Utvid debatten

"Interessert i å lede en lokalpolitisk debatt førstkommende lørdag på Jessheim torg? Ring meg.»

Facebook-meldingen kom 10. august. Avsenderen var Tom Staahle (Frp).

Lovlig sent, tenkte jeg først. Dernest: Hva bør jeg svare, jeg har jo ikke gjort det før. Men noen ganger her i livet bør en kline til og gjøre ting man ikke har prøvd. Så jeg sa ja.

Få dager etter stod jeg på torget under Jessheim-dagene og ledet ordskiftet mellom listetoppene i Ullensaker – ni stykker i alt. Temaet var samarbeidsalternativer og skole.  Det gikk fort opp for meg at det er mye lettere å mene og vite hva en god debattleder er, når man sitter i godstolen hjemme og lytter til Dagsnytt18 eller ser Debatten.

For det er krevende å finne den rette inngangen, sette seg inn i sakene, stille de gode spørsmålene og følge opp, la folk fullføre resonnement, men ikke for lenge, la alle slippe til, men ikke nødvendigvis like mye, skape flyt, ha en retning for debatten klar, men samtidig være impulsiv underveis. Det var mye jeg kunne og burde gjort bedre, men debatten ga mersmak og lyst til å bidra mer for å tilrettelegge for godt politisk ordskifte.

Få dager etter inviterte Skedsmo Venstre meg til å lede en debatt om Kjellers framtid - med fine Scene 5 i Lillestrøm kulturhus som arena. Deretter ønsket Skedsmo Frp, i kommunens bibliotek, å sette fokus på asylsøkere og prioritering.  Så kom Strømmen Storsenter på banen og ønsket debatt mellom fylkestoppene i Akershus om samferdsel, og mellom ungdomspolitikerne i Skedsmo om deres hjertesaker. Samt Eidsvoll bibliotek som ville ha alle de ni de partitoppene i kommunen i debattmøter både før og etter lokalvalget.  

Etter å ha ledet sju lokalpolitiske debatter på Romerike denne høsten, sitter jeg igjen med mange nye inntrykk. Det har vært en udelt glede å oppleve det lokalpolitiske engasjementet som finnes i distriktet vårt. Oppleve folk som vier sin fritid til å drive med politikk og saker de tror på. Det er herlig å se hvordan både kulturhus og kjøpesentre kan brukes til debatter. Og det er spennende hvordan bibliotekene våre nå vokser fram som nye, nøytrale ytringsarenaer. 

Ett inntrykk står fram som det aller tydeligste: De politiske debattene heves når andre enn politikere tar del i dem. Det var da ungdomsskolelæreren reiste seg og fortalte om sine erfaringer at politikerne i Ullensaker ble skikkelig utfordret. Det var da engasjerte folk, med greie på både byutvikling, småfly og forsvar, spilte inn sine synspunkt, at Kjeller-debatten ble god. Det var da den nyvalgte FAU-lederen ved Stensby barnehage fortalte om usikkerheten blant foreldrene i forbindelse med asylmottaket rett i nærheten, at Eidsvoll-debatten fikk et løft.                             

En tilhører i samme debatt undret seg over om politikerne vil sette den labre valgdeltakelsen høyere på agendaen. Det ville politikerne. Men ingen hadde noen gode svar på hva som egentlig bør gjøres. Jeg tror det lureste vi kan gjøre, er å utvide samtalene og debattene våre. Både på Facebook-veggene, i kommentarfeltene, på skolene, på arbeidsplassene og i familie og venneflokk. Samtalene blir bedre når flere med ulike erfaringer og syn deltar. Åpner vi for at flere stemmer høres i ordskiftet, så kan nysgjerrighet på hverandres argumenter trenge forutsigbare skyttergraver til side.

Å få flere til å snakke mer og bedre med hverandre om det som opptar oss, det er mitt jule- og nyttårsønske.

God jul!


Kommentaren stod i Romerikes Blad 21. desember

Ap har makten i 14 fylker

Ap er størst i 17 fylker og overtok makten seks steder. 

Fylkestingsvalget kommer alltid i skyggen av kommunevalget. Naturlig nok med tanke på at oppgavene som fylkeskommunen forvalter er langt mer beskjedne enn de kommunene tar seg av. Men på en liten nisjeblogg som denne, passer det helt perfekt å studere hvordan årets fylkestingsvalg falt ut, både nasjonalt og lokalt.

En sammenligning mellom fylkesvalget og kommunevalget nasjonalt viser ingen sensasjonelle utslag. Det er likevel verdt å merke seg noen forskjeller: Valgdeltakelsen er over fire prosentpoeng lavere ved fylkestingsvalget. Noen partier gjør det bedre og andre gjør det svakere i fylkestingsvalget enn kommunevalget. Både Ap, Høyre, Frp, KrF, MDG og Rødt gjorde bedre fylkestingsvalg. Mens for Sp, SV og V var det motsatt.

Mest markant var utslaget for MDG og Frp som begge gjorde klart bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg. For MDGs vedkommende er det åpenbart at det betydde en del at de "bare" stilte liste i halvparten av kommunene, men i alle fylkeskommunene. Når det gjelder Frp, så har de generelt alltid stått sterkere på riksplan enn lokalt - og fylkesvalget innebærer en viss rikseffekt.

Ser vi på partienes fylkesvise oppslutning, så ble Ap størst i 17 av 19 fylker. Akershus og Sogn og Fjordane er unntakene, hvor hhv. Høyre og Sp er større enn Ap. Høyre mistet posisjonen som størst i Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Vestfold til Ap. MDGs framvekst er bred, men med Oslo som et klart "fyrtårn" med over 8 prosent. Men partiet bikket 6-tallet også i Sør-Trøndelag og 5-tallet i Akershus, Hordaland og Vestfold. De svakeste resultatene fikk partiet på Nord-Vestlandet og Nord-Trøndelag.

Nok en gang er Sp det partiet som svinger sterkest i oppslutning fra fylke til fylke. Fra helt nede i 0,6 i hovedstaden, til 33,2 prosent i Sogn og Fjordane. Flere andre partier har også sterke fylkesvise utslag, som KrF og Rødt. For Rødts vedkommende er nå Oslo, Troms og Nordland i en klasse for seg når det gjelder oppslutning med 5-6 prosent, mens de i øvrige deler av landet stort sett ligger på 1-tallet.

Hvilken betydning fikk valgresultat og påfølgende ettervalgforhandlinger for maktposisjonene? (Merk: Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms har parlamentarisme, her er derfor øverste politiske posisjon fylkesrådsleder. De øvrige fylkene har formannskapsmodell med fylkesordfører på topp).

Østfold: Styringskonstellasjonen Ap+SV+Sp+KrF plukket 20 av 35 mandater og fikk dermed fornyet tillit med god margin. Også MDG ble med i posisjonen etter valget. Ole Haabeth (Ap) fortsetter som fylkesordfører, med Siv Henriette Jakobsen (Ap) som varaordfører.

Oslo: Har ikke eget fylkestingsvalg. MDG kom på vippen i kommunevalget og valgte byrådssamarbeid med Ap og SV. Dermed ble det maktskifte og Raymond Johansen (Ap) ny byrådsleder. Rødt er ikke en del av byrådet, men fungerer som et støtteparti.

Akershus: Høyre og Frp mistet sitt rene flertall, men sammen med samarbeidspartnerne KrF og V, beholdt den borgerlige styringsalliansen flertallet. Anette Solli (H) fortsetter som fylkesordfører, med Lars Salvesen (KrF) som varaordfører. Også Sp sluttet seg til posisjonen etter valget.

Hedmark: Det ble som ventet plankekjøring for de to styringspartiene Ap og Sp her. I alt tok de 21 av 33 mandater og dermed klart flertall. Per-Gunnar Sveen (Ap) fortsetter som fylkesrådsleder i parlamentariske Hedmark.

Oppland:  Posisjonen av Ap, Sp, SV og KrF vant 25 av 37 mandater, og dermed ble gjenvalget lett match. Even Aleksander Hagen (Ap) overtok som fylkesordfører etter partikollega Gro Lundby. Ivar Odnes (Sp) er varaordfører.

Buskerud: Jevnt løp i Buskerud, men posisjonen av H, Frp og KrF mistet sitt flertall. Sp og V hadde et valgteknisk samarbeid med de borgerlige i foregående periode, men valgte denne gang, sammen med MDG, å gå i forhandlinger med venstresiden etter valget. Dette munnet ut i et maktskifte der Roger Ryberg (Ap) fikk tilbake fylkesordførerposisjonen han mistet i 2011, med Olav Skinnes (Sp) som fylkevaraordfører. Ap+SP+SV+MDG+V er den nye posisjonen i fylket.

Vestfold: Fortsatt borgerlig flertall (H+Frp+KrF+V) her med 21-18. Rune Hognes (H) overtok for partikollega Per Eivind Johansen som fylkesordfører. Kåre Pettersen (V) er ny varaordfører. Også Frp og KrF blir med videre i posisjonen i Vestfold.

Telemark: Posisjonen av Ap+Sp+SV, med Terje Riis Johansen (Sp) som ordfører, beholdt sitt flertall. Men Ap valgte å forhandle med SV, KrF og Rødt etter valget, til Sp og Riis Johansens store skuffelse. Dermed ble Sp satt sjakk matt, og Sven Tore Løksild (Ap) overtok ordførerklubba. Hans Edvard Askjer (KrF) er varaordfører.

