De rødgrønne og MDG vant. Regjeringen tapte

Valget er over, og det er tid for å vurdere velgernes valg. Det er tre ting som er slående med valgresultatet:

1) Regjeringspartiene Høyre og Frp går tilbake. Samlet er tilbakegangen på 6,4 prosentpoeng. Dette kan vanskelig tolkes som annet enn at mange velgere har lagt nasjonale vurderinger til grunn og brukt lokalstemmeseddelen sin til å stemme i mot den sittende regjeringen. De to blå sliter fortsatt tungt med ringvirkningene av deres elendige budsjetthøst i fjor da velgerne flyktet i hopetall.

Motposten til høyresidens tilbakegang er todelt:
2) De gamle rødgrønne regjeringspartiene Ap, SV og Sp går fram. Marginalt for SV riktignok, men Ap og Sp gjør begge meget gode valg. Samlet er den rødgrønne framgangen på 3,2 prosentpoeng. Det er ingen stor dreining, men likevel en klar tendens. Sp har trolig mobilisert på sin markante motstand mot kommunereformen, Ap har mobilisert på misnøye med regjeringen.        

3) MDG får sitt virkelige gjennombrudd. Valgresultatet ble ikke spektakulært, nasjonale kommunemålinger overvurderte deres framgang. Men resultatet er likevel så godt at partiet nå definitivt har blitt en størrelse å regne med. Og partiet får en rekke vippeposisjoner i norske kommunestyrer, det blir interessant å se hva de velger gjøre. Jeg tror framgangen deres skyldes to hovedforhold: De står for noe annet enn de etablerte - de utfordrer systemet. Og miljøbudskapet treffer tidsånden. Så får vi se om partiorganisasjonen er rustet for å skolere hundrevis av mennesker som er uten praktisk, politisk erfaring og som nå blir kastet ut i den realpolitiske kommunestyrevirkeligheten med en gang.

Det går mot maktskifte i rød retning i både Oslo, Bergen og Tromsø. I Bergen og Tromsø har Høyre gitt bort valget i form av indre rot. Her blir samarbeidskonstellasjonene interessante - hvordan skal Ap bygge en allianse av Rødt, SV, SP og MDG? Vil de prøve å trekke KrF og kanskje Venstre inn samarbeidet?

Inn mot stortingsvalget i 2017 kan disse valgene legge noen rikspolitiske føringer, selv om lokalpolitikk slett ikke er det samme som rikspolitikk. For Ap og Jonas Gahr Støre er nå klar favoritt til å overta regjeringsmakten om to år. Kan han klare å å bygge en bro til MDG og kanskje KrF? Det blir et hovedspørsmål i tiden som kommer.

Det skal ikke stor spådomskunst til for å tippe at han vil gjøre sine hoser (gul)grønne.  

Valgtips

Mine nasjonale tips for kvelden, basert på målinger, tolkning av trender og en liten dæsj magefølelse:

Ap 31,8
H  23,7
Frp 10,8
Sp 7,9
KrF 5,6
V 5,5
SV 4,5
MDG 4,1
Rødt 1,9
Andre 4,2


Følg gjerne NRK Østlandssendingens direkte-sending fra kl 20.30 - der skal jeg analysere og vurdere resultatene etterhvert som de kommer for Oslo og Akershus.  

Vårt valg

Den er en tid for alt her i livet. I ukene vi har lagt bak oss, har det vært en tid for at partier og politikere skal fortelle oss velgere om hvilke utfordringer de mener er de viktigste i lokalsamfunnet vårt. Og det har vært en tid for at de skal formidle hvilke politiske løsninger som de mener er de beste for å møte disse utfordringene.

Men det har også vært en tid for at vi velgere skal fortelle politikerne hva vi mener er hovedutfordringene og hva vi mener kan være gode løsninger. Vi har riktignok ikke snakket så mye med politikerne på TV, på radio og i avisa - der blir det ofte mest enveiskommunikasjon. Men noen av oss har snakket med dem på stands, på kjøpesenteret, på Facebook og i døra vår.

Valg går ikke alltid slik som målinger viser. Heldigvis. Kanskje er det i din kommune spesielle forhold som gjør at resultatet overrasker både meningsmålerne og valganalytikerne.  For i dag er det vi velgere som bestemmer. I dag er det en tid for å bestemme om vi skal bruke stemmeretten vår (hvis vi ikke allerede har gjort det).

Det er en borgerplikt å stemme, sier noen. Det er jeg ikke enig i. Det er en rett, men ingen plikt. En rett som vi kan velge å benytte eller la vær. En rett altfor få i verden har, så det er en rett vi bør være glade for at vi har.  

Kvelden er en tid for å telle opp velgernes valg, og det er en tid for politikere og partier til å lytte til hva vi velgere har valgt.

Valget er vårt.

Høyre tar Akershus Vest og halve Follo. Ap med grepet om Romerike

I morgen kveld skal jeg kommentere tallene for Oslo og Akershus for NRK Østlandssendingens lyttere og seere etterhvert som de kommer inn. Alt streames direkte kl 20.30 - 24. Og vi er på NRK 1 kl 20.30-45 og 23.20-23.45. Derfor vil jeg nå ta en ekstra titt på denne regionen, dagen før dagen - slik at vi vet hva som er stillingen og de viktigste spenningsmomentene.

