Juni-tallene indikerer 99 rødgrønne mandater.
Mesteparten av juni er lagt bak oss. I skrivende stund er det publisert åtte nasjonale målinger denne måneden. Det gir et godt grunnlag til å si noe om tendensen i denne første sommermåneden.
Høyre virker å ha toppet ut på rundt 27 prosent i mai og er nå tilbake på sitt valgresultat fra 2017 på 25 prosent, fremdeles som landets største parti. Ap forsetter å slite, men ser nå i alle fall 24-tallet etter en tur helt nede i 23 tidligere i måneden.
Sp, Rødt, MDG og Frp henter seg inn
Sp dippet ned ifm. Korona, men kan ha bunnet ut rundt 14. Frp sank til under tosifret i forrige måned, men er i bedre slag nå og nærmer seg 12-tallet. SV var en tur nede på 6-tallet for noen uker siden, men er tilbake til over 7 nå.
Både MDG og Rødt er på frammarsj. Begge ligger nå rundt 5, godt over sperregrensen. Vi ser altså at de partiene som sank mest i den første «Korona-krisefasen»; MDG, Rødt, Sp og Frp, nå er i ferd med å hente seg inn når politikken normaliseres noe.
Regjeringspartiene KrF og V fortsetter sin ferd under sperren, men førstnevnte har kun fire tideler opp, mens det er et helt prosentpoeng opp for V. I tabellen under har jeg sammenlignet snittallene for juni med de ni stortingspartienes valgresultat fra 2017.
Mesteparten av juni er lagt bak oss. I skrivende stund er det publisert åtte nasjonale målinger denne måneden. Det gir et godt grunnlag til å si noe om tendensen i denne første sommermåneden.
Høyre virker å ha toppet ut på rundt 27 prosent i mai og er nå tilbake på sitt valgresultat fra 2017 på 25 prosent, fremdeles som landets største parti. Ap forsetter å slite, men ser nå i alle fall 24-tallet etter en tur helt nede i 23 tidligere i måneden.
Sp, Rødt, MDG og Frp henter seg inn
Sp dippet ned ifm. Korona, men kan ha bunnet ut rundt 14. Frp sank til under tosifret i forrige måned, men er i bedre slag nå og nærmer seg 12-tallet. SV var en tur nede på 6-tallet for noen uker siden, men er tilbake til over 7 nå.
Både MDG og Rødt er på frammarsj. Begge ligger nå rundt 5, godt over sperregrensen. Vi ser altså at de partiene som sank mest i den første «Korona-krisefasen»; MDG, Rødt, Sp og Frp, nå er i ferd med å hente seg inn når politikken normaliseres noe.
Regjeringspartiene KrF og V fortsetter sin ferd under sperren, men førstnevnte har kun fire tideler opp, mens det er et helt prosentpoeng opp for V. I tabellen under har jeg sammenlignet snittallene for juni med de ni stortingspartienes valgresultat fra 2017.
Rødt
|
SV
|
Ap
|
Sp
|
MDG
|
KrF
|
V
|
H
|
Frp
|
|
2017
|
2,4
|
6,0
|
27,4
|
10,3
|
3,2
|
4,2
|
4,4
|
25,0
|
15,2
|
Juni 2020
|
4,6
|
7,2
|
24,2
|
14,1
|
5,2
|
3,6
|
3,0
|
25,0
|
11,6
|
Differanse
|
+2,2
|
+1,2
|
-3,3
|
+3,8
|
+2,0
|
-0,6
|
-1,4
|
0
|
-3,6
|
Alle rødgrønne opposisjonspartier, med unntak av Ap, har en pen fremgang inne på dagens tall. Alle borgerlige partier, med unntak av Høyre, ligger an til tilbakegang.
Slike endringer på valgdagen neste år, vil naturligvis gi seg utslag i mandatfordelingen. I tabellen nedenfor har jeg beregnet antatt mandatfordeling, forutsatt at juni-nivået 2020 blir valgresultatet og sammenlignet med den faktiske mandatfordelingen etter valget i 2017.
Rødt
|
SV
|
Ap
|
Sp
|
MDG
|
KrF
|
V
|
H
|
Frp
|
|
2017
|
1
|
11
|
49
|
19
|
1
|
8
|
8
|
45
|
27
|
Juni 2020
|
8
|
13
|
43
|
26
|
9
|
3
|
2
|
44
|
21
|
Differanse
|
+7
|
+2
|
-6
|
+7
|
+8
|
-5
|
-6
|
-1
|
-6
|
En eventuell Rødt- og MDG-opptur over sperregrensen vil altså gi store utslag. De kan komme til å gå fra enmannsgrupper til å få 8-9 representanter. I så fall snakker vi om et stort, nasjonalt gjennombrudd for begge to. Også Sp ligger an til å plusse stort, mens SVs mandatframgang er av det noe mer beskjedne slaget. Ap, V og Frp ligger an til å tape seks mandater hver, men også KrF kan gå på et stort mandattap. Høyre ligger stabilt.
99-70 rødgrønt
Regner vi på blokksituasjonen, så finner vi at de fire partiene som alle har vært en del av Solberg-regjeringen gjennom den stortingsperioden vi er mot slutten av (H, Frp, V, KrF), nå har 70 mandater inne. Det betyr at de mangler 15 mandater på de 85 som vil gjenskape et borgerlig flertall. Regnes MDG og Rødt inn på rødgrønn side, så har den rødgrønne blokken totalt 99 mandater. Altså et betydelig forsprang. Forspranget har økt med to mandater sammenlignet med mai-nivået. Tas MDG og Rødt bort, så er det imidlertid ikke flertall av Ap+Sp+SV, disse tre partiene har 82 mandater inne.
Både MDG og Rødt har den svakhet at de ofte måles høyere enn det resultatet de oppnår på selve valgdagen. Hvis vi legger inn en hypotese om at begge faller tilbake og ramler rett under sperren, mens KrF og Venstre har en motsatt utvikling og klarer karre seg over sperregrensen på fire prosent, hva skjer da? Etter mine beregninger vil det gi en forskyvning på 11 mandater fra rødgrønn til borgerlig blokk slik at det blir 88 rødgrønne og 81 borgerlige mandater. Med andre ord vesentlig jevnere. Men likevel ikke nok til å beholde flertallet. Problemet, sett med borgerlige øyne, vil da være Frp. Hvis Frp i tillegg jekkes opp mot sitt 2017-nivå på i overkant av 15 prosent, kan det vippe over til borgerlig. Mye dersom hvis og så fremt i fall, men regneøvelsene viser at et jevnt 2021-valg ikke trenger være et helt urealistisk scenario. Likevel er det rødgrønne favorittstempelet klart.
Det er i øyeblikket klart mer sannsynlig at Jonas Gahr Støre holder nyttårstalen 2021/22 enn at Erna Solberg gjør det.
Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 13/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev inneholder også en vurdering av situasjonen i Nord-Norge.