torsdag 30. august 2018

Situasjonen i våre 20 største kommuner: 10-10

Ap ser i øyeblikket ut til å kunne beholde makten i ti storkommuner og tape makten i fire neste år. Flere kommuner ser helt åpne ut.  




Lokalvalget 2019 er et drøyt år unna. Hva er situasjonen i våre 20 største kommuner? Til grunn for vurderingene legger jeg nåsituasjonen på de nasjonale målingene, informasjon fra lokale målinger samt valghistorikk.

Oslo: (670' innb) Det ble maktskifte i hovedstaden sist etter at MDG kom på vippen mellom blokkene og valgte samarbeid med Ap. Ap+MDG+SV sitter i byrådet, ledet av Raymond Johansen (Ap), og støttet av Rødt. Ap har svært svake tall på lokalmålingene i hovedstaden, mens både SV, MDG og Rødt står solid, noe som gjør at de kompenserer det meste av Aps fall  - sett i et blokkperspektiv. På borgerlig side leverer Høyre svært sterkt, men Frp, V og KrF følger ikke opp. Det står og vipper mellom blokkene, så Oslo-valget kan utmerket godt bli en thriller. Holder i øyeblikket en ørliten knapp på fortsatt rødgrønt flertall, et utfatt 30-29 i mandater er et tenkbart scnario, men lite skal til før det vipper over på borgerlig.


Bergen: (280' innb) Høyre spente bein på seg selv og gikk på en kjempesmell i Bergen sist, mens Ap seilte fram til et historisk høyt nivå. Harald Schjeldrup og Ap valgte å invitere Venstre inn til byrådsforhandlinger etter valget, sammen med KrF og SV. Forhandlingene munnet ut i et byråd bestående av Ap+V+KrF, som hadde et knappest mulig flertall bak seg (34 av 67 mandater). To av KrFs bystyrepresentanter har nylig meldt seg ut og inn i De Kristne, så dermed er flertallet borte. Det er ingen ting i målingene som tilsier at flertallet kan gjenskapes ved valget neste år. Schjeldrup har også frasagt seg gjenvalg.

Høyre gjør det svært solid på lokalmålingene, og også Frp ligger over sitt 2015-nivå her. Derfor kan ikke rent blått flertall utelukkes, men det er mer sannsynlig at Venstre og/eller KrF sitter med nøkkelen til makt også etter valget. Lykkes Schjeldrups etterfølger å balansere fortsatt samarbeid med sentrum med et ok forhold til MDG og SV, så er fortsatt sentrum-venstre-styre i Bergen mulig. Men SV gjør det oppsiktsvekkende sterkt, og Ap det svært svakt, denne radikaliseringen kan føre til at sentrum heller ser i retning et sterkt og vitalisert Høyre. Har derfor mest tro på at kjøttvekten vipper i borgerlig retning og det blir et maktskifte.


Trondheim: (190' innb) Overlegen rødgrønn seier her sist. Rita Ottervik og Ap videreførte sin brede samarbeidslinje og både Ap, MDG, SV, Sp, KrF, V og Pensjonistpartiet har inngått i posisjonsflertallet. Men samarbeidet slår sprekker, dårlige saker for Ap florerer og både V og Sp kan komme til å bytte side.

Ap er sterkt svekket også i sitt "ustillingsvindu", men SV og Rødt ligger an til kompensere en del slik at den rødgrønne blokken fortsatt har flertallet inne. Slik jeg vurderer det, så bør de borgerlige også få med seg KrF, PP og kanskje endog MDG for å ha reelle muligheter for maktskifte. Ottervik teller på knappene vedrørende gjenvalg uten at jeg tror valgutfallet blir særlig påvirket av hva hun bestemmer seg for.  


Stavanger(140' innb) Skuffende valg av Ap her sist. Christine Sagen Helgø (H) fortsatte som ordfører, støttet av KrF, Frp, V, Sp og Pensjonistpartiet. De borgerlige ser ut til å styrke sin posisjon og har et klart favorittstempel. Noe annet enn fortsatt H-ordfører vil være en stor skrell.        

