Valg 2011: Stillingen i fylkestingene

Jeg vet dere har ventet en stund på denne. Men nå endelig er den her: En ny og rykende fersk analyse av situasjonen i våre fylkesting - godt og vel 3 måneder før valget. Mine betraktninger bygger på et gjennomsnitt av de nasjonale kommunemålingene i mai, lokale kommune- og fylkesmålinger (der de foreligger), historiske valgtall og egne prognoser. Min forrige fylkestingsanalyse finner du for øvrig her.


Østfold: Høyre og Frp har vært oppe og luktet på rent flertall, men er noe lenger unna nå. I øyeblikket ser det ut til at KrF og/eller Venstre vil avgjøre hvem som kommer i posisjon. Jeg holder en liten knapp på at Høyre overtar fylkesordføreren, men Ap har en ok mulighet til å beholde toppvervet hvis de klarer å holde KrF på sin side.

Akershus: Jeg jobber med en større Akershus-analyse for Romerikes Blad, så jeg avventer til denne er publisert der før jeg legger tall og vurderinger her (noen fordeler skal de som betaler meg ha..)

Hedmark: Har fortsatt 19-14 i rødgrønn favør på mine prognosetall. Ap beholder fylkesrådslederen i parlamentariske Hedmark.

Oppland: Sps veivalg ser ut til å bli helt avgjørende for maktsituasjonen i innlandsfylket. Velger de rød side, så ser jeg ikke hvordan de borgerlige skal kunne klare å erstatte dagens Ap-styre. Sp bør sikre seg varaordføreren i eventuelle ettervalgsforhandlinger, men fylkesordføreren beholder nok Ap.

Buskerud: Høyre og Frp har hatt flertallet inne på mine prognoser tidligere i år, men nå mangler de ett mandat. Det betyr at KrF og/eller Venstre sin støtte kan bli nødvendig for at et maktskifte skal realiseres. Jeg tror Høyre i så fall får fylkesordføreren.

Vestfold: Fortsatt helblå ledelse i Vestfold. Dermed kan Høyre og Frp sin posisjonspartner; Venstre, bli overflødig for å bygge flertall. Alt tyder uansett på at Høyres Per-Eivind Johansen beholder ordførervervet.

Telemark: Høyre, Frp, KrF, Venstre og Sp utgjør posisjonen i Telemark. Holder de sammen også etter valget, så er saken så godt som klar. Da vil de fortsette i maktposisjon også i de neste fire årene, trolig med en forlengelse av Høyre-Helgesens ordførerverv. Skulle derimot Sp, Venstre eller KrF ønske å bytte side, så åpner det seg muligheter for Ap til å komme til makten. 

Aust-Agder:  KrF valgte Ap ved forrige korsvei. Og KrF kan få en nøkkelrolle igjen. Men det er også reelle muligheter for at Venstres støtte kan være nok til Høyre og Frp kan komme i posisjon. I så fall er en fylkesordfører fra Høyre det mest trolige. Det ser m.a.o åpent ut her - det beste tipset er at sentrum avgjør.

Vest-Agder: Også i den andre Agder-fylket foretrakk KrF å samarbeide med Ap - noe som ga KrF fylkesordføreren sist. Det mest sannsynlige ser ut til å være at KrF får denne vipperollen igjen. Men et svekket KrF kan få det tøft med å beholde toppvervet, jeg holder likevel det som et sannsynlig utfall.

Rogaland: Høyre og Frp har 25 av i alt 47 mandater inne på mine beregninger. Dermed er flertallet innenfor rekkevidde, men ikke med større margin enn at ett av sentrumspartiene også kan bli nødvendig. Nå vil nok "kommunistene" i Rogaland Høyre uansett søke inn mot midten for å bygge allianser. KrF virker nå å være på borgerlig side, og det meste tyder på et maktskifte hvor Høyre kommer til å innta fylkesordførervervet.

Hordaland: Et hårfint helblått flertall ligger inne på prognosen. Skulle det bli valgutfallet, så kommer nok Høyre og Frp likevel ikke til å vrake KrF som posisjonspartner. Men tviler på om KrF vil klare å beholde fylkesordføreren - jeg tror det blir Høyre som får det vervet også her.

Sogn og Fjordane: Både Ap og Sp ligger på fylkesmålingene an til kraftigere tilbakegang i dette grisgrendte fylket enn partienes respektive landstrend. Det kan i så fall gi reelle muligheter for opposisjonen til å få bukt med den rødgrønne dominansen. Jeg har imidlertid de rødgrønne noe høyere på mine prognosetall, og tror fortsatt på rødgrønt flertall her. Sp har fylkesordføreren nå, og jeg holder en liten knapp på at de får beholde den.

Møre og Romsdal: Maktposisjonskonstellasjonen H, Frp, KrF og Sunnmørslista har et klart flertall inne. Det blir neppe rent H+Frp-flertall i gründerfylket, men uansett ligger Høyre nærmest til å sikre seg ordføreren i fire nye år.

Sør-Trøndelag: Har 20-17 i rødgrønn favør her nå. Dermed ser det ut til at Tore O. Sandvik (Ap) kan belage seg på fire nye år som fylkesordfører. De borgerliges muligheter ligger i at Ap gjør det relativt svakere i Trondheim enn det jeg har lagt inn i beregningene pga. mulig styringsmisnøye og at Ap drasser dette med seg også inn i fylkestingsvalget.

Nord-Trøndelag: Ap har med seg H, V og KrF i dagens fylkesråd. Denne originale konstellasjonen har 21 av 39 mandater inne på mine tall og ser ut til å kunne beholde flertallet. Sikkert surt for Sp å bli holdt utenfor makt her i sitt nest beste fylke i landet. Det gjenstår å se om Ap vil slippe de inn i varmen, men partiet kommer nok uansett til å beholde fylkesrådslederen.

Nordland: En koalisjon av Ap, SV, KrF og V regjerer i Nordland. Disse ligger an til å få 26 av totalt 53 mandater og dermed vil i så fall flertallet glippe med minste mulige margin. Jeg vurderer det til om lag 50-50 om de klarer det eller ei, men uansett fortsetter trolig Odd Eriksen (Ap) sin fylkesrådsgjerning.

Troms: Etter at SV brøt ut av fylkesrådet, så sitter nå Ap, H og KrF og regjerer sammen. Disse tre ser ut til å kunne beholde flertallet. Imidlertid har en tenkt koalisjon av H, Frp, KrF og V i skrivende stund inne akkurat de 19 mandatene som trengs for flertall på fylkestinget. Jeg ser ikke bort i fra at de ved et slikt utfall, vil gå sammen for å feie Pia Svensgaard og Ap ut av maktposisjon. Og skulle Sp slutte seg til en slik blokk, så øker sjansen markant for maktskifte.

