fredag 30. april 2021

Abort kan sende KrF over sperren

KrF sliter. Familie og abort kan kanskje løfte partiet.


Neste parti ut i rekken av landsmøter denne våren er KrF. De har valgt 1. mai-helgen som tidspunkt. Det kan tolkes som et pek til Ap, men er neppe ment slik. 3,4 prosent viser gjennomsnittet for KrF på de nasjonale april-målingene nå. Dermed er det seks tideler opp til den forjettede sperregrensen på fire prosent.

Oppslutningen om KrF har vist en svakt synkende tendens gjennom stortingsperioden, men kanskje bunnet det ut rundt 3 prosent i mars. Det begynner å bli lenge siden glansdagene rundt tusenårsskiftet da tosifret oppslutning var en selvfølge. Årsakene til nedgangen er sammensatt, men manglende mobiliseringssaker, ugunstige velgerkonjunkturer, rotete strategi, indre uenighet og for dårlig politikkutvikling er nok noen av hovedstikkordene.     

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 18 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post


 

Fire faktorer som kan løfte KrF

Fire faktorer kan trekke i KrFs retning i de fire månedene som gjenstår fram til valget:
1. Familiepolitikken
2. Abort-saken
3. Taktisk stemmegivning
4. Avklart regjeringsstandpunkt

De ferske landsmøtevedtakene i SV, R, Ap og V om utvidelse av fri abort til uke 22/18, har satt full fyr på abort-debatten. Det gjenstår å se hva Sp, H og Frp faller ned på, men vi kan allerede nå slå fast at SV/R og KrF vil utgjøre ytterpunktene i diskusjonen. Ofte er det lettere å mobilisere velgere på de klareste standpunktene. Dette kan gi KrF en mobiliserings-mulighet, særlig i egne rekker, som kan løfte lojaliteten. Det er ei heller utenkelig at velgere med sympati for det restriktive synspunktet i Ap, Sp, H, Frp og PDK, kan verdsette KrFs posisjon her. Dessuten kan det finne en viss klangbunn hos noen gjerdesittere.  

Hvis sterk borgerlig mobilisering gjør at det etter hvert framstår som sannsynlig at en mulig valgseier kan henge på om KrF kommer over eller under sperren, kan det gi partiet et taktisk løft, særlig fra H-velgere. Her vil partiets tydeligere plassering på borgerlig side enn i 2017 kunne hjelpe KrF. Det vil også være langt enklere for partiledelsen å håndtere spørsmål om regjeringsalternativer i årets valgkamp enn i den forrige der dette ble fryktelig trøblete for daværende partileder Hareide
.       

Motargumentene
Det finnes også gode argumenter for at KrF må nøye seg med en flat utvikling inn mot valget eller endog falle. For tendensen har vært nedadgående over flere år og blir tøff å snu. Partiets beste saker; familie og eldreomsorg, ligger nå et stykke bak i sjiktet av viktige saker for velgerne. Det spørs om disse blir viktige nok. Partiet befinner seg i skyggen av H i regjeringen og sliter med å komme ut av den.

Abort-saken kan også være en påminnelse til velgerne om at KrF er et smalt parti. Det som noen foraktfullt omtaler som «mørkemenn». Dette kan avskrekke mer enn tiltrekke. Og det sitter nok lenger inne for mange H-velgere å stemme taktisk på KrF enn på V. Effekten kan derfor bli ytterst begrenset, særlig hvis man ser at KrF ligger for langt bak sperren få uker før valget.      

Abort-saken gjør sperresjansen større
KrF har aldri ligget så lavt som det man gjør nå før et valg. Skulle de mislykkes med å klare sperregrensen, så vil det være en historisk ny situasjon for partiet.

Boomakerne gir drøyt tre ganger innsatsen på at KrF kommer over fire prosent. Estimate.com har beregnet sjansen til kun 17 prosent. Min vurdering er noe mer «optimistisk» på KrFs vegne, jeg tror partiet har i sjiktet 30-40 prosent sjanse på å klare det.

Min vurdering er at abort-saken gjør KrFs muligheter større. 



Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 18 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post


onsdag 28. april 2021

Miljø fortsatt viktigst

Innvandring faller mye. Utjevning og økonomi seiler opp.  