Den borgerlige blokken av Høyre, Frp, KrF og Venstre er favoritt i Akershus fylkesting. Oslo ser jevn ut, men det lukter MDG på vippen. Asker, Bærum og Skedsmo analyserte jeg i går, siden de hører til våre 20 største kommuner. Høyre har taket på Asker og Bærum, mens Ap ligger best an til å beholde makten i Skedsmo.

La oss se på resten av kommunene i Akershus (har du relevant info som kan påvirke vurderingene, så blir jeg takknemlig om du spiller dem inn!):

Vestby: Høyre ble største parti sist med 38 prosent. Ordfører John Ødbehr har styrt på basis av støtte fra Frp, KrF og Venstre. Han går for gjenvalg, men det har vært mye misnøye internt under hans ledelse, noe som har ført til at flere brøt ut av partiet og dannet en Bygdeliste. Siste lokalmåling indikerer at Høyre vil bli sterkt svekket som følge av denne indre uroen og at denne nye listen kan komme på vippen. I så fall tipper jeg at den sørger for å hive Ødbehr ut av ordførerkontoret og sette inn Tom Ludvigsen (Ap) i stedet.

Ski: Også i Ski ble Høyre største parti med 35 prosent. Ordfører Anne Kristine Linnestad styrer på grunnlag av støtte fra Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Denne konstellasjonen har mulighet til å beholde flertallet, på siste lokale måling hadde de akkurat de nødvendige 21 mandatene inne. Men både Venstre og MDG kan komme i vippeposisjon. Linnestad (H) er min favoritt til fire nye år, men Aps frontkandidat Tuva Moflag bør ikke regnes ut.

Frogn: Høyre størst også her med 32 prosent. Ap svake og fikk under 24. Derimot er dette en sterk Venstre-kommune, partiet fikk 16 prosent sist. Ordfører Thore Vestby (H) beholdt makten og har samarbeidet med både Frp og Ap i inneværende periode. Vestby har frasagt seg gjenvalg, og Odd Slåke skal forsøke videreføre Høyre-kjedet. Siste lokalmåling fra august antyder at Høyre er styrket og Venstre og Ap svekket. Slåke har derfor forsterket sitt favorittstempel.   

Oppegård: 48 prosent og rent Høyre-flertall i mandater her sist. Ildri Løvaas beholdt ordførervervet med god margin. Høyre-representanten Geir Aage Amundsen børt imidlertid med sitt parti, og har sittet som uavhengig representant de to siste årene, slik at Høyre i praksis ikke har hatt rent flertall. Høyre har hatt et samarbeid med Frp, KrF og Venstre i perioden. Høyre ser ut til å svekkes noe, men komme ut med et resultat på 40+. Det borgerlige flertallet er fortsatt stort, og Høyres nye frontkandidat, Thomas Sjøvold, ligger an til å videreføre Høyre-styret.

Ås: Hhv. 30 og 25 prosent til Ap og H her sist. Dernest fire jevnstore partier i SV, Frp, Sp og V som alle fikk 9-10 prosent. Johan Alnes (Ap) beholdt ordførervervet, til tross for en liten tilbakegang for hans parti. Sp fikk varaordføreren. I tillegg har SV, Venstre og Frp vært en del av maktgrunnlaget. Alnes ønsker ikke fortsette, og etter et usedvanlig jevnt oppgjør i nominasjonsprosessen, ble Ola Nordal partiets nye toppkandidat. MDG fikk seks prosent i Ås ved stortingsvalget i 2013 og kan komme til å gjøre et sterkt lokalvalg. Siste lokalmåling antyder ca status quo i Ås. Nordal er ordførerfavoritt.

Nesodden: Omtrent dødt løp mellom Høyre og Ap om å bli størst i 2011 med rundt 27 prosent hver. Mange tidligere SV-velgere på Nesodden er antagelig i ferd med å flokke seg om MDG, som forventes gjøre et brakvalg her. En lokalmåling i august målte dem til 11 prosent og vippeposisjon. Velger de et samarbeid med Ap, så blir det høyst sannsynlig fire år til med Nina Sandberg (Ap) som ordfører. Men kommer Erik Aadland og Høyre på tanken om å tilby MDG ordførervervet for å få til et maktskifte, så kan Øyvind Solum (MDG) fort bli en svært ettertraktet mann..

Lørenskog: Ap fikk 44 prosent i 2011 og ordfører Åge Tovan fikk fornyet tillit, etter at SV og lokallisten "Lørenskog i våre hjerter" (LIV) valgte å samarbeide med Ap. Tovan har frasagt seg gjenvalg, og Ragnhild Bergheim er ny frontkandidat. Den siste målingen viser at Ap+SV+LIV-flertallet er borte. Skulle H+Frp+KrF+V få flertallet, så har Turid Kristensen (H) sitt livs mulighet til å komme i posisjon - men da må hun lykkes med å bygge en bred borgerlig allianse. På mine egne tall har jeg nå MDG på vippen. Lørenskog ser m.a.o. åpen ut, men jeg holder fortsatt en liten knapp på Bergheim (Ap) - forutsatt at MDG kommer på vippen og at de velger i retning Ap.
 
