Valgkvelden

Å stemme er ingen plikt, men en rett. En rett som jeg synes det er en strålende idè at man bruker. Jeg brukte min rett i går, og jeg håper at du har brukt din rett - eller bruker den i løpet av dagen (valglokalene stenger allerede kl 20 noen steder  - så vær obs).

I kveld får jeg en slags ilddåp på TV ved at jeg skal kommentere valget for NRK Østlandssendingen, sammen med en hel del andre kompente folk. Vi går på luften etter kl 20 en gang, og så blir det vekselsendinger mellom NRK med Bernt Aardal og co sentralt og Disktriktskontorene lokalt hele kvelden og litt utpå natten.

Bor du i Oslo og Akershus, så er det altså bare å skru på NRK hvis du vil høre mine vurderinger av årets valg og resultatene, etter hvert som de kommer. Bor du utenfor Oslo og Akershus, så er det alltids en mulighet å gå inn på Nett-TV og følge med der.

Har du tips til viktige poenger i Oslo og Akershus, kommentarer, spørsmål, påpekninger av eventuelle feil eller andre innspill - så er det bare å kjøre dem inn i kommentarfeltet under. Kan ikke love å få svart alle i kveld, har en travel dag.., men er takknemlig for alt av tilbakemeldinger.

I mellomtiden får jeg vel sjekke ut dagens "outfit" og passe på at skjorta er sånn noenlunde i orden..

Godt valg!  

 

Fylkesanalyse Vestfold

På oppdrag for gratisavisen Vestfold Blad har jeg laget en analyse av fylkestingsvalget
(s. 8 - 9). Dessverre forskjøv tallene i tabellen seg en smule på trykk, slik at Ap har blitt tildelt den oppslutningen SV skulle hatt (stusselige greier..), Sp fikk Aps sin oppslutning osv (sikkert hyggelig for Sp...). Men tallene fremkommer korrekt i søylegrafikken.

I forbindelse med analysearbeidet, ringte jeg opp flere av de mest sentrale kandidatene til Vestfold fylkesting. Særlig synes jeg det var interessant å høre hvordan sentrumspartienes folk resonnerte rundt mulig samarbeid. Det var ikke så veldig mye konkret å få ut av dem, som du kan lese, men jeg tror dette gir en god illustrasjon over tingenes tilstand også i mange andre fylker og kommuner. Sentrum sitter med mange av maktnøklene, men venter bevisst til etter valget med å fordele nøklene til dem de får mest gjennomslag hos. Og kan man egentlig klandre dem for det?

Samtidig er det noe som går tapt i demokratiet vårt når velgere som stemmer på Sp, KrF eller Venstre ikke vet hva de får av maktstyring i sin kommune eller fylke. For er det ikke et valg mellom avklarte alternativer som velgere bør kunne foreta?  

Fylkestingsvalget: Noen ferske vurderinger

Ved min forrige gjennomgang av situasjonene i fylkene hadde jeg kun egne prognosetall å støtte meg på etter  den 22/7. Jeg vurderte situasjonen dithen at Aps sterke sympatiløft gjorde at det så ut til å bli noenlunde status quo hva gjaldt maktposisjonene i fylkene. Etter hvert har det begynt å komme inn noen fylkesmålinger å basere vurderingene på. Dessuten har vi nå også kunnskap om at Ap, som ventet, har falt litt tilbake, mens Høyre og Frp har stanset fallet. Nedenfor finner du mine siste vurderinger av fylkessituasjonen, basert på denne ferskeste informasjonen.

Østfold: Har ikke sett snurten av en eneste måling her, men på mine egne prognosetall har jeg et flertall inne for H+Frp+V+KrF. Det gjenstår å se hvilken retning V og KrF vil velge, men faller de ned på borgerlig side så lukter det nå maktskifte i fylket.

Akershus: Ingen målinger her heller, men på mine tall står det nå og vipper om det skal bli helblått eller ei. Akkurat nå ser det ut til at H+Frp også i kommende periode blir avhengig av V og/eller KrF for å beholde makten i fylket. Men muligheten for helblått er åpenbart til stede. Den eneste reelle muligheten Ap har til maktovertakelse her består i at de får lokket sentrumspartiene over på sin side ved å tilby dem framskutte verv og politisk innflytelse som overgår det høyresiden kan tilby.

Hedmark:  Sentio-måling 16.august viste at Ap og SV luktet på et helrødt flertall, men at man var avhengig av også Sp for å ha flertall. Et flertall av disse tre partiene ser ut som det klart mest sannsynlige valgutfallet - slik det har gjort lenge i parlamentarisk styrte Hedmark.

Oppland: Markedsinfo-måling 19. august indikerte et Ap helt oppe på 47 prosent og rent flertall sammen med SV. Jeg tror ikke på at Oppland er noe særlig rødere enn Hedmark og har ikke helrødt på mine tall. Men sammen med Sp er det rødgrønne flertallet komfortabelt.

Buskerud: Foreløpig ingen fylkesmålinger etter 22/7. Dagens maktkoalisjon av Ap, SV, Sp og V har imidlertid flertallet inne på mine tall. Men man er avhengig av Venstre. Lykkes H+Frp+KrF og dra Venstre over på sin side, så kan det bli maktskifte. Ei heller et rent flertall av disse tre opposisjonspartiene kan ikke helt utelukkes, selv om det virker litt vel langt opp.

Vestfold: Jeg har laget en analyse for Vestfold Blad og bl.a. ringt opp mange av de mest aktuelle fylkeskandidatene for kommentarer. Vil derfor komme nærmere tilbake til dette fylket etter at analysen er publisert litt senere denne uken. Men kan røpe såpass at det ser jevnt ut..

Telemark: Gallup-målingen 29. august indikerer at den brede alliansen av H, Frp, KrF, V og Sp har flertallet inne. Trolig må minst ett av sentrumspartiene bytte side hvis Ap skal komme i  bildet hva gjelder fylkesordførervervet. Det er neppe noe dårlig tips at Sp og frontfigur Terje Riis Johansen kan komme til å gjøre maks ut av en slik mulig vippeposisjon.

Aust-Agder: Respons-målingen 18. august bekrefter mine tidligere antagelser om at det lukter et KrF på vippen her. Og partiet velger vel Ap igjen? Men H+Frp+V er ikke lenger unna flertallet enn at man har en reell sjanse for eventuelt å gjøre KrFs veivalg betydningsløst - i den grad V er sugne på å inngå i en slik blokk.

Vest-Agder: Respons-målingen 18. august   bekrefter også her at KrF ligger an til å beholde vippeposisjonen og kanskje også ordførervervet. Likhetstrekket med nabofylket i øst forsterkes ved at Venstre her også ikke er så veldig langt unna å kunne ha mulighet for å bygge et flertall med H og Frp.

Rogaland: Respons-målingen 29. august tyder på at et helblått Rogaland ikke er langt unna. Men KrF og/eller Venstre trengs trolig for å sikre flertallet. Et borgerlig flertall blir uansett plankekjøring og dermed blir det maktskifte i oljefylket.

Hordaland: Dessverre ingen målinger denne måneden å støtte seg på her. Jeg synes dog at det virker for langt fram til et helblått flertall, men dagens maktkonstellasjon av KrF+H+Frp ser derimot ut til å ha et greit flertall inne. I så fall blir det et spørsmål om det klart minste partiet i denne blokken; KrF, virkelig kan greie å beholde fylkesordførervervet.

Sogn og Fjordane: Responsmålingen 26. august tyder på et jevnt løp mellom Ap og Sp i konkurransen om å bli fylkets største parti. Synes uansett at det lukter fire ny år med en fylkesordfører fra Sp.

Møre og Romsdal: Sentio-målingen 16. august viser et klart borgerlig flertall i gründerfylket. Men heblått virker altfor langt fram, så KrF og/eller Sunnmørslista må nok - som i dag - være med og sikre flertallet og fire år til, med Høyre i styringsforsetet.

Sør-Trøndelag: Respons-målingen 27. august styrker antagelsen om at Ap vil fortsette maktdominansen her. Det rødgrønne flertallet ser brukbart solid ut, men er likevel ikke større enn at et ytterligere SV- og Ap-fall i valgkampens sluttfase kan skape en viss spenning.

Nord-Trøndelag: Den siste Respons-målingen fra fylket gir overhode ikke noe grunnlag for å spekulere i annet enn at Ap beholder fylkesrådslederen i parlamentariske Nord-Trøndelag.

Nordland: Dagens fylkes"regjering" av Ap, SV, KrF og V har et tynt flertall inne på Infact-målingen 24. august.  Dette betyr at Ap kan komme til å måtte inkludere også Sp i maktkonstellasjonen for å sikre flertallet for fire nye år.

Troms: Ap leder i dag en noe uvanlig koalisjon av Ap+H+KrF i parlamentariske Troms. Holder denne "regnbuen" sammen, så er saken klar: da fortsetter disse å regjere videre i fylket. Men skulle H og KrF ønske å bryte ut og danne allianse med V og Frp, så er det pr i dag meget jevnt mellom blokkene. Jeg synes det ser ut til å bli et meget spennende valg i Troms.

Finnmark: Siste måling gir tynt flertall til dagens maktkoalisjon av Ap og SV. Det er et åpent spørsmål om dette holder inn, men jeg heller pr nå svakt til at Ap må søke en partner til for å bevare flertallet.    


Summerer vi opp litt så ser Ap ut til å beholde initiativet i Hedmark, Oppland, Buskerud, Aust-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark, men særlig i Buskerud og Aust-Agder er dette avhengig av Venstres og KrFs veivalg. KrF kan beholde Vest-Agder, og Sp Sogn og Fjordane.

Mens Høyre og de borgerlige ser ut til greit å beholde makten i Akershus, Hordaland og Møre og Romsdal. Jeg synes også det lukter maktskifter i blå retning i Østfold og Rogaland. Og i Troms og Telemark er det såpass jevnt og uoversiktelig at det er vanskelig å peke ut noen favoritt.