I fjor høst ba jeg Sentio stille et representativt utvalg av velgerne følgende spørsmål: «Hvilken sak er viktigst for ditt partivalg»? Undersøkelsen ble gjort på telefon i perioden 8.–14. september. Respondentene fikk mulighet til å oppgi inntil to saker. Det ble innhentet 1 000 svar. 805 valgte å oppgi en sak og 195 oppga to saker. Nylig ba jeg Sentio gjennomføre samme undersøkelse på nytt. For å se om det er noen bevegelse i velgermassen mht. hvilke saker man mener er viktigst. Disse nye svarene ble innhentet 13. – 19. april. 722 respondenter oppga denne gang en sak og 181 oppga to saker.

Dette betyr at vi nå har en liten, sammenlignbar tidsserie. Nedenfor finner du de 15 øverste sakene velgerne mener er viktigst for deres partivalg nå, sammenlignet med situasjonen i høst. De som svarte «vet ikke» og «annet» er tatt bort (utgjør en drøy tredel i begge undersøkelser).


Dette er et lite utdrag fra Plussanalysebrev nr 3 i 2021. Mine plussbrev kommer ut en gang pr mnd. Du kan abonnere på Pluss ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Da får du tilsendt undersøkelsen i sin helhet, inklusive masse interessante bakgrunnstall og flere vurderinger.  


Endring og kontinuitet
Miljø holder stand som den klart viktigste saken. Men vi ser at sosiale utjevning har slått seg markant opp og er nå kommet opp på annenplass. Skole faller noe og detter ned til tredjeplass. Distrikt ligger stabilt på fjerde, helse har falt fra tredje til femteplass. Økonomi har vokst klart og er nå på sjette. Sysselsetting er stabilt på sjuende. Innvandring, som var viktigste sak ved 2017-valget, har falt markant og er nå helt nede på 12. plass.    






Kvinner øker miljøbetoningen
Miljø-sakens fortsatt sterke posisjon bør være gode nyheter for MDG. Men også SV og V kan imøtese disse preferansene med tilfredshet. Miljø er fortsatt i en klasse for seg hva gjelder viktighet blant MDG-velgerne, men særstillingen er noe redusert. Saken synes å ha fått økt betydning hos V-velgerne.

En titt på bakgrunnstallene indikerer noen interessante miljøulikheter mellom de to undersøkelsene. Sist var det ingen forskjell å spore mellom kjønnene i betoning av viktighet. I den siste undersøkelsen legger derimot kvinnene i utvalget klart mer vekt på miljø enn menn. Kjønnsforskjellen virker å være en kombinasjon av at sakens betydning har økt blant kvinner, men falt hos menn. Miljøsaken virker også å ha økt sin dominans blant Oslo-velgerne.
 
«Venstreside-saken» utjevning vokser
Utjevning er den saken som har vokst mest i velgernes øyne i løpet av dette tidsrommet. Veksten kommer på bred front, blant begge kjønn, i alle alders- og utdanningsgrupper og i alle landsdeler. Men jeg merker meg at saken har et meget sterkt høyre-venstre-skille: Det er først og fremst Ap-, SV- og R-velgere som mener saken er viktig. Både Ap- og R-velgerne har nå sågar saken som den desidert viktigste, i SVs rekker følger den like bak miljø.

Blant de borgerlige partienes velgere er det få som mener utjevning er av stor betydning for eget partivalg, med et visst unntak for V-velgerne der en del nevner saken. Min tolkning av tallene er at venstreside-partiene dermed først og fremst kan bruke saken til å mobilisere i egne rekker, men i liten grad vinne velgere over blokken på basis av saken alene.

Utjevning eller sosiale forskjeller?

