Vi kan skape et bedre Norge

Deler av språket mitt har blitt borte denne helgen. For man blir så godt som stum av forferdelse. Men i dag vendte noen av ordene tilbake. Og jeg satte dem sammen til et blogginnlegg hos Aftenposten. Fordi der når jeg flest og kanskje kan noen finne en viss styrke og trøst i noen av dem.

Framtiden er det vi kan gjøre noe med. En framtid der jeg tror de grufulle handlingene vil skape mer demokrati og medmenneskelighet. Ikke mindre. Fordi vi vil slå angrepet på samfunnet vårt tilbake. 

Sammen.  

Politikere på sosiale medier

Klassekampen kjørte et stort oppslag i dag på politikeres bruk av Facebook og Twitter. En sak som NRK fulgte opp. I ettermiddag ble jeg invitert til å kommentere denne tematikken på Østlandssendingen. Fra ca 20 minutter og utover kan du høre mine vurderinger.

Det er mye man ikke får sagt i løpet av noen korte minutter (og det er jo grusomt å høre på seg selv..). Men har en viss følelse av at dette er et område hvor oppmerksomheten bare vil vokse. Så jeg har bestemt meg først som sist at temaet er noe jeg bør erverve mer kunnskap om, for å kunne gi enda bedre analyser av.

Til det trenger jeg din hjelp - ikke noe er så lærerikt som gode blogginnspill!

NRK Østlandssendingens valgekspert

I dag skrev jeg under på en avtale med NRK. En avtale om å delta i Østlandssendingens valgsendinger på radio og TV de tre siste fredagene før valget, samt valgkvelden/natten. Sammen med Kristin Taraldsrud Hoff og en programleder, skal vi disse fredagene oppsummere "uken som gikk", samt gi våre vurderinger og analyser til alle husstander i Oslo og Akershus som ønsker å se/høre på oss mens stemmene telles opp den 12. september




Direktesendinger på radio og TV innebærer en betydelig utfordring. Å levere kjappe formuleringer som treffer, er en egenskap som de færreste behersker. Og for en fyr som i grunn trives aller best bak et tastatur som han kan knatre på, er slike opptredener ikke akkurat dagligdagse. Det er derfor med en dose skrekkblandet fryd jeg takket ja. Bør jeg? Tør jeg? Må jeg tenke på stemmebruk og hva jeg skal ha på meg og slikt også?

Likevel var ikke tvilen fryktelig sterk da forespørselen kom fra nyhetssjef Bjørnar Brechan. For det gjelder av og til å gripe de sjanser og muligheter man får her i livet. Og dette er en mulighet som jeg hadde svært lyst til å gripe. Dessuten har foredrag, en TV- og noen radiopptredener ved siste valg gitt meg en viss følelse av at jeg kanskje kan ha noe å bidra med, også i et muntlig format.

Mitt "ansvarsområde" vil være Akershus. Det er et noe uoversiktelig fylke. Men antagelig gir det en viss mening å snakke om tre regioner; Romerike, Follo og Vest. Romerike, med kommuner som Skedsmo, Lørenskog, Ullensaker og Eidsvoll, har jeg brukbar kontroll på - bl.a gjennom ulike vurderinger jeg har gjort for Romerikes Blad de siste to-tre årene. Selv om Romerike innbefatter flere småkommuner hvor min detaljkunnskap er noe mangelfull. Vest-regionen, med Asker og Bærum, er ganske grei - politisk sett. Mens Follo er det området jeg nok må lese meg mest opp på.

Utfallet ved fylkestingsvalget i Akershus synes nesten allerede gitt. Forspranget til dagens styringskoalisjon av Høyre, Frp, KrF og Venstre er så enormt at det er noe bortimot ubegripelig hvordan de rødgrønne skal kunne greie å hente det inn. I kommunevalget blir det som vanlig mest et spørsmål om hvor stor den blå seieren blir i Asker og Bærum. Også i Follo-regionen (bl.a. Oppegård og Ski) dominerer Høyre, mens Romerike ikke er noen spesielt sterk region for Høyre sin del. Her står derimot Ap og Frp relativt sett sterkere. Målingene det siste året har imidlertid vist at også på Romerike ser Høyre-bølgen ut til å skylle inn og i flere av kommunene har de blå et (lite) flertall inne.