Aust-Agder: Knapt borgerlig flertall 18-17, men KrF valgte å forhandle med Ap og Sp etter valget. Dermed ble det maktskifte i fylket, med Tellef Inge Mørland (Ap) som ny ordfører og John Olav Strand (KrF) varaordfører.
 
Vest-Agder: De borgerlige ble svekket, men beholdt likevel flertallet greit. Terje Damman (H) fortsetter som fylkesordfører, med Tore Askildsen (KrF) som varaordfører. Også Frp, V og Sp inngår i posisjonen.

Rogaland: 27 av 47 mandater til de borgerlige. Men KrF og Venstre valgte, til Høyres fortvilelse, å gå rett i forhandlinger med Ap på valgnatta, trolig som et produkt av de fikk tilbud om mest gjennomslag den veien  - både hva politikk og posisjoner angår. Solveig Tengesdal ble KrFs eneste fylkesordfører, med Marianne Chesak (Ap) som varaordfører.

Hordaland: Posisjonspartiene H, Frp og V mistet sitt flertall med klar margin. Men også Ap+KrF+Sp, som før valget laget en samarbeidsavtale, manglet ett mandat på flertall. MDG og V ønsket å forhandle som en blokk, noe som i stedet gjorde at SV ble invitert inn i forhandlingene alene - en invitasjon de takket ja til. Dermed ble MDG og V sittende med svarteper. Det ble som ventet et maktskifte med Anne Gine Hestetun (Ap) som ny fylkesordfører og Pål Kårbø (KrF) varaordfører.

Sogn og Fjordane: I tråd med forventningene ble detklart rødgrønt flertall. Etter Sps brakvalg her, ble det fort klart at Jenny Følling (Sp) overtok for Åshild Kjelsnes (Ap) som fylkesordfører, mens Kjelsnes måtte nøye seg med varaordførervervet. Også KrF og SV inngår i posisjonen i fylket.

Møre og Romsdal:  Nordmørelista gjorde vei i vellinga med nesten åtte prosent og fire mandater. Posisjonen av Ap, SV, V, Sp og Uavh. Sunnmørsliste valgte å inkludere både denne nye lista og MDG i ettervalgforhandlingene. Jon Aasen (Ap) fortsetter som ordfører, med Gunn Berit Gjerde (V) som varaordfører. Det kan bli interessant å se hvordan denne sjupartikoalisjonen klarer å samarbeide.

Sør-Trøndelag: Posisjonen av Ap, SV, Sp og KrF fikk et klart flertall, men de valgte likevel å invitere MDG og Venstre inn i ettervalgforhandlingene. Venstre takket imidlertid nei. Tore O Sandvik (Ap) fortsetter som fylkesordfører og får med seg Gunn Iversen Stokke (Sp) som varaordfører.  

Nord-Trøndelag:  Den noe uvanlige styringsalliansen av Ap, Høyre og KrF beholdt sitt flertall. Og de valgte å videreføre sitt samarbeid med Anne Marit Mevassvik (Ap) som fylkesrådsleder. Sp er dermed fortsatt spilt ut over sidelinjen i sitt nest beste fylke, tross et formidabelt resultat på 27 prosent.

Nordland: Ap, SV, KrF og Sp inngikk i posisjonen i foregående periode. Disse fire partiene fikk 26 av 45 mandater og dermed et greit flertall. De valgte å videreføre sitt samarbeid etter valget, noe som betyr at Tomas Norvoll (Ap) forlenger sitt fylkesrådledervirke med fire nye år.  

Troms: En turbulent periode munnet ut i en styringsallianse av H, Frp, V, Sp og Kystpartiet. Disse var ikke i nærheten av å gjenskape sitt flertall. Ap lyktes med å samle sentrumspartiene V, Sp og KrF til forhandlinger etter valget, noe som ga grunnlag for en politisk plattform og et maktskifte med Cecile Myrseth (Ap) som ny fylkesrådsleder.

Finnmark: Finnmark ble Aps beste fylke med hele 46 prosent oppslutning blant velgerne. Ap manglet kun ett mandat på rent flertall. Partiet ønsket etter valget å samarbeide både med SV og KrF og Sp. Men Sp trakk seg ut. Runar Sjåstad (Ap) fortsetter som fylkesordfører, med Ragnhild Vassvik (Ap) som varaordfører.  

En liten oppsummering viser at Ap nå har topposisjonen i hele 14 av våre 19 fylker. Partiet overtok makten i Troms, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Telemark og Buskerud. Mens man mistet makten i Sogn og Fjordane.

Sp mistet makten i Telemark, men vant den i Sogn og Fjordane. KrF vant makten i Rogaland. Høyre mistet makten i hele seks fylker, og står igjen med topposisjonen i kun tre fylker.

Jeg traff på tipset i 14 av toppvervene. Hadde håpet på innertier et par steder til, men skal komme bedre tilbake i 2019! :-)

   
     

Ap har nå makten i 14 storkommuner. Høyre i 6.

Ap overtok makten fra Høyre i sju av storkommunene våre etter valget. MDG kom inn overalt, og inngår i seks politiske styringskonstellasjoner - med venstresiden. 

Vi sitter nå både med valg- og forhandlingsfasit i hånd og kan i ro og mak studere situasjonen i kommunene våre. Ha landsresultatene i mente når vi nå skal se på ståa i våre 20 største kommuner, målt i innbyggertall (grafikken er lånt fra TV2s utmerkede valgsider):

Oslo: Kun Rødt og MDG gikk fram av partiene som ble representert i bystyret. MDGs Oslo-nivå ble ca det dobbelte av deres landsnivå. Min tolkning av valgresultatet er at MDGs framvekst særlig rammet Ap, SV og Venstre i Oslo som alle gjorde det relativt sett svakere enn deres respektive landstrend skulle tilsi. Høyre gikk derimot mindre tilbake enn landstrenden indikerte.

   

De borgerlige mistet fire mandater, det samme som MDG gikk fram. At det mangeårige borgerlige flertallet i hovedstaden forsvant, skyldtes altså ene og alene MDGs suksess. Rødts framgang balanserte ellers SVs tilbakegang på venstresiden. I sum ble det 27 mandater til hver side, og MDG på vippen med sine 5.

MDG valgte som ventet å forhandle med venstresiden etter valget, og dermed var det duket for maktskifte. Forhandlingene munnet ut i en plattform og et mindretallsbyråd med Ap+MDG+SV, med Rødt som en form for støtteparti. Raymond Johansen (Ap) ble ny byrådsleder etter Stian Berger Røsland (H), og Marianne Borgen (SV) ble overraskende nok ordfører etter Fabian Stang (H).

Bergen: Høyre gikk på en kjempesmell i Bergen, mens Ap seilte fram til et historisk høyt nivå. Dette er det mest framtredende trekket. Indre strid, byrådsrot og ordførerrot er en del av forklaringen på Høyres enorme fall - i tillegg til nasjonal trend. Ellers er det grunn til å merke seg SVs klare framgang, og at Venstre gikk mer tilbake her enn snitt.

I sum ga dette en massiv rødgrønn valgseier 38-29 i mandater (medregnet MDG). Harald Schjeldrup og Ap valgte å invitere Venstre inn til byrådsforhandlinger etter valget, sammen med KrF og SV. Det fikk SV til å se rødt, fordi de mener at uenigheten mellom dem og Venstre er for stor på mange felt til at de kan sitte i byråd sammen. Derfor avstod partiet fra å delta, og forholdet til Ap ble iskaldt.

Forhandlingene munnet ut i et byråd bestående av Ap+V+KrF, som har et knappest mulig flertall bak seg (34 av 67 mandater). Schjeldrup er ny byrådsleder og Mare Mjøs Persen (Ap) ordfører.

Trondheim: Både Høyre og Frp gikk sterkere tilbake her enn snittet. MDG gikk markant fram og kom nesten opp til nivået partiet fikk i Oslo. Ap klarte nok et Trondheims-valg på 40-tallet, og totalt sett ble det som ventet en overlegen rødgrønn seier.


Den største overraskelsen var imidlertid Pensjonistpartiet som mer enn doblet sin oppslutning. Det ble større enn KrF og kom inn med to mandater. Framgangen kan nok i stor grad tilskrives to populære karer i Morten Kokaas og Svein Otto Nilsen på topp - begge med en fortid i Frp.

Rita Ottervik og Ap viderefører sin brede samarbeidslinje i vår tredje største by. Sentrum-venstre-samarbeidet består nå av både Ap, MDG, SV, Sp, KrF, V og Pensjonistpartiet. Ottervik går på nok en periode som ordfører, mens Hilde Opoku (MDG) er ny varaordfører.


Stavanger: Høyres tilbakegang var noe mindre enn landstrend, mens Frps nedgang noe sterkere. Det siste kan skyldes at noen tidligere Frp-velgere fant "Folkeaksjonen Nei til mer bompenger" mer attraktivt. Denne aksjonen, som har basert mye av sin kommunikasjon på Facebook, ble jevnstort med SV, og kom inn med tre representanter.

Stavanger Venstre har grunn til å være fornøyd med valget, partiet gikk fram ved et valg der landstrenden deres var ned og man er nå klart større enn sine partivenner i både Oslo, Bergen og Trondheim.

