Hvilken mann vil benytte seg av kontantstøtte, spør avtroppende Likestillingsombud Beate Gangås i dagens Aftenposten-kronikk.
Jeg vil!
Men den rødgrønne regjeringen ønsker visst ikke at jeg skal ville.
Fordi de mener at det er et feil valg?
onsdag 30. september 2009
tirsdag 29. september 2009
Jagland og Heiestad
Thorbjørn Jagland ble i dag valgt som ny leder av Europarådet. Opphaussingen av denne betydningsløse begivenheten minner meg litt om da Tor Heiestad tok OL-gull i øvelsen løpende villsvin.
Øvelsen spiller liten rolle - det er jo så kult at en nordmann vinner....
Men ærlig talt da folkens - Europarådet??
Øvelsen spiller liten rolle - det er jo så kult at en nordmann vinner....
Men ærlig talt da folkens - Europarådet??
mandag 28. september 2009
Kvinner velger oppover
Kvinner velger mannlige partnere som har minst like høy, helst høyere, sosial status enn dem selv. Flere og flere kvinner får høyere og høyere sosial status. Bl.a. som et produkt av de tar høyere utdanning enn menn. Hva betyr dette?
Jo, det innebærer at:
1) Enten så må disse høyt utdannede og urbane kvinnene forbli single (ergo så vil det bli en haug med single og høyt utdannede urbankvinner etter hvert).
2) Eller så må disse kvinnene satse på brukte menn med høy sosial status.
3) Eller så må kvinnene senke statuskravene sine
Eventuelt en kombinasjon. Eller er det noe alternativ for kvinnene å hente seg menn med høyere status i utlandet? Hm.
(PS: OK, nå generaliserte jeg mer enn jeg vel strengt tatt burde. Vet det finnes maange eksempler på at kvinner velger nedover. Men se nå bort i fra dette da, et lite øyeblikk...er jeg inne på noe her?)
(PS 2: OK, nå fokuserte jeg på kvinners valg. Men kanskje er menns valg vel så viktig. Er det menn som velger nedover?? Hm... Men se nå ørlite bort i fra akkurat det da...)
Jo, det innebærer at:
1) Enten så må disse høyt utdannede og urbane kvinnene forbli single (ergo så vil det bli en haug med single og høyt utdannede urbankvinner etter hvert).
2) Eller så må disse kvinnene satse på brukte menn med høy sosial status.
3) Eller så må kvinnene senke statuskravene sine
Eventuelt en kombinasjon. Eller er det noe alternativ for kvinnene å hente seg menn med høyere status i utlandet? Hm.
(PS: OK, nå generaliserte jeg mer enn jeg vel strengt tatt burde. Vet det finnes maange eksempler på at kvinner velger nedover. Men se nå bort i fra dette da, et lite øyeblikk...er jeg inne på noe her?)
(PS 2: OK, nå fokuserte jeg på kvinners valg. Men kanskje er menns valg vel så viktig. Er det menn som velger nedover?? Hm... Men se nå ørlite bort i fra akkurat det da...)
onsdag 23. september 2009
Mitt foredrag: Arbeid og livet
Da har jeg vært i ilden. Og det gikk da slett ikke så verst. Tror jeg. Tilbakemeldingene etterpå var i alle fall overstrømmende. Noen hovedpunkter fra foredraget mtt:
Arbeid og livet
- hvordan skape meningsfylte liv
Den vanlige måten å definere arbeid på er lønnsarbeidet. Lønnsarbeidet inngår i den økonomiske verdiskapningen. Altså BNP.
Mitt premiss nr 1: Dette er en altfor snever måte å definere arbeid på. Fordi det foregår masse arbeid som ikke er lønnsarbeid. Bare tenk på all arbeidsaktivitet knyttet til idrettslag, korps, humanitært arbeid, ideelt arbeid og hjemmearbeid (egne barn, omsorg for gamle foreldre ets). Statistisk sentralbyrå har regnet på det og mener at det ulønnete arbeidet står for hele 40 prosent av BNP (hvis BNP hadde tatt med alt ulønnet arbeid). Et forskningsprosjekt er nå igang satt for nettopp å belyse hvorvidt lønnsarbeidet er en altfor snever måte å tenke på. Blir veldig spennende å se hva de kommer fram til.