Ullensaker: Frp-styre i sammenhengende 12 år her, støttet av Høyre, KrF og til dels Venstre. Populære Harald Espelund (Frp) har frasagt seg gjenvalg, og Tom Staahle har overtatt topposisjonen. Et viktig spenningsmoment er hvor sterkt svekket Frp vil bli av manglende ordførereffekt. Den siste målingen herfra antyder et Frp-fall på 7 prosentpoeng, men at Frp fortsatt vil være klart største parti på borgerlig side. Et vedvarende spørsmål knyttet til Infacts målinger, er om de måler Frp for høyt. Fasiten får vi i morgen. Ikke umulig at Frp+H får rent flertall sammen, slik som sist. Men KrF og/eller Venstre sine mandater kan også bli nødvendige. KrF støtter høyresiden, mens Venstre holder samarbeid i begge retninger åpent. Janka Holstad (Ap) er ikke ute av det, men pilene peker i retning borgerlig flertall. Tom Staahle (Frp) er nå svak ordførerfavoritt i mine øyne, tett etterfulgt av Willy Kvilten (H).      

Nittedal: Den styrende venstre-sentrum-alliansen av Ap+SV+V+KrF+Sp har mistet sitt flertall på siste lokale måling. Der ligger MDG på vippen. Dette kan gi  Ann Kristin Bakke (H) den åpningen hun trenger for å overta som ordfører. Men jeg holder fortsatt Hilde Thorkildsen (Ap) som favoritt til fire nye år.

Eidsvoll:  "Klassisk" rødgrønn koalisjon av Ap, SV og Sp ga Einar Madsen ordførervervet med liten margin her sist. Denne koalisjonen sprakk i 2012, Ap har deretter hatt et vekslende samarbeid med både Frp, H, KrF og bygdelisten. Madsen er på nytt Aps frontkandidat. Han har god personkjemi med Frps topp Terje Tønnesen, og det kan skape problemer for Høyres Wenche Hoel Ulvin som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. Debatten jeg ledet mellom listetoppene på lørdag, antyder at det politiske landskapet er uoversiktelig og at ettervalgsforhandlingene uansett vil avgjøre. Men mitt tips går i retning fire nye år med Madsen.

Rælingen: Aps sikreste kort i Akershus. Rent Ap-flertall her sist, og de ligger an til å kunne gjenta den bedriften. Populære Øyvind "Kongen av Rælingen" Sand får høyst sannsynlig fire år til.

Fet: 14-13 i rødgrønn mandatfavør her sist. Dette er økt til 15-12 på siste måling, hvis MDGs regnes inn på rødgrønn side. Ordfører John Harry Skoglund (Ap) har gode muligheter for gjenvalg.

Aurskog-Høland: Den blokkoverskridende alliansen Ap+SV+Frp sikret Jan Mærli (Ap) ordførerklubba i inneværende periode. Han har frasagt seg gjenvalg, og Ap har i stedet Roger Evjen på topp. Ap fikk 37 prosent her sist, og ble målt til 41 nylig. Sp har signalisert at de støtter Ap etter valget, Evjen er nå klar favoritt.

Sørum: Allianse av Ap, SV og Sp i posisjon her. KrF var også med, men har gått ut. Ordfører Are Tomasgaard fikk jobb som LO-sekretær i 2013 og overlot kjedet til Mona Mangen. Hun er Aps toppkandidat ved årets valg. Det kan ha vært en viss ordførereffekt som slo positivt ut for Ap i Sørum sist, det kan være noe av forklaringen på at Ap har falt godt ned på 30-tallet. Slik det ser ut nå, så heller jeg til at MDG kommer på vippen. Marianne Grimstad Hansen (H) er helt klart med, men tipset går til Mangen.

Nes: I utgangspunktet en konstellasjon av Ap, SV og Sp som styrte kommunen. Men Sp brøt tidlig i perioden dette samarbeidet, og har i stedet inngått budsjettsamarbeid med de borgerlige. Dermed har det vært den spesielle situasjon at ordfører Oddmar Blekkerud (Ap) har måttet styre på grunnlag av borgerlige budsjetter. Ap vraket sin ordfører som toppkandidat, og erstattet ham med Grete Sjøli - som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. Siste måling indikerer at Ap har styrket sin posisjon. Det blir interessant om Sp finner tilbake til Ap igjen etter valget, jeg tror ja - og gir tipset til Sjøli. Merete von der Fehr (H) kan dog ikke avskrives.

Nannestad: Ap har hatt ordføreren i Anne Ragni Amundsen, støttet av Sp, KrF og V. I likhet med Blekkerud i Nes, ble Amundsen vraket i nominasjonsprosessen. Ap ser ut til å ha styrket sin stilling, og partiets nye frontkandidat Hans Thue  har gode muligheter for å overta klubba. Men den nye bygdelista, som har mobilisert på nei til kommunesammenslåing og mer åpenhet og innbyggerinvolvering, kommer trolig inn med et par mandater og kan spille en viss maktpolitisk rolle. Hans Holmgrunn (H) kan ikke helt avskrives og Karl Henrik Laache (V) kan være en mulig joker. Men Thue er klar favoritt.