Derimot var valget en skuffelse for Ap. Et resultat godt nede på 20-tallet er svakt med tanke på at Stavanger er ekstra rammet av økende ledighet pga. nedgang i oljesektoren.

Christine Sagen Helgø (H) fortsetter som ordfører, med Bjørg Tysdal Moe (KrF) som varaordfører. Også Frp, V, Sp og Pensjonistpartiet inngår i det brede sentrum-høyre-samarbeidet i Stavanger. Det nye er at Frp også er med - samarbeidet er dog begrenset til posisjoner og budsjett.  

Bærum: Høyre mistet sitt rene flertall, men er fortsatt dominerende. Lisbeth Hammer Krogh (H) fortsetter som ordfører, støttet av Frp og KrF. En dypere analyse finner du her.

Kristiansand: Relativt små bevegelser blant velgerne i Kristiansand. Men bevegelsene fulgte landstendens og alle de fire borgerlige partiene H, Frp, KrF og V gikk tilbake - mest markert var Frps nedgang.

Demokratene, med ex-Frp-er Vidar Kleppe i front, har fortsatt et bra grep om Kristiansand-velgerne, og de kunne endog notere en liten framgang og er nå jevnstore med Venstre, og markert større enn SV.

Etter valget ble det et bredt valgteknisk samarbeid mellom H, Frp, KrF, V, Pp og Demokratene som gir Harald Furre (H) fire nye år som ordfører, mens Jørgen Kristiansen (KrF) fortsetter som varaordfører.



 

Fredrikstad: Infact-målingene før valget viste at Ap ville få ca 40 %. Resultatet ble markant bedre, og som i 2011 manglet partiet faktiske bare ett mandat på rent flertall i kommunestyret.

Tilbakegang for Høyre og gjennombrudd og resultat på linje med snitt for MDG er ellers hovedtrekket ved valget i Fredrikstad. Jeg merker meg også Sps framgang.

Jon-Ivar Nygård (Ap) fortsetter naturligvis som ordfører, mens Kari Agerup (Ap) viderefører sin varaordførergjerning. SV, Sp, Pp og Bymiljølista deltar i samarbeidet med Ap.





Sandnes: Total Høyre-kollaps i Sandnes. Partiet ble ganske nøyaktig halvert. Ap gikk fram i prosentpoeng ca det samme som Høyre gikk tilbake. Mens Frp opplevde her ett av sine få lyspunkt ved dette valget med en viss framgang. Sandnes er nå Frps klart sterkeste storkommune.
 

Jeg legger ellers merke til at MDGs framgang var mer beskjeden her enn mange andre steder. Og at Sp, i motsetning til i flere andre kommuner, trolig ikke greide mobilisere på motstand mot kommunereformen fordi ordfører Wirak (Ap) var synlig og klart i mot.

Wirak fortsetter som ordfører, fortsatt basert på den uortodokse støtten fra Frp som fortsetter å bekle varaordførervervet i form av Pål Morten Borgli. Også SV og Sp er en del av dette samarbeidet


Tromsø: Solid nedtur for Høyre også i Tromsø. Indre strid, som munnet ut i populære Jens Johan Hjort sin avskjed, er en del av forklaringen. Samtidig bør tilbakegangen ses i lys av at 2011-valget var eksepsjonelt godt for Høyre, et tall rundt 20 er nok nærmere normalen.

Rødt gjorde et ekstremvalg med over 14 prosent. Partiet har riktignok for vane å gjøre sterke valg i Tromsø, men paret med en klar Jens Ingvald Olsen-effekt, ble årets resultat om lag en dobling av rekorden for partiet.
Også SV kunne notere en pen framgang, og sammen med Aps framgang, ga dette i sum et helrødt flertall av Ap+SV+Rødt. Disse tre partiene gikk da også inn i byrådsforhandlinger som munnet ut i en avtale som sikrer Ap både byrådslederen i Kristin Røynmo og ordføreren i Jarle Aarbakke. Rødt fikk de to andre partiene med på å gå tilbake fra parlamentarisme til formannskapsmodell den 1. juli 2016. Da vil Røynmo overta som ordfører.


Drammen: Høyre gikk markant tilbake fra ekstremvalget i 2011 da de fikk rent flertall. Alle andre partier kunne notere framgang, bortsett fra Venstre.

Til tross for Høyres markante fall, ble det borgerlige flertallet relativt komfortabelt; med 27 av i alt 49 mandater for samarbeidspartiene Høyre, Frp, KrF og Venstre.

Disse fire viderefører sitt samarbeid i Drammen, med Tore Opdal Hansen (H) fortsatt som ordfører og Yousuf Gilani (V) som ny varaordfører.




Asker: Høyre mistet sitt rene flertall, men fortsetter å dominere i sin bastion. Lene Conradi (H) holder fram som ordfører, støttet av KrF og Frp, samt til dels Venstre. Mer utdypning her.

Sarpsborg: Total Ap-dominans. Partiet bikket 50 prosent og fikk dermed rent flertall i kommunestyret.


Både SV og Venstre står svært svakt i denne industribyen, og De Kristne var faktisk nær ved å vippe Venstre helt ut. De manglet bare tre tideler, eller 51 stemmer, på det. Valgdeltakelsen på under 52 prosent er forøvrig svakest av storbyene våre.

Ap viderefører sitt politiske samarbeid med SV og Sp. Dessuten valgte KrF og MDG å inngå i et valgteknisk samarbeid. Sindre Martinsen Evje (Ap) får fire nye år som ordfører, og Linda Engsmyr (Ap) fortsetter som varaordfører.


Skien: Bypartiet, som mobiliserte på bompengemotstand, passerte Frp og ble byens tredje største liste, bare slått av Ap og (såvidt) Høyre.


Særlig sistnevnte ble rammet av dette lokale fenomenet og nesten halvert. Byliste-frammarsjen ble dog ikke så enorm som en måling før valget tydet på, og i sum ga valgresultatet Ap og sittende ordfører Hedda Foss Five handlingsrom for å utvide sitt maktgrunnlag - etter at samarbeidskoalisjonen Ap+SV+Sp+V mistet sitt flertall. Dette lyktes hun med, og har nå fått inn også KrF og MDG, samt delvis støtte fra Rødt. Dermed fortsetter hun som ordfører, og får med seg Erik Næs (KrF) som ny varaordfører.



Skedsmo: Den sittende alliansen av Ap, V, SV, Sp og KrF beholdt sitt knappe flertall. Ap-ordfører Ole Jakob Flæten fortsetter, med Boye Bjerkholt (V) som varaordfører. Mer her.   

Bodø: Bodø var på forhånd en av byene som var mest åpne. Og valget ble svært jevnt. Høyre gikk markant fram og vant fire nye mandater. Men framgangen gikk på bekostning av Frp, som ble mer enn halvert og mistet fem mandater.

Selv om de øvrige samarbeidspartiene på borgerlig side, KrF og Venstre, beholdt sine mandater, var dermed det borgerlige flertallet borte. Sp og MDG kom på vippen og valgte til slutt begge å gå inn i et samarbeid med Ap og venstresiden. Dermed kom sittende ordfører Ole Hjartøy og hans parti Høyre i den paradoksale situasjon, som dog ikke er helt ukjent i politikken, at de vant valget, men tapte makten.


En titt bak tallene viser hvor utrolig jevnt Bodø-valget var: SV berget sitt andre mandat med skarve 13 stemmers margin - et mandat Høyre ellers ville ha plukket. Det ville ha bikket flertallet. Interessant er det ellers å skue Rødts sterke frammarsj i både Bodø og Tromsø.

Tross tilbakegang for Ap, lyktes Ida Pinnerød, gjennom en bred allianse av Ap+SV+Rødt+Sp+MDG å erobre ordførervervet. Rødt fikk en historisk varaordfører i Synne Bjørbæk.


Ålesund: 

Blått stup og sterk Ap-vekst her. Høyre-ordfører Bjørn Tømmerdal styrte, på basis av støtte fra Venstre, Frp og Tverrpolitisk liste. Flertallsgrunnlaget for denne konstellesjonen forsvant valgnatten, KrF havnet på vippen og valgte samarbeid til venstre.
Ap, KrF, MDG og SV fikk raskt på plass en politisk plattform som gir Eva Vinje Aurdal (Ap) ordførermakt, og Tore Johan Øvstebø (KrF)
varaordførervervet.


Sandefjord: 

Høyre stod i mot den negative landstrenden bedre her enn mange andre steder. Partiet gikk noe ned fra det eksepsjonelle 2011-valget, men 43 prosent er likevel et meget sterkt valg i en historisk kontekst. Sammen med Frp er det fortsatt blått flertall i byen.

Bjørn Ole Gleditch (H) går på nok en periode som ordfører, og får med seg Cathrine Andersen (Frp) som varaordfører. Også KrF er en del av det politiske samarbeidet.

Sandefjord er den første kommunen som går sammen med omliggende kommuner etter kommunereformen. Samtlige 39 kommunestyrerepresentanter fra Sandefjord vil være en del av det nye kommunestyret i den nye storkommunen fra 1. januar 2017, i tillegg til 11 representanter fra Stokke og 7 fra Andebu - til sammen 57 stykker. Ved 2019-valget vil tallet reduseres til 45.    

