,8

Fem velgerfaktorer som forklarer Rødt-veksten
Jeg merker meg at Rødt er i ferd med å nærme seg 6-tallet. Bakgrunnstallene fra de siste målingene viser at veksten drives av fem faktorer:
1. Økende velgerlojalitet
2. Økende pluss mot Ap
3. Økende pluss mot SV
4. Et lite pluss mot alle andre partier. Selv Sp ligger nå i minus mot R.
5. Solid pluss blant de som ikke stemte sist.      

Overgangsmatrisene for Rødt ser solide ut, men en utfordring er at partiets tidligere gjerdesittere i stor grad allerede er mobilisert. Og den delen av framgangen som er basert på velgere som satt hjemme sist, er neppe av den sikreste sorten. Men både Ap og SV har åpenbart en jobb å gjøre mht. å forsøke snu velgerstrømmen til partiet til venstre for seg. Dette kan skape trøbbel for valgkampstrategien deres fordi de må drive innbyrdes velgerkamp på venstresiden parallelt med «hovedkampen» mot H og Solberg-regjeringen.      

Fire underliggende elementer
Mer underliggende tror jeg Rødts historisk sterke posisjon nå handler om:
1.  Blå regjering i åtte år har skapt rom for en tydelig venstreopposisjon.
2. Sosial utjevning, Rødts beste sak, seiler opp som en sentral sak ved årets valg.
3. Aps problemer har skapt vekstmuligheter til venstre.
4. Rødt har jobbet godt over tid og blitt mer «spiselig» for flere.

Partiet mønstrer sitt desidert sterkeste lag noensinne i år med folk som Bjørnar Moxnes, Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Mimir Kristjansson og Sofie Marhaug i front i de største valgkretsene. Skulle partiet like før valgdagen fortsatt ligge an til å klare sperregrensen, så kan frykten for å «kaste bort stemmen» også forsvinne for potensielle R-velgere og gjøre terskelen for stemmegiving enda lavere.     

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 29 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

Sprikende målinger

Ønsker 20,8 eller 27,3 prosent av velgerne å stemme på Ap?

Det spørsmålet er det nærliggende å stille seg etter de siste dagene. I starten av juli kom byrået Kantar med en landsmåling for TV2 som viste Ap på stusselige 20,8 prosent. Et slikt valgresultat ville gitt partiet bare 40 storingsrepresentanter, en tilbakegang på hele ni mandater sammenlignet med 2017-valget. «Ap ligger hjelpeløst langt bak» var dommen fra TV2-kommentator Aslak Eriksrud.

Noen dager senere virket samme parti å være i langt bedre slag da man ble målt til 27,3 prosent av Norfakta for Nationen og Klassekampen. Partiet fikk 52 mandater på den målingen. Altså hele 6,5 prosentpoeng og 12 mandater mer enn målingen bare dager i forveien. «Ap er igjen landets største parti», kunne Nationen melde.

Landets største? Hjelpeløst langt bak? Dette kan virke like forvirrende som det norske sommerværet – hvordan kan sprikene være så store? 

Svaret får du hvis du leser mitt analysebrev nr 16/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev inneholder også en beregning av juli-snittet.

Sp vinner. Ap og Venstre taper

Sp ser ut til bli høstens store valgvinner. Etterfulgt av Rødt, SV og Høyre. Ap og Venstre ligger an til å bli klart svekket. 

I de to foregående blogginnleggene har jeg gått gjennom Rødt og Venstre sin situasjon. I dag vil jeg se litt nærmere på de øvrige partiene. Jeg bruker som vanlig gjennomsnittet av målingene som utgangspunkt for analysen.

Aps svakeste lokalvalg? 
Aps negative utvikling snudde i løpet av sommeren og partiet hevet seg til rundt 28 prosent på stortingsmålingene i for høst. Kommunemålingene er sprikende mellom Gallup/TV2 som indikerer et nivå på 26-tallet og Norstat/NRK som viser rundt 30. Norstat vekter tallene mot 2015-valget som var meget godt for Ap og som dermed betyr at barometertallet blir en del vektet opp. Jeg tror Gallup er nærmest sannheten, for Ap ligger normalt lavere lokalt enn riks.
Ap har bedret sin lojalitet, men sliter fortsatt med lekkasjer til både Sp, SV og Rødt. Et valgresultat noe rundt 27 prosent virker mest trolig i øyeblikket.

Høyre rundt 25 
Høyre har holdt høyt nivå lenge, men pilen begynte å peke litt i negativ retning i fjor høst og fallet har tiltatt i år. Stortingstallene er nå nede på 22-tallet, mens nasjonale kommunemålinger viser rundt 24. Hovedproblemet for partiet er sviktende lojalitet, mange tidligere H-velgere forsvinner til gjerdet.

Et valgresultat rundt 25 virker mest sannsynlig i øyeblikket, men klarer man ikke stoppe demobiliseringen, så kan en gjentagelse av 2015 på 23, eller endog lavere, ikke utelukkes. Får man derimot fart på mobiliseringen ved å særlig hente ned gjerdesitterne, så er et resultat på 26 eller høyere fortsatt mulig.

