Dette er stillingen i våre 19 valgkretser

Mange fylkespartier har nå avsluttet sine nominasjonsprosesser og dermed valgt sine kandidater som skal stå på listene ved Stortingsvalget 2013. Tiden er derfor nå inne for meg til å ta en titt på hvordan personene på listene ligger an. Skal vi ta en titt sammen?

Til grunn for analysen legger jeg et gjennomsnitt av fire nasjonale målinger (Infact, Respons, Opinion og Gallup) publisert i desember, samt de siste lokale fylkesmålingene som er blitt utført i hvert enkelt fylke og historiske valgresultater.



Østfold: Aps tre øverste; Svein Roald Hansen, Irene Johansen og Stein Erik Lauvås ser sikre ut. Med de høye nivåene Høyre for tiden innehar, så ligger også Hs tre første; Ingjerd Schou, Bengt Wenstøb og Eirik Milde, greit inne. Frps Ulf Leirstein er også bankers.

Det siste distriktsmandatet holder i øyeblikket Erlend Wiborg (Frp). Aps nr 4, Wenche Olsen, er nærmest å frata ham dette. Det blir, som vanlig, en nøkkel for Ap å få inn fire i Østfold. Skulle partiet løfte seg noe, så er det innen rekkevidde.

KrFs Line H. Hjemdal er pt. inne på utjevning på mine tall.

Akershus: Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Marianne Aasen, Åsmund Aukrust og Gunvor Eldegard ligger sikkert inne for Ap. Det samme gjør Jan Tore Sanner, Sylvi Graham, Tone Trøen, Bente Mathiesen, Henrik Asheim, Nils Åge Jegstad og Mette Tønder for Høyre. Også Frps Kari Kjos og Hans A. Limi er greit inne. Abid Raja (V) kan ta mål av stortingsdressen (men dresser har han vel allerede bra med..).

Bård Vegar Solhjell går et meget spennende år i møte. Han vipper inn og ut på mine tall for tiden - i øyeblikket har jeg ham syltynt inne på sistemandatet i fylket. Ib Thomsen (Frp) er nærmest å frata ham distriktsmandatet, men også Are Helseth (Ap) og Hårek Elvenes (H) er med i kampen om dette mandatet.

Skulle Solhjells faste mandat ryke, er utjevningsmandatet også en mulighet for ham. Men her er det flere om beinet. Malin Stensønes (KrF) er den jeg for tiden holder en knapp på.

Oslo: Aps fem øverste, med Jens Stoltenberg i front, er sikre. Det samme virker Høyres sju første å være (hvem nå det blir - nominasjonen der  avholdes i februar). Også Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Heikki Holmås (SV) har stortingsplassen i lomma.

Da gjenstår tre distriktsmandat. Alle disse tre har jeg definert som kampplasser. Altså plasser der marginene for tiden ser såpass tynne ut at her kan de komme til å bli vippet ut. Både Rødts nye partileder, Bjørnar Moxnes, Ap-veteranen Marit Nybakk og Venstre-mannen Ola Elvestuen ser med dagens tall ut til å gå en meget spennende valgkveld i møte. Alle disse tre ligger inne på mine beregninger nå, men vokser f.eks Høyre litt i hovedstaden, så vil en av dem dyttes ut.

KrFs Hans Olav Syversen har foreløpig et tak på utjevningsmandatet i Oslo.         

   

Hedmark: Er løpet kjørt her allerede? Det er drøyt å stille det spørsmålet, men jeg synes mandatstillingen på tre til Ap, to til H og en til Frp ser "låst" ut. Dagens landbruksminister Trygve S. Vedum (Sp) er den som er nærmest, men han ser ut til å ha for langt opp til reelt sett å kunne blande seg inn.

Utjevningsmandatet ser ut til å bli en tilnærmet duell mellom Vedum og SVs Karin Andersen, forutsatt at deres respektive partier kommer seg over sperregrensen. Har Andersen inne nå.  

Oppland: Aps Rigmor Aasrud og Tore Hagebakken samt Høyres Olemic Thomessen ser bankers ut.

De resterende tre faste plassene kan ikke karakteriseres som sikre. For hverken Stine Renate Håheim (Ap), Jøran Lunde (H) eller Frps førstekandidat har særlig stor margin ned til Sps Anne T. Wøien.