 

Sentrum avgjør Buskerud?

På oppdrag fra Drammens Tidende har jeg beregnet en fylkestingsprognose for Buskerud. Den ble publisert i avisen i dag. Siden det har sneket seg inn en liten feil i artikkelen, og siden framstillingen av mandatene åpenbart kan forvirre noen, så skal jeg utdype og bidra til å oppklare her.

Prognosen er basert på gjennomsnittet av de nasjonale kommunemålingene fra hhv. Gallup, Infact og Respons tatt opp i perioden 26. juli - 10. august. Tallene er omregnet til Buskerud via fylkesfaktorer for de enkelte partiene som tar utgangspunkt i valgstatistikk og lokale målinger.

Mine prognosetall finner du i tabellen nedenfor. Der er tallene sammenlignet både mot min forrige prognose i juni og mot valgresultatet fra 2007.

Høyre holder sistemandatet på prognosen. Ap er nærmest til å ta dette. I DT-artikkelen står det at det er hårfint rødgrønt flertall. Det er ikke riktig. Men det er svært nær rødgrønt (Ap+SV+Sp) flertall – de mangler kun ett mandat. Sammen med dagens koalisjonspartner Venstre, er flertallet inne. Muligheten for helblått flertall i Buskerud (H+Frp), som har vært reell, er nå trolig borte. Det mest sannsynlige er at ett eller flere av sentrumspartiene er nødvendige for å bygge flertall. Venstres sjanser for igjen å utgjøre tungen på vektskålen, er klart styrket etter de sterke opinionsbevegelsene den siste tid.

Jeg ble også tildelt kronikkplassen i dagens avis. Limer den inn under - kanskje til glede for også de som ikke leser DT daglig:

Sympatibølgen

22. juli ble Norges demokrati angrepet. Angrepet tok livet av ungdommer som gjorde demokratiet vårt levende. Vi mistet folk som var umistelige, men vi har slått angrepet tilbake. Det ble slått tilbake av roser. Av folketog. Av musikk. Av varme og omsorg. Og av et samhold på tvers av vanlige skillelinjer mellom partier og mennesker. Det er det vakreste jeg har sett og gjorde meg stolt av å være norsk. Vi har stått opp for de demokratiske verdiene som samfunnet vårt er bygget på, om vi nå stemmer Ap, Høyre, Frp eller hva det måtte være.

Flere av oss sier at vi vil stemme Ap nå. Klart flere. Jeg har holdt på med å analysere opinionseffekter i noen år og har aldri sett et tilsvarende løft som det Ap nå har fått på målingene, i kjølvannet av terroren. Når det spørres om stortingsvalg, så er løftet på om lag ti prosentpoeng. Det utgjør netto over en kvart million velgere! Opinionsløftet er noe mindre når det spørres om lokalvalg. Men det er markert også da. Underlagsmaterialet tyder på at Ap plukker velgere fra alle andre partier. Primært skyldes imidlertid den sterke framgangen at tidligere Ap-velgere har kommet ned fra gjerdene de har sittet på.   

På oppdrag for Drammens Tidende har jeg beregnet en fylkestingsprognose basert på tre nasjonale kommunemålinger som er tatt opp etter 22. juli. Den viser at Ap solid har styrket sine sjanser til å beholde fylkesordføreren i Buskerud. Det er nå svært nærme et rent rødgrønt flertall på mine tall. Ergo er situasjonen, som i hele år har vært at Høyre og Frp har ligget i nærheten av eller hatt et flertall inne, snudd på hodet. For nå er den reelle muligheten for et helblått fylkesting 2011-15 trolig borte. Samtidig bør mulighetene for et maktskifte slett ikke avskrives. Klarer de to blå å bygge allianser inn mot KrF og/eller Venstre, så er sjansene fremdeles til stede for et borgerlig styre av fylket. Venstre kan, som i 2007, fort havne i en vippeposisjon hva gjelder maktkonstellasjoner.  

Vi må avvente lokalmålingene i de ulike kommunene for å kunne si noe mer eksakt om sympatieffekten slår ut omtrent likt i hele Drammens-regionen eller om det finnes noen lokale variasjoner. Men min forhåndsvurdering, før de lokale målinger etter hvert vil tikke inn, er at det er grunn til å tro at de borgerlige, med Høyre i front, har et så stort forsprang i kommuner som Drammen, Lier, Øvre Eiker og Røyken at dette blå beltet forblir blått også de neste fire årene. Derimot ser det nå helt åpent ut i kommuner som Nedre Eiker og Hurum – Ap har nå reelle muligheter her. Og i Modum og Sande ser det nå så godt som avgjort til fordel for Ap.

Tror du denne sympatibølgen holder seg inn til valget? Det er spørsmålet jeg ofte nå får fra både journalister og andre interesserte. Svaret mitt er stort sett det samme: Jeg tror Ap vil gjøre et godt valg, men at sympatibølgen vil reduseres noe inn mot valget. Bl.a. fordi målingene er tatt opp i en helt spesiell atmosfære nå, og at ting kommer noe mer på avstand om en måned. Dessuten kan det synes som det særlig er de unge som nå i eksepsjonell grad slutter opp om Ap. Trolig vil valget 2011 gi Ap stor oppslutning blant de unge, men det kan godt hende at en del av dem faller fra i løpet av valgkampen. Av valgforskning vet vi at unge velgere er de mest flyktige i velgermassen.   

Valgkampens agenda vil avgjøre mye. Får vi en valgkamp som, i alle fall i noen grad, består av normale politiske debatter, så kan de opinionsstrømningene vi nå ser, også delvis falle tilbake til mønstrene fra før 22.07. Både partier og politikere er i villrede over hvordan man skal og bør opptre. Fordi de er i en situasjon som ingen har vært borti før. Hvor går for eksempel grensen mellom fullt ut akseptable politiske uenigheter og usmakelig retorikk og språkbruk?

En forsmak på dette fikk vi sist helg. I et intervju med VG uttrykte Carl I. Hagen undring over de etterlattes behov for detaljkunnskap når det gjaldt hvordan Utøya-ofrene ble drept. Det er taktløst. Taktløst var det også da Petter Nome i en spansk storavis for et par uker siden forsøkte å gjøre Siv Jensen og Frp til selve syndebukken for de massedrapene som ble begått. Å finne en tone i valgkampen som er tilpasset det klimaet som nå eksisterer, er utfordrende. Men langt i fra umulig.

En valgkamp der det saklige trenger harde ord og usaklig retorikk til side, er både ønskelig og oppnåelig.  

Velgertender nasjonalt og i storbyene

Det kom et lass med nye meningsmålinger i dag. Man vet jo nesten ikke hvor man skal begynne.. Men la oss først ta en titt på de nasjonale vindene, basert på de nasjonale kommunemålingene til hhv. Infact/VG og Respons/Aftenposten. Jeg minner om de vanlige forbeholdene; at alle tolkninger gjøres innenfor feilmarginer.

Begge målingene bekrefter de andre to nasjonale kommunemålingene som har blitt tatt opp etter 22/7. Ap måles overalt nå til nivåer rundt 35 prosent. Ergo ligger partiet over fem prosentpoeng over 2007-valget (29,6). Sympatibølgen slår dermed åpenbart inn også når velgere spørres om kommunevalg, men effekten er likevel noe mer moderat enn når det spørres om stortingsvalg. På stortingsmålingene har Ap nå nivåer rundt 40 prosent inne.

Et hovedspørsmål i den valgkampen vi nå går inn i er hvorvidt denne effekten vil holde seg hele veien inn til valget den 12. september, eller om vi vil se en avmatning. Jeg tror mest på det siste, men at Ap like fullt vil gjøre et godt valg; kanskje i sjiktet 32-33 prosent.

La oss også kikke på dagens lokalmålinger for Oslo, Bergen og Trondheim:

Oslo: Skal de røde få til et maktskifte i Oslo, så tror jeg det fordres at Ap får noe rundt 35, SV ca 10 og Rødt 5. Både Ap og Rødt har de nivåene som skal til inne på den siste målingen, men Aps vekst går i så stor grad på bekostning av SV at partiet må nøye seg med svake 6 prosent. Dette holder ikke totalt for de røde, og dermed leder fremdeles de borgerlige i Oslo.

Bergen: Relativt beskjeden sympatieffekt i Ap-favør og ikke i nærheten av de sterke opinionsbevegelsene som trengs hvis det skal bli spenning om valgutfallet i Bergen. Faktisk er sjansen for et helblått Bergen (Frp+H) fremdeles til stede, men jeg holder en knapp på at KrF og/eller Venstre blir nødvendige for å bygge flertall.

Trondheim: Det har ligget og vippet mellom blokkene på Trondheim-målingene tidligere i år. Nå går Ap fram 10,6 pp på denne målingen og partiet er dermed tilbake i klar favorittposisjon for fire nye år med Rita Ottervik som ordfører (og senere byrådsleder - hvis byen innfører parlamentarisme).  Særlig sliter Frp tungt i Trondheim og opposisjonen er nok avhengige av at partiet klarer å mobilisere langt flere enn de 12 prosentene som sier de vil stemme på partiet i følge denne målingene. Men marginene mellom blokkene er likevel ikke større enn at hvis Ap faller noe, så er fortsatt ikke maktskifte helt utenkelig. En situasjon med Rødt eller De Grønne på vippen er også tenkelige scenarier.

Vurderinger av Buskerud og Telemark

Sist blogget jeg om situasjonen i fylkene våre, en måned før fylkestingsvalget skal avholdes. Det er åpenbart at en del journalister og mediefolk leser denne bloggen. Det er hyggelig. For i går ble jeg bedt om å gi vurderinger til både NRK Buskerud (ca 8 min ut) og NRK Telemark (ca 15 min ut) om den politiske situasjonen i disse to fylkene, på basis av mitt blogginnlegg.

