MDG og Venstre har best sperregrensesjanse

 MDG, Rødt, KrF og V slåss mot sperregrensen. Overvurderes MDG og Rødt på målingene?

Stortingsvalget 2021 kan bli historisk. For første gang kan både Miljøpartiet De Grønne og Rødt bryte sperregrensen på fire prosent og dermed få en gruppe på minst 7-8 representanter hver. Dette kan endre vårt politiske landskap. På de sju nasjonale målingene som til nå er publisert i desember, viser gjennomsnittet 4,1 prosent for både MDG og Rødt. For regjeringspartiene KrF og V er desembertallet hhv. 3,4 og 3,3. Disse fire utgjør pr. nå «sperregrensepartiene». Er det ståa også valgdagen neste år, så er det i praksis umulig for de borgerlige å vinne valget. Skulle derimot Rødt og MDG ramle under, mens KrF og V kommer seg over, så kan det gjøre valget langt jevnere enn det ser ut til i dag.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 38/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

MDG, R og KrF ble overvurdert i 2017
Kan valghistorikken si oss noe om hvordan utfallet rundt sperregrensen vil bli om noen måneder? Hvis vi går tilbake til 2016-2017, og studerer utviklingen for de fire partiene fra desember 2016 og inn mot valgdagen i september 2017, så ser vi av grafene under at hverken MDG eller Rødt klarte å oppnå et valgresultat på nivå med sine siste september-målinger rett i forkant av valget. MDG lå på rundt fire prosent i ukene før valget, men valgresultatet ble kun 3,2. 

Rødt lå på godt over tre prosent, men falt ned til 2,4 på valgdagen. Begge presterte altså rundt ett prosentpoeng svakere ved valget enn de siste målingene indikerte. Samtidig ser vi at begge mobiliserte fint på vårparten og inn mot sommeren, og begge kom i mål med et resultat som lå over nivåene som de lå på i desember 2016.   

KrF hadde en svakt fallende tendens gjennom hele valgåret 2017, bortsett fra en liten opptur på sommeren. Partiet endte med et historisk dårlig valgresultat på 4,2, kun to tideler over sperren. Heller ikke KrF klarte ved valget å forsvare sitt nivå fra de siste september-målingene, men partiet falt noe mindre enn Rødt og MDG. Men KrFs valgresultat ble om lag ett prosentpoeng lavere enn det man lå på ved årsskiftet. 

Venstre hadde en omvendt valgkamputvikling. Fra et nivå rundt 4 ved årsskiftet, gikk det utforbakke fram mot sommeren. Men partiet fikk noe vind i seilene etter sommerferien og hadde en klart oppadstigende formkurve fram til et valgresultat på 4,4 og ble med det best av «sperregrensepartiene». Venstre var dermed eneste parti av disse fire som både gjorde et bedre valg enn desember-tallet 2016 viste og som målingene rett i forkant av valget viste. 

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 38/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan lese resten av analysen og abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Abonnement gir deg også tilgang til hele analysearkivet. 

Borgerlig nedtur

De fire borgerlige partiene mistet over 100 000 velgere i høst.    

Høsten 2020 har oppslutningsmessig gått filleveien for borgerlig side i norsk politikk. Oppslutningen om H, Frp, KrF og V har i sum falt fra 44 prosent i september til 40 i desember. Fallet på fire prosentpoeng utgjør netto om lag 120 000 velgere. Dermed har regjeringsblokken rykket tilbake til starten av året da man lå på omtrent samme, lave nivåer. Det betyr at veien fram til å få de 47-49 prosentene som antagelig er nødvendig for å beholde flertallet ved neste års stortingsvalg, har blitt mye lenger. De borgerlige går inn i valgåret 2021 med en bratt oppoverbakke å bestige for å beholde makten.           
                

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 37/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post
 

Går vi bak blokktallene og ser på partinivåene, så er det særlig Frp som i øyeblikket peker seg ut som det største problemet, sett med borgerlige øyne, selv om Høyre også viser svakhetstegn. Jeg skriver i øyeblikket, for det er ikke mer enn et par måneder siden jeg viet et helt analysebrev til et «Frp i siget». Så her har det snudd fort. En kikk på bakgrunnstallene, forteller om sviktende lojalitet blant egne velgere og økte lekkasjer til Sp. 

