Valget 2017 blir mindre blokkbasert enn 2013. I 2013 gikk den rødgrønne regjeringen Ap+SV+Sp til valg som et samlet alternativ. På høyresiden garanterte H, Frp, KrF og V at et borgerlig flertall ville gi borgerlig regjering. SV har senere frigjort seg fra Ap, mens KrF og kanskje også Venstre, vil fram mot valget løsrive seg som støtteparti for den sittende H+Frp-regjeringen. I så fall mister både Høyre og Ap en mulighet for å bedrive «oss eller kaos»-argumentasjon. Ap ser uansett ut til å gjøre et meget godt valg. Høyre vil slite med å gjenskape sitt gode 2013-valg, men et resultat oppe på 20-tallet vil være bra i et historisk perspektiv.
Valget kan bli et sperregrensedrama der små tideler den ene eller andre veien for flere partier, kan avgjøre. MDG slåss for å bryte den «magiske» grensen på fire prosent som vil sikre partiet sitt livs første stortingsgruppe. Det så lyst ut i fjor, men partiet har stagnert i år og ligger nå et stykke bak. SV og Venstre må på sin side slåss for å holde sperregrensen fra livet. Begge partiene sliter med lite lojale velgere. De har havnet i skyggen av hhv. Ap og Høyre, og står i fare for å bli stående igjen med kun ett eller to mandater. Ei heller KrF kan føle seg helt trygg på å unngå denne sumpa, men det har trolig et grunnfjell som er stort nok til at det holder.
Det ser langt lysere ut for Sp. Båret fram av den folkelige motstanden mot strukturreformer, ikke minst kommunereformen, skal partiet gjøre mye galt om ikke 2017 blir et godt valgår. Frp er et mer åpent spørsmål. Partiet slet med å holde på velgerne sine før asyltilstrømningen satte inn i fjor. Ny etterspørsel etter partiets retorikk og løsninger, sendte partiet opp igjen. Denne effekten er nå borte, og partiet er trolig avhengig av en gunstig agenda med innvandring som viktig ingrediens, for å kunne gjenta sine 16 prosent.
For valgkampen 2017 vil også bli en kamp om agendaen. Alle partier ønsker mer oppmerksomhet rundt sine beste saker, og mindre oppmerksomhet rundt sine svake. For Ap blir det viktig å få søkelys på ledighet, helse og regjeringsskifte, mens innvandring og miljø er svakheter. Høyre har utvidet sin saksbredde markant de senere årene, men har fortsatt sine sterkeste saker i skole, skatt og styring, mens miljø er en klar svakhet. Miljø er derimot drømmesaken for MDG, men også Venstre og SV ønsker den høyt opp. Sp vil ha distriktspolitikk, mens KrF har eierskap i familiepolitikken.
Mine tall for Akershus valgkrets, som Romerikes Blad offentliggjorde i helgen, viser pr nå at Sp kan overta SVs utjevningsmandat i fylket, mens Ap kan plukke ett mandat fra Høyre. I så fall vil rødgrønn «side» totalt sett bedre sin balanse med ett mandat her. Men det er små marginer, og Akershus-resultatet kan bli alt fra status quo til tre i pluss for de «rødgrønne». Dette kan bli helt avgjørende mandater i regjeringskampen.
Agendaen blir nøkkelen.
Kommentaren stod på trykk i Romerikes Blad 12. september 2016
Litt mer info om Akershus-tallene:
Jeg baserer utregningene på nasjonale snittmålinger for august og september (pr 12. sept), omregnet til Akershus valgkrets ved hjelp av historisk valgstatistikk for fylket.
Mine prognosetall for kretsen ser pr nå slik ut:
Det er i alt 16 faste + ett utjevninsmandat til fordeling i kretsen. Ap ser nå ut til å kunne plukke ett mandat fra Høyre, ellers ligger fordelingen av de faste mandtene an til å bli stabil.
Jeg har Frp inne med tredje siste faste mandat i kretsen, Ap har nest siste og H det siste. SV ligger nærmest å ta sistemandatet. MDG er litt bak – men er også inne i kampen. Sp og KrF må vokse en del for å være med her, men se særlig opp for Sp.
Vokser Ap noe, så vil partiet kunne lukte på å plukke 7 mandater. Også Høyre har mulighet til å forsvare sine 7 med noe vekst fra dagens nivå, mens partiet ved fall risikerer å miste ytterligere ett og bli stående igjen med 5. Faller Frp en del, så vil partiets 3. mandat kunne komme i fare.
Utjevningskampen ser pt. ut til å bli jevnt mellom Sp, SV og KrF. Nå ligger SV rett under 4 prosent nasjonalt (jeg har partiet på 3,99..) og i så fall er de ute av kampen. Men vipper de over, så vil Akershus-mandatet deres kunne være inne igjen. Akkurat nå har jeg Sp inne på utjevning her, med KrF like bak.
Jeg har Frp inne med tredje siste faste mandat i kretsen, Ap har nest siste og H det siste. SV ligger nærmest å ta sistemandatet. MDG er litt bak – men er også inne i kampen. Sp og KrF må vokse en del for å være med her, men se særlig opp for Sp.