Premiss nr 2: Vi har et altfor sterkt problemfokus på mennesker utenfor lønnsarbeidslivet. Om det er 500, 700 eller 900 00, så er dette mennesker med et liv som er nøyaktig like mye verdt som mennesker som befinner seg innenfor lønnsarbeidsbobla. Dessverre bidrar politisk retorikk (stå opp om morran, Alle skal med osv) til å skape en samfunnsholdning som gir mer skam og skyldfølelse for alle "utenfor". Jo mer vi fokuserer på "utenforskapet" og problemene, jo større blir utenforskapet og problemene. For å stå "utenfor" (det snevere arbeidslivet) er ikke å stå utenfor selve livet. Dessverre kan det nesten ganger noen virke slik.
Kan vi i noen grad enes om disse to premissene, bør vi diskutere hva vi eventuelt kan gjøre for å snu på dette. Mine forslag:
1) Vi må utvide arbeidsbegrepet. Vi må bryte ned noe av skillet mellom lønnsarbeid og ulønnet arbeid. Og vi bør se på verdiskapning i andre termer enn den økonomiske.
2) Mennesker utenfor lønnsarbeid er mennesker! Og må ses som nettopp det. Ikke som problemer og vandrende katastrofer.
3) Vi må skape et rom for livskraft for alle mennesker. Fokusere på VÆREKRAFTTEN hos det enkelte menneske. Da er det en ide å fokusere på andre dimensjoner i livet enn lønnsarbeidet. Som:
- Kjæreste
- Barn
- Familie
- Venner
- Hobbyer
- Kjæledyr
- Turer
Dimensjoner, viktige dimensjoner, som gir mennesker værekraft og livskraft.
Kan vi klare det, så vil vi bidra til å løfte menneskers hoder i stedet for å trykke dem ned. Kanskje kan borgerlønn være en vei å gå. Det ligger et utrolig frigjøringspotensial i form av å bytte begrep fra uføretrygdet (passiv mottaker), til LØNN.
Vi snakker om et inkluderende arbeidsliv. Men hva med å begynne å snakke om et inkluderende liv?
Vi snakker om en bærekraftig utvikling. Hva med å begynne å snakke om et værekraftig utvikling? Kanskje er det værekraften i det enkelte mennesket som skaper bærekraften.
Vi snakker om at alle SKAL med med. Hva med å snakke om at alle ER med?
Takk til alle dere som, både på blogg og twitter, har kommet med innspill. Foredraget mitt ble mye bedre ved deres hjelp enn hva det ellers ville ha blitt.
Arbeid og livet
- hvordan skape meningsfylte liv
Den vanlige måten å definere arbeid på er lønnsarbeidet. Lønnsarbeidet inngår i den økonomiske verdiskapningen. Altså BNP.
Mitt premiss nr 1: Dette er en altfor snever måte å definere arbeid på. Fordi det foregår masse arbeid som ikke er lønnsarbeid. Bare tenk på all arbeidsaktivitet knyttet til idrettslag, korps, humanitært arbeid, ideelt arbeid og hjemmearbeid (egne barn, omsorg for gamle foreldre ets). Statistisk sentralbyrå har regnet på det og mener at det ulønnete arbeidet står for hele 40 prosent av BNP (hvis BNP hadde tatt med alt ulønnet arbeid). Et forskningsprosjekt er nå igang satt for nettopp å belyse hvorvidt lønnsarbeidet er en altfor snever måte å tenke på. Blir veldig spennende å se hva de kommer fram til.
Premiss nr 2: Vi har et altfor sterkt problemfokus på mennesker utenfor lønnsarbeidslivet. Om det er 500, 700 eller 900 00, så er dette mennesker med et liv som er nøyaktig like mye verdt som mennesker som befinner seg innenfor lønnsarbeidsbobla. Dessverre bidrar politisk retorikk (stå opp om morran, Alle skal med osv) til å skape en samfunnsholdning som gir mer skam og skyldfølelse for alle "utenfor". Jo mer vi fokuserer på "utenforskapet" og problemene, jo større blir utenforskapet og problemene. For å stå "utenfor" (det snevere arbeidslivet) er ikke å stå utenfor selve livet. Dessverre kan det nesten ganger noen virke slik.
Kan vi i noen grad enes om disse to premissene, bør vi diskutere hva vi eventuelt kan gjøre for å snu på dette. Mine forslag:
1) Vi må utvide arbeidsbegrepet. Vi må bryte ned noe av skillet mellom lønnsarbeid og ulønnet arbeid. Og vi bør se på verdiskapning i andre termer enn den økonomiske.
2) Mennesker utenfor lønnsarbeid er mennesker! Og må ses som nettopp det. Ikke som problemer og vandrende katastrofer.