Arendal: 
Solid Ap-byks og ditto svalestup for Høyre. Borgerlig uenighet i foregående periode kan ha ødelagt valget for sistnevnte.

Ap-frammarsjen rammet også SV som gjorde et svakt valg i Arendal. Derimot har Frp, isolert sett, grunn til å være fornøyd med valget her.

De fem partiene Ap, SV, Sp, KrF og Venstre ble enige om en politisk avtale og dermed var det solid flertall for maktskifte fra Einar Halvorsen (H) til Robert Nordli (Ap) som ny ordfører og Terje Eikin (KrF) som ny varaordfører.



Larvik: En av få storkommuner der det var sjanse for maktskifte fra rødt til blått. Men slik gikk det ikke.



Høyre gikk i mot landstrenden og fikk klar framgang, men framgangen må ses i lys av at partiet underpresterte sist pga indre uro. Frp tapte det samme antall mandater som Høyre vant. KrF stod på stedet hvil i antall mandater - tross en viss framgang i prosent. Dermed måtte H+Frp+KrF, sett som blokk, nøye seg med samme antall mandater som sist: 16.

Venstre, som satt med varaordføreren grunnet et sterkt valg sist og samarbeid med Ap, hadde på forhånd signalisert at de var åpne for samarbeid i begge retninger. Men partiet gikk kraftig tilbake, tape to mandater og mistet sin vippeposisjon. I stedet kom MDGs to mandater på vippen, og de valgte her, som de fleste andre steder, et samarbeid med venstresiden. MDG hadde forøvrig tur med sitt andre mandat, her var det kun en margin på 4 stemmer som berget dette mandatet som KrF ellers ville ha plukket. I så fall hadde Venstre kommet på vippen.

Rune Høiseth (Ap) fortsetter som ordfører, med Olav Nordheim (Sp) som ny varaordfører. Også SV, Sp og V er en del av samarbeidet, i tillegg til MDG.


Karmøy: Sterk framgang for Ap som nå er Karmøys klart største parti. Både Frp, Høyre og KrF kom svekket ut av valget, Høyre mest markant.

Legg også merke til Sps dobling og De Kristnes historiske representasjon i Karmøys kommunestyre.

KrF kom i vippeposisjon. Partiet brøt med Frp før valget, og veien var derfor kort til forhandlinger med valgvinner Ap. Dette beredet grunnen for maktskifte på Karmøy, med Jarle Nilsen (Ap) som ny ordfører og Leif Malvin Knutsen (KrF) som ny varaordfører. Sp,V og SV deltar som en del av styringsgrunnlaget.


Sju maktskifter
Noen betraktninger sånn på tampen og med fasit i hånd: Det ble maktskifte i sju av de største kommunene våre: Oslo, Bergen, Tromsø, Ålesund, Bodø, Arendal og Karmøy. Samtlige sju byttet fra Høyre-ordfører til Ap-ordfører. Dermed sitter Ap nå med toppvervet i 14 av de 20 største kommunene våre, mens Høyre maktet å holde unna i de resterende seks.

Det ble dermed en sterkere sving enn jeg trodde i siste analyse før valget hvor jeg "bare" predikerte fem maktskifter i Ap-retning. Totalt traff jeg med 16 av 20 ordførere. De 12 største kommunene satt alle fint, men fire av åtte treff på resten er litt for svakt og motiverer til bedre innsats i 2019.

Aps maktovertakelse henger sammen med tre forhold:
a) Deres gode valg
b) Høyresidens fall
c) Evne til å bygge allianser inn mot sentrum og MDG

Alliansene har dog ulik karakter i de forskjellige byene. Særlig interessant er det å legge merke til forskjellene mellom Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. I Oslo er det Ap+MDG+SV, med Rødt som støtte. I Bergen et rent Ap-sentrum-samarbeid (uten MDG, Rødt og SV), i Tromsø et rent venstresamarbeid med SV og Rødt og i Trondheim en "alle skal med"-løsning. Hvilken av disse variantene som fungerer best, kan bli interessant å følge med på både for Jonas Gahr Støre og andre inn mot stortingsvalget i 2017.

MDG valgte Ap
MDG ble representert i alle store kommuner. Gjennombruddet er derfor bredt, om enn noe ujevnt fordelt med oppslutning rundt åtte prosent i storbyene og ned mot to-fire prosent andre steder.

Partiet deltar nå i politisk samarbeid i seks av storkommunene våre. Samtlige steder samarbeider de med Ap, ingen steder med høyresiden. Læringskurven må være bratt for mange nyvalgte MDG-folk i disse dager, og det blir spennende å iaktta hvordan de takler å ha lokal makt - ikke minst i Oslo.

Frps storbyproblem, Høyre rotet 
Frp har de senere årene dratt på seg et storbyproblem som bare ble forsterket ved årets valg. Faktisk har partiet under sju prosent i alle våre tre største byer, og man ble slått av MDG både i Oslo og Trondheim. I mindre byer går det jevnt over bedre.

Høyre holdt brukbart i Oslo og Stavanger, men gikk på store nederlag i særlig Bergen, Trondheim, Tromsø, Arendal og Skien. Et fellestrekk ved flere av de største nederlagene er at indre strid og borgerlig uenighet har preget forrige periode for mye for å holde på velgertilliten. Samtidig bør valget også ses i lys av at Høyre gjorde det ekstremt bra sist, årets nivå er slik sett mer "normalisering".

Ap med fallhøyde
Skulle Ap kapre regjeringsmakten i 2017, så vil vi gå inn i et lokalvalg i 2019 der Ap sitter med mye makt både nasjonalt og lokalt. Det kan borge for at partiet vil slite med å forsvare det de vant i år - det er lettere å vinne valg fra opposisjon. Men fire år langt fram.

Særlig i politikken.  

Valget i Akershus - en oppsummering

Akershus fylkesting forblir borgerlig. Høyre dominerer fortsatt i Asker og Bærum. Ap overtar tre kommuner i Follo og dominerer Romerike. MDGs frammarsj var sterkest i Vest og Follo, men de kom inn overalt også på Romerike.

Lokalvalget er over, og ettervalgforhandlingene er ferdige. Det er tid for å oppsummere, og jeg starter i mitt hjemfylke Akershus:

Akershus fylkesting:
Høyre beholdt posisjonen som fylkets største parti. Tilbakegangen for partiet var noe mindre her enn landssnittet. Også regjeringspartner Frp hadde relativt sett mindre tilbakegang i Akershus.

Hva med to av valgvinnerne på landsplan, Ap og MDG? Vi finner ingen spor av Ap-bris her, tvert i mot gikk Ap faktisk noe tilbake i Akershus. En forklaring kan være at MDGs framgang var sterkere i Akershus enn snittet, altså at Ap fikk svi mer for dette her enn mange andre steder. Dette underbygges av at også SV opplevde et klart svakere Akershus-valg enn trenden nasjonalt, trolig har også Akershus SV måtte bøte for MDGs sterkere framgang. Samtidig ser vi at Venstre, som også konkurrerer om noen av de samme miljøvelgerne som SV og MDG, klarte seg bedre - med mindre tilbakegang i Akershus enn landstendens. MDG og Venstre ble forøvrig helt jevnstore i fylket. Senterpartiets framgang var omtrent like stor i Akershus som landet forøvrig. KrF hadde en marginal framgang i Akershus, mot en svak tilbakegang i landet forøvrig.

De to blå, Høyre og Frp, hadde et rent mandatflertall i foregående fylkestingsperiode (22 av 43 mandater). Dette flertallet er nå borte. Frp beholdt sine 5, men Høyre mistet 3 mandater slik at de to samlet nå har 19 mandater. Dette innebærer at Venstre, som beholdt sine 3 mandater, er strategisk viktigere nå enn i forrige periode, i kraft av sin vippeposisjon. Det knyttet seg en viss spenning til om Venstre kunne tenke seg å bytte side og samarbeide med Ap etter valget, men Venstre ble værende i den borgerlige maktkonstellasjonen av H+Frp+V+KrF. Høyre beholdt fylkesordføreren i Anette Solli og KrFs beholdt sin varaordfører Lars Salvesen. Mens Venstre og Frp får to hovedutvalgsledere hver. Interessant nok sluttet også Sp seg til et valgteknisk samarbeid med den borgerlige siden.

Kort oppsummert så er det borgerlige flertallet i Akershus fylkesting svekket etter årets valg, men likevel relativt komfortabelt.

(Her kan du se debatten mellom fylkestoppene på Strømmen Storsenter før valget)


La oss nå ta en titt på kommunevalgsresultatene i Akershus, vi starter i vest:

Asker

Høyre gjorde et sterkt valg i Asker med 48 prosent. Men det var en liten tilbakegang målt mot det ekstreme 2011-valget, og partiet mistet sitt rene flertall i kommunestyret. Også Venstre gjorde et godt valg, med framgang til åtte prosent - i mot landstrenden. MDG kunne notere over sju prosent og tre ferske kommunestyremedlemmer. Denne grønne frammarsjen må også ses i lys av at Askers Grønne Venner, som har eksistert i 20 år som et grønt protestparti, tidligere i år la inn årene som et produkt av MDGs framvekst.

Jeg merker meg ellers at Sps framgang til nesten to prosent ga dem ett mandat i kommunestyret, for første gang på 16 år. Sammen med KrF, SV og Pensjonistpartiet er de nå ett av fire parti"grupper" bestående av en person i Asker.

