Stabilt rødgrønt forsprang

 Det er små opinionsendringer i august. Rødgrønt overtak er intakt.

August pleier gjerne å gi noen klare velgerbevegelser i en eller annen retning. Så ikke i år. Opinionen har holdt seg nærmest forbløffende stabil sommeren igjennom. De mest merkbare utslagene har Høyre, Frp og Rødt stått for. Høyre har steget fire tideler, mens Frp og Rødt har falt hhv. seks og tre tideler. KrF hadde løfterike målinger og et snitt over sperregrensen på de første målingene i måneden, men har falt litt tilbake igjen og ligger nå nok en gang under.

Styringstillegg til Høyre
En viss oppblomstring av smitte, økte restriksjoner i form av råd om munnbind og nasjonal skjenkestopp kl 24 og åpningen av samfunnet er satt på hold, har preget den politiske sensommeren. Parallelt med støy rundt ansettelsen av Oljefondssjefen Nicolai Tangen og hans økonomiske forhold. Samt nye runder med intern konflikt i Ap rundt Trond Giske.

God Korona-håndtering gir Høyre fortsatt et styringstillegg. Tangen-saken er det vanskelig å lese noe særlig ut av – alle kan bruke løsningen (han selger «livsverket») til å argumentere for at eget syn påvirket utfallet. Giske-saken(e) ødelegger støtt og stadig for Ap, og det blir ikke ro før Giske er ute. Han blir neppe valgt til ny fylkesleder i Trøndelag. Mine kilder har til nå sagt at han kommer til å bli valgt som klar førstekandidat på stortingslisten til Sør-Trøndelag Ap, også dette kan nå være i spill etter de siste dagenes historier.  
   

      

I tabellen under har jeg sammenlignet gjennomsnittet av de ni nasjonale målingene i august med snittet av de ni målingene som ble publisert i juni. Jeg holder juli utenfor da det kun ble publisert to målinger der.

Måned	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Aug	4,3	7,3	24,4	14,0	5,1	3,8	2,9	25,4	11,0
Juni	4,6	7,2	24,2	14,1	5,2	3,6	3,0	25,0	11,6
Diff	-0,3	+0,1	+0,2	- 0,1	-0,1	+0,2	-0,1	+0,4	-0,6

99-70 rødgrønt
Når prosenttallene omregnes til mandater, så ser vi at mandatfordelingen også ligger mer eller mindre dønn stabilt. Den eneste, lille forskjellen er at Ap plukker opp ett av mandatene som Frp lå inne med i juni. Fordelingen gir i sum 99 rødgrønne mandater og 70 borgerlige. Ap+SV+Sp samler nå 82 mandater og mangler tre mandater på flertall.     

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Aug	8	13	44	25	9	3	2	45	20
Juni	8	13	43	25	9	3	2	45	21
Diff			+1						-1

Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 22/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg innsikt i lokale målinger og antatt mandatrekkefølge i alle valgkretser når august-tallene legges til grunn. 

Lillavelgerne avgjør?

     

Over en av ti Ap-velgere vurderer å stemme H. Over en av ti H-velgere vurderer å stemme Ap. Hva disse bestemmer seg for, er en av flere viktige faktorer ved Stortingsvalget 2021.

Nylig ba jeg målebyrået Sentio stille et representativ av Norges befolkning spørsmålet «Hvilke andre partier vurderer du å stemme på (flere svar mulig)» som en oppfølging til deres vanlige «Dersom det var Stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på? I tabellen nedenfor har jeg sammenstilt svarene fra de over 700 respondentene som valgte å svare på begge spørsmål. Tallene er avrundet til nærmeste hele prosent og gjenspeiler respondentenes faktiske svar (råtall). Ved å legge sammen velgernes førstevalg og andrevalg, framgår partienes «potensial» i siste rad.

Doblingspotensial for de fleste
Min vurdering av tallene er at SVs tall på rundt 20 kan være noe høyt, da partiet har et svært høyt råtall i denne målingen. Mens Frps 14 trolig er for lavt, legges deres vektede tall til grunn, så er potensialtallet nærmere 20. For de øvrige partiene virker tallene rimelige, men det er mulig at Ap kan ligge litt lavt. Med unntak av de tre største (H, Ap og Sp), så ser alle partier ut til å ha et potensial til å minst doble oppslutningen sin.      

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Førstevalg	5	11	23	13	5	3	3	28	8
Andrevalg	5	9	15	7	7	3	7	9	6
Potensial	10	20	38	20	12	6	10	37	14

Ap må balansere 
Det ligger masse interessante tall begravd i bakgrunnsmaterialet fra målingen. Særlig verdifullt synes jeg det er å se hva slags partimønster andrevalgene utgjør. Først skal vi se på Ap- og H-velgernes andrevalg. Som ventet er mange Ap-velgere mest fristet av SV. Her ligger det et betydelig SV-potensial som illustrerer hvilken fare som ligger der for Ap ved en viss høyredreining av kursen. På den annen side har Ap mistet mange velgere til Sp de senere årene (ca 30 000 målt mot 2017-valget i følge Sentios bakgrunnstall). Annenpreferansene til Ap-velgerne viser at faren for ytterligere tap til Sp er til stede, så her har Ap en balanse-jobb å gjøre.     

