Vi har gått inn i den store demokratiuka. Grunnloven blir 200 år i disse dager, noe som det er grunn til å feire både før, på og etter 17. mai.
Vår grunnlov av 1814 var radikal. Den ga stemmerett til langt flere borgere enn i det fleste andre land på den tiden. Rundt 40 prosent av alle menn over 25 år fikk i praksis stemmerett. Grunnlovsteksten var inspirert av filosofen Montesquieu. Våre grunnlovsfedre delte statsmakten i tre, slik den franske filosofen ønsket: Utøvende (konge og regjering), lovgivende (Stortinget) og dømmende (Domstolene).
Stortinget og Regjeringen er ikke lenger to adskilte statsmakter, slik våre grunnlovsfedre våre så for seg. Tvert i mot utgår Regjeringen fra og er ansvarlig overfor Stortinget. Vi praktiserer altså parlamentarisme. Lenge hadde ikke parlamentarismen noen plass i Grunnloven, men dette helt sentrale og bærende elementet i vårt politiske system ble omsider tatt inn i 2007, over 100 år etter at den reelt sett ble innført.
Kongen har mistet sin reelle makt og blitt stående igjen med kun en symbolsk rolle. Fremdeles framstår Kongens posisjon altfor sterk i Grunnloven, noe som gjør den uegnet som «lærebok» i samfunnsfag. Lenge har også språket i den vært gammeldags og utdatert. Språknormen av 1903 har preget teksten helt fram til nå, noe som har gjort den vanskelig tilgjengelig for folk å lese og forstå.
Omsider har Stortinget nå mannet seg opp til å vedta noen grep som gjør språket noe mer i pakt med den tiden vi lever i. Språkvedtaket ble til gjennom et kompromiss mellom høyre- og venstresiden. Et kompromiss etter beste, eller verste, politiske merke. Venstresiden fikk gjennomslag for at Grunnloven heretter også skal være på nynorsk (Graver-forslaget), mens høyresiden fikk gehør for at Finn Erik Vinjes moderate forslag blir gjeldende bokmålsversjon. Resultatet er at Grunnloven, språklig sett, framstår mest moderne på det skriftspråket som stadig færre av oss bruker.
Langt viktigere enn hvordan språket er utformet, er imidlertid hvilke verdier som er nedfelt i Grunnloven og hvordan vi setter verdiene ut i praksis. Demokrati gjennomsyrer «alle lovers mor». Allerede i §2 heter det at «denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Demokratiet sikres bl.a. gjennom stemmerett, frie valg, ytringsfrihet, likt menneskeverd og rettssikkerhet.
Men demokratiet sikres også gjennom reell deltakelse utenom valgene. Ved hjelp av en rivende teknologisk utvikling, gir internett og sosiale medier oss i dag langt bedre muligheter for at våre ytringer skal synes og høres. Den beste måten å feire demokratiet vårt på, er å gjøre det levende hver eneste dag.
Det er det grunn til å rope et rungende hurra for!
Kommentaren ble trykket i Romerikes Blad 12. mai.
