Rødt sterke blant forhåndsstemmerne

                                                                                             

60-70 prosent kan komme til å stemme på forhånd ved årets stortingsvalg.


Foreløpige tall fra Valgdirektoratet tyder på at forhåndsstemmegivingen i år blir rekordhøy. Pr. i dag har 600 000 velgere allerede stemt. Det er om lag det dobbelte av nivået fra 2017 på samme tid. For fire år siden stemte totalt 36 prosent av velgerne på forhånd.Holder dette forholdstallet seg helt fram til valgdagen, så kan vi få en andel forhåndsstemmer helt oppe i 70 prosent. I så fall en voldsom rekord.

Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

Jeg ga målebyrået Sentio i oppdrag å spørre velgerne om de har forhåndsstemt eller har tenkt å forhåndsstemme. Undersøkelsen ble gjort i perioden 17. – 21. august. Av de totalt 962 respondentene i utvalget, sa 106 at de hadde forhåndsstemt. I tillegg svarte 340 at de hadde tenkt å forhåndsstemme. Mens 396 sa at de ikke hadde tenkt å forhåndsstemme. 114 var usikre. Fjernes de usikre, så får vi en totalandel på 53 prosent antatte forhåndsstemmer. Dette er altså noe lavere enn de foreløpige forhåndsstallene tyder på. Men vi skal huske at mye av forhåndsstemmegivingen tradisjonelt har foregått de to siste ukene, særlig den siste. Jeg ser for meg at den relative andelen som stemmer de siste to ukene, vil være noe lavere i år enn i 2017 og at man i sum kan havne et sted i mellom Lunds «prognose» og det respondentene svarer i undersøkelsen, altså i sjiktet +-60 prosent forhåndsstemmer.

Uansett om andelen blir 50, 60 eller 70 prosent, så tror jeg vi allerede nå kan fastslå at det kommer til å bli solid rekord. Og derfor vil det være ekstra spennende hva forhåndsstemmene viser i år. Derfor ba jeg Sentio koble partipreferansene i sin ordinære Stortings-måling med de som svarte at de hadde forhåndsstemt. Partifordelingen mellom de rundt 100 respondentene som hadde forhåndsstemt og oppgitt partipreferanse og de øvrige ca 700 som ikke hadde forhåndsstemt, men med en partipreferanse, ble slik:
     

Her er totaltallene fra 2017, fordelt på forhånd og valgdag, som vi kan bruke som referanse: 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Forhånd 2017	3,0	6,2	27,7	8,8	4,1	3,9	4,1	25,3	15,3	2,2
Valgdag 2017	2,1	5,9	27,2	11,2	2,8	4,3	4,5	24,9	15,1	1,7

Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

Høy andel Rødt-velgere?
Ved de siste stortingsvalgene er det tre partier som konsekvent har gjort det bedre blant forhåndsstemmerne enn valgdagsstemmerne: R, SV og MDG.  Denne undersøkelsen tyder på at Rødt kan komme til å befeste sin posisjon som godt «forhåndsstemmerparti». Hele 13 prosent av de som har forhåndsstemt i denne undersøkelsen, oppgir at de har stemt Rødt. Men jeg minner om at antallet respondenter kun er drøyt 100. Tallene er også politisk uvektede, så vi bør ikke overtolke selve andelen, men først og fremst se på tendensene. Rødt får altså neppe et valgresultat på det nivået.
  
Det er uventede utslag for SV og MDG. Begge synes denne gang å ligge best an blant de som ikke har forhåndsstemt. Hvorvidt det kan tolkes som et mulig svakhetstegn eller om vi rett og slett vil se et annet stemmemønster for begge disse to partiene enn tidligere, er vanskelig å si. Men for MDGs del så ligger de jo totalt sett uansett på et meget høyt nivå på denne målingen. Jeg legger ellers merke til at H og Ap gjør det klart bedre blant forhåndsstemmerne enn de som ikke har stemt på forhånd i undersøkelsen. Begge partiene gjorde det litt bedre i denne gruppen også i 2017, men ikke så markert som de i år ligger an til på disse tidlige tallene.   
              

Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 


Sp, KrF og V avhengig av sluttmobilisering
Sp har konsekvent gjort det langt svakere blant forhåndsstemmerne enn valgdagsvelgerne. Denne trenden ser ut til å vedvare også i år. Noe som gjør partiets sluttmobilisering ekstra viktig. Også KrF og V har ved de siste valgene gjort det litt svakere på forhånd enn ved selve valgdagen, men ikke så markert som Sp. Preferansene i Sentio-undersøkelsen viser at den samme tendensen ser ut til å slå til i år. Begge er derfor trolig avhengig av kraftfull mobilisering helt inn i det siste for å klare sitt mål om sperregrensen.  