Gjerdrum: 13-12 i borgerlig favør her sist. Men Frp valgte å gå inn i et samarbeid med Ap, i bytte mot varaordførervervet, og sørget dermed for å frata Høyre makten i kommunen. Også KrF, Sp og SV er med i posisjonen i Gjerdrum. Ap fikk 34 prosent her sist, og ser ut til å ha styrket sin stilling noe, trolig hjulpet av at SV ikke stiller liste i år. Opprettholder Frp sitt Ap-valg, så ligger det til rette for fire år til med Anders Østensen (Ap) som ordfører. Men skulle Frp finne tilbake til Høyre, så er Jane Aambakk (H) inne i det. Tipset går til Østensen.

Hurdal: Den populære ordføreren Runar Bålsrud (V) går for fire år til. Han styrer på basis av en regnbuekoalisjon der alle kommunestyrets seks representerte partier inngår. Ap har varaordføreren. Enorm ordførereffekt her sist, og Venstre doblet sin oppslutning fra 16 til 32 prosent. Jeg har ingen lokale målinger å støtte meg på her, men dette blir trolig en kamp mellom Venstre og Ap om å bli største parti i kommunen. Jeg tror mest på Bålsrud, men Gunne Morgan Knai (Ap) utfordrer ham. Vi bør også se litt opp for den nye bygdelisten "Glad i Hurdal".

Enebakk: Helblått flertall her sist. Høyres Tonje Olsen fikk ordførervervet. Også KrF er en del av maktgrunnlaget. Jeg har ingen lokale målinger om berette om herfra, men på mine prognosetall er det helblå flertallet borte. H+Frp+KrF kan bli avhengig av å få med seg Venstre. Både Olsen, Dag Bjerke (Frp) og Øystein Slette (Ap) kan bli ordfører. Jeg tror mest på fornyet tillit til Olsen.


Kort oppsummert så tror jeg det blir maktskifte kun to steder i Oslo og Akershus: Ap overtar for Høyre i Oslo og Vestby. Ellers synes jeg det lukter status quo. Men flere av kommunene er jevne og marginer og ettervalgsforhandlinger vil avgjøre utfallet.

 

Analyse av de 20 største kommunene

Ap kan ta både Oslo, Bergen og Trondheim. Rikspolitisk tolkning av valgresultatet avhenger nå mye av Oslo. 

Basert på de siste lokale målingene, snittet av de nasjonale målingene, samt egne vurderinger, er dette min analyse av situasjonen i våre 20 største kommuner, to døgn før valglokalene stenger: 

Oslo: De fire siste lokale målingene viser alle 31-28 rødgrønt, hvis MDG inkluderes på rødgrønn side. Går de som sier at de skal stemme MDG faktisk og stemmer på partiet, og velger MDG å støtte Raymond Johansen (Ap) framfor Stian Berger Røsland (H), så blir det maktskifte i Oslo. Men MDG har mange sympatisører blant unge og tidligere hjemmesittere, spørsmålet er om de kommer til å stemme. Her ligger de borgerliges sjanse til å gjenskape sitt flertall. Jeg tror det blir 30-29 rødgrønt, men dette kan bli uhyre spennende. Tipset mitt går imidlertid fortsatt i retning Raymond Johansen som ny byrådsleder.

Bergen: De fleste målinger viser 35-32 rødgrønt, inkl MDG. Høyre har trolig gitt bort valget til de rødgrønne gjennom eget rot her. Harald Schjelderup (Ap) er nå klar favoritt som ny byrådsleder, slik jeg ser det.

Trondheim: Fortsatt massivt rødgrønt flertall her. Ingen spenning knyttet til maktutfallet: Rita Ottervik (Ap) får fire nye år som ordfører.

Stavanger: Målingene viser i sjiktet 38-39 mandater til de borgerlige og dermed klart flertall. Ap har stengt døren for det som kunne vært deres eneste lille håp om makt, nemlig et samarbeid med Frp. Derfor tyder alt på Christine Sagen Helgø (H) fortsetter som ordfører.

Bærum: Høyre ligger an til å miste sitt rene flertall her. Men Lisbeth Hammer Krogh (H) får greit støtte fra ett av de borgerlige partiene og sikrer dermed fire nye år som ordfører.

Kristiansand: Komfortabelt borgerlig flertall. Aps eneste mulighet ligger i å lokke KrF over på sin side, f.eks med en ordførerpost, for å få til maktskifte. Høyres ordførerkandidat Harald Furre gjelder som favoritt til å overta partikollega Arvid Grundekjøn sitt ordførerkjede.

Fredrikstad: Ap har tidligere luktet på rent flertall her, men den muligheten ser nå ut til å være borte. 40+ er det mest trolige for partiet. Men uansett er Jon-Ivar Nygård (Ap) fortsatt klar favoritt til å ta dette hjem. MDG kan komme på vippen.

Sandnes: Den litt snåle samarbeidsalliansen Ap+SV+Sp+Frp+PP har klart flertall inne på målingene. Stanley Wirak (Ap) fortsetter etter alle solemerker som ordfører, med Pål Morten Borgli (Frp) som varaordfører.