Skulle jeg allerede nå plukke ut en kommune som det knytter seg særlig spenning til, så vil jeg si Skedsmo. Dels fordi den er stor med nesten 50 000 innbyggere. Men også fordi Ap her har styrt i over 100 år, men nå kan makten glippe. De borgerlige, med Høyre i spiss, har trolig tidenes sjanse til å vippe Ap av pinnen. Det står akkurat nå og vipper mellom rent blått flertall og en situasjon der KrF og/eller Venstre vil bli avgjørende for et eventuelt maktskifte. I tillegg har kommunen fått en bygdeliste som man ikke kan utelukke vil bli representert i kommunestyret og eventuelt avgjøre.

Både disse og andre vurderinger av de ulike aspektene ved valget i Akershus får jeg nå altså god anledning til å komme tilbake til. Ønsk meg gjerne lykke til...

Og du - sitter du på kunnskaper, eller har tips og kommentarer som kan hjelpe meg til å gjøre vurderingene bedre, så blir jeg svært takknemlig!

Kampen om nyansene

Den nært forestående valgkampen - hva handler den egentlig om, sånn egentlig? Jeg mener den i hovedsak er en kamp om nyansene.

Hva mener du?

Valganalytiker går nye veier

Russlands ambassade og valg 2011

Olga Kolesnikova heter førstesekretæren ved Russlands ambassade. Hun jobber bl.a. med norsk innenrikspolitikk på ambassaden og ønsket noen vurderinger fra min side vedrørende høstens valg. Jeg brukte deler av fredagskvelden til å besvare de spørsmål hun hadde. Nedenfor ser du spørsmål og svar.

I tilfelle Høyre går betydelig fram - kan dette på noen måte påvirke sentral politikk og politisk situasjon genrelt? Vil resultater av lokalvalg ha noen betydning for Stortingsvalget?


- Dette er et lokalvalg. Rikspolitikere er altså ikke på valg, og Stortingssammensetningen forblir jo den samme fram til stortingsvalget i 2013. Slik sett trenger ikke høstens valg bety så mye for den nasjonale situasjonen. Men går Høyre så mye fram som det nå ligger an til, så vil det innebære at et regjeringsalternativ med Høyre i front vil kunne bli en klarere konkurrent til dagens Stoltenberg-regjering inn mot neste valg. Skulle Høyre lykkes med å vinne nesten alle de store byene og kommunene, så vil det kunne øke spenningene mellom rødgrønne maktpolitikere nasjonalt og blå maktpolitkere lokalt.


Hvis, som du skriver, SV taper sterkt, kan det virkelig føre til SV-beslutning om å gå fra regjeringen før Stortingsvalget i 2013?

- Ja. Skulle SV få et resultat på 5- tallet og kanskje helt nede på 4-tallet, så vil kravet nedenfra i SV om å forlate regjeringen, kunne øke. SV er imidlertid svært toppstyrt, og partileder Kristin Halvorsen er en hovedarkitekt bak dagens regjering. Hun vil lede partiet i alle fall fram til 2013 og kommer trolig til å stå fast på å beholde SV i regjering. Jeg vurderer det derfor som mest sannsynlig at SV blir værende i regjering - selv med et dårlig lokalvalg. Og husk: Aldri har et parti trukket seg ut av regjering pga. et svakt lokalvalg.


Hvilke spørsmål er viktigste for befolkningen? Skal de gjelde lokal eller sentral politikk?

- Velferdsspørsmål er det viktigste for norske velgere. Altså skole, helse og eldreomsorg. Det gjelder både lokalt og sentralt.


Hva er hovedårsakene til endringer i partienes posisjoner og popularitet?

- Jeg tror hovedårsakene til Høyres sterke framgang de siste to årene henger sammen med tre hovedfaktorer:

1. Misnøye med regjeringen. Stoltenberg-regjeringen har nå sittet i seks år og mange velgere etterspør et alternativ. Det scorer Høyre på.

2. Høyre er gode. De framstår nå som det beste opposisjonspartiet, har fått fram mange dyktige politikere og har lyktes med å dreie retorikken i "varmere" (kall det gjerne sosialdemokratisk) retning. Ikke ulikt de strategiske nyorienteringene vi har sett fra deres søsterpartier i Sverige (Moderaterna) og England (Konservative) og som de også har lyktes med der. Høyre fanger dermed noen europeiske strømninger nå.