Ap gjorde på sin side et svakt valg og gikk tilbake til under 19 prosent av stemmene. Det bør gi rom for en smule selvransakelse. Men partiet lyktes med å få til en samling blant opposisjonen etter valget, noe som bærer bud om et ønske om å gi Høyre og de borgerlige tøffere kamp ved neste korsvei i 2019.

Det borgerlige samarbeidet av H+Frp+KrF videreføres, og Lene Conradi sin ordførerperiode forlenges som ventet med fire år. Høyre ønsket å få med seg Venstre på samarbeidsavtalen, men partiet brøt forhandlingene fordi de mente miljøpolitikken ikke var god nok. Venstre bestemte seg likevel for å gå inn for et valgteknisk samarbeid med de borgerlige.

Bærum

Tilbakegangen her var mer markert for Høyre enn i nabokommunen Asker. Men også i bastionen Bærum gikk partiet mindre tilbake enn landstendens. I likhet med Asker mistet man sitt rene flertall. Også i Bærum gjorde Venstre et meget godt valg med en oppslutning tett opp i mot ti prosent. MDGs framvekst var markant, men et hakk lavere enn i Asker. Frp holdt stangen noenlunde både her og i Asker.

Forøvrig er det grunn til å merke seg at Pensjonistpartiet gjorde et godt valg, og ble marginalt større enn KrF. Rødts lille framgang var nok til å gi dem et nytt mandat i Bærum slik at kommunestyret nå består av ni partier. Også Sp var på nippet til å komme inn, men det holdt ikke helt.

Bærum Venstre brøt forhandlingene med de borgerlige etter valget, noe partiet begrunnet med en kombinasjon av uenighet om både politikk og posisjoner. Men i motsetning til i Asker, deltar ikke Venstre i noe teknisk samarbeid med de borgerlige, men inngår derimot i en bred samling på opposisjonsiden.

Bærums første kvinnelige ordfører, Lisbeth Hammer Krogh, plusser på med ytterligere fire år, basert på et samarbeid med Frp og KrF.

En liten oppsummering av Vest-regionen: Fortsatt Høyre-dominans, selv om partiets rene flertall begge steder er borte. Ap går tilbake, Venstre fram - begge deler i mot landstendensen. Og MDG-frammarsjen er sterk.

Så tar vi turen til Follo-regionen:

Nesodden  

 

MDG fosset fram til over 13 prosent blant kultureliten på Nesodden og passerte med det SV i deres egen bastion. Partiet har åpenbart trukket til seg en del gamle SV-ere. Men antagelig har også Høyre avgitt en del velgere direkte til MDG, Høyres klare fall gjør at partiet ikke ble i nærheten av å utfordre Ap som kommunens største, slik de gjorde i 2011. Både Venstre, Frp og Rødt kunne notere framgang og bør således si seg fornøyd med resultatet.

Ettervalgforhandlingene ga en interessant allianse av de tre største partiene Ap+MDG+H . Nina Sandberg (Ap) fortsetter som ordfører, med Erik Aadland (H) som varaordfører.

Frogn  

Venstre overpresterte nok noe i Frogn sist, og kom ned på jorda ved årets valg med en tilbakegang på sju prosentpoeng. En del av de gamle V-velgerne kan ha gått til Høyre, som kunne notere en klar framgang i Frogn og et resultat på sterke 37 prosent. Også Frp opplevde en liten framgang, og dermed ble Frogn en av få kommuner i Norge der begge de to blå gikk fram. Både Ap og KrF gikk tilbake og kan ikke være særlig fornøyd med resultatet.

Odd Slåke (H) var favoritt til å overta for Thore Vestby som ordfører, og slik ble det. I likhet med Nesodden, er det også her en storkoalisjon av H og Ap som utgjør samarbeidsgrunnlaget. Forskjellen er at her er Høyre storebror. Også Sp og Pensjonistpartiet er en del av samarbeidet i Frogn.

Vestby

Høyre gikk på en kjempesmell i Vestby. Partiet ble nesten halvert, mye pga. indre strid og uro om toppkandidaten John Ødebehr. Utbrytere fra Høyre dannet "Bygdelista", og denne fikk 12 prosent - trolig har en del tidligere H-velgere stemt på denne. Høyres enorme nedtur banet vei for en viss Frp-framgang. Også Ap og MDG bør være bra fornøyd med valgresultatet -  som for førstnevnte innebærer at man nå plutselig er kommunens klart største. Derimot gikk det skeis for Venstre som ble halvert. Ei heller Sp har grunn til å være fornøyd.

Det var knyttet stor spenning til ettervalgforhandlingene i Vestby. Bygdelista lå i en mulig vippeposisjon, men den så ut til å få liten betydning da Høyre virket å komme Ap i møte og gå inn i et valgteknisk samarbeid. Men så ombestemte Høyre seg, og dermed var det duket for samarbeid mellom Bygdelista og Ap, med Tom Ludvigsen (Ap) som ny ordfører og Eirin Bolle (Bygdelista) som varaordfører. Også Sp, SV og V er en del av det nye samarbeidet.  

Ås

De nasjonale vindene blåste også inn over Ås, med unntak av at Ap svekket seg noe. Venstres tilbakegang her var også markant sterkere enn nasjonalt. Rødt stilte liste, i motsetning til sist, og lyktes med å kapre ett mandat. Det var nok for å kunne inngå i maktgrunnlaget til den nye ordføreren Ola Nordal (Ap), sammen med V , MDG og SV. Tross Vs klare tilbakegang, fikk de varaordføreren i Jorunn Nakken. Sp er dermed ute av maktposisjon i Ås, selv om partiet hadde god framgang.


Oppegård   

Oppegård er fortsatt Høyres sterkeste Follo-kommune, men partiet måtte tåle en klar tilbakegang. MDG gikk fram omtrent det samme som Høyre gikk tilbake og kunne notere pene 8 prosent. For de øvrige partiene var det heller små endringer, så velgerpreferansene i kommunen ligger rimelig stabilt.

Thomas Sjøvold (H) ble som ventet ny ordfører, basert på et politisk samarbeid med KrF og et valgteknisk med Frp.

Ski

Høyre holdt stillingen ok i Ski og ble fortsatt kommunens største parti, men partiets lille tilbakegang gjorde at de mistet ett mandat. Samarbeidspartner Frp gikk klarere tilbake og mistet to mandater. Dermed forsvant flertallsgrunnlaget for maktkonstellasjonen av H+Frp+KrF+PP som ordfører Anne Kristine Linnestad (H) styrte på grunnlag av.

MDGs framgang var mer beskjeden i Ski enn andre steder i Follo, men sammen med Venstres mandater ble disse likevel avgjørende. Begge partiene valgte å gå inn i et samarbeid med Ap . Også SV og Sp er en del av det nye politiske flertallet i kommunen. Dermed ble det maktskifte og Tuva Moflag (Ap) ny ordfører.

Enebakk

Klar dreining fra blått til rødgrønt blant velgerne i Enebakk. Både Ap og Sp gikk klart fram og ble til sammen større enn H+Frp. De blå mistet sitt rene flertall med solid margin, og ei heller sammen med samarbeidspartner KrF var de i nærheten av å mønstre flertall.

MDG og Venstre kom inn med kun ett mandat hver, men disse ble avgjørende for maktposisjonene. Begge valgte å samarbeide til venstre, og dermed berede grunnen for Øystein Slette (Ap) som ny ordfører, og Hans Kristian Solberg (Sp) som ny varaordfører. Også SV og KrF sluttet seg til dette brede venstre-sentrum-samarbeidet, slik at H og Frp ble isolert.

Follo oppsummert: Ap overtar ordførermakten fra Høyre i tre kommuner. Storkoalisjon av H+Ap i to kommuner. Venstre svekket. MDGs framgang ujevn: Storm på Nesodden, liten bris i Enebakk.


Til slutt: Romerike

Skedsmo

Relativt små endringer i Romerikes mest folkerike kommune. Både H og Ap noe tilbake, resten (unntatt SV) noe fram. Det er et særlig lyspunkt for Frp, og Bygdelisten bør også være meget godt fornøyd.

Hele ti partier er nå representert i kommunestyret, men MDGs inntreden får ingen betydning for blokkbalansen.
Det var spenning valgnatten om den styrende Ap+V+SV+Sp+KrF-koalisjonen beholdt sitt flertall. Men da det ble klart at flertallet holdt med minste mulige margin, var det duket for fire nye år med Ole Jakob Flæten (Ap) som ordfører, og Boye Bjerkholt (V) som varaordfører.

(Her kan du se prioriteringsdebatt mellom partiene i Skedsmo angående flyktningsituasjonen)


Lørenskog 

Små forskyvninger i Lørenskogs velgermasse. Høyre stod i mot bedre her enn mange andre steder, men måtte tåle en liten nedgang, det samme måtte Ap og Frp.

Ap har styrt kommunen, på basis av støtte fra SV og den lokale listen "Lørenskog i våre hjerter". SVs tilbakegang medførte at de mistet ett mandat, noe som var nok til å forrykke blokkbalansen. Dermed måtte Aps nye frontkandidat Ragnhild Bergheim, utvide maktgrunnlaget etter valget - noe hun også klarte gjennom en avtale med Venstre og MDG. Det ga Bergheim ordførervervet, mens MDG fikk varaordføreren i Ernst-Modest Herdieckerhoff. Fortsatt er også LIV og SV en del av det politiske samarbeidet i kommunen.