Tromsø: Nominasjonsstriden i Høyre har gitt valget til opposisjonen. Rødt ligger an til et brakvalg, mye takket være den populære frontkandidaten Jens Ingvald Olsen. Vil Ap klare å forhandle seg fram til at Jarle Aarbakke (Ap) blir ny ordfører og Kristin Røynmo (Ap) ny byrådsleder i parlamentarisk styrte Tromsø eller kan Olsen få ett av vervene? Det kan bli et interessant spørsmål etter valget. Men alt tyder uansett på et maktskifte i Nordens Paris.

Drammen: Solid borgerlig flertall. Tore Opdal Hansen (H) er fortsatt meget klar favoritt til å plusse på med ytterligere fire år i ordførerstolen. Men Høyre mister trolig sitt rene flertall i bystyret.

Asker: Høyre ser også her ut til å miste sitt rene flertall, men Lene Conradi (H) vil ha små problemer med å samle støtte til fortsatt fire nye år og Høyre-styre i kommunen.

Sarpsborg: Ap har vært i nærheten av rent flertall her. Det virker lenger unna nå. Uansett er Sindre Martinsen Evje (Ap) klar favoritt til å ta dette hjem.

Skien: Flertallet til samarbeidskonstellasjonen Ap+SV+Sp+V ser ut til å ryke. Bypartiet er på full fart inn i bystyret med en stor gruppe, denne lokale listen surfer trolig på en protestbølge mot bompenger. Deres frontkandidat Tomas Bakken kan komme til å erstatte Hedda Foss Five (Ap) som ordfører, men dette ser jevnt ut. Foss Five har en sjanse hvis hun klarer utvide maktgrunnlaget sitt med KrF og/eller MDG. Tynt tips på Bakken fra meg, men også Jan Terje Olsen (H) må regnes med.

Skedsmo: Lokalmålingene tyder på en fragmentert situasjon i Skedsmo. Den styrende Ap+SV+Sp+V-blokken ser ut til å miste sitt flertall, men MDG kan komme på vippen. Jeg holder fortsatt en klar knapp på Ole Jakob Flæten (Ap) som ordfører, men Kjartan Berland (H) har meldt seg på.

Bodø: Bodø har sett åpen ut lenge, men de siste tallene peker i retning av at Høyre har fått et oppsving. Dermed er Ole Henrik Hjartøy (H) favoritt for fire nye år. Ida Maria Pinnerød (Ap) har dog fortsatt en sjanse.

Ålesund: Denne byen har svingt. Høyre hadde favorittstempelet, men nå er Aps Eva Vinje Aurdal favoritt til å overta etter Bjørn Tømmerdal (H) som ordfører. Øystein Tvedt , som er ny ordførerkandidat for Høyre, er dog slett ikke ute av det. KrF kan komme på vippen og velger Aurdal?

Sandefjord: Høyre manglet to mandater på rent flertall her i 2011. Partiet ser ut til å bli klart svekket, men neppe nok til at Aril Theimann (Ap) blir en reell utfordrer til Bjørn Ole Gleditch (H) som ny ordfører. Klart tips til Gleditch, som styrer på basis av støtte fra Frp og KrF.  

Arendal: Bredt borgerlig styre i Arendal, men Frp brøt midtveis i perioden. Høyres nye ordførerkandidat, Geir Fredrik Sissner, er i utgangspunktet favoritt. Men ser Frp og/eller KrF i retning Ap-samarbeid, så bør også Robert Nordli (Ap) regnes inn som reell ordførerutfordrer.  

Larvik: Det ser ut som styringskonstellasjonen Ap+SV+Sp+V vil miste sitt flertall. H+Frp+KrF har et tynt flertall inne på siste måling. En av Høyres kandidater med grovt overtramp  i valglokalet, uvisst om dette vil slå ut - jeg tror ikke det. Jeg tror det blir maktskifte i Larvik, og at Bjarne Steen (H) overtar for Rune Høiseth (Ap). Men se opp for Gina Merethe Johnsen hvis Frp blir større en Høyre.

Karmøy: KrF har nå vendt seg i retning Ap og brutt med Frp. Det åpner for maktskifte i normalt svært borgerlig orienterte Karmøy. Jarle Nilsen (Ap) er derfor nå plutselig favoritt til å frata Aase Simonsen (H) ordførervervet. Men Leif Melvin Knutsen (KrF) kan bli en joker i ettervalgsforhandlingene.

Summerer jeg opp her, så ser det ut til å gå mot maktskifte i 7 av de 20 største kommunene våre. Oslo, Bergen, Tromsø, Ålesund og Karmøy ser ut til å kunne svinge fra Høyre til Ap. Mens Larvik og Skien kan svinge i motsatt retning (hvis vi regner Bylista som høyreorientert). I Bergen og Tromsø kan Høyre primært takke seg selv, der har man rett og slett rotet det til internt.

Rikspolitisk sett henger nå mye på Oslo. Klarer Høyre å forsvare hovedstaden, så vil valget kunne tolkes som sånn noenlunde for partiet - for noen tap må en regne med i regjeringsposisjon. Men ryker også Oslo for Høyre, så vil valget bli en stor seier for Ap, med antatt kontroll over våre tre største byer. Aps økte maktposisjon vil antagelig være i stor grad være tuftet på MDGs framgang.