Jeg svarte etter beste evne, men er åpen for mer utdypning fra mine kunnskapsrike lesere. Så sitter du inne med kunnskap om disse fylkene, så er det bare å hive det inn i kommentarfeltet.

Ap beholder fylkesposisjonene?

Det er vel på høy tid å oppdatere fylkesvurderingene mine nå. For det har jo foregått betydelige opinionsendringer i Ap-favør siden sist. Aps muligheter for å beholde sine mange topposisjoner i fylkene er så avgjort styrket. La oss ta en titt på alle våre fylker (minus Oslo som ikke har fylkesting).

Østfold: Muligheten for rent flertall av Høyre og Frp har vært reell. Den muligheten synes nå borte. Men Ap+SV+Sp har et lite stykke igjen til flertall på mine tall. Ergo lukter det nå at KrF og/eller Venstre vil avgjøre om det blir maktskifte i Østfold.

Akershus: Den borgerlige ledelsen har vært så stor at Aps sterke vekst ikke ser ut til å få innvirkning på blokksituasjonen. Men det helblå flertallet er, på min prognose, nå borte i Akershus. I så fall må de to blå fortsette å søke støtte inn mot KrF/V for å bevare makten.

Hedmark: Kan det bli rent Ap-flertall i fylket? Trolig ikke, men partiet ser nå ut til å ligge langt oppe på 40-tallet. Sammen med koalisjonspartnerne Sp og SV er det rødgrønne forspranget nå så godt som uinntagelig.

Oppland: Neppe rent Ap-flertall i Oppland. Ser ut som Ap fortsatt må søke allianse mot SV og KrF evt. Sp for å beholde makten. Noe de nok gjør med grei margin.

Buskerud: Det har ligget og vippet opp mot helblått i Buskerud. Det er urealistisk nå. Holder dagens maktkonstellasjon av Ap, SV, Sp og V sammen, så har de gode muligheter for å beholde makten. Men et sidebytte fra Venstre vil gjøre maktambisjonene til opposisjonen klart reell. Går mot et spennende valg i Buskerud!

Vestfold: Det har luktet helblått av Vestfold lenge. Lukten er nå på langt nær like sterk. På mine tall nå er dette flertallet borte, men de beholder såvidt flertallet sammen med dagens samarbeidspartner Venstre. Dette betyr at skulle de rødgrønne få med seg KrF på laget, så kan det bli spenning om valgutfallet også her.

Telemark: Ap-sympatien har åpnet opp valget i Telemark. Ap har ikke flertall med SV inne på mine tall, og er dermed avhengig av at minst ett av dagens samarbeidspartier Sp, KrF, V, H og Frp bryter ut av posisjonsalliansen for å få til et maktskifte. Kanskje Sp her kan se sitt snitt til å få sin 1. kandidat Terje Riis-Johansen plassert i en topposisjon i bytte mot et sideskift?

Aust-Agder: KrF ligger an til å komme på vippen. Velger de, som i 2007, Ap igjen?

Vest-Agder:  Også i det andre Agder-fylket ser KrFs valg ut til å kunne avgjøre styringskonstellasjonen. Trass Aps framgang, så har partiet ikke styrke nok her til å etablere et flertall med SV og Sp.

Rogaland: Ap sitter med fylkesordføreren her, etter støtte fra KrF etter 07-valget. Nå er KrF-støtten borte, og selv et styrket Ap vil ikke være i nærheten av flertall med SV og Sp. Dermed ligger det an til maktskifte.

Hordaland: Har vippet rundt helblått her en stund. Nå er det ikke et sannsynlige scenario. Posisjonspartiene H, Frp og KrF har imidlertid fortsatt en bra mulighet til å beholde flertallet, men Venstre har avgjort styrket sine sjanser til å komme i vippeposisjon.  
  
Sogn og Fjordane: Jeg har hele tiden trodd på et rødgrønt flertall her, selv om målinger har vist noe annet. Troen har ikke akkurat svekket seg, for å si det slik. Men Ap+SV+Sp har ikke noe sikkert flertall inne.

Møre og Romsdal: Siste fylkesmåling viste et knapt helblått flertall. Det tror jeg nå man kan glemme. KrF og/eller Sunnmørslista må, som i dag, inngå i en allianse for at Høyre skal beholde toppvervet.

Sør-Trøndelag: Det har sett jevnt ut på målingene her, men jeg har holdt de rødgrønne som favoritter. Favorittskapet er klart styrket. Ergo bærer det mot fire nye år med Aps Tore O. Sandvik som fylkesordfører.

Nord-Trøndelag: Ap beholder etter alle solemerker fylkesrådslederen, enten de nå velger å holde fast ved dagens regnbuesamarbeid med V, KrF og H. Eller om de vil bytte ut H med f.eks. Sp.

Nordland: Dagens koalisjon av Ap, SV, KrF og V har nå et flertall med ok margin inne. Ap ser ut å fortsette å lede fylkes"regjeringen", men det gjenstår å se om disse holder sammen eller om Ap ønsker å gjøre utskiftinger.

Troms: Ap sitter i front for en koalisjon av H og KrF. Disse tre har nå et greit flertall inne på mine tall. Men hvor sugne er Ap og H på å fortsette å dele seng?

Finnmark:  Jeg har nå helrødt i Finnmark (SV+Ap), men med liten margin. Kan bety at ett av sentrumspartiene vil kunne bli aktuelle koalisjonspartnere.


 

NRK Østlandssendingens valgekspert

I dag skrev jeg under på en avtale med NRK. En avtale om å delta i Østlandssendingens valgsendinger på radio og TV de tre siste fredagene før valget, samt valgkvelden/natten. Sammen med Kristin Taraldsrud Hoff og en programleder, skal vi disse fredagene oppsummere "uken som gikk", samt gi våre vurderinger og analyser til alle husstander i Oslo og Akershus som ønsker å se/høre på oss mens stemmene telles opp den 12. september




Direktesendinger på radio og TV innebærer en betydelig utfordring. Å levere kjappe formuleringer som treffer, er en egenskap som de færreste behersker. Og for en fyr som i grunn trives aller best bak et tastatur som han kan knatre på, er slike opptredener ikke akkurat dagligdagse. Det er derfor med en dose skrekkblandet fryd jeg takket ja. Bør jeg? Tør jeg? Må jeg tenke på stemmebruk og hva jeg skal ha på meg og slikt også?

Likevel var ikke tvilen fryktelig sterk da forespørselen kom fra nyhetssjef Bjørnar Brechan. For det gjelder av og til å gripe de sjanser og muligheter man får her i livet. Og dette er en mulighet som jeg hadde svært lyst til å gripe. Dessuten har foredrag, en TV- og noen radiopptredener ved siste valg gitt meg en viss følelse av at jeg kanskje kan ha noe å bidra med, også i et muntlig format.

Mitt "ansvarsområde" vil være Akershus. Det er et noe uoversiktelig fylke. Men antagelig gir det en viss mening å snakke om tre regioner; Romerike, Follo og Vest. Romerike, med kommuner som Skedsmo, Lørenskog, Ullensaker og Eidsvoll, har jeg brukbar kontroll på - bl.a gjennom ulike vurderinger jeg har gjort for Romerikes Blad de siste to-tre årene. Selv om Romerike innbefatter flere småkommuner hvor min detaljkunnskap er noe mangelfull. Vest-regionen, med Asker og Bærum, er ganske grei - politisk sett. Mens Follo er det området jeg nok må lese meg mest opp på.

Utfallet ved fylkestingsvalget i Akershus synes nesten allerede gitt. Forspranget til dagens styringskoalisjon av Høyre, Frp, KrF og Venstre er så enormt at det er noe bortimot ubegripelig hvordan de rødgrønne skal kunne greie å hente det inn. I kommunevalget blir det som vanlig mest et spørsmål om hvor stor den blå seieren blir i Asker og Bærum. Også i Follo-regionen (bl.a. Oppegård og Ski) dominerer Høyre, mens Romerike ikke er noen spesielt sterk region for Høyre sin del. Her står derimot Ap og Frp relativt sett sterkere. Målingene det siste året har imidlertid vist at også på Romerike ser Høyre-bølgen ut til å skylle inn og i flere av kommunene har de blå et (lite) flertall inne.

Skulle jeg allerede nå plukke ut en kommune som det knytter seg særlig spenning til, så vil jeg si Skedsmo. Dels fordi den er stor med nesten 50 000 innbyggere. Men også fordi Ap her har styrt i over 100 år, men nå kan makten glippe. De borgerlige, med Høyre i spiss, har trolig tidenes sjanse til å vippe Ap av pinnen. Det står akkurat nå og vipper mellom rent blått flertall og en situasjon der KrF og/eller Venstre vil bli avgjørende for et eventuelt maktskifte. I tillegg har kommunen fått en bygdeliste som man ikke kan utelukke vil bli representert i kommunestyret og eventuelt avgjøre.

Både disse og andre vurderinger av de ulike aspektene ved valget i Akershus får jeg nå altså god anledning til å komme tilbake til. Ønsk meg gjerne lykke til...

Og du - sitter du på kunnskaper, eller har tips og kommentarer som kan hjelpe meg til å gjøre vurderingene bedre, så blir jeg svært takknemlig!

Kampen om nyansene

Den nært forestående valgkampen - hva handler den egentlig om, sånn egentlig? Jeg mener den i hovedsak er en kamp om nyansene.

Hva mener du?

Lokalvalget 2011 - foredrag og workshops

Blogging og en viss synlighet i ulike medier, har ført til foredragsforespørsler de senere årene. Foredrag har derfor etterhvert blitt en hyggelig bigeskjeft for meg. Når jeg tenker etter så er det i grunn svært overraskende siden jeg i hele min levetid stort sett har vært en relativt fåmælt og beskjeden type som ikke er så glad i å ha og ta ordet i forsamlinger.