3) Vi må skape et rom for livskraft for alle mennesker. Fokusere på VÆREKRAFTTEN hos det enkelte menneske. Da er det en ide å fokusere på andre dimensjoner i livet enn lønnsarbeidet. Som:
- Kjæreste
- Barn
- Familie
- Venner
- Hobbyer
- Kjæledyr
- Turer
Dimensjoner, viktige dimensjoner, som gir mennesker værekraft og livskraft.
Kan vi klare det, så vil vi bidra til å løfte menneskers hoder i stedet for å trykke dem ned. Kanskje kan borgerlønn være en vei å gå. Det ligger et utrolig frigjøringspotensial i form av å bytte begrep fra uføretrygdet (passiv mottaker), til LØNN.
Vi snakker om et inkluderende arbeidsliv. Men hva med å begynne å snakke om et inkluderende liv?
Vi snakker om en bærekraftig utvikling. Hva med å begynne å snakke om et værekraftig utvikling? Kanskje er det værekraften i det enkelte mennesket som skaper bærekraften.
Vi snakker om at alle SKAL med med. Hva med å snakke om at alle ER med?
Takk til alle dere som, både på blogg og twitter, har kommet med innspill. Foredraget mitt ble mye bedre ved deres hjelp enn hva det ellers ville ha blitt.
Inkludering av sosialt utsatte
En president i NHO, Per Christan Rieber, forklarer nå om synspunkter sett fra arbeidsgiversiden. Han taler nå, ikke helt uventet, varmt for den såkalte arbeidslinjen. Høy yrkesdeltakelse gir god produktivitet. La oss håpe at sekstimersdagen er lagt død, sier han. Lettere humring fra salen.
Klassisk NHO-fyr, Rieber. Kvalifiseringsprogrammer og inkluderende arbeidsliv er greia. Trygdede utgjør et problem. Mitt foredrag blir nok en liten motsats...
Klassisk NHO-fyr, Rieber. Kvalifiseringsprogrammer og inkluderende arbeidsliv er greia. Trygdede utgjør et problem. Mitt foredrag blir nok en liten motsats...
ALF 10 år
Da er denne valganalytiker, statsviter og skribent innstallert i (som vanlig) regnfylte Bergen for å delta på ALFs 10 års jubileum. Men i denne sammenhengen er jeg her først og fremst som fritenker og skribent og slett ikke som noen fagmann. I går var det festmiddag på Fløyen folkerstaurant hvor jeg lærte denne gjengen litt å kjenne. Å høre om hvordan man har bygget seg opp fra et bittelite apparat på tre mennesker, til i dag å bli et organ og et senter for arbeidslivsforberedelse med 50 mennesker og 13 enheter/avdelinger, er intet mindre enn imponerende. Til stor glede for alle de menneskene som ALF hjelper. Det kan være folk med rushistorier. Eller med psykiske problemer. Folk som sliter med å komme seg inn i ordinært lønnsarbeid. ALF tilrettelegger og motiverer både til alternativt arbeid, ordinært arbeid eller et godt liv utenfor arbeidsmarkedet. Til et liv som dermed blir et liv innenfor noe viktigere. Nemlig livet. ALF gir folk livskaft. Det er viktig det!
Det skal jeg si mer om i mitt foredrag. Jeg trodde at det var snakk om ca 30-40 tilhørere i et lite lokale. Men det viser seg å være ca 150 tilhørere i en svææær sal hvor jeg skal stå på en scene. Uæh! Men vi skal vel fikse det, vel...Mer om det senere. Nå er det frokost.
Det skal jeg si mer om i mitt foredrag. Jeg trodde at det var snakk om ca 30-40 tilhørere i et lite lokale. Men det viser seg å være ca 150 tilhørere i en svææær sal hvor jeg skal stå på en scene. Uæh! Men vi skal vel fikse det, vel...Mer om det senere. Nå er det frokost.
tirsdag 22. september 2009
Anniken Huitfelt på stryketoppen
Jeg har hatt et spesielt øye på Akershus valgkrets i år. I går snakket jeg med Romerikes Blad om strykninger og kummuleringer på listene i Akershus. Det viser seg at Aps førstekandidat Anniken Huitfelt troner så desidert på topp i antall strykninger.
Ordningen med muligheten for å stryke kandidater fra listene ble tatt bort i 2003 ved lokalvalg fordi man mente at det var en for negativ form for stemmegivining. Derfor er det i grunn litt underlig at denne muligheten ikke har blitt fjernet også ved stortingsvalg.