3. Høyres velgerkonkurrenter sliter. Frp er tammere enn vanlig, og KrF og Venstre sliter i sentrum - skviset som de er mellom blokkene.

Høyre tar nå velgere fra alle partier, noe som medfører at alle de andre nå ligger under de valgresultatene de fikk ved siste lokalvalg i 2007.


I hvilken grad vil temaet immigrasjon påvirke lokalvalget?

- Mellom 5 og 10 prosent av norske velgere sier at innvandring er det viktigste spørsmålet for dem. Det er ikke så veldig mange, men likevel en viktig andel. Særlig Frps velgere legger stor vekt på dette spørsmålet, og temaet vil derfor partiet nok prøve å få opp som en stor sak i valgkampen. Mye av integreringen foregår jo i kommunene, og slikt sett er integreringsspørsmål relevante i den kommende valgkampen. Men det er sjelden at innvandring kommer høyt på agendaen i norske valgkamper. Vi har også sett en tendens de senere årene i retning av at de andre partiene også blir tøffere/mer restriktiv i innvandringspolitikken og retorikken. Ikke minst Ap.


Forventer du noen endringer i befolkningens preferanser geografisk sett?

- Høyre gjør det best i store byer og store kommuner, og har sin hovedstyrke på det sentrale Østlandsområdet (Oslo og Akershus) og Sør-Vestlandet (Hordaland, Rogaland). Slik vil det fortsatt være. Men målingene nå tyder på at partiets framgang relativt sett faktisk er sterkest på små steder og i disktriktene.

Også for de andre partiene vil velgernes valg trolig følge velkjente mønstre: Ap er sterkest på indre Østlandet, i Trøndelag og Nord-Norge og svake på Sør- og Vestlandet. Men Ap ser nå ut til å klare seg relativt best i store byer, mens tilbakegangen virker å bli sterkest i distriktskommunene. SV er bra i Oslo og til dels Nord-Norge, svake på Sør- og Vestlandet. Sp er bra i distrikts- og landbrukskommuner, svake i storbyer. KrF er gode på Sør- og Vestlandet, svake ellers. Venstre er best i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland, svakere ellers. Disse mønstrene vil nok også bestå. Frp er best i distrikene og mellomstore byer og kommuner, men sliter i storbyene. Frps storbyproblem ser ut til å forsterke seg ved årets valg.

Romerike - et intervju og en oppsummering

Romerikes Blad sin politiske redaktør, Lars M. J. Hansen stilte meg ikke mindre enn 16 spørsmål på mail i forrige uke. Utgangspunktet var at jeg skulle oppsummere den politiske opinionssituasjonen i kjølvannet av avisen publieringer av Infacts målinger av Romeriks-kommunene Skedsmo, Lørenskog, Ullensaker og Eidsvoll. Jeg svarte fortrøstningssfullt på samtlige spørsmål - noe som ble til en side oppslag i gårsdagens avis (ikke på nett).

Nedenfor kan du lese alle spørsmål og svar. Orker du lese gjennom alt, så vil du bl.a. finne et løfte fra min side om å svømme et tjern på langs hvis de røde overtar makten i min hjemkommune; Ullensaker. Blir det svømmetur på meg, mon tro..? 

Hvor mye spiller nasjonale trender inn på slike lokale galluper?

- Lokale galluper viser at de nasjonale trendene slår inn i så godt som alle kriker og kroker av landet. Høyre går stort sett kraftig fram overalt, mens de øvrige partiene mer eller mindre sliter. Men det finnes lokale variasjoner, og på valgdagen vil noen velgere legge mest vekt på de nasjonale forholdene, mens andre vurderer de lokale aspektene som viktigst. Det kan gi variasjoner fra kommune til kommune.


Spiller bandwagon-effekten inn - at usikre velgere kaster seg på det partiet som er i vinden?

- Det har blitt forsket på i hvilken grad bandwagon-effekter spiller inn på valgresultater. Det materialet gir liten dekning for å hevde at bandwagon er et systematisk fenomen ved norske valg. Likefullt ser vi en del eksempler på at partier som har valgvinden i ryggen, kan hente mange usikre velgere de siste dagene og timene inn mot valget (f.eks. Ap og H i 2009, V i 2005, KrF i 1997). Mens partier som sliter, kan miste mye i den siste fasen (SV og V i 2009). Det er derfor etter mitt skjønn ikke lurt å utelukke at bandwagon-effekter KAN være et element som er reelt i den del tilfeller.


