Sveriges valg

Det er en stor og en liten vinner ved valget: Sverigedemokratarna (SD) og Feministisk Initiativ (FI). Begge er nye partier i den svenske partifloraen, og valget er en bekreftelse på at det svenske, politiske landskapet har blitt langt mer fragmentert enn før.

Nå lyktes ikke FI å bryte sperren på fire prosent, men de kan ha lagt et godt grunnlag for gjennombrudd ved neste valg. Det er imponerende hvordan partiet, med meget små ressurser, har lykkes med grasrotmobilisering der en allianse mellom unge og eldre kvinner, samt menn som ønsker et sterkere feministperspektiv i politikken, har sprunget fram. Særlig gjør partiet det bra i storbyene. I Stockholm fikk man for eksempel over sju prosent av stemmene.

Sverigedemokraterna mer enn doblet sin oppslutning. Ingen målinger fanget opp partiets reelle nivå, noe som kan henge sammen med at en del velgere lot vær å uttrykke sin reelle SD-sympati til meningsmålerne. SDs framvekst tror jeg henger særlig sammen med to forhold:

1. Velgere som er kritiske til den liberale innvandringslinjen som Sverige fører, har endelig fått et parti å stemme på. Det har lenge vært et lokk på innvandringsdebatten i Sverige, nå er lokket av kjelen, og det synes mange velgere er utrolig befriende.
2. De etablerte partiene gjør det de kan for å isolere SD. Dette bare styrker partiet og bygger både intern lojalitet og velgerlojalitet. I tillegg til at nye velgere blir nysgjerrige på det eneste partiet som er systemkritisk.

På Vs valgvake fikk SD fingeren..

Den borgerlige Alliansen av M, KD, C og Mp, som har styrt Sverige i åtte år, mistet ca. 10 prosentpoeng av sin oppslutning. Den største partiet, M, stod for 7 prosentpoeng av tapet alene. Dette er en klar beskjed fra velgerne om at mange ønsket seg noe annet enn mer Allianse-regjering. Samtidig må også valgresultatet ses i et "normaliseringslys", de borgerlige gjorde et oppsiktsvekkende godt valg sist.

Futten var ute av Reinfeldt og co. Nye saker og visjoner som peker framover, manglet. Det ble mest "stø kurs"-argumentasjon, og det holdt ikke. Det er vanskelig å bli gjenvalgt, og det er nesten umulig å lykkes med et andre gjenvalg fra regjeringsposisjon. Men skal man ha fnugg av mulighet for å få det til, så fordres det at ny energi tilføres regjeringsprosjektet i form av noe nytt som det går an å tro på. Denne energien manglet.

Den rødgrønne opposisjonen klarte, i en situasjon der mange velgere var lei av Allianse-regjeringen, utrolig nok ikke å øke sin oppslutning, men ble liggende på stedet hvil. Socialdemokraterna feiret 31 % som om det var en stor seier. Sett i lys av at partiet nå får tilbake regjeringsmakt, fordi den rødgrønne blokken ble litt større enn Alliansen, og den sittende regjering velger å gå av, så kan gleden kanskje forstås. Men partiet har altså oppnådd et resultat på nivå med det elendige 2010-valget, og man må helt tilbake til 1920 for å finne et valg med et lavere nivå for "Sossarna". Målsettingen var 35 prosent ved dette valget, det var man ikke ikke i nærheten av.

I sum gir dette et svensk politisk landskap som er fragmentert. Det er åtte partier representert i Riksdagen, og et niende parti kan være på vei inn ved neste korsvei. Ingen av blokkene har flertall og behovet for koalisjoner og samarbeid også på tvers, trenger seg nå på. Mønsteret speiler at velgerne er mer mangfoldige, og konfliktlinjene er flerdimensjonale. Fortsatt er økonomi og høyre-venstre-akse viktig, men det har kommet til flere nye dimensjoner av typen Miljø, Innvandring og Feminisme.

Partisystemet skal speile velgerstrømningene. I 2014 gikk noen av strømningene i retning feminisme og innvandringsskepsis. Dette er Sveriges valg.

Det bør respekteres og anerkjennes.



     

Valgtips Sverige

Nå er det kun få timer til valglokalene stenger i Sverige. Basert på gjennomsnittet av målingene, tendensen den siste uka og en liten dose magefølelse, tror jeg valgresultatet blir omtrent slik:

Moderaterna 22,4  (-7,7)
Folkpartiet      6,7  (-0,4)
Centerpartiet   6,4  (-0,2)
Kristdemokraterna 5,3 (-0,3)

Socialdemokraterna 30,8 (+0,1)
Vänsterpartiet    6,3   (+0,7)
Miljøpartiet        8,3    (+1,0)

Sverigedemokraterna 10,0 (+4,3)

Feministisk Initiativ  3,0 (+2,6)

Andre  0,9


Slår dette til, får de rødgrønne drøyt 45 prosent av stemmene, mens den borgerlige regjeringsblokken Alliansen får i underkant av 41.


Et viktig element å følge med på i kveld, er om Feministisk Initiativ skulle bryte sperregrensen på 4 prosent. Jeg tror ikke det går, men skulle de klare det - så ligger det en mulighet for at de rødgrønne kan sikre seg et flertall av mandatene, hvis FIs eventuelle mandater regnes inn på rødgrønn side.

