Derfor vant de rødgrønne

Ønsket om et maktskifte og en saksagenda preget av miljø, sosial utjevning og til dels distrikt ble altfor tøft å stå i mot for de borgerlige.   

Det verserer mange forklaringer på hvorfor Stortingsvalget 2021 gikk som det gikk. Noe av det er brukbare hypoteser, annet er mer eller mindre kvalifisert synsing og noe er ren gjetning. Skal man få gode svar, så må man spørre velgerne hvorfor de stemte som de gjorde. Jeg ba derfor målebyrået Sentio stille velgerne spørsmålet «Hva ble avgjørende for ditt partivalg?». Undersøkelsen ble gjennomført pr. telefon i perioden 14. – 21. september. 1 000 personer deltok, og av disse var det 800 som oppga at de hadde stemt ved valget. 794 valgte å svare på mitt åpne spørsmål.    

Ønsket om maktskifte og helhet preget stemmegivning på Ap
Snaut 200 oppga at de hadde stemt Ap.  Rundt 30 mener helhetlige hensyn var det avgjærende for å stemme på partiet. 25 oppgir ønsket om et maktskifte.  Ca 20 «husker ikke» eller har ingen klar oppfatning av hvorfor de stemte Ap. Rundt ti respondenter la ideologiske betraktninger til grunn. Ap-stemmegivning nærmest av «gammel vane» oppgis også av rundt ti stk. Av saker peker sosial utjevning seg ut som den klart viktigste. Ut over det oppgis det generelt lite enkeltsaker som hovedgrunn, men helse, økonomi og miljø nevnes flest ganger av de øvrige. Noen få er også innom Støre. Et par velgere peker på forholdet til Sp, de ønsket ikke at Sp skulle bli for stort. Noen oppgir utfallet av valgomater som årsak.

Dette er mitt analysebrev nr 42 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Helhetlige grunner til å stemme Høyre
147 respondenter i utvalget hadde Høyre som sin preferanse. Også her er det helhetlige hensyn som kommer ut hyppigst som hovedårsak for partivalget. Over 30 er innom dette. Opp mot 20 vil ikke svare eller husker ikke hvorfor de stemte Høyre. Et titalls H-respondenter sier at de har vært godt fornøyd med den politiske styringen av landet. Noen flere H-velgere enn Ap-velgere er opptatt av lederkandidaten og at de har sans for Erna Solberg, men det er likevel ikke snakk om mer enn ca ti. Av saker peker økonomi og skatt seg klart ut som hovedgrunn - rundt 20 er innom dette temaet. Skole og klima nevnes av øvrige saker.     

Velgerne stemmer Sp pga. distriktspolitikken
113 respondenter har Sp som sitt foretrukne parti. Ikke overraskende peker distriktspolitikken seg ut som den klart viktigste årsaken til å stemme på partiet. Rundt 40 peker enten eksplisitt på det eller oppgir beslektede grunner som landbruk, ikke sentralisering osv. Av de øvrige enkeltsakene nevnes skepsis til EØS og EU, helse, energi og klima. Noen har også lagt ønsket om et skifte til grunn for sin Sp-stemmegivning, men antallet synes her mer begrenset. Helhet er også et moment for noen Sp-velgere, men langt færre enn for H og Ap.    

Frp vant fram med sitt olje-budskap
68 respondenter har en Frp-preferanse. Her er det stort spenn i årsakene til stemmegivningen. Olje og innvandring kommer ut som de to viktigste enkeltsakene, faktisk med olje litt foran. Av de øvrige sakene nevnes samferdsel/vei/bil hyppigst. Noen stemmer også Frp for at partiet kan «utgjøre en motvekt til sosialistene». Andre er også her innom helheten. Få er inne på personer, selv om både Listhaug og Hagen blir nevnt.    

Miljø og utjevning viktig for SV-velgerne
Av de 73 som stemte SV i utvalget, er det miljø/klima som oppgis oftest som hovedårsak. Samtidig legger jeg merke til at mange av SV-respondentene legger til en annen sak ut over miljø; som sosiale forskjeller, skole, helse osv. Utjevning kommer klart ut som nest viktigste enkeltsak for SV-velgerne. I likhet med Sp, så har også ønsket om maktskifte vært en driver for noen som har stemt SV, men av begrenset omfang.   

Dette er mitt analysebrev nr 42 i 2021. Unik velgerdata fra de øvrige partiene får du ved å abonnere. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

 

Bred Rødt-framgang

                             

Rødts opptur kommer bredt over hele landet. Også Sps frammarsj, særlig i halvurbane strøk, er imponerende.


Valget er avholdt. H og Frp gikk markert tilbake. Ap og KrF mer beskjedent tilbake. R og Sp gikk markert fram. SV, V og MDG mer beskjedent fram. Jeg har tatt et første dykk ned i tallene på valgkrets-, kommune- og bydelsnivå for å se om denne nasjonale tendensen gjennomsyrer alle kriker og kroker av det fine landet vårt. Samt koblet det til mandatuttellingen.