Sp kan skrive historie

Sp stabiliserte oppslutningen rundt 10-11 prosent i etterkant av det gode Stortingsvalget 2017. De siste månedene har man gjort et nytt rykk og ser nå 13-tallet på snittet av stortingsmålingene. Normalt sett er Sps lokalnivå høyere, så tall på 14 og endog høyere burde slik sett være innen rekkevidde. Derfor er det noe overraskende at kommunemålingene til nå ligger lavere enn Stortingsnivået. Jeg  ser for meg at denne differansen vil bli justert ned og antagelig byttet når vi nærmer oss valget. 

Sp har en ekstremt høy lojalitet, koblet mot sterk appell hos andre partiers velgere. Særlig fortsetter Ap å blø til Sp, men Sp har pen velgergevinst også til de borgerlige partiene. Potensialet for ytterligere vekste ser noe begrenset ut, men partiet har "bare" 11,6 som sin bestenotering gjennom kommunevalghistorien og har i år alle sjanser til å skrive historie.   

Frp omtrent som i 2015

Tendensen har vært nedadgående siden april i fjor for Frp. Nedgangen har skutt fart i år, og Stortings-snittallet ligger nå på rundt 11 prosent. Komunetallet ligger omtrent på valgresultatet fra 2015 på 9,5.

Frps velgerlojalitet er fallende. I tillegg har man et negativt bytteforhold med Sp og Høyre. I øyeblikket ser det ut som partiet har nok med å forsøke forsvare 2015-nivået i valgkampen.
   

SV øker til 6?SV har svingt i intervallet 6-7,5 etter stortingsvalget, men har vokst ytterligere i år og er oppe og lukter på 8-tallet. Kommunenivået er markant svakere og ligger nede på 5-tallet. Det er normalt at SV gjør det svakere lokalt, men differansen er i overkant stor. SV har høy lojalitet til partiet å være og plukker fortsatt godt med tidligere Ap-velgere. Rødt er derimot en brysom velgerkonkurrent. 

Lysner litt for KrF 
KrF ser ut til å stoppet nedgangen på rundt 3,5. Partiet står som regel svakere lokalt, så at man nesten ser 5-tallet på kommunemålingene er snålt. KrF lekker primært velgere til gjerdet, så her kan det ligge et mobilseringspotensial. Også Sp og Høyre har forsynt seg med tidligere KrF-velgere, men lekkasjene til Høyre kan nå se ut til å ha stoppet opp i kjølvannet av KrFs borgerligere retningsvalg og inntredenen i Solberg-regjeringen. Et lokavalg for KrF på noe rundt 4 virker mest trolig pt, med nedside ned mot 3 og oppside på 5.   

MDG på status quo

MDG leverte et sterkt lokalvalg sist og kan slite med å forsvare det nivået. Men partiet viser en positiv tendens i år og snittet av kommunemålingene ligger nå over partiets 2015-valg. Framgangen skyldes årimørt økende lojalitet. I likhet med KrF, så virker noe i sjiktet rundt 4 prosent mest sannsynlig. Men mislykkes man i valgkampen, så er partiet fort nede på rundt 3. Oppsiden ligger opp mot 5.       

Valgresultatet?
Basert på min tolkning av tallene, så er følgende valgutfall mest sannsynlig i øyeblikket
(avrundet til nærmeste prosent): 

Ap 27 (-6) 

H 25   (+2)
Sp 14  (+6)
Frp 9   (-)
SV 6    (+2)
Rødt 4 (+2)
KrF 4   (-1)
MDG 4 (-) 

V 3      (-2)
Andre 4 (-1)

Ap, KrF, Sp og Rødt vektes feil vei?

Vi er nå i en fase der det vil komme flere nasjonale kommunemålinger. Ikke helt unaturlig siden vi nærmer oss et lokalvalg. Parallelt tas det også opp stortingsmålinger. Dette kan være noe forvirrende for leserne, så vi må forsøke holde tungen rett i munnen.

5. februar presenterte NRK tall fra Norstat som både inneholdt en stortingsmåling og en kommunemåling. Tallene så slik ut (stortingsmålingen nevnt først):

Ap   29,2     31,3
H     22,9     24,4
Sp    11,8     11,1
Frp   12,0      9,0
SV     7,8       5,2
KrF    3,4      4,8
V        2,6      2,8
MDG  3,2      4,6 
Rødt   4,8      3,3


Normalt sett står Ap, Frp, SV og KrF sterkere nasjonalt enn lokalt. Derfor stusser jeg over Aps og KrFs tall i målingen som er stikk motsatt av forventet. Partiene H, Sp, MDG, V og Rødt står derimot normalt sterkere lokalt enn nasjonalt. At både Sp og Rødt ligger lavere lokalt virker snålt. 