Frp ser ut til å ligge på omtrent likt nivå i begge velgergrupper. Tallet er rundt 7 begge steder, som jo er meget lavt, men dette er altså uvektede tall (Frps ligger på 10 prosent i Sentios stortingsmåling der partiets «råtall» vektes opp).  Av de «Andre» så vekket Demokratenes tall godt oppe på 2-tallet oppsikt i den ordinære målingen. Sentio har ikke funnet en eneste respondent som har forhåndsstemt Demokratene. Det kan være et tilfeldig, men generelt er det slik at «Andre»-partiene vanligvis gjør det bedre på forhånd enn valgdagen. Vi ser at dette trekket virker å være til stede blant de øvrige «Andre» også i år, om enn ganske forsiktig.   

Ventepakkene
Jeg sitter nå litt med den samme følelsen som da jeg fikk åpne et par gaver på formiddagen på julaften da jeg var barn. Det var litt «forbudt», kortet ned ventetiden og var fantastisk gøy – men det var fortsatt masse moro igjen og forhåndsgavene ga ikke nødvendigvis noen god pekepinn på hvordan kvelden ville forløpe.

En forsiktig tolkning av disse aller første «valgresultatene» er at dataene, som ventet, peker i retning av klar rødgrønn valgseier. R, Ap og H ser ut til å få høyere andel forhåndsstemmer enn valgdagsstemmer. Mens det er motsatt for MDG, SV, KrF og V. Dette er i så fall overraskende for SV og MDG ut i fra valghistorikken, og jeg vil faktisk se det før jeg tror det.

Tendensen kan snu når vi kommer lenger ut i forhåndsstemmegivningen.


Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

Ryker Ap+Sp+SV-flertallet?

Økende miljøoppmerksomhet gir MDG framgang. Mens Sp faller. Det øker sjansen for at Ap+Sp+SV ikke får rent flertall.  

Klima og miljø har preget valgkampen til nå. Rapporten fra FNs klimapanel som ble lagt fram 9. august, og som ytterligere dokumenterte økende temperatur, høy forekomst av CO2 i atmosfæren og menneskeskapt påvirkning, har satt full fyr på miljø-debatten. Mange velgere hadde i utgangspunktet miljø som sin viktigste sak, i følge saksundersøkelsen Sentio gjorde for meg tidligere i år. Den økende oppmerksomheten de siste dagene kan bidra til at enda flere vil vektlegge dette temaet når de skal stemme.   

Dette er mitt analysebrev nr 34 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

MDG får mye av miljø-gevinsten
«Miljø-partiene» MDG, SV og V har på mange måter fått debatten på sin banehalvdel. Men kan de klare å utnytte dette momentet i form av økende oppslutning? Nedenfor har jeg sammenlignet oppslutningen om partiene på de nasjonale målingene som ble tatt opp før og etter 9. august. Jeg har utelatt målinger der opptaksperioden har vært både før og etter.    

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
e. 9. aug.	4,3	8,8	23,3	14,0	6,3	4,1	4,2	21,1	9,3	5,7
f. 9. aug.	5,4	8,2	23,8	16,9	4,2	3,4	3,7	20,3	10,1	3,9

MDG løfter seg fra drøyt 4 til 6 prosent. Gir dette et godt bilde av opinionen, så kan løftet tolkes som et direkte resultat av klima-agendaen. MDG har den beste miljøpolitikken i mange velgeres øyne, har agendaen med seg og makter å formidle sitt budskap på en god måte. Et slikt valgresultat vil gi en stortingsgruppe på 11-12 representanter noe som vil være et meget kraftig gjennombrudd i norsk politikk.

Valgkretsmålingene etter 9. august viser imidlertid et noe mindre løft for MDG enn riksmålingene. Den sammenlagte landstendensen på disse målingene ser ut til å ligge rundt fem prosent for partiet. Det er neppe tvil om at MDG er i framgang, men spriket mellom riks og valgkrets sår tvil om hvor sterk framgangen er – vi trenger enda flere data. 

  

Drypper på SV og V
SV og V øker også noe. Klima-fokuset ser ut til å støtte opp under en fra før oppadgående tendens for dem begge. Det kan løfte V over sperregrensen og SV i nærheten av tosifret. Også KrF, H og «Andre» har bedre tall etter enn før 9. august, men dette kan neppe relateres til klima.   

Både R, Sp, Ap og Frp ser ut til å gjøre det svakere på riksmålingene etter 9. august. Men jeg legger merke til at særlig Ap og R har en sprekere tendens på valgkretsmålingene så også her spriker bildet. Miljø er uansett ikke noen god velgersak for Ap. Både MDG og SV har fortsatt en del tidligere Ap-velgere å hente når dette er valgkampens hovedsak.