Finnmark:  Ap og SV kan miste sitt flertall i røde Finnmark. De mangler i alle fall ett mandat på flertall på mine tall. Dermed kan ett eller flere av sentrumspartiene bli mer aktuelle samarbeidspartnere. Tror Ap ganske sikkert får beholde fylkesordføreren.

Summerer vi opp noen hovedtrekk på tabellform, så kommer vi ut omtrent som følger:

*Markerer de fylkene som praktiserer parlamentarisme. Her har fylkesrådslederen topposisjonen (mens fylkesordfører spiller en mer symbolsk rolle).


Og for de aller mest interesserte av dere, så skal jeg sannelig lime inn mine mandatprognoser pr nå - fordelt på fylker og partier:

   

Valgdekningen i lokalavisene

Lokal- og regionaviser spiller en viktig rolle i vårt lokaldemokrati. Ikke minst ved lokalvalg. I den forbindelse er det interessant å kikke litt nærmere på hvordan avisene utfører sitt virke og ivaretar sine oppgaver før et valg. Og dette får jeg god anledning til nå siden det er blitt søkt og innvilget penger fra Redaktørforeningens vederlagsfond slik at jeg kan gjennomføre en kvalitativ undersøkelse i et utvalg aviser.

Dette er mitt "mandat":

”Gull og Gråstein-komiteen ønsker å få utarbeidet en kvalitativ analyse av hvordan et utvalg lokale medier dekket kommune- og fylkestingsvalget. Analysen vil omfatte metoder, kanaler og kilder, inkludert bruk av Facebook og Twitter. Arbeidet vil bli utført av statsviter Svein Tore Marthinsen, som i allerede i dag brukes av flere lokalaviser, blant annet Drammens Tidende, til å analysere meningsmålinger foran valget. Fremleggelsen av rapporten vil bli etterfulgt av en debatt, og rapporten vil selvsagt bli gjort allment tilgjengelig. ”

Min rapport skal legges fram på "Gull og Gråstein"-konferansen" 23. oktober. En konferanse med deltakere primært fra medier på Østlandsområdet.

Foreløpig er alt på idèstadiet. Min første tanke er å ta utgangspunkt i hva som er medienes hovedoppgaver, og se to utvalgte mediers valgdekning i lys av dette. Og når det gjelder hovedoppgaver, så er det i mine øyne vanskelig å komme utenom følgende tre:


1. Informasjon. Avisen skal spre informasjon til sine lesere.
2. Debatt. Avisen skal skape levende debatt blant leserne.
3. Kritikk. Avisen skal utøve maktkritikk.

Mine to utvalgte medier kommer trolig til å bli Drammens Tidende og Romerikes Blad - siden jeg allerede følger disse ganske tett. Men jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt også å inkludere andre. Hvordan avisene i en valgkamp bruker sine kanaler og kilder for å ivareta disse oppgavene, og hvilke metoder de tar i bruk, kan være en naturlig inngang for meg.


Jeg ser for meg at jeg går igjennom alle papirutgaver i et gitt tidsrom (feks. de fire siste ukene før valget 12. september), samt nettutgaver, Facebook- og Twitter-bruk og foretar intervjuer med redaktører, journalister og politikere og baserer analysen på dette.

Tips til hvordan jeg kan løse oppgaven og hvilke momenter som jeg bør ta med, er kjærkomment.
Er det for eksempel andre oppgaver som en lokalavis bør ivareta enn de jeg har skissert?


Og mer generelt. Hvordan synes du din lokalavis fungerer på disse punktene i dag?

Hva skal vi ha til middag i dag?

Er du lei det evinnelige spørsmålet der? Det er jeg! Og det har jeg vært lenge. Ettertrykkelig lei. Lei av å vrenge hjernen rundt denne tematikken, bare for å ende opp med omtrent den samme maten som man spiste uken før. Og uken før der igjen. Så forbaska kjedelig og lite oppfinnsomt!

Men nå - nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe med dette! Løsningen min er å kjøpe inn en smule hjelp. I dag kommer første middagsleveranse fra Godt levert. Hver mandag skal de nå levere ferske råvarer til tre middager, samt oppskrift fra kokk Ole Martin Alfsen (bildet), på min dør. Det ser jeg fram til. 800 kroner er kanskje dyrt. Jeg tror likevel at det er verdt det. Tenk så deilig å slippe og tenke på hva man skal finne på i dag..



Så gjenstår det å se om jeg er i stand til å lage noe godt eller ødelegge de gode varene som kommer..

Nasjonale trender i Drammensregionen?

Hadde denne analysen på trykk i Drammens Tidende i går: 

Alle partiene har nå avholdt sine landsmøter. Foreløpig har det vært heller få opinionseffekter å spore. Hadde det vært valg i dag, så ville Høyre gått klart fram. Ap, Frp og Venstre ville stått på stedet hvil eller gjort det litt dårligere sammenlignet med forrige kommune- og fylkestingsvalg. Mens Sp, KrF og SV ville gått klart tilbake. Dette er hovedtrenden nasjonalt. Overfører vi denne landstrenden til Buskerud-forhold, så skal det heller beskjeden spådomskunst til for å hevde at Høyre ligger an til å styrke sin posisjon som ordførerparti i Drammens-regionen.

Høyres favorittstempel er soleklart i Drammen, Lier, Øvre Eiker og Røyken. I Nedre Eiker er det ikke like klart, men også her har Høyre gode muligheter til å beholde ordføreren. I Hurum kommune og Buskerud fylkesting har Høyre bra sjanser til å vippe Ap av maktpinnen og bli sittende med topposisjonen de kommende fire årene. Begge steder fordrer et maktskifte trolig god evne til alliansebygging inn mot sentrum. I Ap-bastionene Modum og Sande og Sp-bastionen Sigdal ser det derimot vrient ut for Høyre å komme til noe toppverv.

Kan man forutsette at nasjonale trender vil slå til på denne ovennevnte måten? Både ja og nei. Ja fordi nasjonale forhold og trender åpenbart spiller en viktig rolle også ved lokalvalg. For mange velgere legger en rikspolitisk vurdering til grunn når de putter sine stemmesedler i urnen den 12. september. Noen kommer til å uttrykke at de er fornøyd med den rødgrønne regjeringen. Mens andre (og flere?) vil uttrykke misnøye. Rikspolitiske saker og hendelser kan avgjøre valget i mange kommuner. Birkedal-saken og den mildt sagt svake håndteringen av denne fra sentralt Frp-hold, har eksempelvis ført til svekket oppslutning om Frp i de fleste kriker og kroker av vårt ganske land. Det kan sikkert oppleves som urettferdig og urimelig for mange lokale Frp-lag, men trøsten er at saken i stor grad vil være glemt når vi kommer til valget. Det illustrerer likevel hvor nært det riks- og lokalpolitiske er vevd sammen også velgermessig.