Dette er mitt analysebrev nr 41 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

 Her er noen av de mest interessante geo-trekkene som jeg fant: 

Sp mye fram i Østfold-byene
Østfold-resultatet er stort sett i pakt med den nasjonale valgvinden. Men jeg merker meg to interessante unntak: Sp har en kraftigere framgang og KrF en sterkere tilbakegang. Sps vekst medførte Kjerstin Funderud sikret seg sistemandatet i kamp med SVs Freddy Øvstegård. Han tok til gjengjeld utjevningen, som i 2017. Sps framgang kommer bredt i hele valgkretsen, men veksten i by-kommunene Sarpsborg, Moss og Fredrikstad er særlig bemerkelsesverdig. Her har partiet bortimot doblet stemmeandelen sin. Dette tyder på at Sp-budskapet om desentralisering har klangbunn også i helt andre strøk enn grisgrendte. Mandatfordelingen ga Ap 3, H 2, Sp 2 (+1), Frp 1 (-1) og SV 1 u. I sum 6-3 rødgrønt mot 5-4 i 2017.

Rødt og MDG øker nok til mandat i Akershus
Også i Akershus blåste valgvinden omtrent på samme viset som nasjonalt. Men MDG har en sterkere vekst her. Og Frp et sterkere fall. Også H faller, men står bedre i mot i sin beste valgkrets enn mange andre steder. Som ventet er det pen framgang for MDG i Asker og Bærum, men ikke oppsiktsvekkende sterk. De går, i motsetning til mange andre steder, ganske jevnt fram i hele valgdistriktet. Dette sikrer partileder Bratholm stortingsplassen.

Det samme gjelder Rødt. Særlig interessant synes jeg Rødts framgang er der partiet tidligere har stått svakest. Rødt får f. eks. over fem prosent i hjemkommunen til stortingspresident Tone Trøen; grunnlovbygda Eidsvoll. Ved valget i 2017 fikk de kun to prosent her. Dette bidro til at Marie Sneve Martinussen kunne ta siste distriktsmandat og kanskje lage litt vei i vellinga på Tinget de kommende fire årene.

Mandatfordelingen ga Ap 5, H 6 (1 u), Frp 2 (-1), Sp 2 (+1) SV 1, MDG 1 (+1), V 1 og R 1 (+1). De rødgrønne flippet dermed valgkretsen fra tap 10-7 i 2017 til seier 10-9 nå. Dette var landets sterkeste sving målt i antall mandater.  

 

Ap tungt tilbake i Groruddalen   
Oslo Venstre går markert fram og leverer sitt beste valg i hovedstaden på denne siden av krigen. V går jevnt fram i de aller fleste bydeler. Også SV er en stor valgvinner i Oslo, selv om partiet havnet i mål litt svakere enn de siste målingene tydet på. Her er det særlig veksten i Oslo Øst som imponerer. MDG blir litt større enn R i Oslo. Likevel er det altså R som bryter sperren med grei margin og ikke MDG.

Ap gikk tilbake hele fem prosentpoeng i hovedstaden. En kikk på tallene på bydelsnivå, gir oss noe av forklaringen på dette relativt sett svake Oslo-valget for Ap. Partiet mister svært mange velgere i Groruddalen. Verst er det i Alna der Ap går i minus med hele 11 prosentpoeng. Men også i bydelene Grorud og Stovner, samt Søndre Nordstrand, er det en voldsom tilbakegang. Dette er tradisjonelt meget sterke Ap-kretser, men vi så samme tendens ved lokalvalget i 2019. Den gangen var det særlig «Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger» som var en betydelig velgerkonkurrent for Ap i dette området. Nå ser det ut til at velgere som har forlatt Ap her, både har gått til Sp, SV og Rødt. Det blir viktig både for Støre og Raymond Johansen å gjenreise Groruddalen som en velgerbastion med tanke på å gjenskape det rødgrønne flertallet ved valgene i 2023 og 2025. Frafallet i Groruddalen bidro til at Ap mistet sitt 5. mandat.

Mandatfordelingen ble H 5 (-1), Ap 4 (-1), SV 3 (+1), V 3 (1u, +1), MDG 2 (+1), R 2 (+1) og Frp 1 (-1). Det ga rødgrønn mandatseier 11-9 mot 10-9 borgerlig i 2017.       

Dette er mitt analysebrev nr 41 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Frp-Johnsen jevnet ut Karin Andersen i Hedmark
Høyre presterte godt under pari i Hedmark. Verst gikk det i Odalen der partiet netto mistet mer enn hver tredje velger. Ap hentet ett distriktsmandat fra Frp. Men Frp og Tor Andre Johnsen, kompenserte ved å vinne utjevningsmandatet fra SV. Det betydde at veteranen Karin Andersen må ut, etter å ha sittet innvalgt på Tinget siden 1997.  Mandatfordelingen ble Ap 3 (+1), Sp 2, H 1 og Frp 1u. Det ga blokkfordelingen 5-2 rødgrønt i kretsen, akkurat som i 2017.