Skulle Wøien falle utenfor, så har hun en god sjanse til å plukke utjevningsmandatet i fylket.

Buskerud: Både Aps tre toppkandidater Martin Kolberg, Lise Christoffersen og Torgeir Micaelsen og Høyres tre topper Trond Helleland, Anders Werp og Kristin Øremn Johansen ser sikre ut. Også Frps Jørund Rytman kan puste rolig.

Derimot ser det ut til å bli en durabelig fight om det siste distriktsmandatet. Foreløpig er Høyres Christopher Wand knapt inne, men både Morten Wold (Frp) og Laila Gustavsen (Aps) er med og kjemper.

Utjevningsmandatet ser ut til å kunne bli en duell mellom Per Olaf Lundteigen (Sp) og Rebekka Borsch (V). Dagens tall gir
                                                              en fordel til sistnevnte.

Vestfold: Både Ap og H har to sikre inne i Vestfold. Også Anders Anundsen (Frp) kan gjøre seg klar til fire nye år på Tinget (eller kanskje en statsrådspost?).

Men hvem plukker det siste faste mandatet? Dagens opinion tyder på at det blir Hs tredjekandidat. Aps Steinar Gullvåg kan imidlertid blande seg inn hvis hans parti øker en del og Høyre faller.

SV har en bra sjanse på utjevningsmandatet i fylket, mest sannsynlig er det Inga Marte Thorkildsen.

 Telemark: I tradisjonelt røde Telemark ligger Ap inne med to bankers i Terje Aasland og Lene Vågslid. Høyre har en og Frp en.

Høyre har også andrekandidaten inne på mine tall, og marginen ser ut til å være bra ned til Aps Christian Bjørnø. Men skulle Høyre falle og Ap stige, så blir det en interessant match.

Holder KrFs Geir Bekkevold som relativt klar utjevningsfavoritt.

Aust-Agder: Freddy de Rutier (Ap) og Svein Harberg (H) er sikre.

Tredjemandatet i fylket står nå og vipper mellom Arne Thomassen (H) og Ingebjørg Godskesen (Frp).

KrFs Kjell Ingolf Ropstad har et tak på utjevningen.

 Vest-Agder: Kari Henriksen (Ap) og Ingunn Foss (H) er sikre.

Jeg har også Norunn Benestad (H), Åse Michaelsen og "Dagrun Eriksen-dødaren" Hans Fredrik Grøvan greit inne. Marginen ned til til Aps Odd Omland er betryggende, men jeg ser ikke bort i fra at han etterhvert kan nærme seg en plass.

Hans Antonsen (V) er i øyeblikket den jeg holder som utjevningsfavoritt her.

Rogaland: Ap har tre sikre i Eirin Sund, Torstein Solberg og Hege Liadal. Høyres fem øverste Bent Høie, Siri Meling, Arve Kambe, Tina Bru og Sveinung Stensland er også godt inne på dagens nivåer. Solveig Horne og Bente Thorsen (Frp), samt Olaug Bollestad (KrF) ligger også inne med god margin.

De to siste faste mandatene ser det ut til å bli en intens kamp om. Jeg har nå Venstres Iselin Nybø og Høyres Sissel Hegdal tynt inne. Flere kan melde seg på i kampen, akkurat nå er Geir Toskedal (KrF) nærmest. Men hverken Roy Steffensen (Frp), Geir Pollestad (Sp) eller Øystein Hansen (Ap) har avskrekkende langt opp.

Utjevningsmandatet ser ut til å stå mellom Hallgeir Langeland (SV) og Geir Pollestad (Sp). Har Pollestad inne nå.

Hordaland: Ap har fire sikre i Per Rune Henriksen, Jette Christensen, Magne Rommetveit og Ruth Grung. Høyres seks øverste; Erna Solberg, Øyvind Halleråker, Petter Frølich, Torill Eidsheim, Sigurd Hille og Ove Trellevik ser også solide ut. Det samme gjør Gjermund Hagesæther og Helge Njåstad. Terje Breivik og Knut Arild Hareide ligger også inne med trygg margin ned.

Da står vi igjen med en kampplass. Der har jeg nå Erik Skutle (H) såvidt inne. Både Aps femtemann; Egil Knutsen og Sps front Kjersti Toppe ligger nær dette siste distriktsmandatet.