Hva kan disse overraskende differansene skyldes? Jeg har en mistanke om at vektingen spiller målerne et puss. Stortingstallene vektes opp mot siste stortingsvalg i 2017, mens kommunemålingen vektes mot kommunevalget 2015. Ap gjorde et svakt stortingsvalg og fikk bare 27 prosent, men et sterkt kommunevalg med 33 prosent. Det ligger her derfor en fare for at Ap vektes for mye opp når "råtallene" vektes mot 2015 og ikke 2017. Det samme gjelder KrF som også gjorde et bedre kommunevalg i 2015 enn stortingsvalg i 2017. For Sp og Rødt sin del er situasjonen den motsatte. De gjorde bedre stortingsvalg i 2017 enn lokalvalg i 2015. Her ligger det derfor en fare for at begge vektes for mye ned.

Man må ta hensyn til den reelle utviklingen i velgerpreferansene de siste tre årene. Ap og KrF ligger på et lavere nivå blant velgerne enn for tre år siden, mens Sp og Rødt har hatt en motsatt utvikling. Hvis ikke dette momentet hensyntas når man kommer fram til de endelige barometertallene, er det en risiko for at det vektes feil vei.

Denne blogger skal følge med på denne tematikken fram mot valget.


Vipps 92237487 hvis du vil støtte mitt arbeid, eller bruk konto nr  9710 16 46878      

Tillit til tall?

Norstat, Norfakta, Respons, Sentio, Opinion, Ipsos, Gallup og Infact måler velgernes politiske preferanser i Norge. Byråene bruker ulike metoder for å komme fram til tallene som mediene presenterer. Mediene vinkler tallene de betaler for, ut i fra hva de mener er journalistisk mest interessant. Mediemangfold er bra, men ulike målinger og vinkler kan skape forvirring hvis et parti en dag «fosser fram», mens samme parti neste dag «stuper».

Det vil øke på med lokale målinger fram mot høstens valg. Forrige uke presenterte Romerikes Blad en måling i min hjemkommune Ullensaker som bygde på at 456 ullsokninger, deriblant meg selv, 9. januar svarte Infact sin telefonrobot. Infacts automatiske oppringninger er faglig omstridt fordi det øker sjansen for at folk lar vær å svare når man hører at det ikke er et menneske i andre enden av røret. Fordelen er at det er kostnadseffektivt for leverandøren. Hvor mange Infact ringte for å få 456 svar vet vi ikke. Trolig flere tusen. Lav respons er et økende bransjeproblem. Det skaper fare for skjevhet i utvalget, skjevheter som byråene må forsøke korrigere. Det er også omstridt at intervjuene blir gjort på kun en dag, normalt sprer byråene sine intervju over flere dager for å sikre at ikke en tilfeldig dagsstrømning gjør uforholdsmessig stort utslag. 

9. januar slet Infact med å få tak i Frp-respondenter i Ullensaker. Frps «råtall» (andel respondenter som svarte Frp) ble derfor svært lavt. Det kan være to årsaker til det: Enten at velgerne faktisk har flyktet fra Frp, eller at utvalget ikke er helt representativt. Infact vektet råtallet opp slik at barometertallet ble 22 prosent. Det er likevel tilbake nesten åtte prosentpoeng sammenlignet med valget i 2015 og gir dekning for RB-overskriften «Frp går på en smell». Men med under 500 spurte, bør vi lesere huske at feilmarginen er stor; +- 4 prosentpoeng for Frps vedkommende. Barometertallet 22 betyr at iflg. Infacts undersøkelse, så kan man med 95 prosent (konfidensintervall) sannsynlighet fastslå at Frps oppslutning i Ullensaker lå mellom 18 og 26 prosent denne dagen. Er reell oppslutning 26 prosent, så er det et ok nivå og ikke «smell» fordi partiet da trolig fortsatt er størst på borgerlig side og med gode sjanser for at Tom Staahle beholder ordførerkjedet. Ned mot 18 prosent vil derimot være en «kjempesmell». Vi må også huske at alle målinger kun er øyeblikksbilder, preferansene allerede i dag kan ha endret seg.

Målerne har ikke alltid den beste lokalkunnskapen. På Infacts barometer ble f eks «Andre» målt til 4,7 prosent og gitt to mandater som havnet på vippen mellom blokkene. Hvem «Andre» er, er uspesifisert. Kanskje er det «Alternativ Ullensakerliste» som ikke stiller i år.

Skal tallene være mer opplysende enn forvirrende, bør byråene være åpne om hvilke metoder de bruker. Journalistene bør skaffe seg et minimum av tallforståelse, være edruelige i framstillingen og unngå de verste tabloide grepene. Leserne bør være kritiske, oppsøke flere kilder og forstå at alle målinger inneholder usikkerhet. Klarer byråer og medier å formidle nødvendig åpenheten og leserne å være kritiske, så er målinger et gode i vårt demokrati. De gir oss ny informasjon og er en fin anledning for deg som velger til å gi uttrykk for ditt politiske syn utenom valgene.

Det kan være verdt å tenke over neste gang en måler ringer og du er i ferd med å slenge på.    


Kommentaren stod på trykk i Romerikes Blad 21. januar 2019          

Rødt bikker flertallet

For første gang siden august i fjor er det rødgrønt flertall på snittet av målingene. Hovedårsaken er at Rødt er over sperregrensen. 