MDG-stillstand i Oppland
Rødt mer enn dobler seg, mens MDG står helt stille i Oppland. Og her er vi ved et kjernepunkt for å forstå hvorfor Rødt klarte bryte sperregrensen nasjonalt, mens MDG så vidt mislyktes: Rødts framgang er mye bredere geografisk forankret. Deres budskap har nådd ut og fram også til distriktsvelgere. MDG har, med noen unntak, primært nådd urbane strøk.  
For øvrig legger jeg merke til at Ap gjør det bedre i Oppland enn i Hedmark. Det har tradisjonelt vært motsatt.

Sp går fram i begge kretser, men framgangen er ganske beskjeden i Oppland. Dette tyder på at Ap har stått bedre i mot Sp-angrepet her. Som ventet ble det Ap 2, Sp 2 og H 1 i mandater. Frp mistet sitt distriktsmandat, men akkurat som i Oppland, så kompenserer man ved å vinne utjevningen – her fra V. Det sikret Carl I. Hagens comeback på Tinget, hele 47 år etter at han møtte som fast vara for Anders Lange.      

Ap holder stangen i Buskerud
Ap går kun marginalt tilbake i Buskerud. Det er til og med noen sjeldne pluss å spore i kommuner som Kongsberg, Nes, Gol og Flesberg. Rødt godt over dobler oppslutningen sin. Mens SV går mindre fram her enn landssnitt. Frp går derimot mer tilbake enn snitt, det gjør at de er lenger unna å forsvare sine to mandater enn jeg antok og må nøye seg med ett. For øvrig fordeles mandatene med Ap 3, H 2, Sp 1 og SV får utjevningen, som sist. Det gir i sum rødgrønn mandatseier på 5-3. Det ble 5-4 sist.  

Frp mister grepet om Vestfold
Ap går litt tilbake også i Vestfold, men sikrer seg tittelen som valgkretsens største siden Hs tilbakegang er vesentlig sterkere. Jeg registrer at Frp faller relativt mye også her slik at partiet nå omtrent bare ligger på sitt landsnivå. Vestfold har ved flere tidligere valg, ikke minst rundt årtusen-skiftet, vært Frps aller beste krets. Den har utviklet seg til bare å bli en middels krets for partiet. Sp gjør et meget godt valg i Vestfold og sikrer seg det siste distriktsmandatet med god margin, på bekostning av H. Når SV i tillegg plukker opp utjevningen fra V, så fører det til at normalt blå Vestfold denne gang ender 4-3 i rødgrønn mandatfavør. (Ap 2, H 2 (-1), Sp 1 (+1), Frp 1, SV 1u (+1)       

V tilbake i Telemark
Også Telemark følger landstendensen ganske så slavisk. Med ett unntak: Venstre går tilbake. Siljan utgjør her et bunnpunkt for partiet der man oppnådde skarve 8 stemmer og kun 0,6 prosent, tilbake fra 2,1 sist. For øvrig som ventet status quo på mandatfronten med Ap 2, Sp 1, H 1 og Frp 1. Sistemandatet til Frp her var ikke truet. Rødts Tobias Drevland Lund tar utjevningsmandatet hvis ikke fintellingen gir endringer, men han var i overkant tidlig ute med seiersintervjuene.

KrF tilbake i Aust-Agder
Sterk framgang for Sp i Aust-Agder sikrer dem ett distriktsmandat i knallhard kamp med Frp med en margin på kun 179 stemmer. Omtrent en dobling i bykommunene Arendal og Lillesand er blant de mest imponerende tall på kommune-nivå for Sp. KrF gikk tilbake over ett prosentpoeng. Dette var en krets der de nok måtte minst ha holdt 2017-nivået for å klare sperregrensen. KrF ble redusert i nesten alle kommuner i kretsen, der tilbakegangen i Risør og Tvedestrand var blant de klareste. Ap 1, H 1 og Sp 1 ble mandatene her. Frp tar trolig antagelig tatt utjevningen, det er første gang et annet parti enn KrF vinner dette her. 3-1 borgerlig i 2017 ble til uavgjort 2-2.  

KrF fram i Vest-Agder
Derimot klarte KrF å gå fram hos naboen i Vest. Det er faktisk pluss for KrF i nesten alle kommuner i kretsen. Vest-Agder er dermed meget atypisk. H har derimot gått kraftigere tilbake her enn snitt. En hypotese er at en del velgere som har stått mellom H og KrF, som det er flere av her enn andre steder, kan ha valgt KrF i håp om å hjelpe partiet over sperren. Med tanke på at Hs andrekandidat, Anne Margrethe Horrigmo, kun manglet 914 stemmer på å ta mandatet fra Sp, så kan effekten har vært den motsatte av ønskelig. Noe som viser at det slett ikke er lett å stemme taktisk. På den annen side kan det også ha vært andre grunner til dette interessante V-A-avviket.