Skulle Toppe bomme på et fast mandat, så bør hun ha gode sjanser til i stedet å plukke utjevningen.

Sogn og Fjordane: Mandatstillingen i fylket ser for øyeblikket låst ut på Ap 1, H 1 og Sp 1 - personifisert gjennom Ingrid Heggø, Bjørn Lødemel og Liv Signe Navarsete.

Men skulle H eller Sp falle og Ap stige, så kan det ikke utelukkes at Tor Bremer (Ap) kan blande seg inn i dette.

Utjevningsmandatet ser ut til å stå mellom KrF og V. Har
                                                       Sveinung Rotevatn (V) inne nå.

Møre og Romsdal: Ap har to sikre i dette sterke fotballfylket i Else May Botten og Fredrik Bjørdal. Høyres tre øverste Helge Orten, Elisabeth Nørve og Arunulf Goksøyr virker trygge. Frps Harald Tom Nesvik og KrFs Rigmor Eide ser også sikre ut.

Det står og vipper mellom Tove Lise Torve (Ap) og Oscar Grimstad (Frp) om det siste mandatet. Har Torve syltynt inne nå. Også Vetle Solheim (H) og Jenny Klinge (Sp) kan komme opp og snuse på en plass.

Klinge har inntil en bra mulighet på utjevningen.

Sør-Trøndelag: Aps fire øverste; Trond Giske, Eva Kristin Hansen, Jorodd Asphjell og Karianne Tung ser trygge ut. Det samme gjør Høyres tre toppfolk Linda Helleland, Frank Jenssen og Torhild Aarbergsbotten. Også Frps førstekandidat ser sikker ut.

Da står vi igjen med ett fast mandat. Slik jeg vurderer det står plassen og vipper mellom Frps andrekandidat og Sps front Heidi Greni.

Skulle Greni misse dette distriktsmandatet, har hun gode muligheter på utjevningen. Også Snorre Valen (SV) har bra utjevningssjanser, men det virker for langt opp til fast mandat.

Nord-Trøndelag: Aps Ingvild Kjerkol og Arild Stokkan Grande ligger greit inne. Det samme gjør Elin Agdestein (H).

Sisemandatet ser ut til å bli en tvekamp mellom Robert Eriksson (Frp) og Marit Arnstad (Sp). Den av de som misser dette mandatet bør ha bra muligheter på utjevningen.

I øyeblikket har jeg Arnstad såvidt inne på fast, mens Eriksson ligger inne på utjevning. Men det er flere om utjevningsbeinet,
                                                         bl.a. Andre Skjelstad (V).

Nordland: Aps tre topper; Lisbeth Berg Hanssen, Eirik Sivertsen og Anna Ljunggren virker trygge. Har også vondt for å se at Odd Henriksen (H) og Frps førstekandidat kan nektes plass på Nordlands-benken.

Vi står i så fall igjen med to faste mandater som det vil være stor spenning knyttet til. I øyeblikket har jeg Margunn Ebbesen (H) og Kjell Juvik (Ap) inne. Men bak jager Sps førstevalg og Frps andrekandidat.

Utjevningen lukter av Sp eller SV. Sp inne akkurat nå.

Troms: I mye omtalte Troms er knapt en eneste kandidat klar. Men jeg synes situasjonen, rent matematisk, virker rimelig låst til Ap 2, H 2 og Frp 1. Sliter i grunn med å se hva som kan få fart på spenningen i valgkretsen.

Utjevningsmandatet bør SVs Torgeir Fylkesnes kunne ha gode muligheter for å ta. Forutsatt at partiet hans karrer seg over sperregrensen på fire prosent nasjonalt. Men han må se litt opp for Irene Dahl (V).

Finnmark: Helga Pedersen og Kåre Simensen (Ap) virker sikre. Også Høyres førstekandidat er trygt inne.

Sistemandatet ser ut til å bli en duell mellom Hs andrevalg og Frps første.

Utjevningen vil trolig stå mellom SV og Venstre.




Summerer jeg opp alle tall, så blir det 99 mandater til de borgerlige og 70 til de rødgrønne. Jeg minner om at dette er et øyeblikksbilde og at ting selvsagt kan snu seg på de drøye åtte månedene som gjenstår til valget.