Men ved stortingsvalg må over halvparten av velgerne gjøre den samme endringen, for at endringen skal blir reell. Hvilket i praksis aldri skjer. Så egentlig er innslaget av personvalg og velgerpåvirkning ved stortingsvalg en skinnordning.
Hva mener du - var det riktig å fjerne strykeadgangen ved kommunevalg? Og bør vi øke velgernes mulighet for å endre kandidatrekkefølgen ved stortingsvalg?
Ordningen med muligheten for å stryke kandidater fra listene ble tatt bort i 2003 ved lokalvalg fordi man mente at det var en for negativ form for stemmegivining. Derfor er det i grunn litt underlig at denne muligheten ikke har blitt fjernet også ved stortingsvalg.
Men ved stortingsvalg må over halvparten av velgerne gjøre den samme endringen, for at endringen skal blir reell. Hvilket i praksis aldri skjer. Så egentlig er innslaget av personvalg og velgerpåvirkning ved stortingsvalg en skinnordning.
Hva mener du - var det riktig å fjerne strykeadgangen ved kommunevalg? Og bør vi øke velgernes mulighet for å endre kandidatrekkefølgen ved stortingsvalg?
mandag 21. september 2009
En valganalytiker forklarer
Hadde en lengre samtale med Romerikes Blad sin poltiske redaktør i forrige uke. Hva vi snakket om? Valget vel... Her kan du lese om noen av spørsmålene som vi berørte.
fredag 18. september 2009
Værekraftig utvikling
Det er kanskje en del av dere som har blitt forledet til å tro at jeg utelukkende er opptatt av partier, valg, tall og analyser. For å bøte på den smule misforståelsen, skal jeg ta dere med inn i helt andre tankerekker.
I vinter skrev jeg en kronikk i Aftenposten som handlet om at livslykke er mer enn arbeidet. Her pekte jeg på at vi opererer med en altfor snever definisjon av arbeid. Og vi har et altfor ensidig fokus på at mennesker utenfor lønnsarbeidet utgjør et problem, i stedet for å fokusere på alle mennesker som ressurser.
I kjølvannet av kronikken min ringte det en fyr som jobbet ved Alf-senteret og mente at mine tanker passer meget godt inn i deres arbeid. Han lurte på om jeg ville holde et foredrag ifb med deres 10års-jubileum 22. - 23. september. Jeg takket ja, og nå sitter jeg her og skal klekke ut ideer for å gi tankene mine mer "kjøtt på beina".
Det ringte også en annen type. En som hadde jobbet med en film om den kraftrammede sangeren og foredragsholderen Anne Marghrethe Lund. Hun hadde et "hjertebegrep" som hun kalte VÆREKRAFT. Smak på det....fint..ikke sant? Et begrep som jeg åpenbart kommer til å trekke fram i foredraget. Kanskje vi bør begynne å snakke mer om en værekraftig utvikling? Kanskje det også kan gi oss en mer bærekraftig utvikling?
På Minervas nettsider havnet vi opp i en interessant diskusjon om borgerlønn kan være veien å gå ift å gi mennesker utenfor det snevre lønnsarbeidet mer livskraft. Og det er igangsatt et forskningsprosjekt som har som siktemål å finne ut om vi har et altfor snevert lønnsarbiedfokus.
Hva tror du? Opererer vi med en for snever arbeidsdefinisjon? Bidrar "arbeidslinja" (folk må opp morran, alle SKAL med osv) til å skape skyld og skam over de som aldri vil kunne være lønnsarbeidende (trygdesnyltere? parasitter? kviser på samfunnets rumpe?) Er borgerlønn veien å gå?
Takknemlig for alle innspill!
I vinter skrev jeg en kronikk i Aftenposten som handlet om at livslykke er mer enn arbeidet. Her pekte jeg på at vi opererer med en altfor snever definisjon av arbeid. Og vi har et altfor ensidig fokus på at mennesker utenfor lønnsarbeidet utgjør et problem, i stedet for å fokusere på alle mennesker som ressurser.
I kjølvannet av kronikken min ringte det en fyr som jobbet ved Alf-senteret og mente at mine tanker passer meget godt inn i deres arbeid. Han lurte på om jeg ville holde et foredrag ifb med deres 10års-jubileum 22. - 23. september. Jeg takket ja, og nå sitter jeg her og skal klekke ut ideer for å gi tankene mine mer "kjøtt på beina".