Det var i Vest-Agder som Demokratene og Vidar Kleppe evt. kunne gjøre det store. De ender på 2,6 prosent – hvilket slett ikke er dårlig, men som er langt unna noe representasjon. 3 prosent i Kristiansand er deres beste. Mandatfordelingen endte Ap 1, H 1 (-1), KrF 1, Sp 1 (+1) og Frp 1. V vant utjevningen. Dermed ble dette den eneste valgkretsen med borgerlig flertall; 4-2. Men redusert fra 5-1 sist.  

Lite oljeskatt-effekt i Rogaland
Ap går marginalt fram i Rogaland. Frp stod relativt bedre i mot nedgangen her enn de fleste andre steder. Det samme gjelder KrF som kun gikk et lite tidel tilbake. Rødt imponerte også her og kunne notere omtrent tredobbel oppslutning.  Hvordan «olje-skatten» ville slå ut, var et særlig interessant spørsmål her. H går omtrent like mye tilbake her som generell tendens, faktisk litt mindre, så det er lite utslag å spore. Hard kamp mellom H og Frp her om sistemandatet, en kamp som Hs Stokkebø avgjorde til sin fordel. Det ga mandatfordelingen H 4, Ap 3, Frp 2 (-1), Sp 2 (+1), KrF 1, SV 1 og R 1 u (+1). Ergo uavgjort 7-7.      

Ingen Erna-effekt i Hordaland
Det er ingen «Erna-effekt» å spore i hennes hjemkrets Hordaland. MDG gikk bare få tideler fram i en krets med Norges nest største by. De fikk drøyt fem prosent i Bergen, det er nesten kun halvparten av oppslutningen i Oslo. Venstre klarte ikke gå fram i Hordaland, men ble stående på stedet hvil. Dette medførte at hverken MDG eller V klarte å kapre et direkte mandat i Vestlandets mest folkerike valgkrets. Men Rotevatn kom seg i stedet inn på utjevning.

KrF gikk tilbake seks tideler i en krets de minst burde ha blitt stående på samme oppslutning med tanke på sperregrensen, selv om det holdt til mandat. R kapret også et direkte mandat, et historisk sådan. En oppslutning på linje med eget landsresultat var tilstrekkelig. SV var i nærheten av å få to mandater, men framgangen ble i minste laget til at det holdt.

Mandat-fordelingen endte H 4 (-1), Ap 4, Frp 2, Sp 2, SV 1, KrF 1, Rødt 1 (+1) og V 1u. I sum 8-8 mot 9-7 borgerlig i 2017.   

Sp tilbake i Sogn og Fjordane
Sp gikk faktisk tilbake i sin beste krets Sogn og Fjordane. Verst var tilbakegangen i Fjaler med åtte prosent. Men også i kommuner som Bremanger, Sogndal og Sunnfjord var det relativt klar nedgang. Sps nedgang medførte at Høyre, litt overraskende, tok med seg sistemandatet. Dermed fikk Sp, Ap og H ett mandat hver. Utjevningen gikk til Venstres Alfred Bjørlo. Det ga uavgjort 2-2 i kretsen, det samme som sist.

Frp sterke i Møre og Romsdal
Frp ble Møres og Romsdals største parti med 22,1 prosent. Det var kun tre tideler tilbakegang. Møre og Romsdal ble dermed partiets klart beste krets. Høyre gikk på sin side vesentlig mer tilbake her enn sitt snitt. Dette førte til at partiet her, som det eneste ved årets valg, mistet to mandater og ble stående igjen kun med ett. Frp, Ap og Sp fikk to mandater hver, mens SV plukket opp utjevningen. Dette ga rødgrønn seier 5-3, mens de borgerlig vant 6-3 sist.  

Giske ødela for Ap i Sør-Trøndelag
Det var knyttet en viss spenning rundt Ap i Sør-Trøndelag. Ville Giske-sakene, sortien og striden påvirke valgresultatet negativt? Med fasit i hånd på tre prosentpoeng i minus, så må en kunne svare delvis ja på det. Ap går i alle fall mer tilbake her enn både snitt og nabokretser, men likevel er nok resultatet bedre enn man fryktet for få måneder siden. Ett mandat ryker som et produkt av tilbakegangen. MDG oppnår pene 6,5 prosent i Trondheim og legger seg dermed i mellom Oslo og Bergen i oppslutning. Men sliter vesentlig mer i de mer grisgrendte delene av valgkretsen som medfører at det ikke holder til mandat. Sp øker nok til å kapre to mandater.  Det gir Ap 3 (-1), Sp 2 (+1), H 2, SV 1, Frp 1 og R 1u (+1).
   