Frp i mellomposisjon
Frp fikk et løft ifm. Moria og økt oppmerksomhet rundt innvandring. Men ukene etterpå har atter synliggjort at partiet har havnet i en mellomposisjon mellom det å være i opposisjon og kritisk på den ene siden og samtidig ta budsjettansvar og stå til ansvar for det partiet gjorde i Solberg-regjeringen i seks år, på den annen side. Dermed er partiet i en skvis der velgerne som synes Frp er for blasse i regjeringskritikken kan finne Sp eller sofaen mer appellerende, mens de som verdsetter ansvarlighet, kan synes at H er vel så attraktivt. Synligheten i budsjettforhandlingene i høst ble mindre enn Frp håpet fordi økt smittetrykk og Korona-situasjon satte bom for alle realistiske muligheter for å skape reelt drama rundt mulig regjeringskrise på budsjettet. «I en normal situasjon er det ikke sikkert det hadde blitt noen avtale», som partileder Siv Jensen valgte å uttrykke det. 

Frp fikk i realiteten betydelig gjennomslag på flere punkt i forhandlingene, som økning til pensjonister, reduserte avgifter på alkohol og godteri og flere sykehjemsplasser. Men de mislyktes mht. å få til innstramninger i antallet kvoteflyktninger. I dette lyset er den «asylalliansen» mellom Frp, Ap og Sp som har trådt fram denne uken interessant. For både Frp og Sp støttet fire forslag fra Ap om å skjerpe kravene til identitet og tilknytning i familieetableringssaker – noe som kan være et frampek om hva en eventuell mindretallsregjering av Ap og Sp, med støtte fra Frp i innvandringsspørsmål, kan komme til å føre av politikk på feltet. Er det her også et slags «hardliner-Ap», inspirert av framgangen for Socialdemokratene i Danmark og Mette Fredriksen, vi ser noen konturer av?     

Senter-periferi
Nominasjonsprosessen har avdekket en form for senter-periferi-konflikt i Frp. Jon Helgheim gikk på en overraskende smell mot Morten Wold i Buskerud. Åshild Bruun-Gundersen røyk med knappest mulig margin for relativt ukjente Marius Nilsen i Aust-Agder. Denne uken ble det også klart at Ketil Solvik Olsen ikke ønsker plass langt oppe på listen i Rogaland. Fra før har Jon Georg Dale i Møre og Romsdal takket nei. Det betyr at fire profiler som kunne ha preget Frp i neste periode, ikke vil være på Stortinget. Det er også en pågående eksklusjonssak mot lederen i Oslo Frp, Geir Ugland Jacobsen, der manglende støtte til Siv Jensen er hovedårsak. 

Kommer Siv Jensen til å torpedere Erna Solberg?
Frp kan trenge en restart. 2005 rinner meg i hu. Den gang fungerte Frp som en støtte for Bondevik-regjeringen bestående av de samme tre partier som i dag; H, KrF og V. Daværende partileder Carl I. Hagen trakk i juni partiets støtte til regjeringen, bare noen få måneder før valget. Dermed frigjorde han partiet til å drive en valgkamp i fri dressur, noe som gikk utmerket for Frps del, men som torpederte Høyre og KrF sin valgkamp. Det punkterte Kjell Magne Bondeviks statsminister-periode og la veien åpen for en rødgrønn Stoltenberg-regjering. Baler Siv Jensen med lignende tanker hvis hun innser at det blir for vanskelig å bringe Frp på offensiven i den mellomposisjonen de er i nå?

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 37/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

Derfor vokser Senterpartiet

Sp kan bli landets største parti.

Desember er innledet med redusert smittetrykk, budsjettenighet og fantastiske målinger for Senterpartiet - snittet ligger nå på rundt 20 prosent. Partiet er jevnstort med H og Ap. Begge lekker som mer enn to siler til Sp. Også Frp sliter nå tungt og lider betydelige velgertap.