Bærum: (125') Høyre mistet sitt rene flertall i 2015, men er fortsatt dominerende i kommunen. Lisbeth Hammer Krogh (H) fortsatte som ordfører, støttet av Frp og KrF. Ingen lokale målinger, men spørsmålet er i grunn bare hvor stor Høyre-dominansen nå er. Rent flertall kan igjen være mulig. 

Kristiansand: (110') Relativt små bevegelser blant velgerne i Kristiansand sist og fortsatt borgerlig flertall. Et bredt valgteknisk samarbeid mellom H, Frp, KrF, V, Pp og Demokratene ga Harald Furre (H) fire nye år som ordfører. Solid borgerlig flertall på siste lokalmåling og de borgerlige er klare favoritter ved valget neste år.

Drammen: (100') Relativt komfortabelt borgerlig flertall i Drammen sist, selv om Høyre gikk markant tilbake fra ekstremvalget i 2011 da de fikk rent flertall. Samarbeidspartiene H, Frp, KrF og V vant 
27 av 49 mandater og Tore Opdal Hansen (H) kunne videreføre sin ordførergjerning. Perioden har vært preget av samarbeidsproblemer og korrupsjonssaker. Populære Hansen har frasagt seg gjenvalgt. Svelvik og Nedre Eiker går inn i Drammen etter valget. Begge er solide Ap-kommuner, men kun Nedre Eiker har en størrelse som tilsier at det kan påvirke den totale stemmegivningen noe. I sum peker disse faktorene i retning av at valget i Drammen 2019 kan bli åpnere enn på lenge. Jeg holder dog en knapp på fortsatt borgerlig flertall, men her er det reelle sjanser for maktskifte. Det blir også interessant hvordan KrF og Venstre velger å manøvrere.   

Asker: (90') Høyre mistet sitt rene flertall i 2015, men fortsetter å dominere. Lene Conradi (H) holdt fram som ordfører, støttet av KrF og Frp og til dels Venstre. Røyken og Hurum går inn i Asker etter valget. Begge kommunene er Høyre-styrt, men Høyre-dominansen er noe svakere her enn i Asker. Uansett klart borgerlig favorittstempel til Høyre og de borgerlige neste år i den nye storkommunen. Ett interessant poeng i nye Asker kan bli hvorvidt Høyres forhold til Venstre kan bedres som et produkt av sammenslåingen. 

Lillestrøm
: (85') Den nye kommunen av Skedsmo, Fet og Sørum får navnet Lillestrøm. Skedsmo er klart størst av de tre, og Ap har her ordføreren i Ole Jacob Flæten. Han har frasagt seg gjenvalg. Også Fet er Ap-styrt, men posisjonssamarbeidet er bredere i Skedsmo enn i Fet og inkluderer både KrF og V. Sørum er Høyre-styrt. Ingen lokale målinger, men en Ap-ledet storkommune er det mest trolige utfallet etter valget, men det avhenger av at partiet makter å løfte seg noe fra dagens svake nivåer, samt at de greier å skape et bredt samarbeid etter Skedsmo-modell også i den nye kommunen. Kan Venstre og KrF dras over i borgerlig retning, så har de blå reelle og gode muligheter. Også Sps veivalg blir interessant å følge.
       

Fredrikstad: (80') Ap var bare ett mandat unna rent flertall her sist. Jon-Ivar Nygård fortsatte som ordfører. SV, Sp, Pp og Bymiljølista deltar i posisjonssamarbeid med Ap.  Vi har heller ikke her noen lokale målinger å basere oss på, men Ap står trolig svakere også her nå, og vil mest trolig måtte lene seg mer på sine støttepartier. Så lenge vi ikke har lokal info, så er det et spenningsmoment hvor sterk Ap-svekkelsen er, dette gir de blå et lite håp. Men inntil videre er fortsatt Ap-styre det klart mest trolige.  