Dette er mitt analysebrev nr 41 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.


 Utjevningskongen Skjelstad rider igjen
Sp går fram i sin nest beste krets, men ikke mye. Framgangen medfører at Nord-Trøndelag bare hårfint ble slått av Sogn og Fjordane som partiets beste krets. Ellers er det også R som utmerker seg på endringsfronten her med en meget sterk framgang også relativt sett.

Utjevningskongen, Andre Skjelstad (V), ser ut til å på meget finurlig vis og for tredje gang på rappen, å holde samtlige utjevningskonkurrenter borte, tross svært laber oppslutning på to prosent. I et senere analysebrev skal jeg forklare nøyaktig hvordan dette kunne gå til. Mandatfordelingen ender med to distriktsmandater hver til Ap og Sp dermed 4-1 rødgrønt. Det ble 3-2 i 2017. 

Jevneste kampen i Nordland
Ap går fram i Nordland. Fem prosent pluss i Bodø bidrar godt til dette. Det fører til at partiet klarer tre mandater overraskende greit. I Nordland finner også den jevneste kampen om sistemandatet sted. Høyres andrekandidat Marianne Dobak Kvensjø lå lenge inne med det dette. Men etter fintelling så ser Mona Fagerås (SV) ut til å dytte henne ut med bortimot minste mulige margin; 46 stemmer.

Mandatfordeling blir Ap 3 (+1), Sp 2, SV 1, H 1 (-1), Frp 1 (-1) og R 1 u (+1). Dette gir 6-3 rødgrønt totalt, mot 5-4 i 2017.  

Stygt H-fall i Troms
Også i Troms har Ap en pen framgang. Sterkest er frammarsjen i Målselv der det kommende regjeringspartiet ser tosifret pluss. Ellers er Høyres sterke fall i Troms påfallende. Det er stort sett stygge minustall i hele kretsen, verst er det i Lyngen og Kåfjord der partiet er halvert. SV gjør det bra, men går mindre fram enn ventet. Kombinert med Aps framgang, fører det til at det antatte distriktsmandatet til Torgeir Fylkesnes ryker. I stedet vinner han utjevningsmandatet, som sist.

Tross kraftig tilbakegang berger Høyre sitt sistemandatet. Sp og Frp plukker også hvert sitt. Det gir 4-2 rødgrønt, nøyaktig som i 2017.

Alta sender Ojala på Tinget
I Finnmark er det først og fremst Pasientfokus som skaper furore. Med 14 prosent og nesten 5000 stemmer sikrer de seg sistemandatet i kretsen og dermed er Irene Ojala stortingsrepresentant i fire år. Det er først og fremst Alta som sender henne inn på Tinget med utrolige 40 prosents oppslutning i byen og 4 400 stemmer. Men også i Kautokeino blir partiet størst med 28,6 prosent- hårfint foran Sp. Motposten til Pasientfokus sin framferd er H og Frps markante fall. Verst er det for H som mer enn halveres. Jeg biter meg også merke i at SV går klart tilbake her, stikk i mot landstendensen. Det samme gjelder V. R fyker derimot fram og ser 5- tallet. Dette gir fordelingen Ap 2, Sp 1 og PF 1. Frp tar utjevningen. Det gir totalt 3-1 rødgrønt mot 3-2 sist. 

 

Yngste og mest kvinnerike Tinget noensinne
Våre 169 nye folkevalgte består av 91 menn og 78 kvinner. Mennene hadde stang-inn på utjevningsfronten, noe som medførte av kvinneandelen ble litt lavere enn forhåndsprognosen antydet. Det er likevel en andel på 46 prosent og solid rekord. Vi får også det yngste Stortinget noensinne med en snittalder på under 46 år. 71 er nyvalgte.

100 har en rødgrønn preferanse, og 68 en borgerlig. Det danner et grunnlag for et maktskifte.

  

Manglende geo-bredde feller MDG og KrF
Min gjennomgang har avdekket noen interessante geografiske trekk ved årets stortingsvalg.  MDG og R står omtrent like sterkt i sin beste krets, Oslo. Men R gjør det vesentlig bedre i resten av landet og går solid fram overalt, mens MDG trøbler med å få skikkelig gjennomslag utenfor de største byene. Det sender R over, mens MDG akkurat ikke klarer det. Både V og KrF gjør det meget godt i sine beste kretser; hhv. Oslo og Vest-Agder. Men folkerike Oslo er av langt større betydning for totalt stemmeantall. Og der V omtrent ligger på status quo i øvrige deler av landet, så går KrF jevnt over litt tilbake. Det blir banen for KrF, mens V berger seg med brukbar margin.