Det ringte også en annen type. En som hadde jobbet med en film om den kraftrammede sangeren og foredragsholderen Anne Marghrethe Lund. Hun hadde et "hjertebegrep" som hun kalte VÆREKRAFT. Smak på det....fint..ikke sant? Et begrep som jeg åpenbart kommer til å trekke fram i foredraget. Kanskje vi bør begynne å snakke mer om en værekraftig utvikling? Kanskje det også kan gi oss en mer bærekraftig utvikling?
På Minervas nettsider havnet vi opp i en interessant diskusjon om borgerlønn kan være veien å gå ift å gi mennesker utenfor det snevre lønnsarbeidet mer livskraft. Og det er igangsatt et forskningsprosjekt som har som siktemål å finne ut om vi har et altfor snevert lønnsarbiedfokus.
Hva tror du? Opererer vi med en for snever arbeidsdefinisjon? Bidrar "arbeidslinja" (folk må opp morran, alle SKAL med osv) til å skape skyld og skam over de som aldri vil kunne være lønnsarbeidende (trygdesnyltere? parasitter? kviser på samfunnets rumpe?) Er borgerlønn veien å gå?
Takknemlig for alle innspill!
torsdag 17. september 2009
Valget 2009 og veien videre
Jeg oppsummerer noen sider av valget på Minervas nettsider i dag. Og jeg skuer også litt fram mot neste stortingsvalg i 2013.
Enig eller uenig? Kom med innspill her eller hos Minerva.
Enig eller uenig? Kom med innspill her eller hos Minerva.
onsdag 16. september 2009
Ny valgordning
TV2 ringte meg valgnatten og laget en sak på min bloggpost om at de borgerlige vant velgerne, men tapte mandatene. I går fulgte både Aftenposten, VG og Nettavisen opp.
Siv Jensen reiste dette valgordningsspørsmålet i gårsdagens partilederdebatt. Dessverre ble hun avfeid av debattleder Erik Wold ("vi tar dette en annen gang"). Men vi bør ikke vente med dette, vi bør ta debatten nå! For behovet for endringer i vårt udemokratiske valgsystem er massivt påtrengende.
De systematiske skjevhene som ligger innbakt skyldes at man forsøker å ivereta for mange hensyn på en gang. Det blir en lapskaus som ikke smaker godt. Taperne er velgerne. Skal vi komme oss bort fra et system der velgerne, valg etter valg, blir tapere, så må vi tørre og prioritere hensynet til at velgernes valg faktisk skal bli gjenspeilet så godt som overhode mulig. I så fall må vi da prioritere ned hensynet til at velgere i store fylker skal telle mer enn velgere i små fylker. Og vi må prioritere ned hensynet til at det største partiet skal favoriseres.
Det er en omprioritering jeg definitivt er villig til å ta, men jeg registrer at ikke alle er enig med meg...
Mitt enkle utgangspunkt er dette: Enhver velger bør ha en stemme som er like mye verdt. Uansett hvor velgeren stemmer og hvilket parti velgeren stemmer på. "En velger, en stemme, en verdi" er det strålende prinsippet som vårt demokrati bør hvile på.
Konkret betyr dette at vi må få bort den såkalte arealfaktoren som verdsetter hver kvadratkilometer til 1,8 poeng og hver innbygger til bare 1 poeng. Og vi må få bort "sperredivisoren" på 1,4 i mandatbergningsmetoden som holder mindre partier nede og favoriserer det største/gir "mest til dem som har mest fra før". Denne bør erstattes med 1 som første og nøytrale delingstall.
Dette er for meg det aller viktigste.
Kan vi enes om dette, så bør vi etterhvert også diskutere antallet valgkretser. Og antallet mandater. Selv ser jeg for meg reduksjoner på begge områder.
Hvilke, om noen, endringer mener du må til i valgsystemet vårt?
Siv Jensen reiste dette valgordningsspørsmålet i gårsdagens partilederdebatt. Dessverre ble hun avfeid av debattleder Erik Wold ("vi tar dette en annen gang"). Men vi bør ikke vente med dette, vi bør ta debatten nå! For behovet for endringer i vårt udemokratiske valgsystem er massivt påtrengende.
De systematiske skjevhene som ligger innbakt skyldes at man forsøker å ivereta for mange hensyn på en gang. Det blir en lapskaus som ikke smaker godt. Taperne er velgerne. Skal vi komme oss bort fra et system der velgerne, valg etter valg, blir tapere, så må vi tørre og prioritere hensynet til at velgernes valg faktisk skal bli gjenspeilet så godt som overhode mulig. I så fall må vi da prioritere ned hensynet til at velgere i store fylker skal telle mer enn velgere i små fylker. Og vi må prioritere ned hensynet til at det største partiet skal favoriseres.