Dette er mitt analysebrev nr 34 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


Hva skjer med Sp?
Bildet spriker nå også kraftig for Sp. Partiet har hatt alt fra 19 prosent på Opinion-målingen i forrige uke til 11 på Respons-målingen for VG/BT i går. Min tolkning av summen av alle målingene er at partiet er på nedtur, men det er et åpent spørsmål hvor sterk nedturen er. Jeg sverger ofte til gjennomsnitt, og både de siste riksmålingene og valgkretsmålingene antyder nå et nivå på rundt 14 prosent for partiet.

Skulle «sannheten» i stedet ligge en del lavere, så er det fare for en kollaps for Sp på oppløpssiden, noe som vil skape ny dynamikk inn i valgkampens sluttfase der partier som har tapt mye til Sp, som H, Frp og Ap, kan få muligheter til å hente en del av dem tilbake på tampen. Husk også at Sp som regel gjør det svakt blant forhåndsstemmerne og sterkt blant valgdagsstemmerne, så denne kampen kan da stå hele veien inn. Også de gamle «sentrumskameratene» KrF og V kan realisere en viss oppside hvis et worst case-scenario for Sp slår til. Jeg vil dog advare mot at vi trekker for raske konklusjoner på vegne av en enkeltmåling i går.           

Rødgrønt maktskifte avhengig av MDG eller R?
Hvis de nasjonale før 9. august-målingene legges til grunn, så har Ap+Sp+SV 92 mandater inne. Det er sju mer enn de 85 de trenger for å ha flertall. De tre partiene har stort sett hatt et stabilt flertall inne over lang tid. Men når etter 9. august-målingene legges inn som en forutsetning for mandatberegningen, så faller antallet deres til 83. Det betyr i så fall at flertallet borte.    

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
e. 9. aug.	7	15	43	25	11	7	7	38	16
f. 9. aug.	10	14	44	34	8	3	2	38	18

   
Har de siste riksmålingene fanget en tendens som videreføres inn mot valgdagen, så kan et rødgrønt maktskifte komme til å bli helt avhengig av MDG eller Rødt. Det er et poeng som kan være en fordel for Høyre og de styrende i innspurten fordi det gjør de rødgrønne spenningene innad større og regjeringsalternativet deres enda mer uklart.  I øyeblikket er spørsmålet om Ap+Sp+SV får rent flertall kanskje det største spenningsmomentet ved valget.

Økt klima-oppmerksomhet kan gjøre regjeringsveien mer svingete for Støre og co.     


Dette er mitt analysebrev nr 34 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Pandemien har skjult Høyres problem

Opinionsmønsteret ligger fast på de første målingene etter sommerferien. Høyre sliter.  

– Det kommer til å være et stort skifte denne sommeren etter at folk har vært på ferie, har tenkt seg om og vi får debatter og diskusjoner som dreier seg om hva som skal være løsningene fremover og hvilken politikk landet skal ha, sa statsminister Erna Solberg til VG ved inngangen til årets sommerferie.

Dette er mitt analysebrev nr 33 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


Intet opinionsskifte
Nå står vi ved utgangen av sommeren. Er det noen tegn som tyder på at Solberg får rett? Til nå (pr 13. august) har det blitt publisert seks riksmålinger og fem valgkretsmålinger i august. NRK har i dag også publisert sin «Super-måling» med tall fra samtlige 19 valgkretser.

Det er alltid stor spenning knyttet til disse første «sensommertallene». Ikke minst i et valgår. Derfor var det med en smule sitring jeg gikk igjennom alle nye tall denne uken. I tabellen nedenfor har jeg sammenlignet gjennomsnittet av riksmålingene med tilsvarende snitt for juni og juli, samt valgresultatet i 2017.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Aug	5,1	8,5	24,0	16,5	4,6	3,4	3,9	19,9	10,3	3,9
Juli	5,6	7,7	24,3	17,5	4,5	3,2	3,5	20,0	9,9	3,9
Juni	5,2	7,8	24,5	17,5	4,1	3,3	2,9	21,5	10,2	3,0
Valg 17	2,4	6,0	27,4	10,3	3,2	4,2	4,4	25,0	15,2	1,8

Jeg finner foreløpig ingen spor av noe stort opinionsskifte i dette materialet. Tvert i mot er stor stabilitet inntrykket. Rødt er stabile på 5-tallet, SV øker noe til medio 8, Ap er stabile rundt 24, Sp faller litt til 16-tallet, MDG er stabile i overkant av 4, KrF ligger stadig på 3-tallet, V øker noe og nærmer seg 4-tallet, H ligger rundt 20 og Frp er stabile rundt 10. «Andre» ligger rundt 4.

Klimarapporten løfter miljøpartiene?
FNs klimarapport, som ble offentliggjort på mandag, har preget valgkampen denne uken. Og det er et visst løft å spore for de tre «miljøpartiene» MDG, SV og V på de første målingene som i sin helhet er tatt opp etter rapporten.