Samtidig legger andre velgere primært vekt på de lokale forholdene når de avgjør sin stemmegivning. Fortjener ordfører Tore Opedal Hansen og Høyre honnør for den politiske styringen og utviklingen i Drammen? Eller bør de snarere straffes for den betenkelige fattigdomsutviklingen i byen? Det kan være to eksempler på lokale spørsmål som en Drammen-velger kan stille seg. Skal jeg gidde å stemme på Høyre i Øvre Eiker nå som Anders Werp er borte? Det kan være en annen lokal spørsmålsvariant som en velger der kan stille seg. Ulike lokale saker, lokale profiler og forskjellige velgervurderinger kan bidra til å skape en lokalvalgsvind som blåser ujevnt i forskjellige kommuner. Derfor trenger ikke en nasjonal trend slå inn over hele Buskerud, slik jeg forutsatte innledningsvis. Den kan slå til noen steder, mens andre kommuner kan gå mot strømmen.

Derfor trenger vi representative lokalmålinger som er tatt opp blant innbyggerne i den enkelte kommune hvis vi på forhånd skal kunne vite noe om det finnes slike spesielle lokale trender som vil kunne slå ut og motvirke de nasjonale strømningene. Foreløpig er det sparsomt med slik informasjon i Buskerud. Vi har kun noen få målinger fra Drammen og Buskerud fylkesting å støtte oss på fra det siste året. Disse indikerer heller få særtender. Riktignok er Frp-tallene i Drammen ekstra svake, noe som kan tolkes som et tegn på at velgerne her ønsker å straffe partiet for mye intern uro. Mens Drammen-tallene for Venstres del derimot ser langt bedre ut enn partiets landstrend, noe som kan tyde på at velgerne setter pris på det mer potente lokallaget som partiet etter hvert har fått. Men tallene bør nok også ses i lys av at Venstre underpresterte her sist.

Derfor vil jeg gjerne ha flere lokale tall før det konkluderes om Drammen-regionens velgere er på vei i noen andre og mer særegne retninger enn velgere i andre regioner. Det er disse forbeholdene og de lokale aspektene som gjør lokalvalg mer uforutsigbart enn stortingsvalg. Lokale medier spiller også en viktigere rolle, og velgernes innflytelse og påvirkningskraft på valgutfallet er større. Likevel er valgdeltakelsen langt lavere ved lokalvalg. Fordi velgerne åpenbart oppfatter at slike valg er mindre viktige å være med på. Det er et stort tankekors.

Et tankekors som er av tverrpolitisk karakter.                  

Idiotisk Hagen-comeback?

På min Aftenposten-blogg har jeg skrevet en snutt om Carl I. Hagens comeback i norsk politikk.  

Historien om Stormberg

Steinar J. Olsen tok kontakt med meg på Twitter og spurte om jeg ville ha et anmeldereksemplar av den nye boken hans. En bok han har skrevet sammen med medforfatterne Jørn Wisløff og Leif Iversen. Jeg sa ja. Dels fordi det er befriende å lese om ting som ikke bare er politiske av og til. Og dels fordi jeg var nysgjerrig på historien bak turtøyprodusenten Stormberg. Ni kapitler og drøye 200 lettleste sider senere, er jeg glad for at jeg tok meg den tiden. Først og fremst fordi historien på mange måter er fascinerende og fengende.

Særlig fenget de tre første kapitlene. De forteller om hans vei fra purung gründer, renovering av gamle loft og dertil tilhørende suksess, fiasko og konkurs, fram til dagens dundrende Stormberg-suksess. Olsens genuine vilje til å få det til, ligger der som en helt avgjørende drivkraft, selv når alt butter i mot. Hvordan han gradvis lykkes med sitt klesmerke og sin unike merkevare, må være et utmerket case for nærmest ethvert BI-studium. Dette kunne jeg tenkt meg å lese mer om!

Også kapittel 7 leste jeg med særlig stor interesse. Det handler om sosiale medier og hvordan og hvorfor Stormberg ligger helt i front i norsk næringsliv når det gjelder å forstå hvordan disse verktøyene kan brukes til dialog med kundene, utvikling av produkter og presentasjon av nyheter. Kapittelet rundes av med ti gode råd til næringslivsledere på sosiale medier. Råd som i grunn også alle vi andre har noe å plukke opp fra.
"Sosiale medier dreier seg om dialog, om å lære av hverandre og om å tilføre verdi til hverandre", skriver han. Det kan stå som en god oppsummering av Stormbergs forbilledlige måte å opptre på i sosiale medier.

Boken inneholder også kapitler om inkluderende arbeidsliv, etisk handel, klima og miljø, samfunnsengasjement og smøring. Interessante temaer og perspektiver det også - han har mye på hjertet denne Olsen. Men det blir litt vel mye. Særlig når det pøses på med etterord og perspektiver fra både NHOs John G Bernander, LOs Trine Lise Sundnes, Aps Trond Giske og Høyres Børge Brende og Erna Solberg i tillegg. I så måte synes jeg han bryter sitt eget råd om å holde en rød tråd (selv om "samfunnsansvar" er en overbygning) - jeg ramlet i alle fall tidvis av her på noen av disse passasjene. Boken hadde derfor stått seg på en strammere redigering der noe av dette ble fjernet til fordel for en utvidelse av den spennende førstedelen.

Disse innvendingene bør imidlertid ikke forhindre deg i å ta en titt på og i Stormberg-boken, enten du nå er BI-student, foreleser, næringslivsleder, næringslivsansatt, interessert i gründerliv og utvikling av bedrifter eller bare samfunnsinteressert.  

     

Frp får rom på skatt, men presses på innvandring og eldreomsorg

Frps landsmøte "tjuvstartet" i dag med en lokalpolitisk konferanse der mange ordførere, ordførerkandidater, noen stortingspolitikere, fylkespolitikere og diverse andre lokalpolitikere og rådgivere var til stede. Selv hadde jeg gleden av å bli invitert til å snakke om partiets handlingsrom i den nært forestående valgkampen.

Frps suksess
Først sammenfattet jeg bakgrunnen fra den suksessrike delen av partihistorien i to hovedpoenger:
1. Frp har blitt store fordi mange folk rett og slett har satt pris på den politikken som partiet står for. Spesielt når det gjelder innvandring, skatter og avgifter og eldreomsorg. All valgforskning peker i retning av at dette er partiets desiderte vinnersaker i velgernes øyne.
2. Frp har vært og er et protestparti. Det er det eneste partiet i den norske partifloraen (på Stortinget) som ikke har vært en del av establishment, og det eneste partiet som bedriver grunnleggende systemkritikk. Dessuten er framveksten av Oljefondet, og Frps påpekninger av at det er mulig å bruke mer penger av fondet, gjort at Frp har framstått som rause, mens de andre partiene har sett gnieraktige ut.