Ap holder status quo i de fleste kretser, selv om det er en liten tilbakegang mange steder. Men partiet går fram i Nord-Norge, noe som tyder på at de i mindre grad rammes av «distriktsopprøret» denne gang. Aps hovedproblem er nå Oslo der de har stor tilbakegang.    
Høyre går markert tilbake overalt, men tilbakegangen er særlig stor i Nord. Også Frp har tilbakegang over hele linja, men står vesentlig bedre i mot på Vestlandet der særlig Rogaland og Møre og Romsdal peker seg ut som gode kretser for partiet.

Sp går stort sett ganske så mye fram overalt, men særlig synes jeg framveksten i mellomstore bykommuner på Østlandet er interessant. Resultatene i Østfold og Vestfold er blant de mest imponerende. Partiet har nå åpenbart vunnet fotfeste i halvurbane strøk.
SV har også framgang over omtrent hele linja, men framgangen er noe ujevn og sterkest i Oslo.     

Av de øvrige partiene, så er det interessant å observere at enorm oppslutning i Alta, er nok til å sende en representant fra Pasientfokus inn på Tinget.  


Gjenkjennelig og nytt kart 
De rødgrønne vinner terreng overalt og får uttelling i form av mandatgevinst i så godt som alle valgkretser. I sum gir det en massiv valgseier som de borgerlige kan få trøbbel med å hente inn i 2025, selv om dette selvsagt er fullt mulig.   

Stortingsvalget 2021 har gitt oss et geografisk velgerkart som på mange områder er gjenkjennelig. Men også med noen nye trekk og nyanser som er spennende.

Rødts brede framgang i hele landet, og Sps innpass blant halvurbane velgere, er blant dem.


Dette er mitt analysebrev nr 41 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Massiv rødgrønn valgseier

Det ble som ventet en stor velgerbevegelse i rødgrønn retning ved stortingsvalget. Ap+Sp+SV får flertall. Det gjør ettervalgforhandlingene enklere.

Stortingsvalget 2021 er omtrent over. Selv om dagens utjevningsdrama tilsier at det slett ikke er over for noen av «utjevningskandidatene». Valgdeltakelsen ble 77 prosent. Det var litt lavere enn i 2017. Litt skepsis til å oppsøke valglokalene på valgdagen mht. pandemi-situasjonen og lite spenning rundt blokkutfallet kan ha vært to noe demobiliserende faktorer. 
  
Valgresultatet ble som følger:

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Valg 2021	4,7	7,6	26,3	13,5	3,9	3,8	4,6	20,4	11,6	3,6
Valg 2017	2,4	6,0	27,4	10,3	3,2	4,2	4,4	25,0	15,2	1,8
Differanse	+2,3	+1,6	-1,1	+3,2	+0,7	-0,4	+0,2	-4,6	-3,6	+1,8

Dette er mitt analysebrev nr 40 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.


SV, MDG, V, Sp og R ble valgvinnerne i betydningen gikk fram fra 2017. Rødt fikk den sterkeste framgangen i prosent og doblet sin oppslutning. Sp gikk mest fram i prosentpoeng. H, Ap, Frp og KrF ble valgets tapere i den forstand at alle gikk tilbake målt mot 2017. Demokratene ble klart størst av «Andre».
 
Den borgerlige regjeringsblokken H, Frp, KrF og V fikk samlet 40,5 prosent. De oppnådde 48,8 prosent i 2017. Altså en tilbakegang på 8,3 prosentpoeng. Mens de rødgrønne opposisjonspartiene Ap, Sp, SV, MDG og R samlet 56 prosent mot 49,3 i 2017. En framgang på 6,7 prosentpoeng. Det var altså en stor velgerbevegelse i rødgrønn retning. Ønsket om noe annet enn det bestående har vært en drivkraft for stemmeendringene for en god del av velgerne som har skiftet side.


Ap tilbake, vinner makten
Ap leverer et historisk svakt valg. Vi må tilbake til 2001 for å få finne et dårligere resultat. Jubel-scenene fra Youngstorget for 26,4 framstår slik sett snodige. Tidene forandrer seg. Men Ap hevet seg fra fryktelige nivåer tidligere i år, så på den bakgrunn er det mulig å forstå jubelen. Og det er enda lettere å forstå jubelen med tanke på at partiet kommer til å overta makten etter en opposisjonell ørkenvandring i åtte år. Ap gjorde det bedre enn målingene viste, en del velgere som har stått mellom Ap og SV eller Ap og MDG, kan ha falt ned på Ap på valgdagen og valgt det trygge. Ap tjente på at sosial utjevning ble en viktig sak, men sliter med sin miljø-troverdighet. Ap tapte litt oppslutning, men vant makten. Jonas Gahr Støre blir landets neste statsminister. Han holdt en meget god og raus takketale der han framstod som en statsmann.     