Men seks års seminarlederjobbing ved Universitetet i Oslo fra 2003 til 2008, inntil Institutt for statsvitenskap fant ut at de ikke hadde mer penger, ga meg en trygghet som jeg nyter godt av nå. En trygghet for at det å ha og ta ordet, i grunn ikke er så veldig farlig. Av og til er det tvert i mot svært tilfredsstillende. Særlig når jeg merker at tilhørerne faktisk lytter til det jeg har å si. Og endog viser oppriktig interesse og glede over at mitt budskap når fram. I slike øyeblikk føles livet meget meningsfylt.

Tankene om at det hadde vært kult å ta dette enda et hakk videre og gjøre det til noe mer enn bare en bigeskjeft, har derfor trengt seg lenger og lenger inn i hjernebarken min. Nå gjør jeg derfor et forsøk, og har vært så ufattelig heldig å få med dyktige Kristin Taralsrud Hoff på et samarbeidsprosjekt. Etter en smule ideutveksling, har vi nå i fellesskap laget et prospekt over temaer som vi ønsker å foredra sammen om og eventuelt også holde workshops.

Utgangspunktet vårt er valget 12. september. Hva er den politiske situasjonen? Hva betyr meningsmålingene? Hva er velgertrendene? Hva er partienes strategier, utfordringer og handlingsrom? Og hva er partienes styrker og svakheter? Dette er blant de spørsmål vi gjerne vil gå inn i og besvare.

I tillegg er hjemmesitterne, partienes velgerprofiler (hvem stemmer hva?), velgernes påvirkningsfaktorer og sosiale mediers betydning, av de elementer vi ønsker å snakke om. Dessuten er det spennende å vurdere konsekvensene av ulike valgutfall. Hva vil høstens valgresultat si for stortingsvalget i 2013?

Særlig i peridoen medio/slutten av august til valgdagen den 12. september håper vi å avholde noen foredrag/workshops sammen om denne tematikken.

Er du interessert? Ta kontakt! Og har du gode innspill til oss? Bruk kommentarfeltet!
   

Velgervandringer til Høyre

Jeg har dykket ned i bakgrunnstall fra målinger av velgernes preferanser i Buskerud og Drammens-regioen og laget en analyse som Drammens Tidende i dag har trykket. Denne finner du nedenfor. Avisen laget også en nyhetssak på kronikken min. Analysen bør kunne interessere alle politisk interesserte folk da velgerbevegelsene stort sett er sammenfallende i de fleste kriker og kroker av landet for tiden.

Lenge har det vært sparsomt med målinger av hvilken vei den politiske opinionen beveger seg i Buskerud og Drammens-regionen. Men i juni strømmet tallene på. Norfakta har gjort målinger i Røyken og Hurum på oppdrag for Røykenog Hurum avis. Mens Sentio har målt Buskerud (fylkesting), Drammen, Lier og Nedre Eiker på oppdrag for Drammens Tidende. Målingene, som må tolkes innenfor noe større feilmarginer enn normalt, siden de baserer seg på kun 400-600 spurte, peker klart i retning av at de nasjonale trendene slår inn med stor kraft også i denne regionen.

Hovedtendensen er et Høyre i sterk framgang, mens de øvrige partiene mer eller mindre sliter. At Høyre sågar er oppe og lukter på den “magiske” 50 prosentgrensen både i Drammen og Lier er eksepsjonelt. Jeg tror dog at partiet er målt noe høyt. Et valg nå er jeg rimelig sikker på ville gitt Høyre noe langt nærmere 40 enn 50 i disse kommunene. Men like fullt er det vel verdt å fundere over hvilke komponenter som kan forklare disse enorme Høyre-nivåene.  En metode er å kikke bak hovedtallene i målingene og se på velgernes vandringer.

Det første som slår meg etter å ha studert målingenes bakgrunnstall, er den enormt sterke lojaliteten Høyre har blant sine velgere.  I Drammen sier f.eks  hele 90 prosent  av Høyre-velgerne fra 2007 at de kommer til å stemme på partiet igjen. Det er et helt ekstremt høyt tall. Vanligvis bør et parti være fornøyd med rundt 70 prosent lojalitet. Dernest er det framtredende at Høyre appellerer sterkt til alle andre partiers velgere. Både Ap og Frp har stygge, store netto velgertap til Høyre. Men også KrF og Venstre, ja til og med SV og Sp, lekker velgere direkte til Høyre. I tillegg forsyner Høyre seg grovt av de som satt hjemme sist. I sum er dette en oppskrift på hvordan et parti skal gjøre et brakvalg.

Går vi til hovedopponenten  Ap, så er de store velgerlekkasjene til Høyre en ting. Men et vel så stort problem for partiet er at mange av de som stemte Ap sist, nå har satt seg på gjerdet. Om lag 8 000 av de som stemte Ap ved fylkestingsvalget i Buskerud i 2007, sier nå at de ikke vet hvem de skal stemme på. Dette utgjør over en femtedel av Aps totale stemmeandel ved forrige valg og er for mye hvis Ap skal gjøre et godt valg.

Dette innebærer at Ap må få til to ting i den fasen vi nå går inn i: For det første må lekkasjene til Høyre stanses. Og enda viktigere; Ap må hente ned mange av dem som har satt seg på gjerdet. Hvis Ap ikke lykkes med dette, så kan partiet glemme ambisjonen om å “klippe opp det blå beltet” i Drammens-regionen. For da vil dette beltet bli blåere enn noensinne. Og Ap kan i så fall også vinke farvel til fylkestingsmakten. 

Hvilke konsekvenser har dagens situasjon for den nært forestående valgkampen? Den posisjonen som Høyre nå har skaffet seg, vil trolig innebære at partiet vil bli angrepet fra mange kanter. “Mange partier vil utlyse skuddpremie på Høyre”, sa partiets nestleder Jan Tore Sanner nylig til Aftenposten. Han er neppe særlig langt unna sannheten. De fleste ønsker å ta tilbake “sine” velgere. Og da er angrep på det partiet som har vokst seg stort på slike velgere, en vei å gå. Angrepene vil komme på nasjonalt plan. Men angrepene vil også komme lokalt. For Ap, som stort sett er i utfordrerposisjon i Drammens-regionen, er en slik strategi noe enklere å ty til enn for eksempel for Frps vedkommende som jo ønsker samarbeid med Høyre. For Frp kommer dermed opp i et strategisk dilemma: På den ene side vil man markere avstand til Høyre. På den annen side vil man samarbeide.  I hvor stor grad bør man da klaske til mot sin foretrukne samarbeidspartner, rett før et valg?  Også KrF og Venstre sliter med noe av den samme problematikken. 

Det er også grunn til å tro at mediene vil intensivere sin kritiske dekning av Høyre. Det bør de da også gjøre. For et parti som er på tur til å bli så dominerende i så mange kommuner, særlig i de mest folkerike, som det Høyre nå ser ut til å kunne bli, må tåle å bli utsatt for et sterkt kritisk søkelys. Ellers gjør ikke mediene jobben sin. Nettopp på dette punkt har det raknet noe for Frp i tidligere valgkamper. Fordi Frp er langt bedre i angrep enn i forsvar, og man har i kjølvannet av økende kritisk dekning, måttet se oppslutningen dale inn mot flere valg. Høyre er bedre enn Frp i forsvar, men om de er gode nok gjenstår å se.

De kommende to månedene vil vise oss hva dagens Høyre er lagd av.   


 

Valg 2011: Stillingen i fylkestingene

Jeg vet dere har ventet en stund på denne. Men nå endelig er den her: En ny og rykende fersk analyse av situasjonen i våre fylkesting - godt og vel 3 måneder før valget. Mine betraktninger bygger på et gjennomsnitt av de nasjonale kommunemålingene i mai, lokale kommune- og fylkesmålinger (der de foreligger), historiske valgtall og egne prognoser. Min forrige fylkestingsanalyse finner du for øvrig her.


Østfold: Høyre og Frp har vært oppe og luktet på rent flertall, men er noe lenger unna nå. I øyeblikket ser det ut til at KrF og/eller Venstre vil avgjøre hvem som kommer i posisjon. Jeg holder en liten knapp på at Høyre overtar fylkesordføreren, men Ap har en ok mulighet til å beholde toppvervet hvis de klarer å holde KrF på sin side.

Akershus: Jeg jobber med en større Akershus-analyse for Romerikes Blad, så jeg avventer til denne er publisert der før jeg legger tall og vurderinger her (noen fordeler skal de som betaler meg ha..)

Hedmark: Har fortsatt 19-14 i rødgrønn favør på mine prognosetall. Ap beholder fylkesrådslederen i parlamentariske Hedmark.

Oppland: Sps veivalg ser ut til å bli helt avgjørende for maktsituasjonen i innlandsfylket. Velger de rød side, så ser jeg ikke hvordan de borgerlige skal kunne klare å erstatte dagens Ap-styre. Sp bør sikre seg varaordføreren i eventuelle ettervalgsforhandlinger, men fylkesordføreren beholder nok Ap.

Buskerud: Høyre og Frp har hatt flertallet inne på mine prognoser tidligere i år, men nå mangler de ett mandat. Det betyr at KrF og/eller Venstre sin støtte kan bli nødvendig for at et maktskifte skal realiseres. Jeg tror Høyre i så fall får fylkesordføreren.

Vestfold: Fortsatt helblå ledelse i Vestfold. Dermed kan Høyre og Frp sin posisjonspartner; Venstre, bli overflødig for å bygge flertall. Alt tyder uansett på at Høyres Per-Eivind Johansen beholder ordførervervet.

Telemark: Høyre, Frp, KrF, Venstre og Sp utgjør posisjonen i Telemark. Holder de sammen også etter valget, så er saken så godt som klar. Da vil de fortsette i maktposisjon også i de neste fire årene, trolig med en forlengelse av Høyre-Helgesens ordførerverv. Skulle derimot Sp, Venstre eller KrF ønske å bytte side, så åpner det seg muligheter for Ap til å komme til makten. 