Stagnasjonen
Dernest trakk jeg opp tre hovedårsaker til den stagnasjonen som Frp har opplevd de siste par årene.
* Velgerklimaet har ikke vært med partiet i det siste. I kjølvannet av finanskrisen ble trygghet en verdi som flere velgere etterspurte. De søkte til Ap og Høyre for å finne det, ikke Frp. Dernest har ikke Frp framstått som troverdige hva gjelder regjeringsalternativ. Borgerlig orienterte velgere som ønsker regjeringsskifte, har primært satt sin lit til Høyre.
* Høyre har vært bra. Frps fremste velgerkonkurrent fanger regjeringsmisnøyen og plukker velgere fra alle partier, også mange fra Frp. Fordi Høyre framstår som det beste opposisjonspartiet for tiden. Det synes også som om Høyre har lykkes med den retoriske omleggingen i varmere retning ("mennesker, ikke milliarder")
* Frp har vært tamme. Partiet har i stor grad overlatt opposisjonsrommet til Høyre. Også fordi partiet ble fratatt hva jeg kaller det oljefondsrelaterte raushetskortet. Kraftig motkonjunkturpolitikk i kjølvannet av finanskrisen medførte en pengebruk over statsbudsjettene som vi aldri har sett maken til. Dermed ble Frp slett ikke alene om å ha penger til diverse gode formål.

Hovedsaker i valgkampen
I den kommende valgkampen tror jeg særlig to ting vil komme i forgrunnen:
1. Det blir et valg for eller i mot regjeringen. Selv om det er lokalvalg, så vil en del velgere uttrykke misnøye/fornøydhet (trolig mest misnøye) over stemmeseddelen.
2. Velferd blir det mest sentrale saksspørsmålet. Særlig eldreomsorg. Men også helse og skole kan komme opp.

Så er jeg mer usikker på øvrige saker. Jeg tror økonomi kan komme til å spille en rolle. Og da både selve den økonomiske styringen i kommunene, men også skatter (eiendomsskatt) og avgifter (rushtid, bommer etc). Lokale saker vil også prege lokalvalgkampen i de ulike kommunene, samt lokale profiler og kandidater. Her understreket jeg at personer faktisk betyr langt mer ved lokalvalg enn stortingsvalg. Samtidig kan det også dukke opp en X-faktor som kan komme opp ganske så overraskende.

Presses på innvandring
Når det gjelder handlingsrommet på Frps beste saker; innvandring, skatt/avgift og eldreomsorg, så framholdt jeg at Frp presses på innvandring og eldreomsorg, men at det åpnes et rom på skatter og avgifter. Jeg begrunnet det med at flere partier har gått i Frps retning, både retorisk og politisk, ved å stramme til på innvandring (inkl. asyl og integrering).

For å illustrere dette hentet jeg et eksempel fra min tid som seminarleder for statsvitenskapsstudenter ved UiO hvor jeg tegnet opp en strek på tavlen for å visualisere innvandring som en konfliktlinje i det norske, politiske landskapet. Så ba jeg studentene rangere stortingspartiene på denne linjen - med liberal på den ene side (eller: dere vil vel heller kalle den polen for snillistisk snek jeg inn, til lettere humring fra salen)  og restriktiv på den annen side. Omtrent uten unntak rangerte studentene partiene på følgende måte:

Liberal-------------------------------------------------------------------------------------------Restriktiv
              SV    V            KrF            Sp         Ap      H --->                     Frp  

Dette harmonerer også godt med hvordan velgerne vurderer partiene. Men i den senere tid har bl.a. Ap og H flyttet seg nærmere Frp. Det innebærer at Frp ikke i samme grad er så alene på denne banehalvdelen noe som også kan bety at en del velgere som tidligere har stått mellom Ap og Frp eller mellom H og Frp og har vært fristet til å gå til Frp, vil kunne vurdere det slik at Ap og H er nå er såpass "strenge" at Frp ikke er like aktuelt å stemme på lenger.

Presses på eldreomsorg
I eldreomsorgsaken blir Frp også presset av Ap og Høyre. For Aps del så har dette som regel alltid vært en hovedsak ved valg, mens når det gjelder Høyre så er den sterke betoningen av ny dato. Og det er først og fremst som hovedutfordreren på borgerlig side til Aps sakseierskap her, at Frp nå synes å få Høyre som en sterkere konkurrent. På slutten av 90-tallet kjempet KrF og Frp side om side om å ha nest mest troverdighet (etter Ap) og velgertillit på denne saken. Etter KrFs fall har Frp stått fram som et klart nr 2 parti her. Lykkes Høyre med å utfordre og kanskje endog gå forbi Frp, så er dette farlig for Frp hva gjelder oppslutning. Frp er m.a.o. avhengig av å stå i mot.

Åpning på skatt
Derimot kan Høyres omsorgsdreining gi en stor mulighet for Frp når det gjelder skatter og avgifter. Sjekk illustrasjonen under:

Økning-------------------------------------------------------------------------------------------------------Reduksjon
                           SV                     Ap                    V             <---   H               Frp        

Hvis det nå er slik at Høyre "glemmer" skatt og, i alle fall retorisk, legger seg nærmere midten her, så blir det et stort rom for Frp til å profilere seg på i sin klassiske og gamle og gode sak. En sak som opprinnelig var selve grunnlaget for partidannelsen. Høyre og Frp har lenge slåss om "eierskapet" på borgerlig side her.

15-20 prosent
I en valgkamp gjelder det dels å holde på sine gamle velgere (ha en så høy lojalitet som mulig), parallelt med at man søker å appellere til nye velgere. Faren ved at man vil fange nye velgere er at man går for langt i jakten og dermed blir ugjenkjennelige for "fansen". Det gjelder mao. å finne balansen slik at man ikke forskrever seg i jakten på å bli større.

For Frps vedkommende er det viktig å huske på at deres hovedkonkurrent på "velgermarkedet" er Høyre. Men partiet har også mye velgerutveksling med Ap. KrF har også en viss utveksling med Frp. Mens Sp, SV og V har i liten grad velgerutveksling med Frp. Jeg påpekte at Frp i tillegg trolig har mange sympatisører som sitter hjemme på valgdagen. Ikke minst gjelder dette ved lokalvalg.

Lykkes Frp i valgkampen, så mener jeg at 20 prosent er innen rekkevidde. Mislykkes man, så er et resultat på 15 - kanskje også noe under, slett ikke utenkelig. Det er tiden fra i dag og fram til valget som vil avgjøre hvor partiet havner innenfor dette intervallet. Selv holder jeg et resultat omtrent som sist (+-17) som det aller mest sannsynlige.