Hva betyr det på valgdagen?
- Se svaret over.


Har det noen betydning at InFact benytter automatiske telefonoppringinger?

- Infacts automatiske oppringningsmetode (robopoll) er omstridt. Først og fremst fordi slike oppringninger medfører at flere legger på røret sammenlignet med byråer som gjør vanlige oppringninger. Dette KAN gi økt fare for systematiske skjevheter i utvalget. Men metoden har også sine fordeler. Den er lite kostnadskrevende og kan gi økonomispressede lokalmedier og lokalpartier en anledning til å kjøpe seg målinger for en billig penge.


Er Folkets Røst i Skedsmo overvurdert? Sliter Bygdelistene?

- Det er vanskelig for byråene å fange opp den reelle tilslutningen til Bygdelister. Normalt sett er slike lister ofte undervurdert på målinger i forkant av valget. Jeg tror dette er tilfelle for Bygdelisten i Eidsvoll på Infacts måling (men sikker kan man selvsagt ikke være). Det kan godt være at Infact har fanget Folket Røst sitt reelle nivå - vanskelig å si med en så nystartet liste. Vi må uansett ha i mente at feilmarginene er større ved lokalmålinger enn nasjonale målinger pga. færre respondenter.


Ap er størst i Lørenskog. Hvorfor?

- Ap går tilbake også i Lørenskog og risikerer åpenbart å miste makten. Men det er noen velgerstrukturelle forutsetninger som gjør at Lørenskog bør være, og er, en god kommune for Ap. Bl.a. er det en meget høy andel ikke-vestlige innvandrere. 50 prosent av dem stemmer Ap, i følge valgforskning fra 2007-valget. (dessverre for Ap så deltar innvandrere i langt mindre grad enn "norskinger". Ap har her dermed et ubrukt stemmepotensial). I tillegg er det mange offentlige ansatte i Lørenskog (A-hus er jo en stor arbeidsplass i kommunen). Offentlig ansatte stemmer på Ap i større grad enn ansatte i privat sektor.


Er valget avgjort i Ullensaker?

- Det er fristende å svare ja på det, selv om intet valg selvsagt er avgjort før velgerne har sagt sitt på valgdagen. Det blå forspranget er imidlertid her så massivt at det er bortimot ubegripelig hvordan de røde skal kunne greie å hente det inn. Spørsmålet ser mest ut til å være hvor stor den blå seieren kommer til å bli. Skulle de borgerlige tape makten i Ullensaker, så svømmer jeg gjerne Nordbytjernet på langs. Dog ikke naken..


Hva overrasker deg mest med målingene?
- Det er ikke de store overraskelsene i materialet. Men Frp klarer seg, ut i fra disse tallene, klart bedre på Romerike enn mange andre steder. Det kan være reelt. Men man kan heller ikke se bort i fra at partiet kan være målt litt høyt av Infact.


Har Høyre nådd toppen?
- Jeg tror svaret er ja og at partiet må belage seg på en valgkamp der de vil bli angrepet fra mange kanter. Mange partier vil utlyse skuddpremie på Høyre”, sa partiets nestleder Jan Tore Sanner nylig til Aftenposten. Han er neppe særlig langt unna sannheten. De fleste ønsker å ta tilbake “sine” velgere. Og da er angrep på det partiet som har vokst seg stort på slike velgere, en vei å gå.

Det er også grunn til å tro at mediene vil intensivere sin kritiske dekning av Høyre. Det bør de da også gjøre. For et parti som er på tur til å bli så dominerende i så mange kommuner, særlig i de mest folkerike, som det Høyre nå ser ut til å kunne bli, må tåle å bli utsatt for et sterkt kritisk søkelys. Ellers gjør ikke mediene jobben sin. Nettopp på dette punkt har det raknet noe for Frp i tidligere valgkamper. Fordi Frp er langt bedre i angrep enn i forsvar, og man har i kjølvannet av økende kritisk dekning, måttet se oppslutningen dale inn mot flere valg. Høyre er bedre enn Frp i forsvar, men om de er gode nok gjenstår å se. De kommende to månedene vil vise oss hva dagens Høyre er lagd av.