Stortingsvalget endte 88-81 i borgerlig mandatfavør. Den blågulgrønne regjeringsblokken beholdt flertallet ut året og økte endog opp til 93-76 i januar. Både februar og mars forløp med over 90 borgerlige mandater i behold. Men i april gir snittallene en mandatfordeling på 85-84 i rødgrønn favør. Da regnes både Rødt, MDG, SV, Sp og Ap inn på rødgrønn side, hvilket ville gitt et parlamentarisk landskap med betydelige utfordringer å manøvrere i for en eventuell Støre-ledet regjering.   

Rødts framgang er nøkkelen til det ferske rødgrønne flertallet. For første gang løfter partiet seg over sperregrensen. 4,3 prosent er et svært hyggelig tall, sett med Rødt-øyne. Det ville gitt partiet hele åtte mandater; to distriktsmandater fra Oslo, samt utjevningsmandater fra Akershus, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. Hadde det blitt valgresultatet i høst, så ville Bjørnar Moxnes fått selskap av sine partikolleger Seher Aydar, Silje Kjosbakken, Jeanette Syversen, Ingunn Kandal,  Ragna Vorkinnslien, Synne Bjørbæk og Jens-Ingavald Olsen på Stortinget.

Rødt har svært høy lojalitet, og henter en del velgere fra Ap. Men også SV, Sp og MDG har et klart negativt bytteforhold til Rødt for tiden. Aps problemer gir Rødt muligheter, men partiet har også skaffet seg denne posisjonen selv ved å framstå som et klart venstrekorrektiv. Partileder Moxnes gjør en utmerket jobb, og misitllitsforslaget mot Listhaug viste at partiet faktisk også kan utgjøre en forskjell selv med kun en representant på Stortinget.

Samtidig bør det føyes til, når det gjelder Rødt, at partiet gjerne gjør det bedre på målinger enn ved valg. Så selv om dagens målinger viser at sperregrensen er innen rekkevidde, så er det slett ikke sikkert at et faktisk valg ville gitt et så godt resultat. Det rødgrønne flertallet på april-målingene er altså svært skjørt og kan fort vippe tilbake igjen i mai hvis Rødt faller litt tilbake.


       

Borgerlig grep

De borgerlige har ledet i alle måneder etter valget. 

Stortingsvalget 2017 endte 88-81 i borgerlig favør hvis man regner i mandater og antar at det gir brukbar mening å dele H, Frp, V og KrF inn i en borgerlig blokk på den ene siden og Ap, Sp, SV, MDG og Rødt i en rødgrønn blokk på den annen side.

Det kan reises relevante innvendinger mot en slik todeling av vårt politiske landskap, men samtidig består regjeringen av H, Frp og V, med delvis støtte av KrF. Mens opposisjonen på Stortinget består av de resterende partiene, så en viss substans har denne inndelingen.

I diagrammet nedenfor har jeg regnet om partienes månedsvise gjennomsnitt av alle utførte nasjonale målingene til mandater fordelt på blokkene, og sammenlignet dette med valgresultatet i fjor. 

Det har vært borgerlig flertall i samtlige måneder etter valget. Flertallet har variert fra 86-83 som minst i oktober og november til 93-76 som mest i januar. Regjeringspartiene H, Frp og V har stort sett ligget svært nær rent flertall alle måneder (mellom 81 og 84 mandater), med unntak av januar da de hadde de "magiske" 85 mandatene akkurat inne.

Etter den borgerlige valgseieren i 2013 klarte de borgerlige å holde på flertallet på målingene i ca ett års tid. Så får vi se hvor lang tid det tar denne gang før pilen eventuelt bikker over i rødgrønn retning.  

Høyre er størst

KrF har ramlet under sperregrensen etter valget, men det er fortsatt borgerlig flertall på snittet av målingene. Valgvinnerne går fram, valgtaperne går tilbake.

Jeg har tatt en titt på alle nasjonale målinger etter valget og legger et gjennomsnitt til grunn for vurderingene:

86-83 borgerlig
De borgerlige hentet inn det rødgrønne forspranget og vant valget 88-81 i mandater. Det er fortsatt borgerlig flertall på målingene. Både oktober og november gir et snitt på 86-83 i borgerlig favør.

Høyre på 2013-nivå
Høyre leverte en sterk valgkamp og kom i mål på 25 prosent ved valget. Stillingen er nå ytterligere styrket og man er helt oppe og lukter på 27-tallet, noe som er på linje med det sterke 2013-valget. I øyeblikket er Høyre Norges største parti. Et resultat på det nivået, ville gitt Høyre fem ekstra distriksmandater fra hhv. Akershus, Buskerud, Rogaland, Sør-Trøndelag og Finnmark. Mens ett av Høyres utjevningsmandater trolig ville røket, slik at man totalt ville kommet opp i 49 mandater.

   

Ap nede på 25-tallet 
Oppsiktsvekkende svak valgkamp og valg av Ap. Etter valget har nedturen bare fortsatt, og man har nå en oppslutning helt nede på 25-tallet. Et resultat på dette nivået ville gjort at Ap hadde tapt distriktsmandater i en rekke valgkretser: Akershus, Rogaland, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark. Men man ville blitt halveis kompensert for tapet via et par-tre utjevningsmandater.