Men det borgerlige forspranget er pt. massivt.

   

Hadia Tajiks kultursvar - elegant eller nedlatende?

Frps Christian Tybring-Gjedde stilte kulturminister Hadia Tajik et spørsmål om norsk kultur. Et spørsmål som han i dag fikk svar på. Tajik roses av mange opp i skyene for svarformuleringene. Selv har jeg en annen oppfatning. For jeg opplever snarere at svaret hennes bærer preg av belæring og nedlatenhet - noe som ødelegger for budskapet hennes. Jeg la derfor ut en tweet om dette (se over), noe som som førte til at politisk rådgiver ved SMK, Sindre Fossum Beyer, ga meg en utfordring: Lag det samme svaret uten "belæringen og nedlatenheten".

Nedenfor finner du mitt svar på denne utfordringen. 





Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til kulturministeren

Dokument nr. 15:381 (2012-2013)
Innlevert: 03.12.2012
Sendt: 04.12.2012
Besvart: 10.12.2012 av kulturminister Hadia Tajik


Spørsmål Christian Tybring-Gjedde (FrP): I de senere årene er det vært diskutert flittig i ulike medier om hva norsk kultur inneholder og innebærer. Kulturministeren er landets øverste ansvarlig for kultur, og jeg ønsker derfor å vite hvordan statsråden definerer norsk kultur og hvilken grad hun mener det er viktig for landet å verne om og beskytte vårt lands kultur og tradisjoner?


Svar Hadia Tajik: Eg legg til grunn at representanten Tybring-Gjedde eigenleg meiner at kulturministeren er ansvarleg for kulturpolitikken i regjeringa. Så vidt eg veit, har ingen kulturminister nokon gong vore ansvarleg for alt som kan kallast kultur i dette landet. Ulike delar av kulturfeltet som politikkområde høyrer dessutan inn under andre departement; som døme nemner eg kulturminneforvaltninga som er eit ansvar for miljøvernministeren og kulturskulane som kunnskapsministeren har ansvar for. Båe dei nemnde områda høyrer inn under kulturomgrepet, sjølv om dei ikkje ligg inn under Kulturdepartementet.

Med den presiseringa som er nemnd ovanfor, kan eg seia noko om kva som ligg i kulturomgrepet slik det vert brukt i kulturpolitisk samanheng. I kulturlova er det kulturpolitiske feltet omtalt som «kulturverksemd». Dette omgrepet er i sin tur definert på følgjande måte:

«Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å

a) skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b) verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv,

c) delta i kulturaktivitet,

d) utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse.»

Eit sentralt punkt i denne samanhengen er å finna i føremålsparagrafen i kulturlova som seier at målet med kulturpolitikken er å leggja til rette for at «alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk».

Det er dette mangfaldet av kulturuttrykk som eksisterer til kvar tid, som kan seiast å utgjera norsk kultur i kulturpolitisk meining.

Norsk kultur har alltid vore i endring. Til dømes er språket representanten har forfatta spørsmålet sitt på, påverka av mellom anna latin, gresk og tysk. I ei nyleg utkomen bok har Helge Sandøy og Jan-Ola Östman rekna ut at heile 44 % av ordstammane i Nynorskordboka er importerte. Som ein kuriositet kan eg nemna at det vanlege norske ordet ”alkohol” kjem frå arabisk.

Men norsk kultur har òg endra seg på måtar som har meir å seia for den praktiske kvardagen for nordmenn. Camilla Collett fanga essensen av si tid i boka ”Amtmannens døtre” på midten av 1800-talet, der ei kvinne anten var sin fars dotter eller sin manns kone. I dag er Noreg meir likestilt, kvinner har fleire moglegheiter no enn på noko anna tidspunkt i vår historie; av di norsk kultur har endra seg; av di norske damer sjølv og med støtte frå ein grenseoverskridande likestillingskamp har endra samfunnet. Hadde me gjort slik representanten skriv, ”vernet om” og ”beskyttet” denne delen av ”vårt lands kultur”, hadde me aldri oppnådd slike framsteg.