Kan Ap mobilisere?

- Ja, Ap har Norges beste valgkampapparat og kan få framgang i valgkampen. Flere ganger har partiet vist sin styrke i den viktige sluttfasen inn mot valgdagen. Ap er avhengig av å lykkes med to ting i den fasen vi nå går inn i: For det første må lekkasjene til Høyre stanses. Og enda viktigere; Ap må hente ned mange av dem som har satt seg på gjerdet. Aps mobiliseringsevne er imidlertid sterkere ved stortingsvalg enn lokalvalg. Det er et problem for Ap at langt flere velgere sitter hjemme ved lokalvalgene enn stortingsvalgene. Fordi trolig er det en overrepresentasjon av Ap-sympatisøserer blant disse (innvandrere+ velgere med lav inntekt og utdanning). Så kampen om "sofasitterne" er vel så viktig for Ap som kampen for å hente tilbake velgere som har gått til andre partier.


Hvor sannsynlig er det med skifte etter 101 år i Skedsmo?

- De borgerlige har noe bortimot tidenes sjanse for å få til et maktskifte i Skedsmo. Men jeg tviler på om dagens helblå flertall på målingen holder hele veien inn. Det mest sannsynlige tror jeg er et utfall der de blå vil være avhengig av støtte fra KrF og/eller Venstre. Kanskje kan også Folkets Røsts eventuelle mandater bli utslagsgivende. I så fall blir det særdeles interessante ettervalgsforhandlinger i kommunen.


Kan det bli borgerlige ordførere på hele Romerike?

- Ja. Men at det blir borgerlig over hele fjøla, er ikke særlig sannsynlig. Ap bør f.eks. ha svært gode muligheter til å beholde posisjonen i min gamle hjemkommune; Fet. Rælingen er en annen bastion. Og i en rekke kommuner står det nå i realiteten og vipper mellom blokkene. Bommer Ap med mobiliseringen, så kan åpenbart mange Ap-styrte kommuner ryke.


Hva tror du om valgdeltakelsen i år? Kan polarisering øke interessen?

- Polarisering er normalt bra for interessen og deltakelsen. En rødgrønn regjering der SV er med, bør gi god motmoblisering blant borgerlig orienterte velgere – noe som også kan slå positivt ut på deltakelsen ved lokalvalget. Forrige lokalvalg, i 2007, snudde også en negativ trend da deltakelsen for første gang på lenge økte. Men jeg tror velgerne ei heller ved dette lokalvalget vil gå mann av huset for å stemme. Jeg forventer en valgdeltakelse langt nede på 60-prosenttallet.


Er sentrumspartiene skviset eller kan de igjen havne på vippen?

- Sentrum er i skvis mellom de rød og de blå. Venstre og KrF gikk begge på stygge smeller ved stortingsvalget i 2009. Og særlig KrF har slitt med sterke, interne motsetninger og rivninger. Begge partiene har imidlertid fått valgt ny partileder og virker i dag noenlunde samlet bak både sine ledere og om en politisk strategi. Derfor trenger ikke lokalvalget gå fullt så dårlig som det lenge har sett ut. Men både Sp, KrF og V ligger i dag på nivåer under sitt 07-valg, og jeg har liten tro på at noen av disse vil framstå som valgvinnere. Se dog litt opp for Venstre. De har et uforløst potensial.


Hvor mye betyr ordførerpopularitet, altså personer i lokalvalget?

- Personene og frontfigurene betyr mer ved lokalvalg enn riksvalg. Populære ordførere og ordførerkandidater kan trekke til seg velgere som normalt sett ikke vil stemt på dette partiet. Å bygge gode lokalprofiler er derfor en viktig (men ikke tilstrekkelig) betingelse for å gjøre gode valg. Tommelfingerregelen er at jo mindre kommunen er, jo mer betyr personene. Vi bør også huske at kommunevalget har et større innslag av personvalg i seg via valgordningen. Hvordan velgerne velger å fordele sin personstemmer (ekstra kryss og ”slengere”), avgjør rekkefølgen (bak de kummulerte) og dermed hvem som kommer inn i kommunestyret. Ved stortingsvalg er velgernes personpåvirkning i praksis lik null.


Vil SV bryte ut av regjeringen ved et dårlig lokalvalg?