Frp noe tilbake
Frp leverte et bra valg på over 15 prosent. Partiet har falt litt tilbake etter valget og er nå på rundt 14 prosent. Det ville gitt Frp trøbbel med å forsvare andremandatene i Buskerud og Nordland, men de kunne trolig blitt kompensert noe via ett utjevningsmandat.  

Sp styrkes
Valgvinner Sp har styrket sin stilling etter det svært gode valget og ser nå 11-tallet. Det kunne økt mandatbeholdningen med to, mest sannsynlig hadde det i så fall vært snakk om to utjevningsmandater ekstra.

SV øker 
SV leverte en sterk valgkamp, godt hjulpet av Aps kollaps, og noterte 6-tallet på valgdagen. Partiet har ikke sett seg tilbake etter valget, og bikker i november jammen 7-tallet også. Med et slikt valgresultat, ville SV plusset på med ytterligere to mandater (fra Nordland og Troms) og fått 13 representanter på Tinget.

Venstre stabiliserer på 4-tallet
Det så lenge stygt ut for Norges eldste parti foran årets valg, men en fin sluttspurt berget dem over sperregrensen. Partiet har stablisert seg i overkant av fire prosent etter valget. Mandatmessig ligger Venstre også på status quo (8 mandater) målt mot 2017-valget.
 

KrF under sperregrensen
KrF har  vært i negativ uvikling siden i sommer og berget seg såvidt over sperregrensen ved valget. Etter valget har partiet fortsatt nedturen og er nå nede på 3-tallet. Partiet ville med et slikt valgresualt mistet sine fem utjevningsmandater og blitt stående igjen med kun tre distriktsmandater; ett i Rogaland, ett i Hordaland og ett i Vest-Agder.

MDG står med sitt Oslo-mandat

MDG lyktes ikke med å bryte sperren ved årets valg, og pilen i november har pekt ned og man er nå nede på 2-tallet. Fortsatt innebærer det ett mandat i Oslo, men MDG er nå et godt stykke unna å plukke mandat i Akershus.

Rødt lukter på to mandater 

Rødt lyktes med å bli representert på Tinget med en representant fra Oslo ved valget. Partiet har økt noe etter valget og har bikket 3-tallet på målingene. Dermed er de oppe og lukter på to mandater i Oslo, men mest trolig ville de blitt stående med sin ene med slikt resultat.

Bandwagon
Oppsummert så har fire partier gått fram etter valget: Høyre, Sp, SV og Rødt. Mens Ap, Frp, KrF og MDG har falt tilbake. Venstre har beveget seg sidelengs. Endringene føyer seg stort sett inn i et velkjent mønster der valgvinnere ofte får en viss "bandwagon"-effekt like etter valg, mens valgtaperne opplever det motsatte.

Blokkstillingen er relativt konstant, men det er ikke store bevegelser som skal til i rødgrønn retning før det borgerlige flertallet ryker.

Januar 2017: Fortsatt et lite rødgrønt grep

Snittet av målingene indikerer at de rødgrønne har et overtak. Ap og Sp ligger an til å bli valgvinnere.  

Etter den klare borgerlige valgseieren 2013 har det vært tre trendskifter i opinionen. Det første høsten 2014 da de rødrønne på nytt erobret flertallet på målingene. Det andre høsten 2015 da de borgerlige tok tilbake flertallet. Og det siste høsten 2016 da de rødgrønne igjen gikk forbi. Siden november har det vært rødgrønt flertall, men flertallet er knapt og ligger pr. januar på 88-81.          

Til grunn for disse grafene og mandatutregningene ligger en ren målingsmodell. Jeg bruker snittet av målingene hver måned og regner partienes nasjonale nivå om til fylkesnivå og mandater i de 19 valgkretsene våre.


Ap solide, men små svakhetstegn?
La oss se litt på partiuviklingen og starte med det største partiet. Ap viser nå små svakhetstegn og måtte i januar notere sin tredje måned på rad med tilbakegang. Men fortsatt er nivået høyt og man er godt posisjonert til å gjøre et meget godt valg. Lojalitetstallene er imponerende høye, men man har et et noe lavere positivt bytteforhold av velgere til regjeringspartiene H og Frp enn for få måneder siden. Sp har også blitt en mer brysom velgerkonkurrent og man ligger inne med et klart netto velgertap til dem.

Et valgresultat i januar-sjiktet midt på 35-tallet, vil trolig gi ca 65 mandater. I så fall +10 sammenlignet med inneværende periode. Ap ligger an til å plusse i Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms. Også Buskerud, Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Hedmark og Oppland er kretser der Ap ligger i skorpa til å plusse med de nivåene man nå har inne. Men skulle partiet falle ned mot 33-34 prosent, så ryker man fort ned til 61-62 mandater.