Det gjenstår imidlertid å se hva MDG faktisk vil velge.

Ap plukker 11 fylker, Høyre 6 og Sp 1?

Fylkestingsvalget bør vi ikke glemme! Dette er ståa i våre 18 fylker der det avholdes valg, slik jeg vurderer det.  
Til grunn for vurderingene ligger den info jeg sitter på om samarbeidskonstellasjoner i fylkene, snittet av nasjonale målinger og de siste lokale fylkesmålingene der de finnes. Har du info som er mer oppdatert og bedre, så er jeg takknemlig om du spiller dem inn i kommentarfeltet, eller på Facebook eller Twitter.

Østfold: Ap og fylkesordfører Ole Haabeth styrer fylket, med støtte fra SV, Sp og KrF. Haabeth går for gjenvalg. Den siste målingen herfra viser 18 mandater til den rødgrønnegule styringskoalisjonen, noe som er flertall med knappest mulig margin. Føyes MDGs ene mandat til, så er flertallet noe mer komfortabelt. Jeg har lenge holdt Ap som favoritt til å forsvare maktposisjonen, men Simon Nord (H) har meldt seg på. Men han må trolig få KrF over på sin side skal det være realisme i makthåpet. Tipset mitt går fortsatt i retning Haabeth.

Akershus: Helblått flertall av Høyre og Frp her sist. Også Venstre og KrF inngår i det borgerlige samarbeidet. Nils Aage Jegstad (H) gjenvalgt som fylkesordfører, men han ble valgt inn som stortingsrepresentant i 2013 og ga fra seg kjedet til partikollega Anette Solli. Det helblå flertallet er borte på målingene, den siste pt gir imidlertid 23 (av 43) mandater til den borgerlige blokken samlet sett og dermed flertall. Jeg ledet en fylkesdebatt med fylkestoppene på lørdag, og min tolkning av den runden vi hadde om styringsalternativer der, er at Venstre og KrF er komfortable i det borgerlige samarbeidet og ønsker å videreføre dette. Det betyr at Ap og deres frontkandidat Tonje Brenna må håpe disse fire mister flertallet. Håpet er tynt i øyeblikket, Solli (H) har styrket sitt favorittstempel.        

Hedmark: Det var et "klassisk" rødgrønt samarbeid av Ap, SV og Sp  i parlamentarisk styrte Hedmark 2007-11, men SV har trukket seg ut, så nå er det bare Ap+Sp igjen. Njål Føsker ble valgt som fylkesrådsleder i 2011, men trakk seg året etter pga. "pengegarantisaken". Per-Gunnar Sveen overtok den politisk topposisjonen og satser på gjenvalg. Ap hadde tidligere i år et reelt håp om å få rent flertall, men nå er det lite som tyder på at det kan gå. Men sammen med Sp har Ap et flertall 18-15 på de siste lokale tallene. Sveen (Ap) bør ta dette hjem.

Oppland: Ap, SV, Sp og KrF inngår i posisjonssamarbeidet i Oppland. Gro Lundby (Ap) har sittet som fylkesordfører i fire år, men frasier seg gjenvalg. Even Aleksander Hagen er ny frontkandidat for Ap, og det er vanskelig å se hvordan noen kan stoppe 26-åringen i å bli ny fylkesordfører i ett av Norges rødeste fylker. I likhet med Hedmark var Ap oppe og luktet på rent flertall her tidligere i år, men nå virker det som om 40+ er det mest trolige valgresultatet. Sammen med samarbeidpartiene har de et soleklart flertall, og dette bør bli "walk in the park" for Hagen.

Buskerud: Det ble maktskifte i Buskerud sist, med Morten Eriksrød (H) som ny fylkesordfører. Også Frp og KrF inngår i posisjonssamarbeidet, mens V og Sp var med på valgteknisk samarbeid. Rune Kjølstad har tatt over som frontkandidat for Høyre. Det er et helt åpent spørsmål om han får overta etter Eriksrød eller om Roger Ryberg (Ap) kan ta tilbake posisjonen han mistet i 2011. Dette vil avhenge av valgresultat og ettervalgsforhandlingene, for i Buskerud blir det hverken helblått eller rødt. Jeg har dessverre ingen fylkesmålinger å støtte meg på, men på mine prognosetall så har nå H+Frp+KrF 21 (av 43) mandater og dermed ikke flertall. I så fall må de ha med seg minst ett parti til; Venstre og Sp eller MDG. Men alle disse kan også tenkes samarbeide mot venstre, så utfallet er uforutsigbart. Kjølstad (H) får imidlertid tipset.

Vestfold:  23-16 i borgerlig favør her ved valget i 2011. Høyres Per-Eivind Johansen har sittet som fylkesordfører, støttet av Frp, V og KrF. Jeg har 21-18 borgerlig på mine tall nå, så holder denne konstellasjonen sammen - så peker det i retning av at Johansens etterfølger i Høyre, Rune Hogsnes, overtar topposisjonen.