Hovedutfordringene
Jeg rundet av den første delen av foredraget mitt med å peke på fire hovedutfordringer for partiet i valgkampen.
1. Komme seg ut av skyggen Ap vs. Høyre
2. Finne balansen mellom å fronte primærstandpunkter/blankpusse profilen og vise vilje til samarbeid og ansvar.
3. Bygge gode lokale profiler.
4. Sette agendaen (i positiv forstand..)

Sosiale medier som supplement
Kan sosiale medier (Facebook, blogger, twitter, Youtube osv) være en slik agenda-setter? I en tid der de store TV-debattene er borte fra hovedkanalene TV2 og NRK, en utvikling som jeg tror har vært særlig uheldig for Frp, så kan sosiale medier være et visst alternativ. Men bare et visst. For noen erstatning er det foreløpig ikke. Så jeg startet her med å ta ned de største euforistene med å hevde at dette valget ikke kommer til å bli avgjort på Facebook. Bare 8 prosent av velgerne oppga ved valget i 2009 at de lot informasjonsinnhenting på sosiale medier påvirke sin stemmegivning. Så sosiale medier er, slik jeg vurderer, pr i dag kun et supplement den tradisjonelle måten å drive valgkamp på (TV, aviser, radio, stand, husbesøk osv).

Men sosiale medier er et viktig supplement. Og det kommer til å bli viktigere i årene som kommer. Derfor kan de partier og politikere som allerede nå blir gode på sosiale medier, skaffe seg et forsprang som det blir verre å hente inn jo større forspranget blir. Bruk av sosiale medier kan gi politikerne gode (eller dårlige) oppslag i tradisjonelle medier og dermed nå ut til langt flere enn de som følger deg eller er venn med deg. Dessuten kan bruk av sosiale medier bidra til å øke den interne entusiasmen. En entusiasme som i sin tur kan smitte over på en valgkamp.

8 råd for bruk av sosiale medier
Jeg avrundet med å peke på noen elementer som jeg tror er noe av det som fungerer for politikere (og andre) på sosiale medier.
1. Finne ut av ting selv. Gjennomtenkte strategier, mål og planer er vel og bra. Men når det kommer til stykket så må man gjøre sine egne erfaringer og selv erverve seg kunnskap i god bruk av sosiale medier.
2. Toveis kommunikasjon. Bruker man sosiale medier som en enveis kanal, så mister man den aller fremste styrken til slike medier.
3. Bidra. "Gratispassasjerer" blir uinteressante å følge i det lange løp. Fyll mediene med innhold, bidra med det du er god på.
4. Jevnlig oppdatering. Medier som ligger brakk i flere måneder blir fort glemt.
5. Behandle dine lesere/venner/følgere respektfullt og høflig. Husk at de alle har tatt et valg om å følge deg og bruke av sin tid på deg.
6. By på deg selv. Hvis en politiker kun er politisk, så tror jeg fort det også kan bli kjedelig. Å la lesere bli kjent med noen personlige sider vil øke interessen. Men man bør ikke dele mer enn man er komfortabel med. Og det er en balanse også her; blir det bare kakeoppskrifter, middagsretter og trivialiteter, så mister mediene den eventuelle politiske effekten man ønsker å få til.
7. Bruk hodet! Politikere er offentlig personer og blir sett på som det 24 timer i døgnet. Særlig jo høyere du er oppe i systemet. En tommelfingerregel er at du ikke deler annet enn det du tåler å lese i avisen neste dag. Eller i en nettavis et kvarter etterpå.
8. Tålmodighet. Det tar tid å bygge opp nettverk. Gode og kvalitative relasjoner skapes ikke over hverken en natt eller en måned. Det kan ta år - opptil flere.

Spørsmål fra Carl I Hagen
Jeg brukte opp det meste av min tilmålte tid, men vi rakk et par spørsmål fra salen. En kvinne (som jeg dessverre ikke husker navnet på), spurte om Frps svake velgerstanding på skole gjelder gjengs over hele skolespekteret (grunnskole, videregående, høyere utdanning). Mitt svar på det var ja.

Til slutt lurte en som jeg absolutt husker navnet på, Carl I Hagen, på om Frp, f.eks. i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, kan få tilbake "raushetskortet". Jeg repliserte at det kan godt tenkes at vi nå går inn i en "normalisering" der pengebruken igjen begrenses fra regjeringshold, noe som kan åpne for at Frp kan komme tilbake i posisjonen hvor man med bedre hell, kritiserer regjeringen for å gnukke på pengene.

Carl I Hagen henviste forøvrig til min analyse i sitt foredrag senere på dagen om hvordan Frp skal vinne valgkampen. Sjekk Frp nett-TV.
 
Takk til Cecilie Staude, Heidi Nordby Lunde og Sesselja Bigseth for verdifulle bidrag til foredraget.

Frp-bastionen Ullensaker

Pilene har pekt ned for Frp i hele år. Nedgangen ble klart forsterket av Birkedal-saken. I dag skal jeg holde et innlegg på en stor lokalpolitikerkonferanse for Frp-ere på Gardermoen som dermed "tjuvstarter" partiets landsmøte. Jeg kommer tilbake med mer info fra det, men aller først en aldri så liten teaser fra lokalmålingen for min nye hjemkommune, Ullensaker, som ble publisert i Eidsvoll Ullensaker Blad i går.

Vi går rett på hovedtallene og min analyse (som også ble trykket i går):

Frp-bastionen

Ullensaker befester sin posisjon som en av landets aller sterkeste Frp-kommuner. Det er tre hovedårsaker til det.

For ett år siden flyttet jeg til Jessheim. Jeg ble da ekstra nysgjerrig på hva det kunne være som gjør at så mange folk her stemmer på Frp. Min sans for tall og statistikk gjorde at jeg først sjekket Statistisk sentralbyrå for å få et innblikk i kommunens befolkningssammensetning. Tallene dokumenterer klart atdet er veldig mange med lav utdanning ansatt i privat sektor her. Disse sosiale strukturene er en fordel for Frp. Men gunstige velgerstrukturer alene forklarer ikke hvorfor Frp fikk over 40 prosent i 2007 og ser ut til å kunne klare noetilsvarende i år. Det handler om noe mer. - Frp og Harald Espelund sier ja til alle, repliserte min Jessheim-svigermor på min undring. Hun er verdt å lytte til. For utsagnet favner to forklaringer som jeg stadig får bekreftet også av andre: Espelund har gode personlige og godslige egenskaper som gjør ham usedvanlig populær til politiker å være. Samt at det er en ja-holdning som gjennomsyrer de styrende politikerne og som bygger opp under en kommune i vekst.