Sandnes: (75') Total Høyre-kollaps i Sandnes sist, partiet ble ganske nøyaktig halvert. Ap og Frp gikk fram, og de to partiene har videreført sitt nokså uortodokse samarbeid som sikret Stanley Wirak (Ap) fire nye år med ordførerkjedet. Ingen lokale målinger her, men Aps svekkelse kan sette Wiraks posisjon i fare. Høyre bør kunne klare å hente seg en del inn igjen etter å ha havnet kunstig lavt sist. I så fall blir det et spørsmål om Frp ser seg tjent med fortsatt Ap-samarbeid eller om Høyre er en mer naturlig samarbeidspartner. Synes Sandnes-valget virker åpent på flere plan, også fordi stor bompengemotstand kan slå ut både her og flere andre steder, men av mangel på lokal info så setter jeg foreløpig en liten knapp på fortsatt Ap-ordfører. 

Tromsø: (75') Solid nedtur for Høyre i Tromsø sist. Indre strid var en del av forklaringen.Rødt gjorde et ekstremvalg med over 14 prosent.Også SV kunne notere en pen framgang, og sammen med Aps framgang, ga dette i sum et helrødt flertall av Ap+SV+Rødt. Disse tre partiene gikk også inn i byrådsforhandlinger som munnet ut i en avtale som sikrer Ap ordføreren i  Kristin Røynmo. Aps tilbakegang kan true flertallet, men også Rødts stilling er et stort spenningsmoment - lite tyder på at de vil klare å holde sin ekstremskanse. Helt jevnt mellom blokkene på lokale målinger, de røde kan måtte  utvide sitt grunnlag med MDG og Sp for å styre videre. Reell mulighet for borgerlig maktovertakelse, men setter inntil videre en liten knapp på rødgrønn seier.

Ålesund: (65`) Blått stup og sterk Ap-vekst her ved forrige valg. KrF havnet på vippen og valgte samarbeid til venstre. Ap, KrF, MDG og SV fikk raskt på plass en politisk plattform som ga Eva Vinje Aurdal (Ap) ordførermakt. Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog går inn i nye Ålesund kommune, men de er, med et visst unntak for Haram,  såpass små at det i liten grad påvirker hovedstrømningen i stemmegivningen. Valget ser åpent ut, vi har ingen lokale målinger å støtte vurderingene på, men heller svakt i retning maktskifte ut i fra nasjonale tall.  

Sandefjord
(63') Høyre gjorde nok et sterkt valg i Sandefjord i 2015 og sammen med Frp ble det helblått flertall, med Bjørn Ole Gleditsch som ordfører. Også KrF er en del av det politiske samarbeidet. Stokke og Andebu går inn i Sandefjord, Høyre gjør det bra i Stokke, svakere i Andebu. Styrkeforholdet innbyggermessig er såpass i favør Sandefjord at sammenslåingen påvirker total stemmegivning kun i mindre grad, men dog i retning mindre H-dominans. Rent H-flertall likevel ikke helt utenkelig, men mer sannsynlig havner partiet på 40-tallet. Klart borgerlig favorittstempel uansett. Ingen lokal info her.  

Sarpsborg
(56`): Total Ap-dominans her sist, partiet bikket 50 prosent og fikk dermed rent flertall i kommunestyret. Ap videreførte sitt politiske samarbeid med SV og Sp. Dessuten valgte KrF og MDG å inngå i et valgteknisk samarbeid. Ingen lokale målinger her heller, men et hovedspørsmål er hvor mye Ap er svekket. Ikke utenkelig at Sp kan havne på vippen, og skulle de gå for et sidebytte, så er maktskifte mulig. Men favorittstempelet er uansett hos Ap og den rødgrønne styringsalliansen.
 

Skien (55`) Bypartiet mobiliserte på bompengemotstand, passerte Frp og ble byens tredje største liste, bare slått av Ap og (såvidt) Høyre her sist. I sum ga valgresultatet Ap og sittende ordfører Hedda Foss Five handlingsrom for å utvide sitt maktgrunnlag slik at styringskoalisjonen består av Ap+SV+Sp+MDG+V og KrF, med delvis støtte fra Rødt. Skien har et fragmentert politisk landskap som trolig videreføres også ved 2019-valget. Klarer Ap å holde sammen sin styringskoalisjon, så er videre styre fullt mulig. Maktskifte fordrer at noen bytter side, et rent H+Frp+V-flertall virker for langt unna, men jeg avventer lokale målinger også her.  