Vokser Ap noe, så vil partiet kunne lukte på å plukke 7 mandater. Også Høyre har mulighet til å forsvare sine 7 med noe vekst fra dagens nivå, mens partiet ved fall risikerer å miste ytterligere ett og bli stående igjen med 5. Faller Frp en del, så vil partiets 3. mandat kunne komme i fare.
Utjevningskampen ser pt. ut til å bli jevnt mellom Sp, SV og KrF. Nå ligger SV rett under 4 prosent nasjonalt (jeg har partiet på 3,99..) og i så fall er de ute av kampen. Men vipper de over, så vil Akershus-mandatet deres kunne være inne igjen. Akkurat nå har jeg Sp inne på utjevning her, med KrF like bak.
Ser vi litt på hvem disse 17 representantene kan bli, så er det slik at Akershus Høyre avholder sitt nominasjonsmøte den 20. oktober. Mette Tønder (Nittedal) og Sylvi Graham (Oppegård) har takket nei til en ny periode på Tinget. Jan Tore Sanner (Bærum), Bente Mathiesen (Asker), Tone Trøen (Eidsvoll), Henrik Asheim (Bærum) og Nils Aage Jegstad (Vestby) ønsker gjenvalg. Det vil være overraskende om ikke disse fem nomineres på de fem første plassene. Men både Henrik Elvenes (Bærum), Turid Kristensen (Lørenskog) og Kjartan Berland (Skedsmo) er med i kampen og sjette og sjuendeplass på listen gir muligheter for stortingsplass. Politisk dyktighet, alder, kjønn og geografi er alltid sentrale elementer i slike nominasjonsprosesser. Ett moment som kan tale for Kristensen og Berland er at Akershus Høyre trenger noe bedre representasjon fra Romerike slik at Asker og Bærum-dominansen i fylkespartiet ikke blir for stor.
Hos Akershus Arbeiderparti har Marianne Aasen (Asker) og Gunvor Eldegaard (Ski) frasagt seg gjenvalg. Mens Anniken Hutifeldt (Ullensaker), Sverre Myrli (Skedsmo) og Åsmund Aukrust (Bærum) ønsker en ny periode. I Akershus Ap sitt første listeforslag er disse tre satt opp på hhv. 1., 2. og 4. plass, altså sikre plasser. Nesodden-ordfører Nina Sandberg er satt opp som nr 3, mens Ski-ordfører Tuva Moflag er nr. 5. Sjetteplassen var dissens mellom Mani Hussiani (Ullensaker) og Ivar Kristensen (Asker). Hussiani er favoritt til å kapre denne. Endelig forslag kommer i slutten av september.
Alle de tre på topp hos Akershus Frp; Kari Kjos (Lørenskog), Ib Thomsen (Nittedal) og Hans Andreas Limi (Bærum), ønsker seg en ny periode. Tvilsomt om noen andre kan blande seg inn her, det måtte eventuelt være Ullensaker-ordfører Tom Staahle. Endelig innstilling foreligger her 7. november.
Akershus Venstre har allerede avsluttet sin nominasjonsprosess. Som ventet ble Abid Raja (Oslo) innstilt på topp, mens Solveig Schytz (Ås) kapret andreplassen.
KrF vedtar sin endelige liste 19. september, men har nominert KrFU-leder Ida Lindveit (Oppegård) på topp. Kan hun utfordres via benkeforslag på Ingunn Ulfsten (Gjerdrum)?
MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson har valgt å gi partiets andre talsperson, Une Bastholm, sin sikre plass i Oslo. Hansson velges i stedet trolig som MDGs topp i Akershus, noe som innebærer en langt mer usikker tilværelse.
Sp setter opp sin liste i slutten av september. Sigbjørn Gjelsvik (Sørum) og John Erik Vika (Eidsvoll) er mulige toppkandidater.
SVs Bård Vegar Solhjell (Vestby) tar ikke gjenvalg. Kampen om førsteplassen vil trolig stå mellom SU-leder Nicholas Wilkinson (Oppegård) og Ranveig Kvifte Andresen (Ski).
Skulle både mandatprognosen min og nominasjonsspekulasjonene slå inn, så kan Akershusbenken 2017-2021 bli Sanner, Trøen, Asheim, Mathiesen, Jegstad og Kristensen (H). Huitfeldt, Myrli, Sandberg, Aukrust, Moflag og Hussiani (Ap). Kjos, Limi og Thomsen (Frp). Raja (V). Gjelsvik (Sp).
I så fall vil 12 representanter gjenvelges, mens 5 blir nye. Det blir da 10 menn og 7 kvinner mot 9-8 i foregående periode. 8 vil kunne komme fra Romerike, 4 fra Follo, 4 fra fra Asker/Bærum-regionen og 1 fra Oslo. Dette vil i så fall innebære en styrking av representasjon fra Romerike og Follo og en svekkelse av Asker/Bærum.