Høyre på 23-tallet
Det største regjeringspartiet, Høyre, noterte sin tredje måned på rappen på 23-tallet i januar. Ergo ligger man nå ca 3 prosentpoeng under 2013-valget. Lojalitetstallene viser høyt 60/lavt 70, det er ok, men Høyre bør ha litt å gå på når det gjelder å mobilisere sine 2013-velgere. Lekkasjene til Ap er fortsatt merkbare og man må trolig begrense dem ytterligere for å kunne vippe flertallet tilbake.

Hvor mange valgkretser klarer Høyre å holde stillingen i? Det blir et viktig spørsmål ved dette valget. Høyre ligger pt. an til minus i Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vest-Agder, Hordaland og Troms og bli stående igjen med 41 mandater (-7).


Frp konsoliderer rundt 14 prosent
Høyres regjeringspartner, Frp, konsoliderer nå rundt 14 prosent. Dette er drøyt to prosentpoeng under 2013-valget. På den positive siden for partiet kan noteres at man har greid å øke lojalitetsandelen til over 70 prosent. Hovedutfordringen er å ta tilbake en del av de som har hoppet opp på gjerdet, samt minimere lekkasjene til Ap og Sp.

I øyeblikket handler det, som for Høyre, om å beholde skansen i så mange valgkretser som mulig. Jeg har notert et foreløpig minus for Frp i Vestfold, Rogaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland. Det gir 24 mandater totalt (-5).  


Sp på høyeste nivå siden 2005 
Sp har tatt mål av seg til å ta kampen opp med Frp om å bli landets tredje største parti. Man ligger ca seks prosentpoeng etter Frp nå, så det virker for langt fram. Men Sp nådde nesten åtte prosent i januar, og jeg må tilbake til 2005 for å finne høyere tall for Sp. Lojaliteten blant partiets 2013-velgere begynner nå å nærme seg imponerende 90 prosent. Det er nok taket, så spørsmålet nå er om man kan tiltrekke seg ytterligere velgere av de som ikke stemte sist eller stemte på andre partier. Både Frp og Ap merker nå at Sps attraktivitet har økt, og også Venstre og KrF og til dels Høyre kan få merke at Sp seiler opp som en aktuell kanddiat for deres tidligere velgere.

I hvilke valgkretser kan Sp komme til å plusse? Og vil framgangen primært komme i partiets rurale kjerneområder eller kommer den også bredere og i mer folkerike kretser? Slik det ser ut akkurat nå, så kan partiet komme til å plusse i både Østfold, Akershus, Oppland og Telemark, og komme inn med 14 mandater (+4). Kanskje også flere hvis man øker litt til.


KrF over 5 prosent
KrF har hentet seg litt inn etter å ha bunnet ut på 4,5 i oktober. Nivået i januar var 5,2. Partiet reddes av gode lojalitetstall på over 70, men det vedvarende problemet er laber appell til andre velgergrupper.

Med 5 prosent inne bør KrF kunne plukke distriksmandater i både Rogaland, Hordaland, Vest-Agder og Møre og Romsdal. Sps frammarsj medfører at partiet truer KrFs utjevningmandater i bl.a Telemark og Østfold. Men KrF kan til gjengjeld komme inn andre steder, som i Sogn og Fjordane. Et valgresultat på dette nivået  kan gi KrF 9 mandater (-1).


SV over sperren 
Det har lysnet litt for hardt prøvede SV og man har kunnet notere tre måneder på rad på 4,3. For et parti som har beveget seg mer i områder under enn over fire prosent de siste årene, så er det åpenbart positivt. Men marginen ned er langt fra stor, og med tanke på den heller semre tradisjonen man har for å gjøre dårligere valg enn målinger, så ville jeg følt meg alt annet enn trygg på at partiet berger seg over. Taktisk stemmegivning fra en del Ap-velgere reddet partiet sist, det er ikke gitt at den hjelpen kommer igjen. Et vedvarende SV-problem er laber lojalitet. Dette har bedret seg litt de siste månedene, og man ser nå 60-tallet, hvilket slett ikke er så verst til SV å være. Fortsatt er lekkasjer til Ap et problem, men man kompenserer ved å tiltrekke seg en del velgere som ikke stemte sist.

4,3 prosent gir ca sju mandater for SV, som sist. Kun to mandater er distriktsmandater; Oslo og Hordaland, resten vil i så fall være utjevningsmandater. SV plukket utjevningene i Akershus, Hedmark, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark sist. Dette er aktuelle fylker igjen. Også Vestfold, Rogaland og Nordland er fylker med brukebare utjevningsmuligheter for partiet.


Venstre lever farlig
Oppmerksomheten rundt statsbudsjettet og partiets sentrale rolle i forhandlingene i høst, ga ikke partiet noen velgergevinst. Tvert i mot måtte man tåle et fall og to måneder på rad har snittnoteringen vært 4 blank. Så Venstre lever veldig farlig, få måneder før valget. Dette er dog slett ikke noe nytt når det gjelder Venstre. Velgermessig sliter man med det samme problemet som SV; lav lojalitet blant egne velgere. På den positive siden kan det anføres at man har bra appell i øvrige velgergrupper, og mange har partiet som nr 2.