   Tegning: Egil Nyhus

Høyres prosjekt manglet
Høyre gjør et midt-på-treet valg i en historisk kontekst etter krigen. Men målt mot 2017, så er tilbakegangen sterk. Å ha regjeringsmakten i åtte år, viste seg å koste ved dette valget. Selv om partiet opplevde kraftige positive opinionsvingninger tidvis gjennom pandemien f.o.m. mars i fjor, særlig når alvoret var på sitt største, så holdt det ikke inn. En ganske populær statsminister og stø kurs er ikke nok. Partiet måtte ha kommet opp med noe mer, et bedre politisk prosjekt, for å vinne et valg for tredje gang på rad. Det ville vært en sensasjon om de hadde lyktes, det klarte de ikke og minst fire år med opposisjon ligger foran dem. Erna Solberg signaliserte sin avgang som statsminister i går. Og jeg tror hun snart vil si at andre også må ta over ledelsen av Høyre inn mot valgene i 2023 og 2025.       

Valgvinner Senterpartiet med bismak
Det er to måter å se Sps valg på. Enten så kan man fokusere på det historiske: Sp gjør sitt beste stortingsvalg siden «EU-valget» i 1993. Og går markert fram sammenlignet med 2017. Eller så kan man peke på at partiet lå side om side med Ap og H for få måneder siden og nærmest kollapset fra de nivåene. Selv synes jeg det er greit å ha med oss begge referansene, men finner det første vel så interessant som det siste. I lys av det første, så har en revitalisering av senter-periferi-dimensjonen vært et viktig moment. Sp oppnår skyhøy tillit i distriktspolitikken. Dessverre for Sps del så havnet denne saken noe i bakleksa gjennom valgkampen. Men Sp går inn i regjeringsforhandlinger med vesentlig mer styrke enn sist de var på vei inn i en rødgrønn regjering i 2005.           

Valgtaper Frp mobiliserte godt
Fremskrittspartiet noterer sitt tredje stortingsvalg på rappen med tilbakegang. Frps regjeringsdeltakelse gjennom seks år hang fortsatt ved dem ved årets valg, og velgerne straffet dem i noen grad for det, selv om partiet har befunnet seg utenfor det siste halvannet året. Deres beste sak, innvandring, var så godt som borte fra agendaen og partiet havnet på utsiden av valgkampen. Men klarte de siste ukene å løfte seg noe ved å finne litt tilbake til sitt «gamle jeg» der man er noe for seg selv i partifloraen ved bl. a. å snakke veldig pent om olje. Velgermobiliseringen i sluttfasen kan være noe å bygge videre på i den opposisjonstilværelsen som partiet og Sylvi Listhaug skal være i de kommende fire årene.

SV fram, men..
SV gjør sitt beste valg siden 2005. Begge partiets hovedsaker; miljø og sosial utjevning, kom høyest opp på agendaen. Partiet profitterte på sin saksbredde der. Jeg tror den konstruktive linjen i regjeringsspørsmålet der man, som eneste rødgrønne parti, ønsker et samarbeid med alle, også har vært bra. Men SV gjorde det svakere enn målingene tydet på, framgangen ved valget ble mindre enn ventet. Det tyder på at SV ikke lyktes med sluttmobiliseringen, mens hovedvelgerkonkurrenten Ap lyktes. Partiet går nå (trolig) likevel inn i regjeringsforhandlinger på opptur, i motsetning til 2005 da man gikk inn på nedtur.

Historiske Rødt
Rødt har fått sitt virkelig store gjennombrudd i norsk politikk. Valgresultatet er dobbelt så bra som rekorden fra 2017. Blå regjering i åtte år har skapt et rom for Rødt særlig på området sosiale forskjeller som partiet har visst å utnytte. I tillegg har partiet jobbet godt og effektiv internt og bygget en organisasjon og et lag av kompetente folk som de aldri har vært i nærheten av å ha hatt tidligere. På toppen av dette har det blitt mer stuerent å stemme Rødt. Det kommunistiske «åket» som man har trukket på tidligere, er i stor grad borte. Summen av dette har ført til framveksten, det kan ha endret vårt politiske landskap for alltid.  

Dette er mitt analysebrev nr 40 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

MDG underpresterer
MDG fikk valgkampen på mange måter servert da FN-rapporten i august bidro til å øke oppmerksomheten om miljø og klima ytterligere. En sak som allerede var ansett å være den viktigste i velgernes øyne. Partiet klarte å utnytte dette i den første «etter-rapport-fasen» i august, men stod ikke distansen og kommer i mål med et resultat under sperregrensen. Man sitter igjen med en følelse av at de underpresterer noe – momentumet tatt i betraktning. Trolig kan det sterke ensakspreget som partiet har i velgernes øyne, forklare noe. Det svake skolevalget ble et forvarsel på hva som skulle komme.   