Bakgrunnstallene fra målingene spriker noe, men i snitt indikerer tallene at disse tre partiene i sum lekker rundt 200 000 velgere til Sp netto målt mot 2017-valget. Koblet sammen med høy lojalitet, velgertilsig fra andre partier og høy oppslutning blant tidligere hjemmesittere, gir dette en velgermatrise som overgår selv de våteste drømmer for enhver partistrateg. Sp vokser i hele landet, blant begge kjønn, i alle aldre og i samtlige utdannings- og inntektsgrupper.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 36/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


Dobling
Etter det gode 2017-valget på 10 prosent, fortsatte Sp-oppturen. Partiet løftet seg til rundt 15 i 2018-19. I november i fjor lå oppslutningen på hele 19 prosent. 2020 ble innledet med fall. Korona-situasjonen ga H et styringstillegg og Sp dårligere kort på hånda mht. å kunne drive kraftfull opposisjonspolitikk. Men Sp klarte å stabilisere seg på rundt 14 og pilen har i høst pekt klart oppover, slik det framgår av grafen nedenfor som viser snittnivåene på de nasjonale målingene. Sp har nå doblet sin oppslutning på tre år.   

8 årsaker til Sp-veksten 

Det er ikke en bestemt faktor som gjør at partiet vokser. Det er summen av flere momenter som slår heldig ut for Sp. La meg peke på 8 ting:


1. Politikken
Politikkens innhold er, når alt kommer til alt, selve fundamentet. Sps framgang er et uttrykk for at velgerne liker bedre det som Sp står for. Dette kan alle som har drevet politikkutvikling i partiet, ta sin del av æren for. Her er det utført godt arbeid.

2. Indre entusiasme og samhold
Sp-folk har samlet seg rundt egen politikk og sin leder. Det er en indre glød og entusiasme som virker troverdig, det fungerer godt i møtet med velgerne. Der det i flere andre partier, som Ap og Frp, etterlates et inntrykk av uforsonlighet og strid, framstår Sp som harmoniske og samlede.

3. Nasjonalisering
Nasjonale verdier er på frammarsj. Korona har forsterket dette. Maten vår, hjemmet vårt, familien vår, lokalsamfunnet, vår nasjon, Norge blir viktigere. De nære ting er enda nærere nå. Det som er lenger borte; nabolandet, utlandet, det internasjonale, EU, FN og WHO blir underordnet. Det er bra for Sp som har en politikk og identitet knyttet til norske verdier. «Kjøp norsk!», prediker Vedum. Med hell.

Du kan lese om de resterende fem årsakene i mitt analysebrev nr 36/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Ja til EØS - Nei til EU

Et klart flertall av norske velgere sier Ja til EØS. Et klart flertall sier samtidig Nei til EU. Hvorfor?

Den 28. november 1994 stemte 52 prosent av velgerne Nei til at Norge skulle melde seg inn i EU. Mens 48 prosent stemte Ja. Utfallet var faktisk tett opp til resultatet av EF-avstemningen i 1972 som endte 53-47 i Nei-favør. Dermed ble EØS-avtalen, som mange Ja-tilhengere håpet skulle være en mellomstasjon på veien mot EU-medlemskap, Norges tilknytningsform til EU. EØS-avtalen trådde i kraft 1. januar 1994 og har nå eksistert i snart 27 år.

Massiv EU-motstand og EØS-støtte
Det er ingen tegn som tyder på at EU-spørsmålet kommer på den politiske agendaen med det første. Hverken i valgkampen inn mot 21-valget eller i tiden etter. Fordi EU-motstanden er altfor sterk. I en undersøkelse Sentio utførte for Nationen og Klassekampen pr telefon i tidsrommet 10. – 15. november med 1000 respondenter, svarte hele 62 prosent av de spurte Nei. Kun 28 prosent svarte Ja, mens ni prosent svarte Vet ikke. 