Det mest sannsynlige scenariet er imidlertid at ingen av blokkene får flertall, men at de rødgrønne blir størst, og at statsminister Reinfeldt og hans Allinse-regjering står ved sitt ord og går av, og blir erstattet av en rødgrønn regjering, ledet av Stefan Löfven.

Mitt tips er en trepartiregjering av S+V+Mp. Men her er flere konstellasjoner tenkbare.

   

Lukter fortsatt maktskifte i Sverige

Den borgerlige Alliansen i Sverige har redusert de rødgrønnes forsprang, men lite tyder på at Reinfeldt og co kan beholde makten.

Søndag avholder vårt broderfolk i øst Riksdagsvalg. Den borgerlige regjeringen mistet sitt overtak på den rødgrønne opposisjonen på målingene i 2012, og har siden befunnet seg bak, til dels også langt bak. Hovedårsaken er at en del Allianse-velgere er lei av regjeringen, som nå har styrt Sverige i åtte år.

Men velgerne flokker seg ikke om det største opposisjonspartiet, Socialdemokraterna, slik man kanskje skulle tro. For partiet ligger nå relativt stabilt på rundt 30 prosent, et nivå man også fikk ved valget i 2010, et valgresultat som den gang ble sett på som en katastrofe, og vi skal ikke gå lenger tilbake enn 2002 for å finne et valg der partiet fikk over 40 prosent.

Tre partier ser pr i dag ut til å bli vinnere: Miljøpartiet, Sverigedemokraterna og Feministisk Initativ. Resten står enten på stedet hvil eller går tilbake. Statsminster Fredrik Reinfeldts parti, Moderaterna, ser ut til å få den største tilbakegangen.

Moderaterna og alliansepartnere Centerpartiet, Kristeligdemokraterna og Folkpartiet, har hentet ned noen av sine gjerdesittere den siste uka slik at de har krympet det rødgrønne forspranget noe. Men dette er ikke nok. De "lette" velgerne er nå stort sett hentet ned, de må nå også begynne å hente velgere fra rødgrønn side for at valget skal bli jevnt. Det er en langt mer krevende oppgave. Eventuelt kan de håpe på at en del av velgerne som i dag sier de skal stemme rødgrønt, blir demobilisert gjennom helgen og inn mot valgdagen.

Selv om det rødgrønne forspranget har krympet fra 8-9 prosentpoeng til 5-6 prosentpoeng, og en del journalister forsøker å snakke om "thriller", så er min vurdering at de rødgrønne fortsatt er soleklare favoritter til å overta regjeringmakten, gitt at Reinfeldt står ved sitt ord om å gå av hvis den rødgrønne siden blir større enn Alliansen.

Men de rødgrønne ser ikke ut til å få flertall, med mindre FI skulle bryte sperregrensen, noe de ikke ser ut til å klare. I så fall vil det bli en uoversiktelig parlamentarisk situasjon, med Sverigdemokraterna i en form for vippeposisjon, men der alle de andre partiene forsøker isolere dem for å ikke gi dem makt.

Det vil overraske meg stort om ikke Löfven får i oppdrag å danne ny regjering. Hans parti ligger an til å gjøre det dårlig valg, men vinne makten, fordi hovedmotstanderen taper enda mer.

Et slikt resultat vil i så fall innebære at et dårlig utgangspunkt med tanke på å etablere en sterk og styringsdyktig regjering, og gjøre sjansen for et mulig gjenvalg i 2018, små.    

             

Mot rødgrønn seier i Sverige

Det er en drøy uke igjen til Riksdagsvalget i Sverige. Alt tyder på rødgrønn seier og dermed maktskifte. Men de får neppe flertall.    

Den borgerlige Alliansen av Moderatarna, Folkpartiet, Kristeligdemokratarna og Centerpartiet tok hjem en sterk valgseier og gjenvalg i 2010. Godt hjulpet av god finanskrisehåndtering. Situasjonen er ikke like lystelig nå, sett med borgerlige øyne. Nedenfor har jeg blokkdelt den svenske opinionen fra valget i 2010 og fram til nå. Tallene er basert på snittet av målingene.

                                             

Det borgerlige flertallet gikk tapt på målingene i 2012 og har senere ikke vært i nærheten av å gjenskapes. Gapet har minket noe i valgkampen,  og kan reduseres ytterligere inn mot valget siden Alliansen har flest gjerdesittere. Men jeg har vondt for å se hvordan Alliansen kan bli størst, slik statsminister Reinfeldt har sagt er nødvendig for at regjeringen hans skal bli sittende.    

De rødgrønne (Socialdemokratarna, Vensterpartiet og Miljøpartiet) ser imidlertid ikke ut til å ha kraft nok til å få flertall. For å unngå at godtgående og innvandringsskeptiske Sverigedemokratarna får en vippeposisjon, så må trolig en rødgrønn regjering også støtte seg på Centerpartiet eller KD. Skulle Feministisk Initiativ komme over sperregrensen, så er også det en støttemulighet- men foreløpig virker det litt for langt fram for Gudrun Schyman og co.      

Etter åtte års borgerlig styre i Sverige, ser altså Socialdemokratarna omsider ut til å overta makten. Men drøyt 30%, slik de ligger an til å få, er ikke spesielt overbevisende med tanke på den stolte historikken det partiet har i Sverige.  

Det svenske politiske landskapet er ei hva det var.