Venstre har to sikre kort i Oslo og Akershus. Og de kan også plukke et fast mandat i Hordaland. Fire utjevningsmandater er i sikte hvis man berger inn 4 blank. De tok sine utjevningsmandater i Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag sist. Mine heteste utjevningstips er i øyeblikket Rogaland, Buskerud, Møre og Romsdal og Vest-Agder, men både Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Vestfold og Oppland er også gode kandidater.


MDG sliter
Veien over sperregrensen og en stortingsgruppe på 7-8 representanter lå nærmest åpen etter det gode lokalvalget i 2015. Men nedturen i fjor ble bratt, og 2017 har startet enda svakere. Partiet er nå helt nede på 2,5 i snitt, noe som er under 2013-nivået. Det må altså økes betydelig, hvis man skal holde liv i håpet om at dette året skal markere det endelige, nasjonale gjennombruddet for det ferske partiet. Man sliter både med svak lojalitet og med lekkasjer til andre partier, noe som er oppskriften på valgnederlag. Begge deler må snus.

MDGs mandat i Oslo ser likevel sikkert ut. I øyeblikket ser det ut til å bli med dette. Øker man nivået en del, så kan Akershus og Hordaland være aktuelle kretser å plukke mandat i.


Rødt trender opp
Litt i skyggen av andre, så fortsetter Rødt sin positive utikling. Partiet har sett 2-tallet i to av de siste tre månedene.

Det er primært Oslo som partiet må sette sin lit til. Jeg har dem inne med ett mandat her nå. Kan de vokse så mye mye at de kan se 3-tallet, så kan de kanskje begynne å lukte på to mandater fra hovedstaden. Men pt. er det ett mandat som er realistisk.


Kan andre partier skrelle?
Jekkes SV ned til 3,9, så ryker det rødgrønne flertallet på mine beregninger, Det illustrerer hvor skjørt flertallet er. Samtidig har de rødgrønne den fordel at både Ap og Sp ofte gjør bedre valg enn målingene indikerer, så hvis den historien gjentar seg, så kan overtaket være noe klarere enn dagens tall tyder på.

Hva med de øvrige partiene - kan noen av dem overraske og komme inn på Stortinget? De Kristne? Piratpartiet? Helsepartiet? Alliansen og Trump-tilhenger Lysglimt? Kystpartiet og comeback av Steinar Bastesen i Troms? Jeg har ikke sett noen indikatorer som peker i denne retning, selv om det ofte er vrient å fange opp sterke lokale utslag. Det vil derfor overraske meg hvis noen andre enn de ovennevnte og analyserte ni partiene skulle bli representert.    





Det er ressurskrevende å lage slike frie analyser. Ønsker du å støtte mitt arbeid med et valgfritt beløp, og bidra til en blogg som er helt fri for betalingsmurer og reklame, så bruk gjerne Vipps 92237487 eller kontonr 9710 16 46878. Beløpet vil gå uavkortet til nye analyser.  
 

Partiutviklingen

Aps høstvekst senker SV under sperregrensen. Høyre er stabile. Frp, KrF og til dels Venstre viser svakhetstegn, mens Sp viser styrke.

Ni partier kjemper i praksis om de 169 mandatene som skal deles ut ved stortingsvalget neste år. Dette er partienes utvikling på snittet av målingene etter valget i 2013 og fram til i dag:

Ap opp, ned og opp
Etter at partiet toppet ut på rundt 41 i fjor, falt man i sommer helt ned mot valgresultatet på 31. I høst har Ap igjen vist styrke og ligger nå på 36-tallet.

Et valgresultat på dettte nivået neste år, gir partiet angrepsmuligheter i en rekke valgkretser. Ap kan komme til å plusse på ett mandat i både Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Tøndelag, Nord-Trøndelag og Troms. I Akershus og Rogaland er ei heller +2 utenkelig med ytterligere vekst.

Trolig vil et resultat på rundt 36 prosent gi Ap 67-68 mandater. Ap fikk 55 i 2013.

Høyre rundt 25
Høyre holdt godt på oppslutningen i ett års tid etter det gode 2013-valget, før det bar utforbakke i kjølvannet av framleggelsen av statsbudsjettet for 2015. Partiet bunnet ut på rundt 21, har deretter hentet seg inn igjen og ligger nå i sjiktet rundt 25 prosent.

2017-valget vil trolig handle om å forsøke og forsvare de mandatene man fikk sist. Med et slikt valgresultat ligger det imidlertid an til at partiet kan miste ett fast mandat i både Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Hordaland og Troms, men man kanskje nok kompensere et par av kretsene gjennom å plukke utjevningsmandatet i stedet. Høyre vil trolig få 45-46 mandater med et resultat på ca 25 prosent. Partiet fikk 48 i 2013.


Frp faller 
Frp lå i en fallende trendkanal fram til i fjor vår, men flyktningekrisen og økende etterspørsel etter partiets retorikk og restriktive politikk i velgermassen særlig i fjor høst, bidro til trendendring og et løft som toppet ut på drøye 17 prosent i fjor vinter. Deretter har det gått nedover og man ligger nå på ca 13 prosent.