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 35/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


 Når det spørres om EØS, er bildet helt motsatt. Her svarer 64 prosent at de ville stemt Ja i en folkeavstemning om avtalen. Mens bare 21 prosent ville stemt Nei. Vet ikke-andelen ligger på 15 prosent. Her finner vi klart Ja-flertall i alle landsdeler, alders-, utdannings- og inntektsgrupper. Venstre har det sterkeste Ja til EØS-flertallet blant sine velgere. Partiet har nok noen EØS-motstandere, men Sentio har ikke funnet en eneste. Deretter følger MDG, H, Ap, SV, KrF og Sp - alle med solide Ja-flertall.

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at det er 49-39 Ja i Sp, men jeg sperrer også øynene opp over 71-16 Ja i SV. Frp og Rødt er de eneste av stortingspartiene som har en viss Nei-overvekt blant sine velgere. Byrået har «bare» en tidsserie tilbake til 2012 for EØS. Dataene viser et stabilt og økende Ja-flertall. Dagens Ja-tall er det høyeste byrået har målt.


 

Kompromisset

Det første spørsmålet som melder seg, er hvorfor det er slik at det er et solid flertall mot EU, men for EØS på samme tid. En første bemerkning er at mange velgere åpenbart klarer å se forskjell på EU og EØS.

De velgerne som har en Nei-preferanse til EU, men en Ja-preferanse for EØS, har ikke blitt spurt om hvorfor de splitter sin preferanse. Men det er grunn til å tro at mange antagelig ser på EØS som en fin mellomting mellom å stå utenfor EU og medlemskap i EU. EU-medlemskap blir for mye, men å stå utenfor for lite. Økonomisk samarbeid er bra, men politisk integrasjon og union med andre land blir for drøyt.

I en tid der det politiske kompromisset presses i diverse sammenhenger, er det interessant å observere hvordan velgerne her i så stor grad omfavner det store kompromisset som EØS kan sies å være.      

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 35/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Høyre viser svakhet

Høyre har en fallende kurve i høst. Problemene deres heter mindre sakstillit og Senterpartiet.

I skrivende stund er det publisert seks nasjonale målinger i november der gjennomsnittet viser en klart negativ tendens for H. Men målingene spriker en del. Tendensen er derimot klart positiv for Sp som nå ser 18-tallet. De øvrige partiene ligger omtrent på status quo sammenlignet med oktober.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
November 20	4,1	7,2	21,5	18,3	4,3	3,5	3,3	23,3	12,3
Oktober 20	4,4	7,0	21,4	16,3	4,4	3,6	3,5	24,5	12,7
Differanse	-0,3	+0,2	+0,1	+2,0	-0,1	-0,1	-0,2	-1,2	-0,4

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 34/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

 Nedover siden mai

Høyre fikk et stort løft i kjølvannet av Korona og nedstengningen av Norge i mars. Partiet løftet seg fra nivåer i sjiktet 19-20 i januar/februar til hele 26-27 prosent i april/ mai. Deretter har pilen pekt nedover for partiet, slik snittgrafen nedenfor viser. 

Når jeg sammenholder tendensen i partimålingene med tallene for sakseierskap som jeg presenterte i mine analysebrev 13. og 17. november, så viser de et mønster som bør uroe H-folk. For materialet tyder på at H har mistet velgertillit i alle saker siden 2017-valget. Det er færre velgere som mener H har best politikk.


Det melder seg dermed et spørsmål om Korona-krisen, og håndteringen av denne som ga H et solid styringstillegg og løft, har dekket over mer grunnleggende problemer for partiet. Og at det er disse problemene vi nå ser gjenspeiles i målingene i høst etter hvert som Korona-effekten avtar. For normalt sett klarer ikke et parti å beholde oppslutningen sin når man mister tilslutning i politikkens innhold; sakene.          

Taper 40 000 velgere til Sp
H-fallet er relativt jevnt fordelt i samtlige saker. Fortsatt har partiet en sterk posisjon i sentrale saker som skatt, sysselsetting, skole og helse. Det er ingen dårlig prestasjon etter sju år i regjering. Men datamaterialet tyder på at det tærer på. H må trolig snu tendensen i de fleste saker slik at man i det minste er i nærheten av sitt sakseierskapsnivå fra 2017 for å bevare status quo. Det kan bli tøft.     