Aftenposten publiserte tidligere denne måneden en undersøkelse utført av Norstat der hele 29 prosent svarte at sosiale forskjeller var viktigste sak. Ergo tilsynelatende langt flere enn i Sentio-undersøkelsen jeg presenterer i dag. Hvordan kan dette ha seg? Mye av svaret ligger nok i måten de to undersøkelsene er gjort på. Norstat valgte å spørre konkret om hvilke to saker velgerne mener er viktigst. Sentio lot det være opptil hver enkelt å svare en eller to saker. Dette gir høyere prosentandeler hos Norstat. I deres undersøkelse ble også velgerne presentert for 12 fastsatte kategorier av svar der «sosiale forskjeller» skiller seg ut som mer verdiladet enn de øvrige 11 mer nøytrale kategoriene. Hos Sentio var spørsmålet åpent og svarene ble først kategorisert etter at de ble avgitt.  

Jeg synes Sentios metode her er å foretrekke, men det er uansett viktig at vi er klar over at slike metodeforskjeller kan påvirke svarene. Vi kan dermed heller ikke sammenligne svarene som er oppgitt til de to byråene direkte, men begge undersøkelser kan likevel tilføre oss verdifull velgerkunnskap når vi kjenner premissene.              


Dette er et lite utdrag fra Plussanalysebrev nr 3 i 2021. Mine plussbrev kommer ut en gang pr mnd. Du kan abonnere på Pluss ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Da får du tilsendt undersøkelsen i sin helhet, inklusive masse interessante bakgrunnstall og flere vurderinger. 

fredag 23. april 2021

SV-lys og V-mørke

SV har mye av det Venstre ønsker å ha. Sånn velgermessig sett.       


Venstre er vårt eldste parti. SV er ett av våre yngste. Holdt jeg på å skrive, godt fornøyd med formuleringen – før jeg kom på at både FrP, MDG og Rødt er en god del yngre blant stortingspartiene. Så middelaldrende er nok en mer treffende aldersbeskrivelse av SV. Begge avholder landsmøter denne helgen. Digitalt som seg hør og bør i 2021.

SV vokser, V faller

SV er i dag om lag tre ganger så stort som V, hvis vi skal tro på målingene. Men vi skal ikke gå lenger tilbake enn Stortingsvalget 2013 og Lokalvalget 2015 for å finne valg der V var større enn SV. Regjeringsdeltakelsen i Stoltenberg-regjeringen 2005-13 malte nesten SV i stykker. Det var med nød og neppe at de holdt sperregrensen fra livet. V var derimot i fint driv den gang og landet inn over fem prosent – hvilket var et godt resultat til «dagens» Venstre å være.

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 17 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Så kan man undres hvorfor V ikke gjorde mer for å komme seg inn i Solberg-regjeringen fra starten av, men i stedet ventet helt til etter valget i 2017 da noe av futten var borte både av regjeringen og V. Trolig måtte tanken på samarbeid med Frp modnes i såpass lang tid før det kunne realiseres. Og kanskje måtte man innse at situasjonen som permanent støtteparti for H+Frp-regjeringen ikke var noe blivende sted å være.   
           




SV hadde godt av å komme seg ut av regjering i 2013, samle seg om Audun Lysbakken som leder etter Kristin Halvorsen og meisle ut en politikk og strategi som både vektlegger det røde og det grønne. Vi så konturene av en begynnende SV-framgang i 2016. Det fortsatte inn i 2017 med et stortingsvalg som endte på seks prosent. Deretter har pilene fortsatt å peke i svak, positiv retning. Ikke spektakulært, men likevel oppadgående. Godt hjulpet av en blå regjering og Aps problemer. Historisk er det ofte slik at SV gjør det godt når Ap gjør det dårlig og motsatt.

Uten sakseierskap
Begge partier mangler sakseierskap. Dvs. en eller to saker der velgerne sier at partiet har den beste politikken. Det nærmeste SV kommer er skole der 13 prosent av velgerne sa partiet har den beste skolepolitikken, i følge undersøkelsen Sentio gjorde for meg i fjor høst. Mens Vs beste sak er miljø med ni prosent. 

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 17 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


I tabellen nedenfor har jeg sammenlignet de to partienes saksoppslutning i 11 saker i undersøkelsen, rangert i viktighetsgrad fra venstre mot høyre. Vi kan legge merke til at SV scorer høyere enn V på alle andre saker enn miljø. Samtidig må vi huske at SV for tiden er klart større, slik at det er naturlig at de jevnt over ligger høyere.     

 

Miljø

Skole

Helse

Distrikt

Innv.

Eldre

Syssels.