Aust-Agder:  KrF valgte Ap ved forrige korsvei. Og KrF kan få en nøkkelrolle igjen. Men det er også reelle muligheter for at Venstres støtte kan være nok til Høyre og Frp kan komme i posisjon. I så fall er en fylkesordfører fra Høyre det mest trolige. Det ser m.a.o åpent ut her - det beste tipset er at sentrum avgjør.

Vest-Agder: Også i den andre Agder-fylket foretrakk KrF å samarbeide med Ap - noe som ga KrF fylkesordføreren sist. Det mest sannsynlige ser ut til å være at KrF får denne vipperollen igjen. Men et svekket KrF kan få det tøft med å beholde toppvervet, jeg holder likevel det som et sannsynlig utfall.

Rogaland: Høyre og Frp har 25 av i alt 47 mandater inne på mine beregninger. Dermed er flertallet innenfor rekkevidde, men ikke med større margin enn at ett av sentrumspartiene også kan bli nødvendig. Nå vil nok "kommunistene" i Rogaland Høyre uansett søke inn mot midten for å bygge allianser. KrF virker nå å være på borgerlig side, og det meste tyder på et maktskifte hvor Høyre kommer til å innta fylkesordførervervet.

Hordaland: Et hårfint helblått flertall ligger inne på prognosen. Skulle det bli valgutfallet, så kommer nok Høyre og Frp likevel ikke til å vrake KrF som posisjonspartner. Men tviler på om KrF vil klare å beholde fylkesordføreren - jeg tror det blir Høyre som får det vervet også her.

Sogn og Fjordane: Både Ap og Sp ligger på fylkesmålingene an til kraftigere tilbakegang i dette grisgrendte fylket enn partienes respektive landstrend. Det kan i så fall gi reelle muligheter for opposisjonen til å få bukt med den rødgrønne dominansen. Jeg har imidlertid de rødgrønne noe høyere på mine prognosetall, og tror fortsatt på rødgrønt flertall her. Sp har fylkesordføreren nå, og jeg holder en liten knapp på at de får beholde den.

Møre og Romsdal: Maktposisjonskonstellasjonen H, Frp, KrF og Sunnmørslista har et klart flertall inne. Det blir neppe rent H+Frp-flertall i gründerfylket, men uansett ligger Høyre nærmest til å sikre seg ordføreren i fire nye år.

Sør-Trøndelag: Har 20-17 i rødgrønn favør her nå. Dermed ser det ut til at Tore O. Sandvik (Ap) kan belage seg på fire nye år som fylkesordfører. De borgerliges muligheter ligger i at Ap gjør det relativt svakere i Trondheim enn det jeg har lagt inn i beregningene pga. mulig styringsmisnøye og at Ap drasser dette med seg også inn i fylkestingsvalget.

Nord-Trøndelag: Ap har med seg H, V og KrF i dagens fylkesråd. Denne originale konstellasjonen har 21 av 39 mandater inne på mine tall og ser ut til å kunne beholde flertallet. Sikkert surt for Sp å bli holdt utenfor makt her i sitt nest beste fylke i landet. Det gjenstår å se om Ap vil slippe de inn i varmen, men partiet kommer nok uansett til å beholde fylkesrådslederen.

Nordland: En koalisjon av Ap, SV, KrF og V regjerer i Nordland. Disse ligger an til å få 26 av totalt 53 mandater og dermed vil i så fall flertallet glippe med minste mulige margin. Jeg vurderer det til om lag 50-50 om de klarer det eller ei, men uansett fortsetter trolig Odd Eriksen (Ap) sin fylkesrådsgjerning.

Troms: Etter at SV brøt ut av fylkesrådet, så sitter nå Ap, H og KrF og regjerer sammen. Disse tre ser ut til å kunne beholde flertallet. Imidlertid har en tenkt koalisjon av H, Frp, KrF og V i skrivende stund inne akkurat de 19 mandatene som trengs for flertall på fylkestinget. Jeg ser ikke bort i fra at de ved et slikt utfall, vil gå sammen for å feie Pia Svensgaard og Ap ut av maktposisjon. Og skulle Sp slutte seg til en slik blokk, så øker sjansen markant for maktskifte.

Finnmark:  Ap og SV kan miste sitt flertall i røde Finnmark. De mangler i alle fall ett mandat på flertall på mine tall. Dermed kan ett eller flere av sentrumspartiene bli mer aktuelle samarbeidspartnere. Tror Ap ganske sikkert får beholde fylkesordføreren.

Summerer vi opp noen hovedtrekk på tabellform, så kommer vi ut omtrent som følger:

*Markerer de fylkene som praktiserer parlamentarisme. Her har fylkesrådslederen topposisjonen (mens fylkesordfører spiller en mer symbolsk rolle).


Og for de aller mest interesserte av dere, så skal jeg sannelig lime inn mine mandatprognoser pr nå - fordelt på fylker og partier:

   

I skyggen av Høyre og Ap

Jeg hadde denne kronikken på trykk i Drammens Tidende i går: 

Mye vil handle om Ap og Høyre i den nært forestående valgkampen. Hvordan skal de andre partiene og deres kandidater komme seg ut av skyggen? 

Ap og Høyre kniver for tiden om å være landets største parti. Hadde kommunevalget vært avholdt i dag, så tyder meningsmålingene på at begge partier ville kunnet fått et resultat i sjiktet 27-28 prosent. Deretter følger Frp på 15-16 prosent og så er det et hav tilbake til de andre. Det betyr at i en rekke kommuner og fylker vil den kommende valgkampen handle mye om Ap og Høyre og deres kandidater. Buskerud er slett ikke noe unntak. I fylkestinget synes de to store å bli dominerende. Det samme gjelder i sentrale kommuner som Drammen, Øvre og Nedre Eiker, Røyken, Hurum og Lier.

Dette innebærer at de andre partiene vil få en betydelig utfordring knyttet til hvordan de skal få synliggjort sin politikk og presentert sine samfunnsløsninger for velgerne. Å komme seg ut av Aps og Høyres skygge er vanskelig, men ikke umulig. Høyre klarte å komme seg ut av Frps skygge under valgkampen i 2009. Frp kan klare noe tilsvarende nå. Men da fordres det at de får snudd den negative trenden de har vært inne i en stund – en trend som ble forsterket av Birkedal-saken. De må lykkes med å dreie oppmerksomheten over på sine beste saker i velgernes øyne. Og Frps beste saker er innvandring, skatter, avgifter og eldreomsorg. I så måte er det slett ingen ulempe for partiet at bensinprisen fyker i været og at Ap har gjort eldreomsorg til sin store valgkampsak. Det kan bli Frps redningsplanke.

På samme måte gjelder det for sentrumspartiene å få oppmerksomhet rundt sine gode velgersaker. For Sp er det distriktspolitikk – Per Olaf Lundteigen har nylig gjort et friskt forsøk på dette i lokalsykehusstriden med Ap. For Venstre er det miljø og for KrF er det familiepolitikk. Mens SV normalt scorer bra på skole og miljø, men for tiden er det ikke helt normalt der i gården.

Medier liker å personifisere. Det skal derfor ikke særlig mye fantasi til for å tenke seg at Erna Solberg og Jens Stoltenberg vil vies mye plass i riksmediene. De ledende lokalmediene i Buskerud; NRK Buskerud og Drammens Tidende, vil trolig kjøre fram duellen Tore Opedal Hansen vs. Masud Gharahkhani i sin valgkampdekning. Valgforskning har vist oss at velgerne i stor grad henter sin informasjon fra slike tradisjonelle medier og da særlig TV. Informasjon som de legger til grunn for sin stemmegivning. De store partiene bør dermed her ha en fordel.

En løsning for de som sliter med å få gjennomslag i tradisjonelle medier, er at de blir gode på sosiale medier som Facebook, blogg og Twitter og kommer ut med sine budskap der. Problemet med en slik strategi er imidlertid at velgerne ser på sosiale medier foreløpig kun som et politisk supplement til de tradisjonelle mediene. Kun åtte prosent av velgerne lot politisk informasjonsutveksling og kommunikasjon på sosiale medier påvirke sitt valg i 2009, i følge tall fra TNS Gallup. Dermed kan ikke det å være god her, erstatte opptreden på TV, i radio og aviser. Valget 2011 vil derfor ikke vinnes på Facebook. Samtidig er det mye som tyder på at sosiale medier blir et stadig viktigere supplement og om noen år er et meget reelt alternativ.

En annen mulighet for de øvrige partiene er at både medier og velgere går litt lei Ap vs. Høyre, Jens vs. Erna og Masud vs. Tore. Kjøres disse duellene fram knallhardt på et tidlig tidspunkt i valgkampen, så risikerer man at valgkampen vil bli gående på tomgang. Da kan det åpne seg et sug etter noe nytt og et rom for en overraskelse eller to. Det var dette som skjedde i valgkampen 09 da det meste i utgangspunktet lå til rette for Ap vs. Frp. Men Høyre fikk fart på sin valgkamp og tok i stedet tok mye av den posisjonen som mange på forhånd trodde var forbeholdt Frp. Dette viser at det slett ikke alltid går slik man tror. Får Ap eller Høyre en klart fallende kurve på målingene tidlig i valgkampen, så kan et slikt scenarium fort bli enda mer aktuelt. 

Skulle det komme noen positive overraskelser ved dette valget, så har jeg mest tro på at Frp eller Venstre vil stå for dem. For både SV og Sp sitter låst i regjeringsprosjektet og vil trolig ha mer enn nok med å forsøke og redde skansene fra 07. Også KrF ser ut til å måtte fortsette å slite i motvind ved nok et valg.

Høyre og Ap vil dominere årets valgkamp. Men dominansen trenger ikke bli så stor som det i dag ser ut til.          