Høyres velgere er særlig fristet av Sps distriktspolitikk og Frps innvandrings- og eldreomsorgspolitikk. Blir det en valgkamp preget av de spørsmålene, så er det en fare for at H kan komme til å lekke til disse partiene. I et blokkperspektiv er bytteforholdet mellom H og Sp særlig interessant. Det kan fort bli en helt avgjørende faktor for valgutfallet. Velgerpreferansene de siste ukene peker i retning av at velgerstrømmen fra H til Sp er økende. I følge bakgrunnstall fra flere målinger, har Høyre mistet ca 40 000 velgere netto til Sp siden 2017. 

Høyre bør redusere, og helst nulle ut, velgerstømmen til Sp for å vinne valget.

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 34/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

Frp mister grepet om innvandring

Innvandring var den viktigste saken ved 2017-valget, i følge Valgundersøkelsen. Frps sakseierskap på feltet var trolig en avgjørende faktor for at det borgerlige flertallet ble gjenskapt og Solberg-regjeringen kunne fortsette. Saken er nå falt ned til femteplass i viktighetsgrad.   

Jeg har bedt Sentio stille velgerne spørsmål om hvilket parti de mener har best politikk på sentrale saksfelt. Svarene ble innhentet i perioden 27. oktober – 2. november. Undersøkelsen er gjort over telefon og består av et representativt utvalg på 1 000 personer fra hele landet. Svarene må tolkes innenfor feilmarginer på 2-3 prosentpoeng.    

Dette er et lite utdrag fra mitt plussanalysebrev nr 4/2020. Brevet inneholder velgerens svar i sakene distrikt, innvandring, eldreomsorg, sysselsetting, skatt, familie og samferdsel. I tillegg til alle bakgrunnstall. Du kan abonnere på Pluss ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ønsker du kun tilgang til denne enkeltutgaven, så koster det 100 kr. Plussbrevene gis ut en gang pr mnd.

Tallene tyder på at Frp har mistet en god del av grepet om innvandring. I 2017 svarte 29 prosent at Frp har den beste innvandringspolitikken, nå er det kun 17. Faktisk er Ap nå like vasse som Frp på innvandring i velgernes øyne. Frp scorer fortsatt klart best hos menn på feltet, mens kvinnene har mer sans for Aps innvandringspolitikk. Det er også forskjeller å spore aldersmessig. Eldre har Frp høyest, mens yngre velgere i større grad plasserer Ap på topp. Ut over egne rekker når Frp best fram til Høyre og Sps velgere, mens en god del velgere hos MDG og Rødt liker Aps innvandringspolitikk.  

Også H har mistet litt tillit på innvandring, men ligger fremdeles på 3. Etterfulgt av SV som interessant nok vokser over tosifret og dermed er det partiet på den liberale fløyen i saken som ligger høyest. Tradisjonelt har det vært vanskelig å mobilisere noe særlig velgere på en liberal innvandringspolitikk, men kanskje bærer disse tallene bud om en viss endring på dette punkt – skjønt tre av våre mest restriktive partier ligger fortsatt på topp. Det er særlig blant høyt utdannede i hovedstadsområdet at SV scorer høyt.

År	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Vet ikke
2020	4	11	18	4	1	6	3	13	17	23
2017		8	19	3	1	3	3	16	29	16
Diff		+3	-1	+1		+3		-3	-12	+7

Dette er et lite utdrag fra mitt plussanalysebrev nr 4/2020. Brevet inneholder velgernes svar i sakene distrikt, innvandring, eldreomsorg, sysselsetting, skatt, familie og samferdsel. I tillegg til alle bakgrunnstall. Du kan abonnere ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ønsker du kun tilgang til denne enkeltutgaven, så koster det 100 kr. Plussbrevene gis ut ca en gang pr mnd.