Færre lojale velgere

 Unge velgere og menn flyktet i hopetall fra regjeringspartiene Ap og Sp ved kommunevalget 2023.

Statistisk Sentralbyrå offentliggjorde nylig de første tallene fra Kommunevalgundersøkelsen 2023. Slike lokalvalgundersøkelser er blitt gjort helt siden 1971 og gir oss verdifull velgerkunnskap.

Vi skal i dagens brev ta en titt på hovedtallene i undersøkelsen, men aller først kan det være en ide å friske opp selve valgresultatet (se tabellen nedenfor). H, Frp, INP, V, SV og PP ble valgvinnere. Mens Sp, Ap, MDG, FNB og R tapte oppslutning. KrF stod på stedet hvil.  

Du leser et utdrag av mitt analysebrev nr 6 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

Kommune	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	INP	PP	Andre
Valg 2023	3,3	6,9	21,6	8,2	4,2	4,0	5,0	25,8	11,4	3,0	1,5	5,1
Valg 2019	3,8	6,1	24,8	14,4	6,8	4,0	3,9	20,1	8,2		1,1	7,9
Differanse	-0,5	+0,8	-3,2	-6,2	-2,6		+1,1	+5,7	+3,2	+3,0	+0,4	-2,8

Kun 42 prosent lojale velgere
SSBs tall er paneldata. Dvs. at mange av de samme respondentene har deltatt både ved 2019- og 2023-valget. Det gir en fin mulighet for bl.a. å undersøke hvor mange som holder fast ved sitt partivalg. Svarene indikerer at kun 42 prosent stemte likt ved begge valg. Det betyr at det altså er langt flere ikke-lojale enn lojale velgere. Dette er en lavere lojalitetsandel enn jeg har sett tidligere og et varsel om at partier og politikere langt i fra kan ta sine velgere for gitt. De må i økende grad slåss for velgertilliten hver eneste dag.

Høyre og KrF høyest lojalitet
Punkt nummer en for ethvert parti ved et valg er å forsøke holde på så mange som mulig av de som stemte på deg sist. I følge valgundersøkelsen lyktes Høyre best med å holde på sine velgere, etterfulgt av KrF. Men selv de beste i lojalitetsklassen klarte kun å holde på drøyt seks av sine ti 2019-velgere. Det viser hvor vanskelig det har blitt å få velgerne til stemme på samme parti flere ganger på rad.
Jeg merker meg at lojalitetsandelene generelt ligger en del høyere på meningsmålingene enn i valgundersøkelsen. Dette kan skyldes noe selektiv hukommelse når det spørres om hva du stemte sist slik meningsmålerne gjør. Det gir paneldata en force.

MDG og Sp lavest lojalitet
Sp og MDG hadde den laveste lojalitetsandelen. Ikke overraskende ble de da også valgtapere. Kun en av fire MDG-velgere fra 2019 stemte MDG igjen i fjor høst. Det gjorde det umulig for MDG å være i nærheten av å gjenskape sitt brakvalg fra 2019.

Lojalitetsnivået til de respektive partiene er streket under med rødt i tabellmatrisen nedenfor.

   

Derfor gikk vinnerne fram
Høyre hentet velgere bredt fra den politiske skalaen. Den netto veksten var størst fra Ap, Sp og FNB. Mens Frp forsynte seg godt fra mange av de som satt hjemme i 2019, samt tidligere Sp-velgere. Partiet hadde også positiv utveksling med både Ap og H. For SVs del var framgangen særlig tuftet på tilvekst fra MDG, Sp og R.

V lyktes med å mobilisere tidligere hjemmesittere og hadde også en pen netto gevinst fra MDG og Ap. INP hentet velgere på bred front. Tidligere hjemmesittere, Sp, Ap, H, Frp og FNB var alle solide leverandører av velgere til INP. 

Her tapte taperne
Sp måtte tåle stygge netto velgertap til særlig H og Frp. Men også INP og SV forsynte seg ganske grovt av Sps gamle velgere.  Mens Ap lekket tungt med velgere til H. Regjeringspartiet slet parallelt med konkurransen fra INP og Frp. Netto pluss mot MDG og FNB dempet Ap-tilbakegangen litt.   

MDGs hadde stygge netto tap til særlig SV, Ap og V. Mange av FNBs velgere valgte å sitte hjemme på valgdagen. H, Ap, Frp og INP sopet også inn godt av bompengepartiets 2019-velgere.

KrF kunne glede seg over et visst pluss fra Ap, men måtte tåle et minus mot V.


Du har lest et utdrag av mitt analysebrev nr 6 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"