Venstre og KrF avgjør

I går jobbet jeg ræva av meg for å bli ferdig med en marsmålingsanalyse som Minerva akkurat har publisert. Klikker du deg inn der så vil du finne rykende ferske vurderinger fra min side over stillingen i samtlige fylkesting i vårt ganske land. Samt analyser av en rekke av de største kommunene.

Hva mer er det egentlig å begjære av lesestoff på en fredag??

God helg!


PS: Det med rumpe var en aprilspøk. Har fortsatt litt rumpe igjen...

Blåblå under 50

Februar er over, og det er tid for å summere opp månedens velgerbevegelser. Under kan du studere alle publiserte partimålinger denne måneden som har stilt respondentene spørsmål om stortingsvalg.



Opinion skiller seg ut igjen med å ligge desidert lavest på Ap, mens de ligger høyest på både Rødt, SV og Høyre. Jeg ser ikke bort i fra at noe av årsaken til at Opinion for tiden er det byrået som desidert avviker mest fra gjennomsnittet, har med metoden deres å gjøre. Jeg kjenner ikke den i detalj, men vet at de bruker webpanel - noe som er omstridt i fagmiljøet. Fordelen kan være at de klarer å fange nye trender tidlig, men tallene de serverer måned etter måned avviker ofte såpass fra resten av feltet at det er grunn til å stille seg spørsmål om det de holder på med egentlig er godt nok (et spørsmål forøvrig alle byråer bør stille med jevne mellomrom).

Det finnes imidlertid ingen fasit på hva som er best. Ei heller gjennomsnittet av de ulike målingene er noen fasit. Men inntil videre holder jeg en knapp på det, framfor enkeltmålinger, når man skal prøve å danne seg et bilde av hvilken vei velgerne hopper. Nedenfor har jeg regnet ut dette gjennomsnittet for februar (Sentios to målinger, og Norstats to er begge vektet som en måling ved snittet fra respektive byrå)

Bevegelsene er ikke all verdens. Jeg noterer meg dog at Venstre har passert sperregrensen med god margin, mens Frp taper terreng og ligger nå et stykke bak både Ap og Høyre. Samlet er nå oppslutningen for de blå 49,5 prosent, ergo har man tippet under den "magiske" 50-grensen. Dette illustrerer at de kommentatorer og journalister som allerede nå legger et slikt flertall til grunn for sine vinklinger, fort beveger seg ut på en i overkant tynn is.

Imidlertid holder denne stemmeandelen for de blå til et knapt flertall av mandatene på min  mandatsimulering under.

      





Her er det dog snakk om syltynne marginer. Og stang ut eller stang inn med sistemandatene i fylkene er helt avgjørende. Det skal nå bare ørsmå forskyvninger til, så er også det helblå mandatflertallet borte. Slik det ligger an nå, så holder jeg det som klart mest sannsynlig at KrF og/eller Venstre på en eller annen måte etter valget må gi en form for støtte til de blå for å få til et maktskifte nasjonalt. Jeg ser det, nå som før, som mulig, men ikke særlig sannsynlig at Høyre og Frp får rent flertall sammen. Sjansen øker noe hvis ett elelr flere av småpartiene skulle ramle under sperregrensen på fire prosent.

Mye både kan og vil skje før vi kommer til september 2013. Derfor har også slike spekulasjoner ikke nødvendigvis noe særlig verdi. Men bli ikke overrasket dersom KrF og Venstre får friere på begge kanter framover. Dette gjelder også i en rekke fylker og kommuner inn mot og etter det nærmere forestående lokalvalget i høst.      

Borgerlig grep i 11 fylkesting

Kommunevalget kommer til å bli viet mest oppmerksomhet i år, men husk at vi også skal avholde fylkestingsvalg. 18 fylkesting skal velges (Oslo har ikke eget ting). Jeg skal forsøke å holde dere oppdatert på stillingen i samtlige fylker fram mot valget - slik jeg vurderer den.

Østfold: Ligger an til maktskifte i Østfold. Frp og Høyre er oppe og lukter på rent flertall, men må trolig ha med seg Venstre og/eller KrF for å vippe Ap ut. Mitt tips nå er at Høyre får fylkesordføreren.

Akershus: Lukter helblått. Høyre beholder fylkesordføreren. Jeg har hele 29-14 i borgerlig mandatfavør på mine beregninger nå.

Hedmark: Har 19-14 i rødgrønn favør. Alt annet enn en relativt klar rødgrønn seier her, vil være overraskende. Hedmark praktiserer parlamentarisme. At Ap beholder fylkesrådslederen er neppe noe særlig dårlig tips.

Oppland: Sp har tilhørt den borgerlige opposisjonen i inneværende periode, men sa nylig et klart nei til samarbeid med Frp. Skal vi tolke dette som at partiet ønsker seg inn i samarbeid med Ap og SV i fylket, så er nok løpet i praksis kjørt for de som ønsker maktskifte. Ap beholder fylkesordfører.

Buskerud: Ligger an til maktskifte i Buskerud. 23 av 43 mandater er på Høyre og Frps hender på mine tall. Men skulle venstresiden lykkes brukbart med mobiliseringen inn mot valget, så kan et Venstre og/ el. KrF på vippen også være et sannsynlig valgutfall. Høyre erstatter Aps fylkesordfører?

Vestfold: Som i nabofylket i nord, så har Frp+H flertallet inne. Men marginen er ikke større enn at V og/el KrF kan bli nødvendige. Høyre beholder trolig fylkesordføreren.

Telemark: Ett eller flere av sentrumspartiene vil avgjøre styringskonstellasjonen. Mitt tips går i retning av at Høyre beholder fylkesordføreren.

Aust-Agder: Høyre og Frp mangler ett fattig mandat på flertall på mine prognosetall. Helblått flertall kan dermed ikke utelukkes ved valget, men det mest trolige er at KrF og/el Venstre havner på vippen. KrF valgte Ap ved forrige korsvei. Gjør de det igjen?

Vest-Agder: Her har jeg H+Frp inne med et hårfint flertall. Når det kommer til valget, tror jeg fort KrF vil avgjøre maktsituasjonen i sitt aller beste fylke. KrF velger de som lar dem beholde fylkesordførerposisjonen?

Rogaland: Alt tyder på maktskifte. KrF valgte Ap sist, men har brutt med dem og vil nå trolig gå for en borgerlig samarbeidskonstellasjon. Frp og Høyre har rent flertall på min prognose nå, men H-"kommunistene" i Rogaland vil nok uansett jobbe for et samarbeid inn mot sentrum. Tror Høyre får fylkesordføreren.

Hordaland: Høyre og Frp har 30 av i alt 57 mandater på mine beregninger. Tror et rent flertall skal holde hardt, men tipper at KrF eller Venstres mandater vil bli tilstrekkelig for flertall. KrF mister fylkesordføreren til Høyre?

Sogn og Fjordane: Med mindre "lokalsykehuseffekten" blir sterkere enn jeg tror, så bør de rødgrønne ta hjem Sogn og Fjordane. Har de i 22-17 ledelse akkurat nå. Sp beholder fylkesordfører, er mitt tips.

Møre og Romsdal: Solid borgerlig ledelse. Kan ikke tenke meg at de rødgrønne kan klare å vende til seier her. Men tror heller ikke på rent Høyre+Frp-flertall. Hvis KrF viderefører H-samarbeid, så vil trolig Høyre også beholde fylkesordføreren uten all verdens mye diskusjoner.

Sør-Trøndelag: Har nå 19-18 i rødgrønn favør. Tror de rødgrønne plukker denne hjem til slutt, men de borgerlige har sjansen hvis Ap av lokale årsaker skulle falle mer enn snitt i Trondheim. Ap beholder fylkesordfører er mitt tips.

Nord-Trøndelag:  21-14 i rødgrønn overvekt hos meg. Nord-Trøndelag praktiserer parlamentarisme og her sitter nå Ap, H, KrF og V sammen i fylkesrådet. Men Ap styrer og steller klart mest. Tror de beholder den posisjonen, om enn noe redusert. Byttes H, KrF og V ut med Sp og SV?

Nordland: Har 28-25 i rødgønn favør her nå. Men det er inklusive Rødts 2 mandater. Ap, KrF, V og SV sitter sammen i fylkesrådet i det fylket som har praktisert parlamentarisme lengst (siden 1999). Tror det må en ny konstellasjon til for å bygge flertall, men at Ap fortsetter i førersetet.

Troms: 19-18 til borgerlig side. Å snakke om borgerlig side er imidlertid noe misvisende i parlamentarisk styrte Troms siden Ap "regjerer" sammen med Høyre og KrF. Disse tre har en ok sjanse til å beholde flertallet, men hvis valgutfallet blir borgerlig, så er nok Høyre sugne på å kvitte seg med Ap og få til en form for samarbeid med Frp og Venstre slik at bl.a. fylkesrådslederen 2011-15 vil komme fra Høyre. Foreløpig holder jeg dog en knapp på at Ap vil inneha denne posisjonen også etter valget.

Finnmark: Hårfint rødgrønt flertall på beregningen min. Ikke utenkelig at Finnmark kommer i spill, men tror mest på at fylkestinget blir sterkt Ap-styrt også etter valget.    

Mitt mandatgrunnlag for de ovennevnte vurderingene ser du nedenfor. Spill gjerne inn dine synspunkter på  enkeltfylker eller suppler med tilleggsinfo om f.eks. partienes samarbeidsvurderinger.  


    

Kan PISA redde de rødgrønne?

Resultatene fra årets PISA-undersøkelsen ble lagt fram i dag. De viser at norske skolelever gjør det bedre både i lesing, matte og naturfag sammenlignet med den begredelige situasjonen for tre år siden. Pilene peker m.a.o. i riktig retning.