Boka til Collett er like fullt ein del av vår kulturarv, det er eit skjønnlitterært avtrykk av si tid. Ei viktig oppgåve for ein kulturminister er å sikra at slike avtrykk kjem til sin rett òg i vår samtid. Då treng me institusjonar som mellom anna Nasjonalbiblioteket og folkebiblioteka, eller arkiva og musea som kan ta vare på, men òg formidla og gjera arven vår tilgjengeleg. Slik hugsar me kvar me kom frå. Slike avtrykk må me verna og ta vare på.

Somme tradisjonar og kulturuttrykk som i tidlegare tider har vore å finna innanfor eit større kulturområde, kan no framstå som eineståande for landet vårt, med di dei i større eller mindre grad har vorte borte andre stader, eller dei har fått ei særnorsk form som skil dei frå liknande uttrykk andre stader. I slike tilfelle vert det særleg viktig for Noreg å halda i hevd og vidareføra desse kulturelementa. Å ta godt vare på stavkyrkjene våre, eller å vidareføra dei handverksdugleikane som skal til for å byggja hardingfeler, klinkbygde båtar eller grindbygde hus, vil i denne samanhengen vera viktige døme.

Arven vår er pluralistisk, men tufta på erfaring opplever me ein del uttrykk, fenomen eller ytringar som meir rotfesta og norske enn andre. For kulturpolitikken er dette eit viktig omsyn og utgangspunkt.

Ein offentleg politikk for å ta vare på og vidareutvikla kulturen vår krev – som på alle andre politikkområde – ressursar, noko den raudgrøne regjeringa har vist vilje til å prioritera kvart einaste budsjettår. Dette står i motsetnad til Framstegspartiet, som til dømes i sitt alternative budsjettframlegg for 2013 har gjort framlegg om å redusera dei statlege løyvingane til kulturføremål med 1,5 mrd. kroner; av denne nedskjeringa knyter meir enn ¼ mrd. seg til kulturverntiltak innanfor områda museum, arkiv, bibliotek og språk.

Norsk kulturpolitikk har gjennom alle år vore prega av tiltak som dels tek verneomsyn overfor det samla kulturfeltet, og dels fremjar det nyskapande og eksperimenterande, spesielt innanfor kunstområdet. Dette er ei balansert tilnærming som har vore eit kjennemerke for norsk kulturpolitikk uavhengig av politisk farge på regjeringane.

Representanten viser sjølv til den offentlege debatten om kva ’norsk kultur’ er i spørsmålet sitt. Eg har lese innspela hans i den debatten med interesse. Representanten har mellom anna sagt at ”Norsk kultur vil bli stadig mer marginalisert” (Aftenposten, 25.08.10). Det er eg ikkje samd i. I det heile har eg vesentleg større tru på det norske si evne til å møta framtida enn representanten Tybring-Gjedde gjev uttrykk for. Men Eg takkar for spørsmålet, av di eg meiner det er eit viktig tema å drøfta.



Hva synes du - er svaret fra Tajik elegant eller belærende og nedlatende i formen?

Analyse av Buskerud valgkrets

Av og til ønsker lokale og regionale medier at jeg skal beregne parti- og mandattall for enkeltfylker.  Mange partier har nå gjennomført nominasjonene før stortingsvalget neste år, og hvilke folk som kommer inn og hvem som må ut fra Stortinget gjør at stoffet kan personifiseres - noe som ofte gjør tallene mer interessante å presentere. I uka som gikk laget jeg tall for Drammens Tidende. Disse ble publisert på lørdag. La oss først ta en titt på dem:        

Tallene er basert på gjennomsnittet av fire nasjonale meningsmålinger fra byråer Respons, Sentio, Gallup og Infact. Målingene er tatt opp i perioden 12.-29. november, og regnet om til Buskerud valgkrets v.h.a. en fylkesfaktor som baserer seg på valgstatistikk. Beregningen av utjevningsmandatet er mer usikker enn for de åtte distritsmandatene.

Ap tok fire mandater i 2009, mens H og Frp tok to hver. Sp fikk med seg utjevningsmandatet, noe som totalt sett ga de rødgrønne 5-4 i kretsen. Buskerud er en "vippekrets" som kan gå fra rødt til blått. Mine tall for øyeblikket indikerer borgerlig ledelse 6-3.