Velgerne har pekt ut miljø som den viktigste enkeltsaken i begge saksundersøkelsene som Sentio har utført for meg i fjor høst og i april i år. Rapporten kan bidra til å forsterke dette momentet.             

 

 Valgkretsmålingene bekrefter tendensen

Hva med valgkretsmålingene da – viser de et annet mønster enn riksmålingene? Det korte svaret på det er nei. I tabellen nedenfor er de fem siste lokalmålingene omregnet til landstendens. Tallene er så sammenlignet både med NRKs «supermåling» som bygger på 19 valgkretsmålinger og med det ovennevnte snittet på riksmålingene.

Rødt har knalltall flere steder lokalt, men Oslo-tallene og NRK/Norstat-tallene er mindre imponerende og peker i retning av at oppslutningen deres er lavere enn de øvrige målinger antyder. MDG og Frp ligger litt høyere på valgkretsmålingene enn riksmålingene. Mens SV og «Andre» ligger litt under.

I hovedsak finner vi et meget godt samsvarende opinionsmønster mellom de to nivåene. NRKs målinger avviker dog noe på SV (lavere), Ap (høyere) og H (høyere).  

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Aug Valgkrets	5,9	8,3	23,5	16,4	4,8	3,6	3,7	19,9	10,6	3,3
NRK Super	4,9	6,9	25,5	16,2	4,3	3,1	3,3	21,1	10,9	3,8
Aug	5,2	8,9	23,7	16,7	4,4	3,5	3,9	19,8	10,2	3,8

I sum har regjeringsblokken H, KrF og V + Frp ca 37-38 prosent på begge nivåer. Mens de rødgrønne Ap, Sp, SV, MDG og R har ca 59 prosent inne. Mao. et rødgrønt forsprang i sjiktet 21-22 prosentpoeng. Omtrent slik det var i juni. 

Mandatras for H?
Ser vi på mandatfordelingen, så har heller ikke den, naturlig nok, flyttet noe særlig på seg gjennom sommeren. I min beregning nedenfor har jeg kombinert velgerdata fra riksmålingene og valgkretsmålingene. Sp og Rødt ligger an til å få den kraftigste framgangen på min beregning målt mot 2017. Mens H og Frp ser ut til å gå mest tilbake.

 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Aug	10	15	44	33	8	3	2	36	18	0
Juli	10	14	44	34	8	3	2	37	17	0
Juni	9	14	44	34	7	3	2	39	17	0
Valg 17	1	11	49	19	1	8	8	45	29	0
Diff	+9	+4	-5	+14	+7	-5	-6	-9	-11

 

 Høyre kan oppleve et mandatras hvis de ikke greier å løfte seg kraftig fra dagens svake nivå. Stadig flere mandater som har sett ganske sikre ut for partiet, er i ferd med å komme i spill.

For få måneder siden så det ut som H skulle være den stabile kraften på en borgerlig side i motvind. Nå har H selv blitt et problem for blokken. De er langt unna sitt 2017-nivå. Trolig har pandemien og kriseeffekten som H har hentet ut det siste året, særlig når alvoret har vært som størst, skjult at partiet har et mer grunnleggende problem som vi også klare spor av ved lokalvalget i 2019: Stø regjeringskurs er ikke nok. Velgerne vil ha noe mer, noe nytt og noe annet enn det bestående. Ikke helt ulikt det Ap opplevde i 2013. Det spørs om de sju valgløftene H la fram tidligere i uken, kan bøte på dette. Det ble umulig for Støre og Ap å snu svake ettersommermålinger i 2017 fram til valget. Det kan bli like vanskelig for Solberg og H som opplever det samme nå.

Venstre virker å kunne bli et lyspunkt for de borgerlige. Deres tall synes nå å tikke oppover og man er i ferd med å nærme seg sperregrensen nedenfra. Heller ikke KrF er ute av det i kampen om å bikke sperregrensen.


Dette er mitt analysebrev nr 33 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

110-59 rødgrønt
Mandatfordelingen, bygd på de siste nasjonale og lokale tall, viser hele 110-59 i rødgrønn favør. Kommer V og KrF over sperren, reduseres forspranget litt, men langt i fra nok for å gjøre det jevnt.       

 

Borgerlig motbakke
De borgerlige trenger dermed å hente hele 26 mandater ytterligere for å gjenskape sitt flertall og beholde makten. De har nøyaktig en måned på seg. Og egentlig knapt nok det.

For over 100 000 velgere har allerede forhåndsstemt. Mange flere vil det bli i ukene som kommer.

Den borgerlige motbakken er ekstremt bratt.  

Tegning: Egil Nyhus

Dette er mitt analysebrev nr 33 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.