Ullensaker

Et hovedmoment her var hva det ville si for stemmegivningen at den populære ordføreren Harald Espelund ikke lenger var Frps toppkandidat. Med fasit i hånd kan vi si at Frp gikk markant tilbake uten ham. Alle de andre partiene i kommunen gikk fram - dog uten en entydig valgvinner. Samtidig var tilbakegangen et hakk mindre enn jeg ventet og 30 prosent er fortsatt et høyt nivå for Frp, selv om Ap overtok som største parti. Dette kan tolkes som et uttrykk for at Frp-styrken har vært tuftet på mer enn person, det handler også om tillit til politikken og gunstige velgerstrukturer.

Frp mistet tre mandater og dermed røyk også det helblå flertallet av Frp+H. Det betydde at KrFs ene mandat ble avgjørende for videre Frp-styre. De tre partiene hadde på forhånd sagt at de ville fortsette sitt samarbeid om de fikk flertall. Ettervalgforhandlingene dro imidlertid ut pga. uenighet om posisjoner, Høyre krevde mer enn Frp kunne godta. Enden på visa ble imidlertid at Tom Staahle (Frp) som ventet ble ny ordfører, med Willy Kvilten (H) som varaordfører. Både lokallisten "Alternativ Ullensakerliste", med tidligere Frp-topp Petter Stensby i front, og Venstre, stemte til slutt for Staahle. Men Stensby støttet ikke Kvilten som varordfører.    


Nittedal

Små forskyvinger i Nittedal. Høyre og Frp fulgte landstendensen, Hs tilbakegang gjorde at de mistet ett mandat. Et mandat som MDG plukket opp. Forøvrig beholdt de andre partiene sine mandater. MDGs mandat kom ikke på vippen.

Dermed ble det en smal sak for Hilde Thorkildsen (Ap) å forlenge sin ordførergjerning, fortsatt med støtte fra SV, Sp, V og KrF.



Eidsvoll

De to blå gikk tilbake også her. Ap måtte også tåle en tilbakegang, noen av deres velgere har nok gått til Sp som opplevde en sterk opptur i Grunnlovsbygda og ble jevnstore med Frp.

Pensjonistpartiets framgang var nok til å sikre dem ett mandat, et antall som også MDG, KrF og Venstre har.

Einar Madsen ble valgt til ordfører i 2011, på basis av støtte fra SV og Sp. Koalisjonen sprakk året etter, men etter høstens valg prøver de samme tre partiene seg igjen. Selv om Ap mistet to mandater, så gjorde Sps framgang at de kunne plukke begge disse, slik at de tre rødgrønne beholdt et knapt flertall. Disse tre partiene lyktes også å komme til enighet etter valget, og alle trodde Einar Madsen skulle fortsette som ordfører. Slik gikk det ikke. Han valgte, av helsemessige årsaker, å trekke seg som ordfører og overlate kjedet til John-Erik Vika (Sp), men mener han er sterk nok til å bekle varaordførervervet de nærmeste fire årene.

(Her kan du se den siste valgkampdebatten mellom frontkandiatene i Eidsvoll. Debatten vil følges opp den 28. november)

Rælingen    

Total Ap-dominans i Rælingen. Partiet klarte det kunststykket å endog styrke sitt rene flertall og oppnå nesten 60 prosent.

Aps enormt sterke stilling kommer trolig som et produkt av tre forhold:
- Øyvind Sand er en meget populær ordfører
- Mange velgere er ansatte i offentlig sektor
- Folk liker politikken som føres

I ettervalgforhandlingene viste Rælingen Ap stor raushet ved at de ga bort to plasser til hhv. Sp og Frp som de selv egentlig skulle hatt.

Fet

14-13 i rødgrønn (Ap+SV+Sp) favør i 2011 og John Harry Skoglund (Ap) som ordfører. Nøyaktig samme resultat nå, og Skoglund-perioden videreføres. Altså status quo i Fet.

Noen små endringer er det likevel verdt å legge merke til: KrF er tilbake her, etter at de ikke klarte stille liste sist. Og Venstre ble nesten halvert.



Aurskog-Høland

Sterkt av Ap å oppnå 41 prosent. Imponerende grasrotkampanje kan ha bidratt til et godt resultat. Også Frp kom godt ut av valget i kommunen og kunne notere en av få framganger ved årets valg. Mens Høyre, Sp og KrF skuffet seg selv ved klar tilbakegang. Dette er også Venstres svakeste kommune i Akershus, og man var ikke en gang i nærheten av å bli representert.

Det har vært et Ap+SV+Frp-samarbeid i bygda i inneværende periode, med Jan Mærli som ordfører. Sp gikk før valget ut og sa at de nå støtter Ap og deres nye frontkandidat Roger Evjen. Disse to fikk flertall sammen, men valgte også å inkludere MDG, KrF og SV i samarbeidskonstellasjonen. Evjen ble ordfører og Geir Olsen (Sp) varaordfører.

Sørum
Det mest iøyenfallende ved resultatet i Sørum er Aps tilbakegang. 5,5 prosentpoeng ned ved et valg der partiets nasjonale trend er opp, vitner om at en del tidligere Ap-folk har gitt uttrykk for en smule misnøye med styret i Sørum. Evt. at det var en viss Are Tomasgaard-effekt sist som forsvant nå som han ikke lenger er ordfører.

Aps klare og Høyres mer beskjedne tilbakegang, ga rom for at alle de andre (minus SV) kunne gå fram. KrF er blant de partiene som har grunn til å være mest fornøyd med Sørum-valget, framgangen til 5 % ga dem ett ekstra mandat.

Mandatfordelingen ga grobunn for uhyre spennende ettervalgforhandlinger, der en rekke mulige konstellasjoner kunne være aktuelle. Det dro ut og en stund var det en reell sjanse for at man skulle gå til konstituering av kommunestyret uten at noen ting var klart. Men til slutt ble Sps posisjon og veivalg avgjørende. Deres frontkandidat, Jane Bråthen, som var SV-medlem i forrige periode, valgte å bryte forhandlingene med venstresiden og heller inngå et samarbeid med H+Frp+KrF+V. Sps sideskift åpnet dermed for et maktskifte i kommunene, noe som betyr at Høyre får sin eneste ordfører på Romerike i Marianne Grimstad Hansen og Frps får sin eneste varaordfører med Anette Elseth.

Nes 

Nes Ap kvittet seg med sin frontkandidat og ordfører Oddmar Blekkerud i nominasjonsprosessen i fjor. Valgresultatet kan tolkes som at dette var et vellykket trekk. Aps framgang til over 42 prosent var imponerende. Både Høyre og Frp gikk markant tilbake.

Det rødgrønne samarbeidet, som dannet grunnlaget for at Blekkerud har styrt i foregående periode, sprakk tidlig i perioden. Men Sp har, gjennom sin nye frontfigur Vivian Wahl, funnet tilbake til Ap igjen, og de to hadde små problemer med å komme til enighet om at Grete Sjøli (Ap) blir kommunens første kvinnelige ordfører, med Wahl som varaordfører. Også SV er en del av det politiske samarbeidet i Nes.


Nannestad 

I likhet med i Nes, ble Nannestad Aps ordfører Anne-Ragni Amundsen, vraket av sine egne i nominasjonen. Men i motsetning til der, så gikk Nannestad Ap markant tilbake. En vesentlig del av fallet henger nok sammen med at en del Ap-velgere gikk til den nye Bygdelisten som mobiliserte på ønsket om mer innbyggerinvlovering og motstand mot kommunesammenslåing.

Bygdelisten fikk imidlertid ingen uttelling mht. maktposisjonene. Sp, KrF og V viderefører sin støtte til Ap og dermed kunne Hans Thue bekle ordførervervet, med Karl Henrik Laache (V) som varaordfører. Også SV støtter denne konstellasjonen som har akkurat de 16 mandatene den trenger for flertall.

Gjerdrum 
Markant framgang for Sp. Og tilsvarende tilbakegang for Venstre. Det var det mest interessante utviklingstrekket i denne lille kommunen.

Anders Østensen (Ap) har styrt, på basis av støtte fra Frp, KrF, Sp og SV. Sps og MDGs framgang ga en åpning for å fjerne Frp fra samarbeidet. En åpning Ap og Østensen benyttet seg av i ettervalgforhandlingene.

Selv om SV ikke maktet stille liste, så fikk Ap+Sp+MDG+KrF 14 mandater og dermed relativt greit flertall. Østensen ble dermed den første Gjerdrum-ordfører siden 1983 som maktet vinne gjenvalg. Leif Haugland (Sp) ble varaordfører.

 
Hurdal

Fortsatt enorm ordførereffekt pro Runar Bålsrud og Venstre. Men effekten ble noe avmattet ved årets valg, antagelig har den nye bygdelisten "Glad i Hurdal" bidratt til å senke Venstre noe. Dannelsen av og valgsuksessen til denne, er et signal om at en del velgere kan ha gått litt lei av den sterke konsensuskulturen som preger Hurdal-politikken. Også Frp måtte bøte tungt for bygdelistas opptur, partiet ble halvert.