Bodø
 (51') Svært jevnt valg her sist. Sp og MDG kom på vippen og valgte å gå inn i et samarbeid med Ap og venstresiden med Ida Pinnerød som ordfører, mens Synne Bjørbøk sikret Rødt en historisk varaordførerverv etter et strålende valg. Rød er kastet ut av samarbeidet, men det virker uavhengig av det som om ting ligger til rette for et maktskifte i blå retning. Heltblått flertall ikke umulig, men sammen med KrF og V bør de borgerlige ha et bra tak på dette, noe også siste lokale måling viser. 

Larvik (46`) MDG kom på vippen og valgte samarbeid med venstresiden som dermed fornyet Rune Høiseth (Ap) sin ordførergjerning. Også SV, Sp og V er en del av samarbeidet, i tillegg til MDG. Kan bli nok et jevnt valg i Larvik, men de borgerlige har et grep i følge siste lokalmåling.   

Arendal
 (45`) Solid Ap-byks og ditto svalestup for Høyre i 2015. De fem partiene Ap, SV, Sp, KrF og Venstre ble enige om en politisk avtale som gjorde Robert Nordli (Ap) til ordfører. Valget ser jevnt ut, og styringsgrunnlaget til Nordli er trolig nødt til å holdes sammen hvis flertallet skal gjenskapes.  

Karmøy (42') KrF kom i vippeposisjon og valgte å inngå samarbeid med Ap. Dette beredet grunnen for maktskifte på Karmøy, med Jarle Nilsen (Ap) som ordfører. Sp,V og SV deltar også som en del av styringsgrunnlaget. Helblått flertall og maktskifte slett ikke umulig, men klarer den brede sentrum-venstre-koalisjonen å holde sammen, så holder jeg en hårfin knapp på den. Ingen lokale målinger her foreløpig.


Ap taper 4 byer?
Det blir interessant å se hvor mange maktskanser et svekket Ap kan klare å forsvare. I 2015 gjorde partiet et meget godt valg og endte opp med 14 lederposisjoner. Slik jeg leser tilgjengelig informasjon, så har de rødgrønne et relativt klart favorittstempel i Trondheim, Fredrikstad og Sarpsborg. Oslo, Lillestrøm, Sandnes, Tromsø, Skien, Arendal og Karmøy er åpnere, men foreløpig tror jeg Ap kan holde på makten også her. Derimot ser det ut som makten kan skifte i blå retning i Bergen, Ålesund, Bodø og Larvik. I tillegg til at de blå bør kunne forsvare de seks storkommunene de beholdt sist: Stavanger, Bærum, Asker, Kristiansand, Drammen og Sandefjord. Men de bør se litt opp i Drammen.

10-10
Slår dette til, så blir ti storkommuner "røde" og ti "blå". Men vi mangler målinger flere steder. Og ett år er lenge igjen, velgerne kan bevgege seg i mange ulike retninger fram mot valget, så dette er primært et øyeblikksbilde.

Konklusjonen foreløpig er like fullt at Høyre er i posisjon til å gjøre et godt lokalvalg til regjeringsparti å være og gjenerobre noen tapte storkommuner.       


    


onsdag 22. august 2018

Svak rødgrønn ledelse i Sverige

Det ligger an til et jevnt valg i Sverige, forutsatt at Kristendemokraterna klarer sperregrensen. De rødgrønne har et beskjedent overtak. 

Valget i Sverige avholdes 9. september. I motsetning til her til lands, så avholdes det også lokalvalg samme dag. Jeg skal dog konsentrere meg om situasjonen ved Riksdagsvalget.

Partisystemet
Nabolandet vårt har et partisystem som ikke er helt ukjent for oss:
Socialdemokraterna tilsvarer vårt Ap og har historisk sett faktisk vært enda mer dominerende enn vårt sosialdemokrati.

Moderaterna (M) er Høyres søsterparti, men tradisjonelt sett noe mer høyreorientert.

Centerpartiet (C) er lik vårt Senterpartiet i navnet, men står klart lenger til høyre og er både EU-vennlige og borgerlig orienterte.

Vänsterpartiet (V) har opprinnelig røtter i kommunismen, men er i dag mer moderat - en form for blanding mellom SV og Rødt.