Valgkampvinner Venstre
Venstre er valgkampens vinner i mine øyne. De gikk fra å være nederlagsdømt og langt nede i underkant av tre prosent før sommeren, til å ende på et resultat godt over sperregrensen. For tredje gang på rad. Også Venstre har nytt godt av det sterke miljø/klima-fokuset. Borgerlig orienterte velgere som mener dette er den viktigste saken, kan ha gått fra å ha V som nr 2-parti til å få dem som nr 1. Venstre ser også, igjen, ut til å ha nytt godt av betydelige velgeroverganger fra Høyre, særlig i Oslo og Akershus. For øvrig er det interessant at Venstre på mange måter er det borgerlige svaret på SV; bra troverdighet på miljø, brukbar tillit på noen andre saker, som skole, men langt unna noe sakseierskap. Miljø og helhet kan ha gått hånd i hånd ved dette valget. Men alle tre «miljøpartier» kan også stille seg spørsmålet hvorfor de ikke klarte gjøre det enda bedre når valgrammene ble såpass gode som de ble.     

KrF under sperregrensen
KrF mobiliserte bra gjennom valgkampen, men sluttspurten kom for sent til at de klarte å holde sperregrensen fra livet – selv om det var nære på. Hovedproblemet er manglende appell hos andre enn sin egen kjerne. Slik det har vært lenge. Det er likevel ikke grunn til å avskrive KrF i tiden som kommer slik enkelte forsøker. Partier er ofte langt mer seiglivede enn enkelte «forståsegpåere» tror, bare se på Venstre. Hvordan partiet skal profilere seg i tiden som kommer blir et nøkkelspørsmål. Skal man dyrke særpreget mht. f eks abort og familiepolitikk eller gå i motsatt retning?         

Pasientfokus
Av de øvrige partiene, var det knyttet størst spenning til Demokratene og Pasientfokus. Demokratene gjør et godt valg og får over 1 prosent. De er likevel langt unna representasjon. Derimot leverer sykehuslisten Pasientfokus i Finnmark et formidabelt valg i valgkretsen og blir tredje størst. Det viser at det fortsatt er fullt mulig for en liste med geografisk begrenset nedslagsfelt og en god mobiliseringssak å levere sterke enkeltvalg og endog oppnår representasjon – til inspirasjon for alle som sysler med tanken om noe tilsvarende.      

             

Hva ble mandatfordelingen? De nakne tall finner du under. Jeg tar her forbehold om at SV kan plukke ett utjevningsmandat fra Frp etter at fintellingen er over: 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	PF
Valg 2021	8	13	48	28	3	3	8	36	21	1
Valg 2017	1	11	49	19	1	8	8	45	27
Differanse	+7	+2	-1	+9	+2	-5		-9	-6	+1

H og Frp fikk som ventet den sterkeste mandattilbakegangen. Også KrF gikk klart tilbake fordi de ramlet under sperren. Mens R og Sp fikk størst mandatfamgang. Også MDG og SV gikk fram. Ap og V ligger på status quo.   

100-68 rødgrønt. 89 til Ap+Sp+SV
Den borgerlige blokken av H, Frp, KrF og V fikk 68 mandater og manglet dermed 17 mandater på å holde sitt flertall. Den rødgrønne blokken av Ap, Sp, SV, MDG og R fikk 100 mandater og dermed massivt flertall. Hvis MDG og R tas ut av blokken, så oppnår Ap+Sp+SV 89 mandater og dermed et greit flertall. En ny Støre-regjering er altså ikke avhengig av MDG eller R, noe Ap nok er meget glade for.

Resultatet gir mindre krevende ettervalgsforhandlinger enn det ville blitt hvis Ap+Sp+SV ikke hadde fått flertall. Det blir et maktskifte, og jeg holder en flertallsregjering av disse tre som det mest sannsynlige. Men det betinger at Sp aksepterer at SV blir med inn, og at SVs medlemmer stemmer ja. For SV skal, historisk nok, legge ut den nye regjeringsplattformen og eventuell deltakelse i Støre-regjeringen til uravstemning.

Ti partier, men ny sperregrense?
Vi får ti partier representert på Stortinget 2021-25. Det er ny rekord. Samtidig aktualiserer MDG og KrFs resultat like under sperren på fire prosent at spørsmål om denne grensen bør senkes. Et flertall i Valglovutvalget har tatt til orde for dette. De store partiene vil trolig motsette seg det når forslaget etter hvert skal behandles, mens de små vil presse på for senking. Utfallet er åpent. Det blir interessant å følge med på i tiden som kommer.

Verdig skifte
Velgerne 2021 har sagt sitt. Nå er det opp til de 169 innvalgte representantene å representere velgerne sine på en god måte.

Et maktskifte kommer nå som et produkt av valgresultatet. Det er fint å se at slike skifter kan skje på en demokratisk og verdig måte her til lands.      


Dette er mitt analysebrev nr 40 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.