Siden Venstre fortsatt er bygdas største parti, ble det naturlig at Runar Bålsrud (V) fortsetter med ordførerkjedet, mens Gunne Morgan Knai (Ap) får varaordførervervet. KrF, MDG og Sp inngår også som en del av dette samarbeidet.


Romerike oppsummert: Ap beholder ordførermakten i ni av 13 kommuner, men makten gikk tapt til Sp i Eidsvoll og til Høyre i Sørum. Ap får fortsatt godt betalt for sin gode evne til å etablere allianser inn mot sentrum. Venstre beholdt Hurdal og Frp beholdt Ullensaker, tross at begge ble svekket. MDGs framvekst er mindre her enn i Follo og Vest. Men merk at de kom i samtlige kommunestyrer også på Romerike.


Holdes denne fasiten over disse i alt 23 valgene og forhandlingsutfallene i Akershus, opp mot min siste forhåndsvurdering før valget, så traff jeg blink med 19 ordførere. Det ble bom i åpne Enebakk, Ski, Sørum, samt de spesielle omstendighetene i Eidsvoll. Jeg sier meg bra fornøyd med det, samtidig som det gir motivasjon til å bikke 20 ved neste korsvei.. :-)

De rødgrønne og MDG vant. Regjeringen tapte

Valget er over, og det er tid for å vurdere velgernes valg. Det er tre ting som er slående med valgresultatet:

1) Regjeringspartiene Høyre og Frp går tilbake. Samlet er tilbakegangen på 6,4 prosentpoeng. Dette kan vanskelig tolkes som annet enn at mange velgere har lagt nasjonale vurderinger til grunn og brukt lokalstemmeseddelen sin til å stemme i mot den sittende regjeringen. De to blå sliter fortsatt tungt med ringvirkningene av deres elendige budsjetthøst i fjor da velgerne flyktet i hopetall.

Motposten til høyresidens tilbakegang er todelt:
2) De gamle rødgrønne regjeringspartiene Ap, SV og Sp går fram. Marginalt for SV riktignok, men Ap og Sp gjør begge meget gode valg. Samlet er den rødgrønne framgangen på 3,2 prosentpoeng. Det er ingen stor dreining, men likevel en klar tendens. Sp har trolig mobilisert på sin markante motstand mot kommunereformen, Ap har mobilisert på misnøye med regjeringen.        

3) MDG får sitt virkelige gjennombrudd. Valgresultatet ble ikke spektakulært, nasjonale kommunemålinger overvurderte deres framgang. Men resultatet er likevel så godt at partiet nå definitivt har blitt en størrelse å regne med. Og partiet får en rekke vippeposisjoner i norske kommunestyrer, det blir interessant å se hva de velger gjøre. Jeg tror framgangen deres skyldes to hovedforhold: De står for noe annet enn de etablerte - de utfordrer systemet. Og miljøbudskapet treffer tidsånden. Så får vi se om partiorganisasjonen er rustet for å skolere hundrevis av mennesker som er uten praktisk, politisk erfaring og som nå blir kastet ut i den realpolitiske kommunestyrevirkeligheten med en gang.

Det går mot maktskifte i rød retning i både Oslo, Bergen og Tromsø. I Bergen og Tromsø har Høyre gitt bort valget i form av indre rot. Her blir samarbeidskonstellasjonene interessante - hvordan skal Ap bygge en allianse av Rødt, SV, SP og MDG? Vil de prøve å trekke KrF og kanskje Venstre inn samarbeidet?

Inn mot stortingsvalget i 2017 kan disse valgene legge noen rikspolitiske føringer, selv om lokalpolitikk slett ikke er det samme som rikspolitikk. For Ap og Jonas Gahr Støre er nå klar favoritt til å overta regjeringsmakten om to år. Kan han klare å å bygge en bro til MDG og kanskje KrF? Det blir et hovedspørsmål i tiden som kommer.

Det skal ikke stor spådomskunst til for å tippe at han vil gjøre sine hoser (gul)grønne.  

Valgtips

Mine nasjonale tips for kvelden, basert på målinger, tolkning av trender og en liten dæsj magefølelse:

Ap 31,8
H  23,7
Frp 10,8
Sp 7,9
KrF 5,6
V 5,5
SV 4,5
MDG 4,1
Rødt 1,9
Andre 4,2


Følg gjerne NRK Østlandssendingens direkte-sending fra kl 20.30 - der skal jeg analysere og vurdere resultatene etterhvert som de kommer for Oslo og Akershus.  

Vårt valg

Den er en tid for alt her i livet. I ukene vi har lagt bak oss, har det vært en tid for at partier og politikere skal fortelle oss velgere om hvilke utfordringer de mener er de viktigste i lokalsamfunnet vårt. Og det har vært en tid for at de skal formidle hvilke politiske løsninger som de mener er de beste for å møte disse utfordringene.

Men det har også vært en tid for at vi velgere skal fortelle politikerne hva vi mener er hovedutfordringene og hva vi mener kan være gode løsninger. Vi har riktignok ikke snakket så mye med politikerne på TV, på radio og i avisa - der blir det ofte mest enveiskommunikasjon. Men noen av oss har snakket med dem på stands, på kjøpesenteret, på Facebook og i døra vår.

Valg går ikke alltid slik som målinger viser. Heldigvis. Kanskje er det i din kommune spesielle forhold som gjør at resultatet overrasker både meningsmålerne og valganalytikerne.  For i dag er det vi velgere som bestemmer. I dag er det en tid for å bestemme om vi skal bruke stemmeretten vår (hvis vi ikke allerede har gjort det).

Det er en borgerplikt å stemme, sier noen. Det er jeg ikke enig i. Det er en rett, men ingen plikt. En rett som vi kan velge å benytte eller la vær. En rett altfor få i verden har, så det er en rett vi bør være glade for at vi har.  

Kvelden er en tid for å telle opp velgernes valg, og det er en tid for politikere og partier til å lytte til hva vi velgere har valgt.

Valget er vårt.

Høyre tar Akershus Vest og halve Follo. Ap med grepet om Romerike

I morgen kveld skal jeg kommentere tallene for Oslo og Akershus for NRK Østlandssendingens lyttere og seere etterhvert som de kommer inn. Alt streames direkte kl 20.30 - 24. Og vi er på NRK 1 kl 20.30-45 og 23.20-23.45. Derfor vil jeg nå ta en ekstra titt på denne regionen, dagen før dagen - slik at vi vet hva som er stillingen og de viktigste spenningsmomentene.

Den borgerlige blokken av Høyre, Frp, KrF og Venstre er favoritt i Akershus fylkesting. Oslo ser jevn ut, men det lukter MDG på vippen. Asker, Bærum og Skedsmo analyserte jeg i går, siden de hører til våre 20 største kommuner. Høyre har taket på Asker og Bærum, mens Ap ligger best an til å beholde makten i Skedsmo.

La oss se på resten av kommunene i Akershus (har du relevant info som kan påvirke vurderingene, så blir jeg takknemlig om du spiller dem inn!):

Vestby: Høyre ble største parti sist med 38 prosent. Ordfører John Ødbehr har styrt på basis av støtte fra Frp, KrF og Venstre. Han går for gjenvalg, men det har vært mye misnøye internt under hans ledelse, noe som har ført til at flere brøt ut av partiet og dannet en Bygdeliste. Siste lokalmåling indikerer at Høyre vil bli sterkt svekket som følge av denne indre uroen og at denne nye listen kan komme på vippen. I så fall tipper jeg at den sørger for å hive Ødbehr ut av ordførerkontoret og sette inn Tom Ludvigsen (Ap) i stedet.

Ski: Også i Ski ble Høyre største parti med 35 prosent. Ordfører Anne Kristine Linnestad styrer på grunnlag av støtte fra Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Denne konstellasjonen har mulighet til å beholde flertallet, på siste lokale måling hadde de akkurat de nødvendige 21 mandatene inne. Men både Venstre og MDG kan komme i vippeposisjon. Linnestad (H) er min favoritt til fire nye år, men Aps frontkandidat Tuva Moflag bør ikke regnes ut.

Frogn: Høyre størst også her med 32 prosent. Ap svake og fikk under 24. Derimot er dette en sterk Venstre-kommune, partiet fikk 16 prosent sist. Ordfører Thore Vestby (H) beholdt makten og har samarbeidet med både Frp og Ap i inneværende periode. Vestby har frasagt seg gjenvalg, og Odd Slåke skal forsøke videreføre Høyre-kjedet. Siste lokalmåling fra august antyder at Høyre er styrket og Venstre og Ap svekket. Slåke har derfor forsterket sitt favorittstempel.   

Oppegård: 48 prosent og rent Høyre-flertall i mandater her sist. Ildri Løvaas beholdt ordførervervet med god margin. Høyre-representanten Geir Aage Amundsen børt imidlertid med sitt parti, og har sittet som uavhengig representant de to siste årene, slik at Høyre i praksis ikke har hatt rent flertall. Høyre har hatt et samarbeid med Frp, KrF og Venstre i perioden. Høyre ser ut til å svekkes noe, men komme ut med et resultat på 40+. Det borgerlige flertallet er fortsatt stort, og Høyres nye frontkandidat, Thomas Sjøvold, ligger an til å videreføre Høyre-styret.