I morgen “tjuvstarter” Frps landsmøte på Gardermoen med en lokalpolitisk konferanse hvor jeg er invitert til å holde et foredrag om partiets handlingsrom i den kommende valgkampen. Ett av mine hovedpoeng vil være partiets utfordring knyttet til hvordan Frp skal komme seg ut av Høyres skygge. For nasjonale kommunemålinger viser nå at Høyre nesten er dobbelt så stort som Frp. I Ullensaker er det helt motsatt. Her er det Høyre som er lillebror. Høyre underpresterte sist med stusselige 12 prosent. Ullensaker Høyre ser ut til å få drahjelp av gunstige nasjonale trender til å nærme seg Frp, men Frp vil bli klart størst. Styrkeforholdet mellom de to blå er nesten det eneste spenningsmomentet ved valget.

For den rødgrønne opposisjonen har en tilnærmet håpløs oppgave med å hente igjen det massive blå forspranget.


La oss også ta en titt på lojalitet og velgeroverganger:

Høyre har tatt mange velgere fra Frp i de fleste kommuner. Men disse tallene tyder på at i Ullensaker så har ikke Høyre noe positivt bytteforhold til Frp. Riktignok går det en del velgere fra Frp til Høyre, men minst like mange velgere går andre veien slik at det netto bytteforholdet blir tilnærmet null. Frp har også en lojalitet på pene 76 prosent. Høyre kan derimot notere et stort netto tilsig fra Aps og Ventres rekker, samt fra de som satt hjemme sist.

Nasjonale trender avgjør kommunevalget?

Høyre går klart fram, Ap, Frp og Venstre ligger noenlunde stabilt (litt under) målt mot 07-valget, mens Sp, KrF og SV sliter tungt. Det er, kort oppsummert, hovedbildet på de nasjonale kommunemålingene. Og disse trendene slår da inn også i mange kommuner med nærmest forbløffende grad av jevn styrke. Et slikt "case" er Nannestad. Under finner du tall og analyser som er knyttet til en fersk meningsmåling fra denne kommunen. Informasjonen bør dermed ha stor nytteverdi for alle opinionsinteresserte - trolig vil du finne igjen noen tilsvarende momenter også i din hjemkommune.

Nasjonale vinder i Nannestad

De nasjonale politiske vindene blåser med forbløffende jevn styrke inn over Nannestad.
 
Høyre ligger an til en kraftig framgang. Ap, Frp og Venstre ser ut til å gjøre det omtrent som sist. Mens Sp, KrF og SV sliter tungt. Det er i hovedtrekk stillingen på riksplan nå – fire måneder før høstens valg. Og det er faktisk også en ganske så presis oppsummering av situasjonen i Nannestad, hvis vi skal feste lit til dagens meningsmåling. Ofte er det slik ved lokalvalg at helt spesielle lokalpolitiske forhold medfører at valgvindene blåser ujevnt fra kommune til kommune. Et parti kan ha stor framgang i en kommune, men betydelig tilbakegang i nabokommunen. Når vindene derimot blåser nærmest identisk i Nannestad som på landsplan, så er det en indikasjon på at det ikke er noen spesielle lokale politiske hendelser eller lokale partiprofiler som skaper røre blant velgerne i kommunen.

Likevel er det grunn til å merke seg at både Frp og Ap ligger på et høyere nivå i Nannestad enn de gjør på landsplan. Mens Høyre relativt står svakere. Det har mye å gjøre med de grunnleggende velgerstrukturene i kommunen. Utdanningsnivå er en av faktorene som påvirker stemmegivningen. Nannestad har mange innbyggere med lav utdanning. I denne velgergruppen har Ap og Frp best appell, mens Høyre på sin side har sin styrke blant velgere med høy utdanning. Ergo er mange Nannestad-velgere “disponert” for å stemme Ap eller Frp. Også Sp ligger noe bedre an her enn partiets riksmessige gjennomsnittsnivå. En relativt høy andel ansatte i primærnæringen er en hovedforklaring på det. Sagt med renere ord: Bønder er fremdeles langt mer tilbøyelig til å stemme Sp enn andre folk. Også i Nannestad.
  

Sentrumspartiene Sp, KrF og Venstre ser ut til å få en nøkkelposisjon i kampen om makten i kommunen. Skal høyresiden vippe det sittende Ap-styret av pinnen, fordres det at de bygger allianser inn mot sentrum. For et rent Høyre+Frp-flertall virker urealistisk.


Tåler du en krysstabell med velgeroverganger også mon tro? Jeg satser på det! Sjekk godsakene (?) under.             

Tallene følger etterhvert velkjente mønstre. Høyre har høyest lojalitet blant sine velgere, etterfulgt av Frp og Ap. SV har derimot en elendig lojalitet. Her må det føyes til at antall SV-velgere i undersøkelsen er så få (15), at vi ikke kan legge all verdens vekt på informasjonen. At 28 prosent av SVs 07-velgere skal ha gått direkte til Frp, er eksempelvis svært usannsynlig. 

Direkte valg av ordfører borte

Hurdal var en av de 50 kommunene som i 2007 var med på direktevalgforsøket på ordfører. Nå er ordningen borte, men ordførereffekten i kommunen synes å bestå.

I går publiserte Eidsvoll og Ullensaker Blad målingen fra Hurdal. Hovedtallene ser du under, ledsaget av min analyse.

Bålsrud-effekten

Runar Bålsrud (V) ble direkte valgt til Hurdals ordfører. Nå er direktevalgordningen borte, men Bålsrud-effekten består.

Hurdal var en av 50 kommuner som deltok i forsøkene med direkte ordførervalg. Mange fikk seg en overraskelse da Venstres Runar Bålsrud feide all motstand til side i 2007. Venstre gikk sterkt fram og oppnådde hele 17 prosent. Ved stortingsvalget i 2009 var oppslutningen nede under fem prosent. På dagens kommunemåling ligger Venstre over 16 prosent. Hurdal er dermed et eksempel på hvor mye profiler kan bety for stemmegivningen ved lokalvalg.

Valgforskning viser at jo mindre kommunen er, jo mer betyr personene. Dyktige frontfigurer appellerer til velgere som normalt ville stemt på et annet parti. Bakgrunnstallene gir indikasjoner på at det særlig er kvinnene i Hurdal som flokker seg om Bålsrud og Venstre. 

Stortinget har vedtatt å fjerne direktevalg på ordfører. Det er fornuftig. Dels fordi ordningen kan føre til at ordføreren har annen politisk farge enn flertallet i kommunestyret – noe som er uheldig for både demokrati og politisk styring. Men også fordi begrunnelsen om økt valgdeltakelse ikke holdt stikk. Dette reduserer Bålsruds sjanser til å beholde ordførervervet ved årets valg.

Hurdal Høyre følger nasjonale trender og ligger an til å styrke seg. Også for Ap, Frp og KrF er tallene hyggelig lesning. Særlig er det oppmuntrende for KrF som ellers sliter tungt. For Sps og SVs del er tallene derimot svake. At fattige en prosent vil stemme på det gamle ordførerpartiet SV, virker dog usannsynlig lite. Her tror jeg det er en skjevhet i utvalget. Med kun 200 spurte må vi også ha i mente at feilmarginene er store.