Liberalerna (L), tidligere Folkpartiet, tilsvarer vårt Venstre.

Kristendemokraterna (Kd) ligner vårt KrF, men er noe mer høyreorientert.

Miljøpartiet (Mp) har vært en viktigere kraft og har en lengre historikk enn norske MDG bl.a. fordi  kjernekraften har vært et viktig miljøspørsmål i Sverige.

Sverigedemokraterna (Sd) har vokst seg store på innvandringsmotstand, ikke helt ulikt vårt Frp, men de går lenger, har kortere historikk, mer ekstreme røtter og framstår mer som et ensaksparti. 

Etter valget i 2014 mistet den borgerlige alliansen av M+L+C+Kd makten til den rødgrønne blokken. Fredrik Reinfeldts borgerlige regjering ble erstattet av den rødgrønne regjeringen til Stefan Løfven (S+Mp, støttet av V) fordi de rødgrønne ble større enn de borgerlige. Siden ingen svenske partier ønsker å samarbeide med Sd, med to forbeholdne unntak for M og Kd, så kan størrelsen på blokkene igjen avgjøre hvilken vei regjeringsmakten bikker, selv om ingen av dem er i nærheten av flertall.

Valgsystemet
Det svenske valgsystemet har en del likhetstrekk med det norske. Ordningen er proporsjonal, dvs at partienes representasjon står i bra forhold til andelen stemmer. Det er 29 valgkretser, hver krets tildeles antall mandater etter hvor mange innbyggere kretsen har. Det er i alt 349 mandater til fordeling, 310 faste mandater og 39 utjevningsmandater. Også Sverige har en sperregrense på fire prosent, dvs at et parti må over fire prosent nasjonalt for å være med i kampen om utjevningsmandatene.

Det finnes også noen forskjeller i valgsystemene. I motsetning til i Norge, så opererer svenskene  med en sperreterskel i kretsene, et parti må over 12 prosent for å være med i kampen om de faste mandatene i hver krets. Dette gjør at det er vanskeligere for små partier å komme inn i Riksdagen enn det er å komme inn på Stortinget. Sverige har heller ingen "arealfaktor" i valgkretsene. Man har også et sterkere innslag av personvalg, det er nok at fem prosent av et partis velgere setter et kryss for en kandidat lenger ned på listen for at kandidaten skal kunne avansere, her til lands må over halvparten av partiets velgere gjøre en slik endring for at det skal gjelde, noe som i praksis gjør det umulig å endre listene for norske velgere. 12 Riksdagsrepresentanter kan takke personstemmer for at de ble valgt inn i Riksdagen i 2014.

For de aller mest spesielt interesserte av oss så bør det det også nevnes at både Sverige og Norge bruker oddetallsmetoden, også kalt St. Lagues metode, ved beregning av fordeling av mandatene. Begge land har praktisert 1,4 som første delingstall, men ved årets valg vil man bruke 1,2 i Sverige, noe som reduserer behovet noe for utjevningsmandater. 

39-38 rødgrønt
Nettstedet val.digital har gjort en sammenstilling av opinionssiutasjonen i august, basert på målinger fra seks byråer. Den viser at "Sossarna" ligger an til å bli Sverige største parti i sjiktet rundt 24  prosent. M og Sd ser ut til å knive om å bli nest størst med i underkant av 20 prosent. Mens V og C fighter begge rett i underkant av tosifret. Både Mp og L ligger på 5-tallet, men Kd slåss rundt sperregrensen på fire prosent. Feministisk Initiativ (FI) og andre småpartier har for langt fram til å ha reelt håp om Riksdagsplass.




Regner vi på blokkstillingen, så har den borgerlige alliansen 37,7 prosent, mens den rødgrønne blokken har 39,3. Mandatmessig vil det gi 142 rødgrønne mandater, mot 135 borgerlige. SD ligger an til 72 mandater.

Sd, C og V vinner valget
Når dagens opinionssituasjon sammenlignes med valget for fire år siden, så ligger det an til at valget får tre vinnere: Sd, C og V. Mens S og M ser ut til å bli klare tapere, i tillegg til FI og Mp.