Ås: Hhv. 30 og 25 prosent til Ap og H her sist. Dernest fire jevnstore partier i SV, Frp, Sp og V som alle fikk 9-10 prosent. Johan Alnes (Ap) beholdt ordførervervet, til tross for en liten tilbakegang for hans parti. Sp fikk varaordføreren. I tillegg har SV, Venstre og Frp vært en del av maktgrunnlaget. Alnes ønsker ikke fortsette, og etter et usedvanlig jevnt oppgjør i nominasjonsprosessen, ble Ola Nordal partiets nye toppkandidat. MDG fikk seks prosent i Ås ved stortingsvalget i 2013 og kan komme til å gjøre et sterkt lokalvalg. Siste lokalmåling antyder ca status quo i Ås. Nordal er ordførerfavoritt.

Nesodden: Omtrent dødt løp mellom Høyre og Ap om å bli størst i 2011 med rundt 27 prosent hver. Mange tidligere SV-velgere på Nesodden er antagelig i ferd med å flokke seg om MDG, som forventes gjøre et brakvalg her. En lokalmåling i august målte dem til 11 prosent og vippeposisjon. Velger de et samarbeid med Ap, så blir det høyst sannsynlig fire år til med Nina Sandberg (Ap) som ordfører. Men kommer Erik Aadland og Høyre på tanken om å tilby MDG ordførervervet for å få til et maktskifte, så kan Øyvind Solum (MDG) fort bli en svært ettertraktet mann..

Lørenskog: Ap fikk 44 prosent i 2011 og ordfører Åge Tovan fikk fornyet tillit, etter at SV og lokallisten "Lørenskog i våre hjerter" (LIV) valgte å samarbeide med Ap. Tovan har frasagt seg gjenvalg, og Ragnhild Bergheim er ny frontkandidat. Den siste målingen viser at Ap+SV+LIV-flertallet er borte. Skulle H+Frp+KrF+V få flertallet, så har Turid Kristensen (H) sitt livs mulighet til å komme i posisjon - men da må hun lykkes med å bygge en bred borgerlig allianse. På mine egne tall har jeg nå MDG på vippen. Lørenskog ser m.a.o. åpen ut, men jeg holder fortsatt en liten knapp på Bergheim (Ap) - forutsatt at MDG kommer på vippen og at de velger i retning Ap.
 
Ullensaker: Frp-styre i sammenhengende 12 år her, støttet av Høyre, KrF og til dels Venstre. Populære Harald Espelund (Frp) har frasagt seg gjenvalg, og Tom Staahle har overtatt topposisjonen. Et viktig spenningsmoment er hvor sterkt svekket Frp vil bli av manglende ordførereffekt. Den siste målingen herfra antyder et Frp-fall på 7 prosentpoeng, men at Frp fortsatt vil være klart største parti på borgerlig side. Et vedvarende spørsmål knyttet til Infacts målinger, er om de måler Frp for høyt. Fasiten får vi i morgen. Ikke umulig at Frp+H får rent flertall sammen, slik som sist. Men KrF og/eller Venstre sine mandater kan også bli nødvendige. KrF støtter høyresiden, mens Venstre holder samarbeid i begge retninger åpent. Janka Holstad (Ap) er ikke ute av det, men pilene peker i retning borgerlig flertall. Tom Staahle (Frp) er nå svak ordførerfavoritt i mine øyne, tett etterfulgt av Willy Kvilten (H).      

Nittedal: Den styrende venstre-sentrum-alliansen av Ap+SV+V+KrF+Sp har mistet sitt flertall på siste lokale måling. Der ligger MDG på vippen. Dette kan gi  Ann Kristin Bakke (H) den åpningen hun trenger for å overta som ordfører. Men jeg holder fortsatt Hilde Thorkildsen (Ap) som favoritt til fire nye år.

Eidsvoll:  "Klassisk" rødgrønn koalisjon av Ap, SV og Sp ga Einar Madsen ordførervervet med liten margin her sist. Denne koalisjonen sprakk i 2012, Ap har deretter hatt et vekslende samarbeid med både Frp, H, KrF og bygdelisten. Madsen er på nytt Aps frontkandidat. Han har god personkjemi med Frps topp Terje Tønnesen, og det kan skape problemer for Høyres Wenche Hoel Ulvin som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. Debatten jeg ledet mellom listetoppene på lørdag, antyder at det politiske landskapet er uoversiktelig og at ettervalgsforhandlingene uansett vil avgjøre. Men mitt tips går i retning fire nye år med Madsen.

Rælingen: Aps sikreste kort i Akershus. Rent Ap-flertall her sist, og de ligger an til å kunne gjenta den bedriften. Populære Øyvind "Kongen av Rælingen" Sand får høyst sannsynlig fire år til.

Fet: 14-13 i rødgrønn mandatfavør her sist. Dette er økt til 15-12 på siste måling, hvis MDGs regnes inn på rødgrønn side. Ordfører John Harry Skoglund (Ap) har gode muligheter for gjenvalg.

Aurskog-Høland: Den blokkoverskridende alliansen Ap+SV+Frp sikret Jan Mærli (Ap) ordførerklubba i inneværende periode. Han har frasagt seg gjenvalg, og Ap har i stedet Roger Evjen på topp. Ap fikk 37 prosent her sist, og ble målt til 41 nylig. Sp har signalisert at de støtter Ap etter valget, Evjen er nå klar favoritt.

Sørum: Allianse av Ap, SV og Sp i posisjon her. KrF var også med, men har gått ut. Ordfører Are Tomasgaard fikk jobb som LO-sekretær i 2013 og overlot kjedet til Mona Mangen. Hun er Aps toppkandidat ved årets valg. Det kan ha vært en viss ordførereffekt som slo positivt ut for Ap i Sørum sist, det kan være noe av forklaringen på at Ap har falt godt ned på 30-tallet. Slik det ser ut nå, så heller jeg til at MDG kommer på vippen. Marianne Grimstad Hansen (H) er helt klart med, men tipset går til Mangen.

Nes: I utgangspunktet en konstellasjon av Ap, SV og Sp som styrte kommunen. Men Sp brøt tidlig i perioden dette samarbeidet, og har i stedet inngått budsjettsamarbeid med de borgerlige. Dermed har det vært den spesielle situasjon at ordfører Oddmar Blekkerud (Ap) har måttet styre på grunnlag av borgerlige budsjetter. Ap vraket sin ordfører som toppkandidat, og erstattet ham med Grete Sjøli - som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. Siste måling indikerer at Ap har styrket sin posisjon. Det blir interessant om Sp finner tilbake til Ap igjen etter valget, jeg tror ja - og gir tipset til Sjøli. Merete von der Fehr (H) kan dog ikke avskrives.

Nannestad: Ap har hatt ordføreren i Anne Ragni Amundsen, støttet av Sp, KrF og V. I likhet med Blekkerud i Nes, ble Amundsen vraket i nominasjonsprosessen. Ap ser ut til å ha styrket sin stilling, og partiets nye frontkandidat Hans Thue  har gode muligheter for å overta klubba. Men den nye bygdelista, som har mobilisert på nei til kommunesammenslåing og mer åpenhet og innbyggerinvolvering, kommer trolig inn med et par mandater og kan spille en viss maktpolitisk rolle. Hans Holmgrunn (H) kan ikke helt avskrives og Karl Henrik Laache (V) kan være en mulig joker. Men Thue er klar favoritt.

Gjerdrum: 13-12 i borgerlig favør her sist. Men Frp valgte å gå inn i et samarbeid med Ap, i bytte mot varaordførervervet, og sørget dermed for å frata Høyre makten i kommunen. Også KrF, Sp og SV er med i posisjonen i Gjerdrum. Ap fikk 34 prosent her sist, og ser ut til å ha styrket sin stilling noe, trolig hjulpet av at SV ikke stiller liste i år. Opprettholder Frp sitt Ap-valg, så ligger det til rette for fire år til med Anders Østensen (Ap) som ordfører. Men skulle Frp finne tilbake til Høyre, så er Jane Aambakk (H) inne i det. Tipset går til Østensen.

Hurdal: Den populære ordføreren Runar Bålsrud (V) går for fire år til. Han styrer på basis av en regnbuekoalisjon der alle kommunestyrets seks representerte partier inngår. Ap har varaordføreren. Enorm ordførereffekt her sist, og Venstre doblet sin oppslutning fra 16 til 32 prosent. Jeg har ingen lokale målinger å støtte meg på her, men dette blir trolig en kamp mellom Venstre og Ap om å bli største parti i kommunen. Jeg tror mest på Bålsrud, men Gunne Morgan Knai (Ap) utfordrer ham. Vi bør også se litt opp for den nye bygdelisten "Glad i Hurdal".

Enebakk: Helblått flertall her sist. Høyres Tonje Olsen fikk ordførervervet. Også KrF er en del av maktgrunnlaget. Jeg har ingen lokale målinger om berette om herfra, men på mine prognosetall er det helblå flertallet borte. H+Frp+KrF kan bli avhengig av å få med seg Venstre. Både Olsen, Dag Bjerke (Frp) og Øystein Slette (Ap) kan bli ordfører. Jeg tror mest på fornyet tillit til Olsen.


Kort oppsummert så tror jeg det blir maktskifte kun to steder i Oslo og Akershus: Ap overtar for Høyre i Oslo og Vestby. Ellers synes jeg det lukter status quo. Men flere av kommunene er jevne og marginer og ettervalgsforhandlinger vil avgjøre utfallet.