Likevel er det et faktum at SV er i trøbbel nasjonalt. Det rødgrønne regjeringsprosjektet har velgermessig vært en katastrofe for partiet. Sentrale SV-saker som utenriks, skole og miljø har i stor grad blitt kompromisset bort og man lekker mange velgere til Ap. Lite tyder i dag på at SV vil greie å snu trenden. Det kan komme til å slå ut i mange kommuner.


Hva synes du om at prøveordningen med direkte valg av ordfører er borte?

Analyse og bakgrunnstall fra Eidsvoll

Vaktsjef i Eidsvoll og Ullensaker Blad, Kristian Westgård, tok kontakt med meg og ville at jeg skulle se på og kommentere tallene fra fire ferske meningsmålinger for kommuner på Øvre Romerike. Først ut er Eidsvoll. De tallene stod på trykk på lørdag. Her vil jeg berømme avisen for en meget grundig presentasjon med hovedtall, bakgrunnstall, analyser og kommentarer fra både politikere og vanlige velgere. Mange medier har her mye å lære!

Først hovedtallene og min analyse:

Den nye Høyrebølgen

Høyre-vinden blåser friskt også på Eidsvoll. I KrF og Sp er det derimot grunn til uro.

Høyre avholder landsmøte i helgen i gledesrus over at partiet har doblet oppslutningen på landsplan i løpet av to år. Framgangen tror jeg skyldes fire elementer. For det første fanger Høyre opp misnøye med regjeringen. Seks rødgrønne år har skapt et velgerønske om noe annet. Dessuten har borgerlige velgerkonkurrenter slitt. Både KrF, Venstre og Frp har famlet både politisk og strategisk. I tillegg er Høyre gode i opposisjonsrollen. Dreiningen bort fra kalde “kalkulator-Høyre” til varme “velferd-Høyre” har vært vellykket. Tidligere Ap-velgere finner Høyre nå langt mer attraktivt.

Den nye Høyrebølgen skyller over alle deler av landet. Eidsvoll er ikke noe unntak. Blir måletallene i nærheten av valgresultatet, så får partiet meget gode forhandlingskort på hånden. Peter Tornquist kan bli ordfører, noe som vil være et skritt i retning av målet om at over halvparten av Norges befolkning skal bo i en Høyre-styrt kommune.

En meningsmåling må tolkes med varsomhet fordi den inneholder feilmarginer. Men målinger kan gi en viss pekepinn. Det er god grunn for sittende ordfører Terje Teslo og hans Sp å ta de klare signalene som her kommer, på alvor. Underlagsmaterialet tyder på at kun 4 av 10 som stemte på Sp i 2007 vil gjøre det igjen. Det er elendige lojalitetstall og tyder på at mange er misfornøyd med det Teslo og co har fått til. Eidsvoll Sp får ei heller drahjelp av de nasjonale strømningene – de går i Sps disfavør om dagen.

Også for KrF er målingen et kraftig varsku, mens både Ap, Frp og Venstre kan hygge seg med en viss framgang. Aps framgang bør dog ses i lys av de nok underpresterte i Eidsvoll sist. Bygdelista holder på sin side koken oppsiktsvekkende bra, noe som indikerer at velgerne fremdeles etterspør et alternativ til de etablerte.

Det er fire måneder igjen til valget, og mye kan og vil skje. Men Høyre har tatt ledelsen. Så gjenstår det å se om de holder helt inn.  




Og så, mine damer og herrer, skal vi titte litt på en krysstabell. Det er muligens ikke alle som er bevandret i denne type herligheter, så til hjelp har jeg satt en ring rundt lojalitetstallene. Altså andel velgere som oppgir å stemme på samme parti som ved valget i 2007.

For å tolke tabellen, så bør også utvalgsstørrelsen (antall spurte) - som framkommer i nederste linje, ligge i bakhodet. Vi ser at det for KrFs del kun er snakk om 17 mennesker, Venstre 8 og RV/Rødt 5. Dette er så lave tall at tilfeldigheter får for store utslag til at vi kan tolke det med særlig grad av pålitelighet.

Ellers ser vi at Frp, Høyre og Bygdelisten har den høyeste lojaliteten med tall rundt 70. Dette er ikke ekstremt høyt (da bør lojaliteten opp mot og over 80), men likevel høy lojalitet. Aps tall på 63 er ikke dårlig, men de kan heller ikke si seg fornøyd med at nesten 4 av 10  2007-velgere har hoppet opp på gjerdet eller gått til andre partier. SV ligger rundt 50, det er ganske normalt for det partiet. Mens ordførerpartiet Sp har særlig grunn til uro - hele 6 av 10 Sp-velgere fra 2007 sier at de ikke vil stemme på partiet igjen.

Et annet hovedpoeng med en slik tabell er å prøve å finne hvor 07-velgerne har tatt veien og hvor de nye velgerne kommer fra. For Aps del så har over 2 av 10 satt seg på gjerdet, mens snaut 1 av 10 har gått til Høyre. Også de borgerlige velgerkonkurrentene Venstre, Frp og KrF ser ut til å lekke ganske mye til Høyre.    Blant Sps mange frafalne 07-velgere har hovedtyngden satt seg på gjerdet. Det er et tegn på misnøye, men det er samtidig nok også noe lettere å hente de ned derfra enn om de hadde gått til andre partier.

Bygdelista i Eidsvoll lekker til Frp og har liten appell blant andre partiers velgere, men ser ut til å leve bra på at man har lojale velgere. Utveksling mellom Frp og bygdelister er et velkjent fenomen. Begge har et protestelement over seg som nok appellerer til mange av de samme velgerne.

Sagen Helgø viderefører sentrumslinjen i Stavanger

- Vårt samarbeid med sentrum vil bestå selv om det blir et rent flertall av Høyre og Frp ved valget, lover Høyres trolig nye Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø.

Helgø etterfølger populære Leif Johan Sevland. Jeg var derfor litt nysgjerrig på hva dama står for politisk og tok en prat med henne da jeg frekventerte Høyres landsmøte i går.



Foto: Klaus Skrudland

Rangerer ikke Ap og Frp
- Politisk er det nok ikke så mye som skiller oss. Vi er begge sentrumsorienterte, og jeg kommer til å videreføre den linjen han stod for. Men jeg er nok mer opptatt av helse- og sosialsaker enn det han var.
Dere ligger akkurat nå på vippen til å få flertall med KrF og Venstre på målingene. Hvem vil du velge av Ap og Frp hvis også ett av de partiene blir nødvendig for å skaffe en flertallsbase?
- Jeg vil ikke velge mellom dem før valget og har ikke rangert dem. Det blir i så fall forhandlinger etterpå som vil avgjøre. Vi har forøvrig et bra samarbeid med Ap i dag.