- Sjansen for det var større før Kristin Halvorsen bestemte seg for å ta to nye år som leder. Det rødgrønne regjeringsprosjektet er på mange måter hennes baby, og jeg tror hun og partiet nå har bundet seg til denne masten. Men får SV et resultat langt nede på 5-tallet, eller til og med nede på 4-tallet, så begynner sperregrensen å rykke ubehagelig nærme. I så fall vil de interne røstene som taler for å trekke partiet ut av regjering, bli høyere. SV har gjort tre svake valg og tre elendige valgkamper på rappen nå, og velgermessig er Kristin Halvorsen i ferd med å kjøre partiet i grøfta.

Lokalvalget 2011 - foredrag og workshops

Blogging og en viss synlighet i ulike medier, har ført til foredragsforespørsler de senere årene. Foredrag har derfor etterhvert blitt en hyggelig bigeskjeft for meg. Når jeg tenker etter så er det i grunn svært overraskende siden jeg i hele min levetid stort sett har vært en relativt fåmælt og beskjeden type som ikke er så glad i å ha og ta ordet i forsamlinger.

Men seks års seminarlederjobbing ved Universitetet i Oslo fra 2003 til 2008, inntil Institutt for statsvitenskap fant ut at de ikke hadde mer penger, ga meg en trygghet som jeg nyter godt av nå. En trygghet for at det å ha og ta ordet, i grunn ikke er så veldig farlig. Av og til er det tvert i mot svært tilfredsstillende. Særlig når jeg merker at tilhørerne faktisk lytter til det jeg har å si. Og endog viser oppriktig interesse og glede over at mitt budskap når fram. I slike øyeblikk føles livet meget meningsfylt.

Tankene om at det hadde vært kult å ta dette enda et hakk videre og gjøre det til noe mer enn bare en bigeskjeft, har derfor trengt seg lenger og lenger inn i hjernebarken min. Nå gjør jeg derfor et forsøk, og har vært så ufattelig heldig å få med dyktige Kristin Taralsrud Hoff på et samarbeidsprosjekt. Etter en smule ideutveksling, har vi nå i fellesskap laget et prospekt over temaer som vi ønsker å foredra sammen om og eventuelt også holde workshops.

Utgangspunktet vårt er valget 12. september. Hva er den politiske situasjonen? Hva betyr meningsmålingene? Hva er velgertrendene? Hva er partienes strategier, utfordringer og handlingsrom? Og hva er partienes styrker og svakheter? Dette er blant de spørsmål vi gjerne vil gå inn i og besvare.

I tillegg er hjemmesitterne, partienes velgerprofiler (hvem stemmer hva?), velgernes påvirkningsfaktorer og sosiale mediers betydning, av de elementer vi ønsker å snakke om. Dessuten er det spennende å vurdere konsekvensene av ulike valgutfall. Hva vil høstens valgresultat si for stortingsvalget i 2013?

Særlig i peridoen medio/slutten av august til valgdagen den 12. september håper vi å avholde noen foredrag/workshops sammen om denne tematikken.

Er du interessert? Ta kontakt! Og har du gode innspill til oss? Bruk kommentarfeltet!
   

Velgervandringer til Høyre

Jeg har dykket ned i bakgrunnstall fra målinger av velgernes preferanser i Buskerud og Drammens-regioen og laget en analyse som Drammens Tidende i dag har trykket. Denne finner du nedenfor. Avisen laget også en nyhetssak på kronikken min. Analysen bør kunne interessere alle politisk interesserte folk da velgerbevegelsene stort sett er sammenfallende i de fleste kriker og kroker av landet for tiden.

Lenge har det vært sparsomt med målinger av hvilken vei den politiske opinionen beveger seg i Buskerud og Drammens-regionen. Men i juni strømmet tallene på. Norfakta har gjort målinger i Røyken og Hurum på oppdrag for Røykenog Hurum avis. Mens Sentio har målt Buskerud (fylkesting), Drammen, Lier og Nedre Eiker på oppdrag for Drammens Tidende. Målingene, som må tolkes innenfor noe større feilmarginer enn normalt, siden de baserer seg på kun 400-600 spurte, peker klart i retning av at de nasjonale trendene slår inn med stor kraft også i denne regionen.