Innslagspunktet for et fast mandat i fylket ser ut til å ligge på i overkant av sju prosent. Ingen av småpartiene er i nærheten av dette nivået, så i øyeblikket er utjevningsmandatet det som SV, KrF, V og Sp eventuelt kan håpe på her. På de fleste av beregningene jeg har kjørt den siste tiden, kommer enten V eller Sp ut med utjevningen i fylket. På de aller siste tallene har jeg Venstre og førstekandidat Rebekka Borsch inne, mens Per Olaf Lundteigen (Sp) ryker.

Terskelen for to mandater i Buskerud ser ut til å være rundt 15 prosent, litt avhengig av stemmefordelingen på de øvrige partiene. Det er akkurat rundt dette nivået Frp ligger på nå, i følge mine tall. Ulf Erik Knudsen har takket nei til gjenvalg. Jørund Rytman ble lørdag nominert på topp. Han ser bankers ut. Morten Wold kapret annenplassen, antagelig den eneste (ex-)journalisten i landet med hjerte for Frp.. (det var en fleip som ikke er helt uten grobunn i virkeligheten). Ved inngangen til valgåret lukter det kampplass av Wold.

Klarer ikke Frp å forsvare to mandater, så vil den som blir størst av Høyre og Ap trolig få fire mandater. Høyre har nå et grep om teten, og holder sistemandatet i fylket - noe som i så fall gi både toppkandidat Trond Helleland, andrekandidat Anders Werp, tredjevalget Kristin Ørmen Johnsen og fjerdenominerte Christopher Wand stortingsplasser. Men Wand er helt avhengig av at Høyre holder sitt høye nivå hele veien inn.

Dette betyr at av Buskerud Aps fire frontfigurer i stortingssammenheng; Martin Kolberg, Lise Christoffersen, Torgeir Michaelsen og Laila Gustavsen, så ligger en av dem pt. tynt an. Fylkeslaget avholder sin nominasjon til helgen, og det blir meget interessant hvem av dem som må ta til takke med den usikre fjerdeplassen. Ikke minst på bakgrunn av avdekkingen av Kolbergs bruk/misbruk (stryk det som ikke passer) av sin maktposisjon.    

Summeres dette, så virker sju plasser rimelig sikre i mine øyne. Disse er Helleland, Werp og Ørmen Johnsen (alle H - trekløveret på bildet), de tre første hos Ap (som ikke er klare ennå) og Rytman (Frp). Sistemandatet ser ut til å bli en kamp mellom Wand, Wold og den fjerdenominerte på Aps liste. Jeg holder Wand litt foran  akkurat nå.  
   Frps opinionsnivå er et stort usikkerhetsmoment. Jeg viet derfor kronikkplassen i avisen dette temaet. Kronikken finner du under.           

Frp i trøbbel

Lenge har man kunnet regne to stortingsmandater som sikre for Frp i Buskerud. Nå er andreplassen høyst usikker.


Både ved valget i 2005 og i 2009 plukket Frp lett to mandater i Buskerud. Sist gang var partiet sågar i nærheten av tre mandater, men det holdt ikke hele veien inn for Ida Marie Holen som den gang stod på tredjeplass. Den som i dagens nominasjonsmøte i Frp sikrer seg andreplassen, enten det blir Morten Wold eller en annen, burde kunnet ta mål av stortingsdressen - hvis ting hadde vært noe i nærheten av det som har vært normalen for Frp de siste årene. Men noe har skjedd. For etter mine beregninger ligger partiet nå inne med kun ett mandat i Buskerud.

Vi må dog ta noen forbehold. For det hefter for tiden ekstremt stor usikkerhet til hva som er Frps reelle oppslutning. På onsdag presenterte VG en riksmåling, utført av Infact, som ga Frp kun 12,7 prosent. På torsdag publiserte NRK en måling, laget av Norstat, som ga Frp hele 21,6 prosent. Sentio utførte en Buskerud-måling for DT i september som viste 20 prosent til Frp og to sikre mandater. Noe av årsaken til disse store sprikene ligger i metodene byråene bruker. Noen legger lokalvalget 2011 til grunn når de «vekter» tallene, mens andre baserer seg på stortingsvalget i 2009. Frp gjorde et godt stortingsvalg og et elendig lokalvalg. De byråene som vekter mot 2011 ligger systematisk lavere på Frp enn byråene som vekter mot 2009. Sentio, som er DTs foretrukne byrå, er for tiden blant de som ligger aller høyest på Frp.