Også MDG og Rødt er partier som Ap har slitt med lekkasjer til. Fortsatt er det en god del Ap-velgere som vurderer disse to partiene som aktuelle. Frp og KrF har derimot forsvinnende liten appell hos Ap-velgerne, i følge undersøkelsen. Derimot anser rundt en av fem Ap-ere enten H eller V som attraktive. Skulle en del av disse gjøre alvor av sin vurdering om å bevege seg i borgerlig retning, så kan dagens rødgrønne forsprang utjevnes. Men dette avhenger av bytteforholdet, altså hvor mange H/V-velgere som går motsatt vei.

Lillavelgerne
Ved valget i 2013 hadde H et solid positivt bytteforhold med Ap. I 2017 så det lenge ut som Ap skulle gå i markert netto pluss til H, men H maktet å utligne og endog snu bildet helt på oppløpssiden. Dette var avgjørende faktorer ved begge valg. I følge Sentio ordinære august-måling, ligger H nå inne med en netto gevinst på rundt 17 000 velgere til Ap (men undersøkelsen kan være i overkant positiv sett med Hs øyne). Uansett blir «lillavelgernes» videre vei inn mot valget blir en nøkkelfaktor. Igjen. 
  
Frp er, som ventet, det mest foretrukne andrevalget av Hs velgere, men Ap og V følger side om side som nest mest populære andrevalg for H-velgerne. Et godt stykke bak havner KrF, men juniorpartneren i regjering er ikke helt uinteressant for H-folk. Ellers er det grunn til å bite seg merke i at halvparten av H-velgerne virker sikre i sitt partivalg og ikke vurderer andre partier. Kun en av tre er sikre på sitt Ap-valg.      

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre	Ingen
Ap-velgernes 2.valg	7	20	1	13	11	1	8	11	2	1	34
H-velgernes 2. valg	1	1	13	8	2	5	13	1	18	0	48

Dette er et lite utdrag fra mitt aller første plussanalysebrev. Mine hovedbrev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Plussabonnement koster 300 kr ekstra. Disse brevene gis ut ca en gang pr mnd og inneholder dybdeanalyse av bakgrunnstall. 

20 prosent vurderer å stemme SV

Nylig ba jeg målebyrået Sentio stille følgende spørsmål til Norges befolkning: 

Hvilke andre partier vurderer du å stemme på? (flere svar mulig)  

Spørsmålet var en oppfølging i deres omnibusundersøkelse denne måneden med det vanlige spørsmålet «Dersom det var Stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?». 1 000 ble intervjuet over telefon i perioden 11. – 16. august. 709 stykker valgte å besvare spørsmålet mitt. 280 vurderte ingen andre partier, 359 oppga ett annet parti som de vurderer å stemme på, mens 71 oppga flere partier. Svarene ser du nedenfor, de må tolkes innenfor en feilmargin på 2-3 prosentpoeng. 

Potensial
I tabellen nedenfor er velgernes andrevalg summert sammen med førstevalg slik at vi kan få et visst inntrykk av potensialet. Husk at dette kun er en enkeltmåling som vi alltid må tolke med forsiktighet, samt at alle målinger kun er øyeblikksbilder. Opinionen er hele tiden dynamisk, potensialet vil derfor svinge i takt med velgerbevegelsene. Tallene fanger ikke opp partienes potensial i hjemmesittergruppen.

Ap og H synes å ha tilnærmet likt potensial. Men Sentios august-måling var svakere enn snittet for Ap og høyere for H, så differansen kan reelt være litt høyere i Ap-favør. Sp og SV ligger begge i potensialsjiktet rundt 20, men SV har klart høyere andel andrevalgvelgere og således mye lengre vei opp. MDG, Rødt og V kan drømme om tosifret ut i fra sitt potensial å bedømme, men veien er reelt lang for alle tre. KrF kan håpe på inntil seks prosent. 

Frp-usikkerhet
Frp-potensialet er 14 prosent, i følge disse tallene. Kan det stemme? De fikk jo 15 ved valget i 2017. Dette er råtallene, altså det respondentene faktisk har svart. Men det er mange som ikke vil svare når et byrå ringer. Særlig vrient er det å få tak i Frp-velgere. Derfor vektes tallene politisk, man forsøker å ta hensyn til frafallet slik at barometeret gir et bedre situasjonsbilde. Jeg ba derfor Sentio gjøre en potensialberegning der de tok hensyn til dette. Da øker Frps potensial til rundt 20 prosent. Vi kan dermed slutte at det hersker særlig stor usikkerhet rundt Frps potensial. Kanskje har partiet en «skjult reserve», men problemet med å få tak i Frp-respondenter kan også tolkes som at disse rett og slett ikke finnes.             

Preferansemønstre
Velgernes preferanserekkefølge følger forventede mønstre: Mange Ap-velgere har SV som andrevalg og motsatt. Mange H-velgere oppgir Frp som nr to og vice versa. Men noen mønstre er blokkoverskridende. V har god appell både hos Ap og MDG. Klarer V å friste disse Ap og MDG-velgerne, så blir det borgerlig kinderegg: Det forsterker Aps problemer, gjør det verre for MDG å holde sperren, samt at Vs egen mulighet øker. Samtidig er det mange V-velgere som sier de kan ha lyst til å gå motsatt vei. Bytteforholdet blir avgjørende.  


Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 21/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg flere interessante tall fra målingen.