Hovedtendensen er et Høyre i sterk framgang, mens de øvrige partiene mer eller mindre sliter. At Høyre sågar er oppe og lukter på den “magiske” 50 prosentgrensen både i Drammen og Lier er eksepsjonelt. Jeg tror dog at partiet er målt noe høyt. Et valg nå er jeg rimelig sikker på ville gitt Høyre noe langt nærmere 40 enn 50 i disse kommunene. Men like fullt er det vel verdt å fundere over hvilke komponenter som kan forklare disse enorme Høyre-nivåene.  En metode er å kikke bak hovedtallene i målingene og se på velgernes vandringer.

Det første som slår meg etter å ha studert målingenes bakgrunnstall, er den enormt sterke lojaliteten Høyre har blant sine velgere.  I Drammen sier f.eks  hele 90 prosent  av Høyre-velgerne fra 2007 at de kommer til å stemme på partiet igjen. Det er et helt ekstremt høyt tall. Vanligvis bør et parti være fornøyd med rundt 70 prosent lojalitet. Dernest er det framtredende at Høyre appellerer sterkt til alle andre partiers velgere. Både Ap og Frp har stygge, store netto velgertap til Høyre. Men også KrF og Venstre, ja til og med SV og Sp, lekker velgere direkte til Høyre. I tillegg forsyner Høyre seg grovt av de som satt hjemme sist. I sum er dette en oppskrift på hvordan et parti skal gjøre et brakvalg.

Går vi til hovedopponenten  Ap, så er de store velgerlekkasjene til Høyre en ting. Men et vel så stort problem for partiet er at mange av de som stemte Ap sist, nå har satt seg på gjerdet. Om lag 8 000 av de som stemte Ap ved fylkestingsvalget i Buskerud i 2007, sier nå at de ikke vet hvem de skal stemme på. Dette utgjør over en femtedel av Aps totale stemmeandel ved forrige valg og er for mye hvis Ap skal gjøre et godt valg.

Dette innebærer at Ap må få til to ting i den fasen vi nå går inn i: For det første må lekkasjene til Høyre stanses. Og enda viktigere; Ap må hente ned mange av dem som har satt seg på gjerdet. Hvis Ap ikke lykkes med dette, så kan partiet glemme ambisjonen om å “klippe opp det blå beltet” i Drammens-regionen. For da vil dette beltet bli blåere enn noensinne. Og Ap kan i så fall også vinke farvel til fylkestingsmakten. 

Hvilke konsekvenser har dagens situasjon for den nært forestående valgkampen? Den posisjonen som Høyre nå har skaffet seg, vil trolig innebære at partiet vil bli angrepet fra mange kanter. “Mange partier vil utlyse skuddpremie på Høyre”, sa partiets nestleder Jan Tore Sanner nylig til Aftenposten. Han er neppe særlig langt unna sannheten. De fleste ønsker å ta tilbake “sine” velgere. Og da er angrep på det partiet som har vokst seg stort på slike velgere, en vei å gå. Angrepene vil komme på nasjonalt plan. Men angrepene vil også komme lokalt. For Ap, som stort sett er i utfordrerposisjon i Drammens-regionen, er en slik strategi noe enklere å ty til enn for eksempel for Frps vedkommende som jo ønsker samarbeid med Høyre. For Frp kommer dermed opp i et strategisk dilemma: På den ene side vil man markere avstand til Høyre. På den annen side vil man samarbeide.  I hvor stor grad bør man da klaske til mot sin foretrukne samarbeidspartner, rett før et valg?  Også KrF og Venstre sliter med noe av den samme problematikken. 

Det er også grunn til å tro at mediene vil intensivere sin kritiske dekning av Høyre. Det bør de da også gjøre. For et parti som er på tur til å bli så dominerende i så mange kommuner, særlig i de mest folkerike, som det Høyre nå ser ut til å kunne bli, må tåle å bli utsatt for et sterkt kritisk søkelys. Ellers gjør ikke mediene jobben sin. Nettopp på dette punkt har det raknet noe for Frp i tidligere valgkamper. Fordi Frp er langt bedre i angrep enn i forsvar, og man har i kjølvannet av økende kritisk dekning, måttet se oppslutningen dale inn mot flere valg. Høyre er bedre enn Frp i forsvar, men om de er gode nok gjenstår å se.

De kommende to månedene vil vise oss hva dagens Høyre er lagd av.