PISA viser
nedadgående skoleresultater. Kunnskapsminister Nordtun vil kaste mobilen ut av
klasserommet.
«Norske elever presterer betydelig svakere i både lesing, matematikk og naturfag sammenlignet med PISA 2018. Stadig flere elever presterer på det laveste mestringsnivået på alle de tre fagområdene».
Dette er ingressen i den nye PISA-rapporten som ble lagt fram denne uken. Særlig er utviklingen i matematikk negativ, i følge materialet. Du finner hovedgrafene under.
Pandemien
forklarer bare noe
Forskerne Jensen, Pettersen, Frønes, Eriksen, Løvgren og Narvhus er
sparsommelig med å peke på årsaker til den negative utviklingen. Slik forskere
ofte er. Men de skriver at «vi antar at pandemien har hatt betydning for flere
av endringene i resultatene fra PISA 2018 til 2022. Samtidig kan vi ikke si
sikkert hvor store endringer som kan tilskrives pandemien og hvor mye som
skyldes andre faktorer».
Landets nye kunnskapsminister, og den stigende Ap-stjernen, Kari Nessa Nordtun,
går mye lenger i å peke på årsaker. I et langt Facebook-innlegg tirsdag, der
hun riktignok tar et lite forbehold om at «årsakene er trolig sammensatte», er
det særlig fallende motivasjon, digitalisering ute av kontroll og forstyrrende
skjermbruk som framheves som forklaringsfaktorene hun tror mest på. Svarene som
skal snu utviklingen handler i følge Nordtun bl.a. om «å kaste forstyrrende
elementer ut av klasserommet». (Analytikeren og Tegneren antar at hun her
sikter til mobiler og ikke elever).
Forstyrrende
skjermbruk?
Et lite dykk noe lenger ned i rapporten viser at om lag en av tre elever sier
at de blir forstyrret av egen skjermbruk i skolen. Ca. en av fire sier de blir
forstyrret av andres bruk. Men den norske «forstyrrelsesandelen» er lavest i
Norden. Og kunnskapstilbakegangen er, med unntak av Island, større i Norge enn
hos våre naboer. Dette kan tyde på at
det også må letes etter helt andre forklaringer.
Norske velgere har i stadig mindre grad gjennom 2000-tallet vektlagt skole som en viktig sak for sin stemmegivning ved stortingsvalg. Ved 2001-valget mente hele en av tre velgere at skole var aller viktigst. I 2021 hadde andelen sunket til kun en av ti, i følge valgundersøkelsene.