Små forskjeller
Dette brede samarbeidet som i dag eksisterer i Stavanger - fører det til at det blir vanskelig for velgerne å se forskjellene på partiene?
- Det tror jeg er et poeng. Men noen forskjeller finnes. Den viktigste er at vi har en politikk som tar utgangspunkt i individer, mens Ap er opptatt av systemer. Folk vil ha resultater, og der har vi levert godt med sterk vekst i både økonomi og tjenestetilbud.
Folk er vel også opptatt av hva dere kan få til i framtiden - hva vil være deres to viktigste saker?
- Å legge til rette for et godt næringsliv er meget viktig. Her er oljenæringen i en særstilling med 18 000 mennesker tilknyttet den sektor i vår region. Dessuten vil mer kvalitet i skolen være helt sentralt for oss.

- Skatt er ikke viktig
Så skatt og avgift er ikke noe som står på agendaen?
- Nei, det er ikke viktige saker for oss. Og jeg opplever at folk i Stavanger ikke er særlig opptatt av det. Når jeg står på stand, så får jeg knapt et spørsmål om dette. Vi har lav eiendomsskatt, og den tror jeg det er stor forståelse for at vi kommer til å beholde. Bomavgiften er heller ikke noe stridsspørsmål og rushtidsavgift er en uaktuell problemstilling.

Svein Tore Marthinsen om Høyres oppslutning

Kremdustete Voldberg-utspill

På en dag da Høyre innleder sitt landsmøte i en stemning som bør være meget høy på strålende målinger, oppnår partiets kvinnepolitiske leder, Julie Brodtkorp Voldberg, å prege VG med en bredside mot den norske mannen. I følge Voldberg så gjør vi menn stort sett bare kremjobber i hjemmet, mens kvinnene tar drittjobbene. Midt mellom to bleieskift så rekker jeg å bli provosert over dette.

For hvorfor skal Voldberg blande seg inn i hvordan familiene velger å fordele sine oppgaver i hjemmet? Hvorfor skal hun være en slags dommer over hva som riktig og hva som er feil fordeling? Og hvorfor kommer hun med denne type fordummende generaliseringer?

Høyre står for valgfrihet, sier de. Det bør bety at Høyre og partiets representanter bør applaudere de frie valg som vi foretar, ikke rakke ned på dem slik Voldberg her gjør. Utspillet er helt dustete.

Kremdustete!      

Folkeavstemning over to dårlige valgordninger

Britene skal stemme over sin valgordning i dag. Skal man beholde systemet med flertallsvalg i enmanskretser der "vinnerne tar alt"? Eller skal man innføre såkalt alternativ stemmegivning (Alternativ vote) der man beholder enmannskretsene, men der man bruker en eliminasjonsmetode ut i fra velgernes rangering av kandidatene der vinneren (den valgte representanten) til slutt får støtte fra over 50 prosent av de avgitte stemmene i kretsen? Det er spørsmålet.

I mine øyne er dette to dårlige valgordninger. Vil man sikre et rimelig forhold mellom avgitte stemmer og representasjon i parlamentet, så må det til langt mer proporsjonale ordninger enn som så. Forholdstallsvalg i flermannskretser er da veien å gå.  Dvs. at flere partier og kandidater velges inn fra samme krets.

Men Alternative Vote er tross alt hakket bedre og gir noe bedre forholdsmessighet fordi det medfører færre "bortkastede stemmer" enn dagens system. Derfor håper jeg på et ja til dette i dag. Faren er dog at avstemningen også blir en avstemning mot den for tiden ganske så upopulære Nick Clegg og hans Liberaldemokratene som lenge har kjempet for en mer rettferdig valgordning. Den siste målingen levner ja-siden små sjanser.

Her kan du forøvrig lese en bra gjennomgang av ulike aspekter ved valgordningene.

Begrenset Osama-effekt for Obama?

Presidentvalget i USA neste år er, etter bin Ladens fall, nå nærmest avgjort skal vi tro norske medier. Men denne analysen fra Nate Silver indikerer at de Demokrat-vennlige norske mediene kanskje bør vente noe med å ta ut seieren på forskudd.

To ferske analyser

I dag kan jeg friste deg med to ferske analyser. Foreslår at du først leser min aprilanalyse av kommunemålingene som Minerva akkurat har lagt ut. Og dernest kan du sjekke ut mine vurderinger av de 20 største kommunene som jeg har publisert på min Aftenposten-plattform.

Vil Høyre holde koken helt inn til valget, eller kommer det snart til å bære utforbakke?

Oppdatert: Paul Chaffey har viet mine kommunevurderinger en bloggpost.

Frps handlingsrom

En rådgiver i Frp har tatt kontakt med meg og bedt meg holde et innlegg om partiets handlingsrom i forbindelse med deres landsmøte neste helg. Og samtidig ville han at jeg "skulle svinge innom sosiale medier". Hvordan gjør man det på de 45 minuttene jeg har fått tildelt?

Jeg har foreløpig kun fått tenkt noen strøtanker og vil derfor gjerne ha hjelp fra mine lesere til gode innspill. Mine strøtanker pt. er omtrent som følger: Frp har tre gode saker i velgernes øyne. Det er innvandring, skatt/avgift og eldreomsorg. I den rekkefølgen. Partiet har vokst til det som det har blitt på disse sakene. I tillegg er partiet det klart fremste protestpartiet i vårt politiske landskap. Særlig vinner Frp-tanken om økt bruk av Oljefondet betydelig gehør.

Frp har imidlertid vist stagnasjonstegn de siste årene. Valget 2009 så ut til å kunne bli historiens desidert beste, men ble kun marginalt bedre enn 05-valget. Partiet ligger nå på svake 15-16 prosent på kommunemålingene. Høyre har inntatt rollen som storebror på borgerlig side. Bl.a. fordi mye av Frps handslingsrom er skviset. Andre partier har dreiet innvandringspolitikken i mer restriktiv retning. Finanskrisen skapte et velgerklima for trygghet som Ap og Høyre var svaret på for norske velgere, ikke Frp. Parallelt ble statsbudsjettene så ekspansive at selv Frp ble overgått i pengebruk. Ergo framstod ikke Frp lenger som det eneste (penge)rause partiet i en flora av gniere.

Er Frp i ferd med å rakne? Vil partiets handlingsrom bare minke i tiden som kommer? Kan det være slik at det primært er Frp som taper på at de store politiske TV-debattene er tatt bort i primetime på TV2 og NRK? Eller er det vi nå ser bare et høyst temporært tilbakeslag?

Hva ser du for deg?


PS: Og så var det sosiale medier og Frp da. Min oppfatning er at partiet generelt er langt fremme på Facebook, men langt svakere på blogg og twitter. Hva synes du?