Telemark: Sp inngikk i et borgerlig samarbeid 2007-11, men byttet side etter valget i 2011 mot at Ap ga fylkesordførerposten til Terje Riis-Johansen. Maktkonstellasjonen Ap+Sp+SV fikk 21 (av 41 mandater) ved forrige valg og dermed akkurat flertall. Jeg har fortsatt 21 mandater til dem på mine tall. Skulle Sp komme på vippen igjen, så blir det et spørsmål om partiet nok en gang vil akseptere at et vesentlig mindre parti får toppvervet. Jeg tror ja, og gir tipset til Riis-Johansen. I så fall må Aps toppkandidat Sven Tore Løksild nøye seg med et varaordførerverv.

Aust-Agder: En form for regnbue-styre i Aust-Agder, med Bjørgulv Lund (H) som fylkesordfører. Han tar ikke gjenvalg, Høyres nye topp heter Torunn Ostad. Siste fylkesmåling ga 18-17 i borgerlig favør. Maktskifte i retning Ap-topp Tellef Inge Mørland ikke umulig, men Ostad er favoritt i mine øyne.

Vest-Agder: Terje Damman (H) overtok fylkesordførervervet etter KrFs Thore Westmoen etter valget i 2011, også her basert på en slags regnbueallianse. Det borgerlige flertallet er massivt. Så med mindre KrF inngår et samarbeid med Ap, f.eks. om de blir tilbudt ordførervervet, så tyder det meste pr i dag på fire år til med Damman.

Rogaland: KrF og V var en del av Aps maktgrunnlag 2007-11, men byttet side etter valget - noe som medførte at Janne Johnsen (H) etterfulgte Tom Tvedt (Ap) som fylkesordfører. Lokale målinger peker i retning av at de borgerlige har styrket sin posisjon i Rogaland, kanskje har nedgangen i oljesektoren gitt de styrende et lite "styringstillegg". KrF ser ut til å havne i vippeposisjon. Johnsen er klar favoritt til fire nye år.

Hordaland: Tom-Christer Nilsen (H) etterfulgte Torill Nyborg (KrF) som fylkesordfører, etter at Høyre og Frp, etter KrFs oppfatning, gikk bak ryggen på dem og inngikk avtale med Venstre. Samarbeidspartiene Høyre, Venstre og Frp har et hårfint flertall 29-28 i dagens fylkesting. Det ser ut som dette flertallet ryker. Ap+KrF+Sp har inngått en avtale om mulig samarbeid. Men heller ikke denne konstellasjonen ligger an til flertall. Dermed lukter det MDG på vippen. Ettervalgsforhandlingene vil avgjøre. Det står mellom Nilsen og og Ap-topp Anne Gine Hestetun om ordførervervet. Jeg tror MDG velger i retning venstresiden, i så fall blir det Hestetun.

Sogn og Fjordane: 23-16 i rødgrønn mandatfavør her sist. Ap hårfint større enn Sp i sistnevntes aller best fylke, og Åshild Kjelsnes (Ap) sikret seg fylkesordførervervet etter Nils Sandal (Sp). Også KrF og SV inngår i det rødgrønne samarbeidet. Ingen ting tyder på maktskifte her, men det blir avgjørende hvem av Ap eller Sp som blir størst mht. ordførerverv. Kjelsnes er favoritt, men Sps frontkandidat Jenny Følling har en fair sjanse.

Møre og Romsdal: Sunnmørslista ble tungen på vektskålen sist og valgte et samarbeid til venstre. Også Venstre inngår i maktgrunnlaget til fylkesordfører Jon Aasen og Ap. Ap+SV+Sp+V+Sunnmøre har 23 av i alt 47 mandater på siste måling. Dermed er flertallet borte og MDG på vippen. Det ser jevnt ut i Møre og Romsdal, og Høyre-topp Charles Tøsse er inne i det. Men jeg holder fortsatt en liten knapp på Aasen.        

Sør-Trøndelag: Tore O Sandvik (Ap) har sittet som fylkesordfører i 12 år, og satser på fire år til. SV og Sp har inngått i maktgrunnlaget hele tiden, men det ble utvidet med Rødt og KrF etter 2011. Ap ligger an til et resultat rundt 40 prosent, og det rødgrønne flertallet ser komfortabelt ut. Sandvik fremdeles soleklar favoritt til å ta dette.

Nord-Trøndelag: En allianse av Ap, Høyre og KrF styrer i parlamentariske Nord-Trøndelag. Ap er dominerende parti, og Ingvild Kjerkol ble valgt som fylkesrådsleder. Men hun kom inn på Stortinget i 2013 og overlot plassen til Anne Marit Mevassvik. Mevassvik stiller som toppkandidat ved årets valg. Ap var oppe og luktet på rent flertall her tidligere i år, men nå er det utenfor rekkevidde. Spørsmålet etter valget blir om Høyre og KrF ønsker å holde fast på denne noe uvanlige alliansen. Får Ap over 40 prosent, slik det nå ligger an til, tyder uansett det meste på at Mevassvik beholder topposisjonen.