Jeg har valgt en mellomløsning og inkluderer både to byråer som vekter mot 2009 og to som vekter mot 2011 som bakgrunn for beregningene i dagens avis. Fordi det etter mitt skjønn finnes gode argumenter for begge metoder. Dette betyr at skulle «2009-byråene» ha rett, så ligger Frps nivå reelt sett trolig et stykke over de 14,6 prosentene jeg kom fram til. Og skulle «2011-byråene» ha rett, så er trolig tallet lavere. Sentios egne råtall for Buskerud (råtall er det folk faktisk har svart meningsmålerne, før tallene «veies»), basert på nasjonale målinger januar – november, gir Frp kun 11,2 prosent.

Min tolkning av råtallene er at de er et veldig dårlig tegn for Frp. Tall som bør gi generalsekretær Finn Egil Holm og andre tallknusere og strateger i partiet både en og to bekymringsrynker. Tallene gir oss også grunn til å spørre Sentio hvordan de begrunner at Frp-tallene veies så kraftig opp. Hvorfor tror de at det er omtrent dobbelt så mange Frp-ere som de som faktisk sier at vil stemme på Frp? Det hadde vært fint og fått et åpent svar på det her i avisen. Vi er, om ikke mange, så i alle fall noen som lurer på dette.

Skulle Frp være på vei ned mot en halvering av sitt 09-resultat, så snakker vi i Buskerud netto om 15 - 20 000 velgere som da enten allerede er borte eller er på vei bort fra Frp. Dette tilfører valgkampen en meget interessant dynamikk. For i så fall - hvor går alle disse velgerne? Mange har satt seg på gjerdet. Mange har allerede gått til Høyre. Eller de sier i alle fall at de vil stemme på Høyre. Kan noen av de andre partiene også plukke opp en del frafalne Frp-velgere? Særlig er disse velgerne en nøkkel for Ap. For også Ap ser ut til å lide store netto tap til Høyre. En god valgkamp kan sørge for at tapene til Høyre blir mindre enn det ser ut nå, men tap blir det etter alle solemerker. Det betyr at for å holde blokkbalansen noenlunde konstant, som er en helt nødvendig forutsetning hvis Stoltenberg og co skal lykkes med å ta en tredje valgseier, så må Ap kompensere ved å tiltrekke seg mange ex-Frp-velgere.

Får Ap 3 eller 4 mandater i Buskerud? Får Høyre 3 eller 4? Klarer Frp å berge sine 2 eller må de nøye seg med 1? Og går utjevningsmandatet til Sp eller Venstre? Det ser, rent matematisk, ut til å være hovedspørsmålene i Buskerud, i det valgåret vi nå snart går inn i. Det er ni måneder igjen, og alle som har vært borti et svangerskap vet at det er lang tid der mye kan skje. I politikken er det nærmest en evighet.


Men foreløpig er det tegn som tyder på at Frp er i trøbbel.

Hva skal vi kalle velgere som står mellom H og Ap?

For noen dager siden gjorde jeg en analyse av de siste velgerbevegelsene, samt skuet fram mot neste års stortingsvalg. Oppmerksomheten ble særlig viet de velgerne som står mellom Ap og Høyre. Fordi deres veivalg kommer til å bli svært viktig for utfallet. Hvilket begrep skal man bruke på denne velgergruppen? Det var et spørsmål jeg tenkte på før jeg skrev. Først synes jeg det var en god ide å bruke "rosa velgere".

Men en oppmerksom sjel på Twitter (Britt Lysaa @112BL) pekte på at det strengt tatt er lilla du får når du blander rødt (Ap) og blått (Høyre). Så valget falt i stedet på "lilla velgere".




Dette har falt enkelte i Det Liberale Folkepartiet tungt for brystet. Jeg har fått reaksjoner fra flere som  mener lilla er deres farge. En sendte meg sågar en lenke til et fargekart som viser at lilla befinner seg helt til høyre i fargelandskapet.

Velgere som står mellom Ap og Høyre er en velgergruppe som jeg kommer til å snakke og skrive mer om framover. Foreløpig holder jeg fast ved lilla som en brukbar betegnelse, men har du forslag til noe enda bedre så er det god plass i kommentarfeltet!