I likhet med regjeringspartner Høyre, vil trolig det kommende stortingsvalget i stor grad dreie seg om å forsvare mandatskansene. Med rundt 13 prosent som resultat, vil partiet kunne måtte tåle minus både i Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Rogaland, Nordland, Finnmark og kanskje også Akershus. Jeg har partiet inne med 24 mandater totalt sett med dette nivået. Frp fikk 29 mandater i 2013.


Sp i stigende trend
Etter et labert valg sist og påfølgende lederstrid og uro, har partiet gått videre på en god måte, godt hjulpet av den blå regjeringens strukturreformer som har skapt velgerbehov for de motkreftene som partiet står for. Partiet har nå 7-tallet klart innen rekkevidde, og 8 kan heller ikke avskrives.

 
Et resultat på ca 7 prosent, vil gi partiet angrepsmuligheter i noen kretser. Særlig Buskerud og Nordland peker seg ut, men Sp vil i tillegg kunne komme inn i utjevningskampen i kretser som Østfold, Akershus og Troms. Sp får 13 mandater totalt på mine beregninger nå, mot 10 mandater i inneværende periode.


KrF sliter
KrF noterte nok et valg på 5-tallet sist, og har ligget rundt 5 mesteparten av tiden som har gått etterpå. Men nå kommer 4-tallene stadig hyppigere, og oktober-snittet er såpass lavt som 4,5.

KrF vant fem faste mandater sist; Vest-Agder, to i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Et valgresultatet på dette nivået, vil kunne sette tre av partiets faste mandater i fare. Både i Vest-Agder, Møre og Romsdal og andremandatet i Rogaland er i faresonen. Men trolig vil partiet, ved et slikt scenarium, ha gode muligheter for å kunne hente utjevningsmandatet i disse kretsene i stedet. Derimot kan det spøke for partiets utjevningsmandater i Østfold, Oslo og Aust-Agder. KrF får åtte mandater totalt med 4,5 prosent som resultat på mine beregninger nå. Det er i så fall en tilbakegang på to mandater sammenlignet med inneværende periode.


Venstre på 4- tallet 
Venstre kom i mål på drøyt 5 prosent ved valget i 2013, men har deretter stort sett vært på 4-tallet på målingene. For tiden ligger partiet og dupper i overkant av 4.   

Venstre vant fire faste mandater sist; to i Oslo, ett i Akershus og ett i Hordaland. På drøyt fire prosent nasjonalt vil trolig ett av mandatene i Oslo ryke. Også Hordaland-mandatet kan komme i spill. Venstre står således igjen med Oslo og Akershus som sin livsforsikring. 7-8 mandater totalt er det mest sannsynlige utfallet ved et valgresultat i sjiket 4,2-4,4 prosent. 


SV under sperregrensen
SV berget seg over sperren med nød og neppe sist. Valget neste år ser ut til å bli nok en kamp mot denne. Det siste året har man hatt noen flere målinger over enn under, men i oktober dipper partiet under igjen.

  
SV plukket to faste mandater sist; ett i Oslo og ett i Hordaland. Oslo-mandatet ser fortsatt trygt ut, men Hordaland-mandatet til partileder Audun Lysbakken kan komme i fare med et resultat på 3-tallet. Vipper jeg oppslutningen opp til 4 blank nasjonalt, så vil partiet kunne få 7 mandater siden utjevningsmandater i kretser som Akershus, Hedmark, Vestfold, Sør-Trøndalag og Nordland da kan slå inn.


Opp og ned med MDG
2,8 prosent og ett mandat i Oslo ble fasiten sist. Ett sterkt lokalvalg i fjor og et stort løft også på nasjonale målinger, sendte partiet helt opp i mot 5 prosent, men deretter har det gått utfor igjen og partiet ligger nå omtrent på sitt resultat fra 2013. 

Oslo-mandatet ligger fremdeles greit inne med et slikt resultat, men noe mer enn det ser tungt ut. Akershus og Hordaland er trolig de neste to kretsene som partiet har best mulighet til å kapre fast mandat i, men da må partiet vokse klart fra dagens nivå. Hvis jeg hever MDG opp til 4 blank nasjonalt, så vil 7 mandater totalt være et trolig utfall. Utjevingsmandatene kan da kanskje komme i kretser som Oslo, Oppland, Nord-Trøndelag og Finnmark.

Rødt svakt stigende 
Etter partiets resultat på drøyt ett prosent i 2013, har man ligget i en svakt stigende trendkanal og endog sett 2-tallet på en del målinger det siste året. Nivået i høst synes å være rundt 1,7-1,8. 

Rødt var i nærheten av å kapre ett mandat i Oslo sist, og vil kunne lykkes med det nå, med et slikt resultat. Noe mer enn dette mandatet ser tungt ut, med mindre partiet øker kraftig.


Når jeg legger oktobersnittet til grunn for mandatberegningene, kommer jeg ut med 86-83 i borgerlig favør. Hvis SV bikker over 4 prosent, så får jeg i stedet 86-83 rødgrønt. Dette viser hvor jevnt det i øyeblikket er mellom blokkene, i den grad blokker gir et dekkende bilde av det politiske landskapet.