Historien om Stormberg

Steinar J. Olsen tok kontakt med meg på Twitter og spurte om jeg ville ha et anmeldereksemplar av den nye boken hans. En bok han har skrevet sammen med medforfatterne Jørn Wisløff og Leif Iversen. Jeg sa ja. Dels fordi det er befriende å lese om ting som ikke bare er politiske av og til. Og dels fordi jeg var nysgjerrig på historien bak turtøyprodusenten Stormberg. Ni kapitler og drøye 200 lettleste sider senere, er jeg glad for at jeg tok meg den tiden. Først og fremst fordi historien på mange måter er fascinerende og fengende.

Særlig fenget de tre første kapitlene. De forteller om hans vei fra purung gründer, renovering av gamle loft og dertil tilhørende suksess, fiasko og konkurs, fram til dagens dundrende Stormberg-suksess. Olsens genuine vilje til å få det til, ligger der som en helt avgjørende drivkraft, selv når alt butter i mot. Hvordan han gradvis lykkes med sitt klesmerke og sin unike merkevare, må være et utmerket case for nærmest ethvert BI-studium. Dette kunne jeg tenkt meg å lese mer om!

Også kapittel 7 leste jeg med særlig stor interesse. Det handler om sosiale medier og hvordan og hvorfor Stormberg ligger helt i front i norsk næringsliv når det gjelder å forstå hvordan disse verktøyene kan brukes til dialog med kundene, utvikling av produkter og presentasjon av nyheter. Kapittelet rundes av med ti gode råd til næringslivsledere på sosiale medier. Råd som i grunn også alle vi andre har noe å plukke opp fra.
"Sosiale medier dreier seg om dialog, om å lære av hverandre og om å tilføre verdi til hverandre", skriver han. Det kan stå som en god oppsummering av Stormbergs forbilledlige måte å opptre på i sosiale medier.

Boken inneholder også kapitler om inkluderende arbeidsliv, etisk handel, klima og miljø, samfunnsengasjement og smøring. Interessante temaer og perspektiver det også - han har mye på hjertet denne Olsen. Men det blir litt vel mye. Særlig når det pøses på med etterord og perspektiver fra både NHOs John G Bernander, LOs Trine Lise Sundnes, Aps Trond Giske og Høyres Børge Brende og Erna Solberg i tillegg. I så måte synes jeg han bryter sitt eget råd om å holde en rød tråd (selv om "samfunnsansvar" er en overbygning) - jeg ramlet i alle fall tidvis av her på noen av disse passasjene. Boken hadde derfor stått seg på en strammere redigering der noe av dette ble fjernet til fordel for en utvidelse av den spennende førstedelen.

Disse innvendingene bør imidlertid ikke forhindre deg i å ta en titt på og i Stormberg-boken, enten du nå er BI-student, foreleser, næringslivsleder, næringslivsansatt, interessert i gründerliv og utvikling av bedrifter eller bare samfunnsinteressert.