Det er en omprioritering jeg definitivt er villig til å ta, men jeg registrer at ikke alle er enig med meg...
Mitt enkle utgangspunkt er dette: Enhver velger bør ha en stemme som er like mye verdt. Uansett hvor velgeren stemmer og hvilket parti velgeren stemmer på. "En velger, en stemme, en verdi" er det strålende prinsippet som vårt demokrati bør hvile på.
Konkret betyr dette at vi må få bort den såkalte arealfaktoren som verdsetter hver kvadratkilometer til 1,8 poeng og hver innbygger til bare 1 poeng. Og vi må få bort "sperredivisoren" på 1,4 i mandatbergningsmetoden som holder mindre partier nede og favoriserer det største/gir "mest til dem som har mest fra før". Denne bør erstattes med 1 som første og nøytrale delingstall.
Dette er for meg det aller viktigste.
Kan vi enes om dette, så bør vi etterhvert også diskutere antallet valgkretser. Og antallet mandater. Selv ser jeg for meg reduksjoner på begge områder.
Hvilke, om noen, endringer mener du må til i valgsystemet vårt?
tirsdag 15. september 2009
NRK/Synovate tapte valget
Jeg har tidligere skrevet om hvor mye NRK sliter med valgdagsmålingene sine. Denne kvelden ble ikke noe unntak. Synovate, NRKs leverandør (hvorfor byttet NRK fra Norstat?), bommet grovt. Se her (+- avvik fra valgres):
Rødt 2,4 +1,1
SV 9,8 +3,6
Ap 31,8 -3,5
Sp 6,8 +0,5
KrF 6,0 +0,4
V 4,5 +0,6
H 15,1 -2,1
Frp 21,6 -1,3
Andre 1,9 +0,6
Særlig var bommen på SV grov. Synovate har i hele år ligget urealistisk høyt på SV. Alle andre målinger pekte i retning av at dette ville bli et svakt SV-valg. På SVs valgvake brøt jubelen løs som et produkt av denne målingen. Og Kristin Halvorsen ble hyllet. Bildet var altså stikk motsatt. SV gjorde et elendig valg. Samlet av avviket på hele 13,6 pp. Mens Gallup/Tv2 var best med et avvik på 5,9, og Infact/Vg nr 2 med et avvik på 6,6 pp.
Blir det oppvask i Synovate og NRK?
Siste: Synovate er i gang med evalueringen.
Rødt 2,4 +1,1
SV 9,8 +3,6
Ap 31,8 -3,5
Sp 6,8 +0,5
KrF 6,0 +0,4
V 4,5 +0,6
H 15,1 -2,1
Frp 21,6 -1,3
Andre 1,9 +0,6
Særlig var bommen på SV grov. Synovate har i hele år ligget urealistisk høyt på SV. Alle andre målinger pekte i retning av at dette ville bli et svakt SV-valg. På SVs valgvake brøt jubelen løs som et produkt av denne målingen. Og Kristin Halvorsen ble hyllet. Bildet var altså stikk motsatt. SV gjorde et elendig valg. Samlet av avviket på hele 13,6 pp. Mens Gallup/Tv2 var best med et avvik på 5,9, og Infact/Vg nr 2 med et avvik på 6,6 pp.
Blir det oppvask i Synovate og NRK?
Siste: Synovate er i gang med evalueringen.
De borgerlige vant valget med 40 000 stemmer
Men ser ut til å tape i mandater. Venstre kommer trolig ikke over sperregrensen, og da ender dette ca 86-83 i rødgrønn favør. Dette vil genere en ny debatt om valgordningen. Hvorfor skal ikke velgernes stemmegvining få betydning for valgutfallet?
Oppdatert: Har snakket med TV2, og de har nå laget en sak som følger opp dette.
Oppdatert 2: Skjevheten er økende etter siste telling. De rødgrønne tapte valget med bortimot 50 000 stemmer.
Oppdatert 3: Aftenposten følger opp.
Oppdatert 4: Har snakket med VG om dette også. Her kan du lese saken.
Oppdatert 5: Nettavisen gjør sin vinkling.
Oppdatert: Har snakket med TV2, og de har nå laget en sak som følger opp dette.
Oppdatert 2: Skjevheten er økende etter siste telling. De rødgrønne tapte valget med bortimot 50 000 stemmer.
Oppdatert 3: Aftenposten følger opp.
Oppdatert 4: Har snakket med VG om dette også. Her kan du lese saken.