Det er viktig å være kritisk til PISA. Husk at en slik undersøkelse aldri kan gi noe fullgodt bilde av den helhetlige situasjonen i skolen. Fordi det er mange essensielle ting som dette verktøyet slett ikke måler. Likevel er det grunn til å tro at PISA gir et visst grunnlag for å si noe om hva slags kunnskapsnivå norske elever ligger på i tre basisfag.

2000-resultatene var et sjokk for både lærere, elever, foreldre og politikere. Noen hadde vel ant at norsk skole ikke akkurat var verdensledende på kunnskap. Men at det stod såpass dårlig til med basisferdighetene som det gjorde, ble en vekker for mange. Den norske skoledebatten ble også i stor grad dreid bort fra trivsel og læring via lek og over på kunnskap. Høyre fikk debatten over på sin banehalvdel.

SV mistet sitt gode velgergrep om skole. "Sakseierskapet" på venstresiden som partiet hadde rundt årtusenskiftet, ble overtatt av Ap i 2005. Mens Høyre så desidert var skoleparti nr 1 for borgerlig orienterte velgere. Men Høyre opplevde et tillitsfall på skole fra valget i 2001 til valget i 2005. Bl.a. fordi reslutatene ikke ble noe bedre. Tvert i mot. De ble verre.

Kunnskapsløftet trådte i kraft i august 2006, men ble vedtatt etter tverrpolitisk enighet i juni 2004. Trolig er den klare kunnskapssatsingen som dette innebær, deler av forklaringen på at det nå omsider går bedre. Et politisk stridsspørsmål nå blir, som alltid, hvem som bør få skylda for de dårlige tidene og hvem som kan ta æren for de bedre tidene. Høyresiden vil hevde at det var venstresidens "koseskole" som brakte oss opp i den kunnskapsmessige bakevja. Mens venstresiden holder fram at pilene har nå snudd under og pga. deres ledelse.

Før vi vurderer dette, la meg minne om to ting. For det første er 2009-resultatene omtrent på 2000-nivå. Hvis vi var misfornøyd med 2000, så bør vi dermed også være misfornøyd nå. For det andre er fakta at Norge ligger omtrent på OECD-snittet. Således er vi ikke på noe som kan ligne på Stoltenbergs mål om at Norge skal ha verdens beste skole.

Jeg tror likevel at de nye PISA-resultatene kan bli et godt kort for de rødgrønne i valgkampen. Fordi de som styrer der og da, ofte får skylda for mye av det som er galt i samfunnet. Samtidig som de, i alle fall av og til, får noe av æren for det som går bra. Uavhengig av hva slags årsaksforhold som egentlig ligger bak.

Ved de siste valgene har velgerne oppgitt skole som den aller viktigste enkeltsaken. Festner det nå seg et inntrykk, i kjølvannet av PISA, av at norsk skole er i klar framgang, så er det grunn til å tro at det vil kunne gavne de rødgrønne. I så fall en effekt som sikkert kan oppleves urimelig for de borgerlige, med Høyre i spiss.

"Skolekortet" er imidlertid de rødgrønne også helt avhengige av å få hånden sin på. For i øyeblikket ligger regjeringspartiene på elendige nivåer i opinionen. Styrkes skolestandingen så er noe gjort. Men bare noe. For PISA-framgangen er neppe alene den "game changeren" som de rødgrønne trenger for å redde valget. De trenger noe mer.

Jeg tror at det eneste som kan gi de rødgrønne, og da først og fremst Ap, vind i seilene, er en solid finanskriserekyl. Finanskrisen ga Stoltenberg-regjeringen en sjelden fin sjanse til å vise fram handlekraft. En sjanse de utnyttet. Det ga Ap det velgerløftet de trengte for å berge det rødgrønne flertallet. Mange Ap-velgere har senere hoppet opp på gjerdet igjen. Eller over til Høyre.

Kan de hoppe tilbake igjen? Kollapser Hellas, Irland, Spania og andre europeiske land ytterligere, så vil dette kunne spre seg og også ramme Norge med kraft. I en slik utrygg økonomisk situasjon, er nok Ap det aller tryggeste valget for mange velgere. Et slikt scenario vil derfor kunne få en del tvilere ned fra gjerdet.

2011 er lokalvalg og ikke riksvalg. Vi må faktisk helt tilbake til 1995 for å finne sist Ap oppnådde mer enn 30 prosent ved kommunevalget på landsplan. Denne historikken gjør at jeg stiller meg skeptisk til om Ap kan klare å hente ut sitt mobiliseringspotensial. Valgdeltakelsen ved lokalvalg er langt lavere enn ved riksvalg. Det finnes ikke data på dette, men jeg har en tese om at Ap- og Frp-sympatisører er solid overrepresentert blant hjemmesitterne og at det er noe av forklaringen på hvorfor begge disse partiene ikke klarer å gjøre like gode lokalvalg som riksvalg. Og jeg bygger min tese på at de to partienes velgerprofil, med mange med lav utdanning og inntekt, i mindre grad enn andre deltar ved valg. Dette slår særlig ugunstig ut for Ap og Frp ved lokalvalgene der deltakelsen ligger 15-20 prosentpoeng under riksvalgsdeltakelsen. Det setter dermed et tak på mobiliseringspotensialet.

Min konklusjon etter dagen i dag er at hovedbildet ligger fast. 2011 ser ut til å bli tidenes blåvalg. Men PISA gjør at de røgrønne i alle fall kan øyne et lite håp.      

Fylkestingsprognose og stillingen i enkeltfylkene

Vi skal ikke bare velge inn våre representanter til kommunestyrene neste år. Vi skal faktisk også velge inn folk som skal sitte i fylkestingene. Fylkestingsvalgene blir som regel ikke tildelt allverdens med oppmerksomhet. Forståelig nok all den tid fylkeskommunenes makt er meget begrenset. Men valg er valg, og jeg har i alle fall tenkt å gjøre mitt til å skape en viss blest også om dette valget.

Tradisjonelt sett gjør både Rødt, Sp og Høyre det bedre ved lokalvalg enn stortingsvalg. Mens SV, Ap, Frp og KrF som oftest gjør det svakere. For Venstre har jeg ikke funnet noe entydig mønster. Også fylkestingsvalg er lokalvalg, men her er det en viss "rikseffekt" som innebærer at de svake lokalvalgspartiene kommer hakket bedre ut her enn ved kommunevalg, mens effekten er omvendt for de andre.

Når jeg nå skal presentere noen tall som jeg mener gir et bra bilde på dagens fylkesvalgspreferanser, så må jeg dermed legge disse nevnte effekter til grunn. Med utgangspunkt i gjennomsnittet av de (til nå) åtte publiserte nasjonale meningsmålingene i november og omreget til fylkestall - ser min  prognose slik ut (endring fra fylkestingsvalget i 2007 i parantes):

Rødt 2,0 (-0,1)
SV 5,2 (-1,3)
Ap 25,8 (-5,0)
Sp 5,9 (-1,9)
KrF 3,9 (-2,8)
V 4,4 (-1,2)
H 28,2 (+8,4)
Frp 22,6 (+4,1)
Andre 2,0 (-1,2)


Mine tall avviker noe (men ikke så mye) fra de fylkestallene som Poll of polls opererer med. Bl.a. ligger de høyere på Ap og lavere på "andre". Her bør det nevnes at deres beregninger bygger på lokale målinger, mens jeg bygger på nasjonale. Så kan vi spørre oss hvem av målingene som treffer best.
Situasjonen synes nå, uansett metode, å være at bare Høyre og til dels Frp kan si seg godt fornøyd med det nivået de har inne. Alle de andre sliter og har en stor mobiliseringsoppgave foran seg fram mot valgdagen 12. september neste år.

Nå er vel kanskje ikke landsresultatet det mest spennende ved lokalvalg. For det er jo fylkesting i de respektive fylkene som skal velges. Når jeg bryter ned tallene på enkeltfylker, kommer jeg ut med følgende vurderinger (husk at nedbrytingen er basert på at valgvinden blåser noenlunde likt i alle fylker):

Oslo: Har bare kommunevalg (i tillegg til bydelsvalg). Her er forøvrig situasjonen at de rødgrønne er et godt stykke unna nivåene som trengs for å få en slutt på deres lange og ørkesløse opposisjonelle ørkenvandring. Høyre og Frp har dog ikke rent flertall på mine beregninger og er fortsatt avhengig av Venstres velsignelse.

Akershus: Lite nytt å tilføye fra min siste prognose her. Blått flertall.

Østfold: Høyre og Frp mangler på mine beregninger nå et fattig mandat på rent flertall. De må da i så fall forsøke å lokke KrF (som i dag samarbeider med Ap) over på sin side. Venstre kunne også forberedt seg på friere.

Hedmark: Mine tall viser at de rødgrønne nå holder flertallet med meget knapp margin. Kan Venstre, KrF, H og Frp samle seg om et alternativ i denne Ap-bastionen, så ser det pr i dag faktisk ut til å kunne bli spenning om valgutfallet i denne parlamentarisk og normalt røde styrte fylkeskommunen.

Oppland: KrF valgte samarbeid med Ap og SV etter valget i 2007 og sikret dem dermed mandatflertall med minste mulig margin. Dette flertallet ser ut til å ryke med glans. Dermed må nok Ap prøve å lokke Sp over på sin side for å beholde makten i Oppland. Ap+SV+Sp holder et tynt flertall på min prognose.
Buskerud: Rent blått flertall med bra margin. I så fall blir det maktskifte i fylket. Ap har i dag fylkesordføreren, bl.a. støttet av Venstre.

Vestfold: Massivt blått flertall. Høyre ligger dermed godt an til å beholde fylkesordføreren.

Telemark: Sp tilhører her den borgerlige alliansen som gir Høyre fylkesordfører. Selv om Sp skulle bytte side etter valget, så ser de rødgrønne ikke ut til å få flertall. Ei heller H og Frp har flertallet inne. Dermed vil sentrums veivalg avgjøre fargen på den politiske styringen 2011-2015.