Begge sidene har dermed svekket seg siden valget, de rødgrønne ligger an til en samlet tilbakegang på rundt fire prosentpoeng, mens de borgerlige ligger omtrent to prosentpoeng lavere nå enn resultatet de oppnådde i 2014. 

Ser vi på tendensen de siste ukene, så viser M en klart fallende tendens. Også Sd og V faller litt. S beveger seg sidelengs, mens KD, L, Cp og Mp har en viss stigning. Fortsetter utviklingen inn mot valget, så må Alliansen håpe på at småpartienes opptur mer enn kompenserer Ms fall. Mens de rødgrønne tåler at V fortsetter å tape noe, så lenge Mp delvis kompenserer.

Sd spurter best
Svenske valgforskere har utarbeidet en interessant oversikt over hvilke partier som er de beste "spurterne". Den viser at Sd har den beste historikken her, etterfulgt av V, Kd og Cp. Mens S, kanskje noe overraskende, er de svakeste, og M nest svakest, med L og Mp på plassene bak. Blokkmessig sett så er de rødgrønne noe svakere spurtere enn de borgerlige.




S taper valget, beholder makten?
Hvert valg og hver valgkamp lever sine egne liv, og historien gjentar seg heller sjelden. Men slik jeg tolker det tilgjengelige tallmaterialet fra vårt naboland, så er blokksituasjonen jevn, med et lite rødgrønt forsprang. Jeg tror det er større sannsynlighet for at situasjonen tetner seg ytterligere til inn mot valget enn at de rødgrønne øker.

Foreløpig holder jeg likevel en liten knapp på rødgrønn "seier", i så fall får vi den situasjonen at S vil gjøre sitt desidert svakeste valg noensinne i moderne tid, men likevel ha en mulighet for å beholde regjeringsmakten. De borgerlige har imidlertid fortsatt en bra sjanse, det avhenger for det første at Kd kommer over sperren, noe jeg tror de vil gjøre - antagelig vil de kunne få en del taktiske stemmer i sluttfasen som berger dem. Dernest må M stoppe nedgangstrenden og helst snu, parallelt med at Cp og L leverer en god spurt. Da kan de gli forbi de rødgrønne og gjenerobre  makten.

Ny dynamikk?
Med et Sd på rundt 20 prosent, så er likevel et hovedspørsmål hvordan man forholder seg til dem framover. Er det f eks tenkbart at de kan inngå som en form for støtte til en borgerlig allianse, eller sågår være en del av regjeringen? Regner man Sd inn på den borgerlige siden, så har jo blokken opp i mot 60 prosent og i så fall klart flertall. Cp og L virker dog såpass kategoriske at et slikt scenario virker lite sannsynlig.

Man skal dog ikke undervurdere dynamikken som kan oppstå hvis begge regjeringspartiene S og Mp går klart tilbake, det kan lede til et økende ønske om et skifte og de harde ordene før valget kan mildne etter. M og Kd, som framstår noe mer samarbeidsvillige i retning Sd, kan komme til å ta til orde for en slik Sd-oppmykning. Det er også en mulighet for at S og Løfven vil kaste kortene og si at vi har gjort et for dårlig valg til å regjere videre, selv om de rødgrønne er marginalt større enn de borgerlige. Det kan bli en fordel for Alliansen i sluttfasen at de utgjør et avklart alternerativ, mens S+Mp+V neppe vil danne regjering sammen.

Kan det tenkes at M+KD+Sd kan få rent flertall? I øyeblikket har disse rundt 43 prosent inne, så det virker for langt fram. Men hvis Sd er betydelig "undermålt" (målingene fanger ikke opp velgere som ikke "tør" å si målerne at de skal stemme Sd), M snur trenden og Kd får en betydelig opptur mot slutten, så kan scenariet ikke fullstendig utelukkes, men jeg tror det ikke.

Forhandlingene etter valget avgjør
Den foreløpige konklusjonen er at de rødgrønne er svekket, men svake favoritter til å bli størst og dermed kanskje beholde regjeringsmakten. Men dette blir jevnt og en god spurt fra de borgerlige kan endre bildet. Forhandlingene etter valget kan imidlertid bli vel så spennende som selve valget. Her kan ny dynamikk oppstå som kan endre det svenske politiske landskapet.