Utj.

Skatt

Fam.

Samf.

SV

8

13

7

4

11

7

4

9

6

9

4

V

9

6

2

2

3

2

2

5

2

2

2


Et strategisk hovedspørsmål i valgkampen vil være om disse to partiene bør spisse sin beste sak. Eller satse på bredde. SV har på mange måter lyktes med sin breddestrategi, noe som Venstre kan bruke som en inspirasjonskilde. For det viser at det er fullt mulig å vokse i vårt politiske landskap uten å ha sakseierskap, men brukbar tilslutning i flere saker.

Oslo er best for begge

Det er noen geografiske likhetstrekk mellom de to. Begge gjør det best i hovedstaden. Og i andre kretser med storbyer som Hordaland og Sør-Trøndelag. Det er et tydelig tegn på at begge partienes politikk er mest attraktiv blant urbane velgere. Men det er også noen forskjeller. Akershus er Venstres nest beste krets, men her gjør SV det under middels. I gode SV-kretser som Troms og Nordland er Venstre svake.

 I tabellen nedenfor finner du antatt oppslutning om begge partier pr. i dag i samtlige 19 valgkretser. NRK/Norstat publiserer i dag målinger i samtlige 19 valgkretser. Der vi har andre, ferske lokalmålinger, er det lagt vekt på et snitt av disse. I kretser der slike andre, lokale data er mer mangelfulle, er mine nasjonale nedbrutte tall mer vektlagt.  

 

Ø

Ak

Os

He

Op

Bu

V

Te

AA

VA

R

Ho

SF

MR

ST

NT

No

Tr

F

SV

5,5

7,0

12,2

7,5

5,4

6,5

7,0

6,0

6,0

5,0

5,2

9,0

5,5

5,4

8,7

6,8

8,5

10,7

8,0

V

1,7

4,0

5,8

1,6

1,7

2,2

2,4

1,6

2,3

2,7

2,4

3,3

2,4

2,0

2,6

1,4

1,8

1,8

2,2




To distriktsmandater til V og ni til SV?
På dagens nivåer, er det realistiske for Venstre ett distriktsmandat i Oslo (Guri Melby) og ett i Akershus (Abid Raja). Skjønt V skal ikke falle så mye, før mandatet til Raja i Akershus kommer i spill. Øker Venstre noe, så kan de komme inn i kampen om å holde på sitt andre mandat i Oslo (Ola Elvestuen). Også mandatet i Hordaland (Sveinung Rotevatn) er mulig å holde, men også da må partiet øke.

SV er inne i matchen om tre mandater i Oslo (Kari Kaski, Marian Hussain og Andreas Sjalg Unneland). Partiet er også med i kampen om to i Hordaland (Audun Lysbakken og Sara Bell). Mandatene i Akershus (Kirsti Bergstø) og Sør-Trøndelag (Lars Haltbrekken) ser sikre ut. SV kjemper om fast mandat i Rogaland (Ingrid Fiskaa) og alle de tre nordligste valgkretsene Nordland (Mona Fagerås), Troms (Torgeir Fylkesnes) og Finnmark (Amy Webber). Men Sp-bølge, nominasjonsbråk og sterke konflikter både på det personlige, geografiske og politiske plan kan redusere muligheten i Finnmark.  

Utjevningsmandater
Fordelingen av utjevningsmandater er, som alltid, en langt usikrere materie å begi seg inn på prediksjoner av. SV hentet hele seks utjevningsmandater i Østfold, Buskerud, Hedmark, Rogaland Nordland og Troms sist. Her kan det være muligheter igjen, men jeg vil nok også løfte fram Vestfold, Møre og Romsdal og Finnmark som bra utjevningssjanser for SV.

V fikk sine fire utjevningsmandater i Oppland, Vestfold, Sør- og Nord-Trøndelag sist. Den viktigste forutsetningen for partiet er jo å komme seg over sperregrensen på fire prosent hvilket pt. ser tungt ut for V. Men skulle de lykkes med mobiliseringen i valgkampen og klare det, så kan disse fire kretsene være brukbare tips igjen. Andre bra kandidater er Aust-Agder og Sogn og Fjordane.


Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 17 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.