Aust-Agder: Høyre og Frp mangler det siste lille for å ha rent flertall på min prognose. KrF valgte Ap ved forrige korsvei og kan komme på vippen igjen. Men Venstre kan også sørge for å vippe Aps nåværende ordførermakt av pinnen.

Vest-Agder: Omtrent det samme som i nabofylket i øst. Høyre og Frp er i nærheten, men mangler et par prosentpoeng på rent flertall. KrF og Ap inngikk samarbeid sist - og KrF fikk lederposisjonen. KrF og/eller Venstre ser ut til å kunne komme på vippen igjen. Hva velger de?

Rogaland: Blått flertall. KrF valgte Ap og sørget for fylkesordfører fra Ap etter valget i 2007. Men KrF brøt budsjettsamarbeidet i 2009. Aps lille håp om å få beholde sin posisjon ligger i at KrF kommer tilbake, parallelt med at Høyre+Frp ikke får flertall. Begge deler ser vanskelig ut.  

Hordaland: Blått flertall. KrF har i dag fylkesordføreren - tror det skal godt gjøres for partiet å beholde det vervet. Mitt tips går i retning Høyre.

Sogn og Fjordane: Fortsatt rødgrønt flertall. Men ikke med allverdens margin. Klarer Høyre, Frp, KrF og Venstre å samle seg, så er det en viss reell mulighet for maktskifte.

Møre og Romsdal: Solid borgerlig flertall. Høyre og Frp ser ikke ut til å ha styrke nok til å erobre rent flertall. KrF valgte Høyre sist. Velger de høyresiden igjen, så ser det uhyre tungt ut for de rødgrønne å snu dette.

Sør-Trøndelag: De rødgrønne mister flertallet på mine nedbrutte tall. Ryker Aps lederposisjon? Det fordrer, som i noen andre fylker, eventuelt at Høyre, Frp, KrF og Venstre kommer overens. Jeg tror H og Frp har for langt opp til rent flertall i fylket.

Nord-Trøndelag:  Ap, KrF, H og Venstre sitter i dag i en slags regnbuekoalisjon i parlamentarisk styrte Nord-Trøndelag. Ap har fylkesrådslederen og ligger an til å beholde den. Bytter Ap ut sine nåværende partnere med de kanskje mer naturlige partnerne Sp og SV, så ser det rødgrønne flertallet greit ut.

Nordland:  Ap har fylkesrådslederen i fylket som var først ute med å innføre parlamentarisme. De har med seg både SV, KrF og Venstre på styringslasset. Ingen ting tyder på disse fire partiene skal beholde det knappe flertallet de fikk i 2007. Høyre og Frp er et stykke unna flertall. De samme er de rødgrønne. Dermed spår jeg at KrF og Venstre også her kan avgjøre maktkampen.

Troms: SV trakk seg nylig ut av fylkesregjeringen i Troms. Høyre erstattet SV og utgjør nå, sammen med KrF og Ap, makteliten i fylket. Ap utgjør den politiske ledelsen i samarbeidet. Skulle de samme tre partiene ønske å holde sammen også i neste periode, så har de pr i dag flertallet såvidt inne på mine beregninger. Vil  Høyre og KrF bryte ut og i stedet danne allianse med Venstre og Frp, så er det akkurat nå flertall for dem. Troms ser dermed ut til å kunne bli et eldorado for politiske spillere...

Finnmark: Jeg besøkte nylig Finnmark fylkesting og fikk et realtivt klart inntrykk av at Ap styrer og steller mye i fylket. Naturlig nok med tanke på den høye oppslutning de fikk her sist (40,4 prosent). Ap og SV utgjør flertallsposisjonen. Dette bildet ser ut til å snu noe ved valget neste år. På mine mandatbergninger for fylket har de to nå 16 mandater og mangler dermed to mandater for flertall. Det kan åpne opp for at både Sp, KrF og Venstre kan bli maktpolitisk interessante i fylket.   

Oppdatert: Jeg la ut en råanalyse - uten å faktasjekke dagens maktpolitiske situasjonen i alle fylker. Før jeg fikk sjekket alle selv, så har Rune Meier, Anonym 1 og 2 vært så vennlige å oppdatere meg på situasjonen i hhv. Oppland, Rogaland og Telemark. Takk for det! Dette er nå bakt inn i analysen.
Flere unøyaktigheter? Spill gjerne inn i kommentarfeltet.  

Fylkestingsanalyse av Akershus

På oppdrag fra Romerikes Blad har jeg beregnet en prognose for fylkestingsvalget som i dag står på trykk i papiravisen. Prognosen er foretatt med utgangspunkt i partienes snittnivåer på nasjonale målinger i oktober. Tallene er omregnet til Akershus-forhold ved hjelp av fylkesfaktorer der historisk valgstatistikk er lagt til grunn.

Prognosen ser slik ut (endring fra valget i 07 i parantes).

Rødt 1,6 (+0,2)
SV 4,3 (-1,9)
Ap 24,3 (-3,8)
Sp 2,9 (-1,1)
KrF 2,2 (-1,7)
V 4,8 (-1,9)
H 38,0 (+10,7)
Frp 20,3 (+0,4)
Andre 1,7 (-1,1)

For alle andre partier enn Høyre (og til dels Rødt) er disse tallene skremmende lesning. Ved inngangen til valgåret 2011 er det derfor åpenbart at en rekke partier må mobilisere kraftfullt fram mot valgdagen hvis ikke dette valget skal bli helt elendig.

Når jeg regner om prosenttallene i mandater, kommer jeg ut med følgende fordeling av Akershus fylkesting 2011-2015:
SV 2 (-1)
Ap 11 (-1)
Sp 1 (-1)
KrF 1 (-1)
V 2 (-1)
H 17 (+5)
Frp 9

Venstre og KrF brøt samarbeidet med Ap etter valget i 2007 og inngikk i stedet samarbeid med H og Frp. Samlet sett har disse fire posisjonspartiene 29 mandater inne på denne beregningnen. 22 er nok for å beholde flertallet. Det borgerlige forspranget er således nå massivt i Akershus. Høyre og Frp ville også fått flertall alene (26 mandater). Et interessant spørsmål i en slik situasjon vil være hvorvidt Høyre og Frp fordeler toppvervene seg i mellom og gir litt blaffen i KrF og Venstre, eller om firepartikoalisjonen holder sammen selv om sentrumspartiene blir "overtallige".

Vippepunktet for ett mandat i Akershus fylkesting ligger rundt 1,6-1,7 prosent. Rødt ligger på min prognose hårfint utenfor. Høyre holder sistemandatet på denne beregningen. KrF mister ett av sine to mandater og vil bli stående igjen med kun Lars Salvesen som representant. Marginen ned til at partiet skal falle helt ut av tinget er ikke mer enn et halvt prosentpoeng. Jeg tror ikke at partiet kommer ned dit. Både KrF og Sp må opp på rundt 3,5 prosent for å berge begge sine to mandater. Mitt tips pr i dag er at ingen av dem vil klare det.

SV og Venstre har begge tre mandater i dagens fylkesting. Treffer mine tall noenlunde blink, så innebærer det at begge partiene får redusert sin fylkestingsgruppe til to. Vippepunktet for tre mandater ligger omtrent rundt 5,7-5,8 prosent. I øyeblikket synes jeg det ser for tungt ut for begge å heise seg opp til det nivået. For SVs del tror jeg det kommer til å handle vel så mye om å forsøke å holde 3-tallet fra livet slik at man ikke nærmer seg grensen for at også det andre mandatet kan ryke.

Ap må nok dra seg noe over 26 prosent for å beholde sine 12 mandater fra inneværende periode. Det tror jeg kan være innen rekkevidde. Men det ser for langt opp ut å klare de over 29 prosentene som trengs for å plukke 13 mandater.

Frp må opp på et høyt 21-tall for å ta med seg et tosfiret antall mandater. Det kan gå. Detter partiet ned mot 19 prosent, så vil niende mandatet derimot stå i fare. Pr. i dag synes et valgresultat i sjiktet 19-22 som det mest realistiske for Frp sin del.

Høyre stormer fram og har hele 17 mandater inne på denne prognosen. Jeg tror at partiet nå er noe bortimot full mobilisert, og må stålsette seg for et fall inn mot valget. Det 17. mandatet er hårfint inne, og jeg blir derfor overrasket hvis det er i partiets besittelse etter valget. Faller partiet ned mot 35 prosent, så kommer trolig 16. mandatet i spill. Mens partiet nok  må ned på 33-tallet for å miste også 15. mandatet. Ved fall ned i mot 30 blank, så vil Høyre få 13.
   
Hva er det med Høyre og Akershus, spurte avisens politiske redaktør meg for et par dager siden. Mitt svar resulterte i at jeg ble sitert på følgende i dagens avis:

- Akershus som helhet har en velgerstruktur som passer Høyre utmerket. Folk her har høy inntekt og utdanning, bor i tettbygde strøk og mange jobber i privat sektor. Alt dette er variabler som vi fra valgforskningen vet øker sannsynligheten for å stemme Høyre.          

Jeg ble også sitert på følgende:
- Mine beregninger viser at Høyre ligger på ca 50 prosent i Asker og Bærum, mens partiet har rundt 25 prosent på Romerike.
-Mye kan og vil skje før valget. Trolig kommer Høyre i mål i sjiktet 32-35 prosent. Frp bør kunne klare ca 20,og dermed er det helblått flertall. Et maktskifte i Akershus virker usannsynlig.
- Det er nesten umulig å se for seg hvordan de rødgrønne skal klare å bikke flertallet i Akershus. Jeg tror deres eneste reelle mulighet er at de klarer å lokke KrF og Venstre over på sin side. Og selv da blir det vanskelig nok.

Både prognosen og meg er også omtalt i avisens lederartikkel i dag.