Oppdatert 5: Nettavisen gjør sin vinkling.
mandag 14. september 2009
Kommer Venstre over sperregrensen?
Det er hovedspørsmålet nå. Er svaret ja, så er det en viss sjanse for at det kan bli et knapt borgerlig flertall. Gjør de ikke det, så er nok løpet kjørt for de borgerlige. Jeg synes det ikke ser bra ut for Venstres del, men må avvente noe mer opptelling for å være sikker.
Hva tror du - vil Venstre klare det?
Hva tror du - vil Venstre klare det?
Sponheim går av
Lars Sponheim har trukket seg. Venstre kan risikere å komme under sperregrensen. Jeg tror at Venstre har tapt så det suste på at man ikke klarte å utnytte den store sjansen man fikk servert i denne valgkampen, nemlig at miljø kom høyt opp blant velgerne. I stedet har Sponheim nesten bare snakket om at Venstre ikke vil ha Frp i regjering. Regjeringspekulasjoner og spill er det verste velgerne vet.
Tipper at det står mellom Skei Grande og Elvestuen som neste leder
TV2 melder nå om 85-84 i borgerlig favør...
Tipper at det står mellom Skei Grande og Elvestuen som neste leder
TV2 melder nå om 85-84 i borgerlig favør...
Valgdagsmålingene spriker - dette kan vippe
Tre valgdagsmålinger er nå publisert. Resultatene først (NRK/Synovate, TV2/Gallup, VG/Infact) :
Rødt 2,4 2,1 1,5
SV 9,8 7,5 7,0
Ap 31,8 34,4 34,5
Sp 6,8 5,9 5,4
KrF 6,0 5,5 6,0
V 4,5 4,6 4,3
H 15,1 17,3 15,6
Frp 21,6 21,4 23,8
Andre 1,9 1,3 3,3
Snittet blir:
Rødt 2,0
SV 8,1
Ap 33,6
Sp 6,0
KrF 5,8
H 16,0
Frp 22,2
Legger jeg disse snittallene inn i Celius, kommer jeg ut med denne mandatfordelingen:
Rødt 2
SV 13 (-2)
Ap 62 (+1)
Sp 10 (-1)
KrF 10 (-1)
V 8 (-2)
H 27 (+4)
Frp 37 (-1)
Dette gir 85 mandater til den sittende regjeringen og dermed knappest mulig flertall. Men: Rødt ligger inne med to her, jeg tror det er minst ett for mye. Tror at Folkvord i Oslo vil ha gode muligheter, men tror ikke på Dahle i Hordaland. Fjernes dette, så tilfaller det Ap. I så fall øker de rødgrønne til 86.
Men det er litt tidlig for de rødgrønne å slippe jubelen løs. Fordi: Synovate/NRK har antagelig målt SV altfor høyt, slik at snittnivået på partiet også er for høyt. Justerer jeg dette ned til 7,3, så mister de ett mandat.
Nøkkelen her er imidlertid Ap. Skulle de gå inn med over 34, slik VGs og TV2s målinger viser, så går dette regjeringens vei. Men er NRKs 32 nærmere sannheten, så tror jeg ikke dette går for dem. For da vil de miste flere vippemandater i mange fylker.
Jeg tror at dette blir jevnt. Og husk en ting til: Andelen forhåndstemmer er høyest noensinne - noe som neppe er skikkelig innbakt i valgdagstallene. Dette kan være pro borgerlige hvis det viser seg at det har vært en svak rødgrønn valgvind de siste dagene og timene.
Vi må avvente opptellingen av de faktiske stemmene. De rødgrønne ser ut til å ha et overtak inne, men mitt tips er at dette kan vippe. Her bør hverken Stoltenberg eller Halvorsen ta seieren på forskudd....
Rødt 2,4 2,1 1,5
SV 9,8 7,5 7,0
Ap 31,8 34,4 34,5
Sp 6,8 5,9 5,4
KrF 6,0 5,5 6,0
V 4,5 4,6 4,3
H 15,1 17,3 15,6
Frp 21,6 21,4 23,8
Andre 1,9 1,3 3,3
Snittet blir:
Rødt 2,0
SV 8,1
Ap 33,6
Sp 6,0
KrF 5,8
H 16,0
Frp 22,2
Legger jeg disse snittallene inn i Celius, kommer jeg ut med denne mandatfordelingen:
Rødt 2
SV 13 (-2)
Ap 62 (+1)
Sp 10 (-1)
KrF 10 (-1)
V 8 (-2)
H 27 (+4)
Frp 37 (-1)
Dette gir 85 mandater til den sittende regjeringen og dermed knappest mulig flertall. Men: Rødt ligger inne med to her, jeg tror det er minst ett for mye. Tror at Folkvord i Oslo vil ha gode muligheter, men tror ikke på Dahle i Hordaland. Fjernes dette, så tilfaller det Ap. I så fall øker de rødgrønne til 86.