Nordland: Parlamentarisme i Nordland også. I Nordland var det også den blokkoverskridende Ap+H+KrF-varianten som dannet makttrekløveret, med Ap som dominerende parti. Odd Eriksen satt som fylkesrådsleder i seks år, men trakk seg i 2013 i kjølvannet av "griseprat-saken" og maktkamp internt. Tomas Norvoll overtok hans verv og er også frontkandidat ved valget. Høyre forsvant ut av trepartisamarbeidet, så nå er det Ap+KrF, støttet av Sp og SV som styrer. Denne konstellasjonen ser ut til å beholde flertallet med dog margin, så fortsatt Ap-styre med Norvoll virker mest logisk.

Troms: I parlamentariske Troms gjelder det å følge med i svingene for å klare henge med på de politiske krumspringene. I utgangspunktet var det en koalisjon av, ja nettopp.., Ap, H og KrF som utgjorde maktgrunnlaget for Pia Svensgaard sitt fylkesrådslederskap. Men mot slutten av 2013 trakk Høyre seg fra samarbeidet fordi de ikke ville støtte budsjettet, noe som medførte at flertallet var borte. Svensgaard valgte da å gå av, og sonderingene munnet ut i en samarbeidsavtale mellom H, Frp, V, Sp og Kystpartiet - med Line Fusdahl (H) som ny fylkesrådsleder. En måling i juni viste at denne alliansen hadde mistet sitt flertall. Den av Fusdahl eller Aps nye topp, Cecilie Myrseth, som er best på å etablere et bredt samarbeid, vil kunne få topposisjonen i fylket. Dette ser helt åpent ut, men Rødts sterke frammarsj i Tromsø kan hjelpe Myrseth til topps.

Finnmark: Runar Sjåstad (Ap) har sittet som fylkesordfører siden 2007 og ønsker seg fire år til. Ap fikk nærmere 40 prosent her sist, og siste lokale måling derfra tyder på at Ap er i nærheten av rent flertall. Jeg har Ap lavere på egne tall, men sammen med SV og evt. Sp går nok dette greit veien for Sjåstad.


Summerer jeg opp her, så ligger fortsatt Ap an til å forsvare sin topposisjon i samtlige ni fylker de i dag har dette vervet: Østfold, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark. Men Østfold og Møre og Romsdal har tettet seg til og begge steder har opposisjonen og Høyre en reell sjanse til maktovertakelse. Ap har på sin side ok muligheter til å overta i Telemark, Buskerud, Troms og Hordaland.

I fylkene Akershus, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland holder jeg Høyre som favoritt til å forsvare sin frontposisjon.

Mens Senterpartiet har en ok sjanse til å beholde sin fylkesordfører i Telemark og vinne en ny i Sogn og Fjordane.

Totalt sett går vi ikke mot noen store endringer i den fylkeskommunale maktstrukturen.

Stabiliseringsvalg?

Nå gjenstår kun en uke til valget. Det mest påfallende trekket er hvor lite velgernes preferanser er endret på fire år. 

Dette så lenge ut til å bli et valg med to klare valgvinnere: Ap og MDG. Men gjennom sommeren og inn i september har Ap falt. Ap er nå nede på sitt valgresultat fra 2011. I øyeblikket ser det derfor ut til å bli kun en skikkelig vinner: MDG. Høyre virker i sin tur å måtte tåle en tilbakegang, men 24-25 prosent, slik nivået deres er nå, vil likevel være et bra resultat - sett i lys av partiets valghistorikk og at 2011-valget var svært godt.

Det blir interessant å se om MDG kan holde hele veien inn, eller om partiet sprekker på oppløpet slik at valget blir enda mindre avvikende fra 2011. Det er momenter som taler for at MDG sprekker noe. MDG har høy mobilisering blant de som satt hjemme sist og unge. Dette kan være litt "skummelt" fordi en del av disse kan komme til å la vær og stemme når det kommer til stykket på valgdagen. Dernest er det slik at selv om MDG har hatt en massiv vekst i antall kommuner de stiller liste i, så stiller det likefullt liste i under halvparten av landets kommuner. Dette er stort sett de mest folkefattige kommunene, men likevel: fanger de nasjonale målingene godt nok opp dette?

Det kan også være momenter som taler for at partiet holder; Framgangen er bred, partiet har momentum og valgvinden i ryggen og det kan få en "bandwagon-effekt" på tampen som kan løfte det ytterligere. Uansett kommer 2015-valget mest sannsynlig til å bli stående som valget da MDG fikk sitt store gjennombrudd. Det er sjelden vi får nye partier som etablerer seg blant de gamle, så et slikt gjennombrudd er det vel verdt å huske årets valg for.

Legg imidlertid merke til hvor lite snittet av de nasjonale septembermålingene avviker fra valgresultatet i 2011. Ser vi bort i fra MDG og Høyre, så har velgernes preferanser knapt rikket seg på fire år - hvis dette skulle bli noe i nærheten av valgresultatet! Vel og merke når vi snakker netto endringer.

I en tid der partikonkurransen er økende og der lojaliteten til partiene er langt lavere enn hva den en gang i tiden var, så er det interessant å se at mye også ligger fast i vårt politiske landskap. Det snakkes ofte om politikerforakt. Men disse konsistente tallene bør etter mitt skjønn tolkes som en tillit til de etablerte partiene vi har.

Kanskje blir de gamle partiene våre også bedre av utfordringen fra MDG?