Men det er litt tidlig for de rødgrønne å slippe jubelen løs. Fordi: Synovate/NRK har antagelig målt SV altfor høyt, slik at snittnivået på partiet også er for høyt. Justerer jeg dette ned til 7,3, så mister de ett mandat.
Nøkkelen her er imidlertid Ap. Skulle de gå inn med over 34, slik VGs og TV2s målinger viser, så går dette regjeringens vei. Men er NRKs 32 nærmere sannheten, så tror jeg ikke dette går for dem. For da vil de miste flere vippemandater i mange fylker.
Jeg tror at dette blir jevnt. Og husk en ting til: Andelen forhåndstemmer er høyest noensinne - noe som neppe er skikkelig innbakt i valgdagstallene. Dette kan være pro borgerlige hvis det viser seg at det har vært en svak rødgrønn valgvind de siste dagene og timene.
Vi må avvente opptellingen av de faktiske stemmene. De rødgrønne ser ut til å ha et overtak inne, men mitt tips er at dette kan vippe. Her bør hverken Stoltenberg eller Halvorsen ta seieren på forskudd....
Nøkkelfylkene
TV2 plukket nå ut Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder som nøkkelfylker som de skal vie ekstra oppmerksomhet ut over kvelden. Jeg er til dels enig i den vurderingen, særlig er Vestfold og Buskerud interessante for her kan de bli 2 mandatforskyvninger i blå retning i hvert av fylkene (kanskje endog 3 i Buskerud - med max klaff for de borgerlige). Det alene er jo, isolert sett, nok til å vippe flertallet.
Men det finnes også mange andre interessant valgkretser. Sjekk min inndeling i borgerlige nøkkelkretser, rødgrønne angrepskretser og vippekretsene her.
Skulle jeg plukke fram noen ytterligere å følge med argusøyne, så vil jeg si Oppland, Akershus, Møre og Romsdal og Finnmark. I Akershus kan det f.eks. bli alt fra 10-6 borgerlig til 8-8. Og i Finnmark kan det bli alt fra 4-1 rødgrønn til 3-2 borgerlig.
Men det finnes også mange andre interessant valgkretser. Sjekk min inndeling i borgerlige nøkkelkretser, rødgrønne angrepskretser og vippekretsene her.
Skulle jeg plukke fram noen ytterligere å følge med argusøyne, så vil jeg si Oppland, Akershus, Møre og Romsdal og Finnmark. I Akershus kan det f.eks. bli alt fra 10-6 borgerlig til 8-8. Og i Finnmark kan det bli alt fra 4-1 rødgrønn til 3-2 borgerlig.
Tar NRK revansje i kveld?
Jeg snakket med Dagbladets langt i fra ueffne journalist og blogger Astrid Meland om meningsmålinger og sprik i stad. Her kan du lese resultatet.
Måtte bare fyre opp mediekampen litt...
Både NRK/Synovate, TV2/Gallup og VG/Infact kommer nok til å kjøre valgdagsmålinger når stemmelokalene stenger kl 21 i kveld. Jeg kommer til å bruke mine metode, gjennomsnittet av de tre, og så får vi se hvem som treffer best....
Måtte bare fyre opp mediekampen litt...
Både NRK/Synovate, TV2/Gallup og VG/Infact kommer nok til å kjøre valgdagsmålinger når stemmelokalene stenger kl 21 i kveld. Jeg kommer til å bruke mine metode, gjennomsnittet av de tre, og så får vi se hvem som treffer best....
Valgvake
Har du ingen kule valgvaker å gå på i kveld? Ta vakingen her i stedet - med meg! Jeg skal gi mine vurderinger her utover kvelden og natten. Vær med og spill inn dine vurderinger og still gjerne spørsmål i kommentarfeltet. Jeg svarer på det jeg rekker (men det er vel viss fare for at jeg også må bruke noe tid på henvendelser fra journalister). Kanskje klarer jeg å utrope valgvinneren før TV2 eller NRK tør gjøre det? Vi får se.
Men aller først: Å stemme er ingen plikt, men en rett. En rett som dessverre altfor mange mennesker i denne verden bare drømmer om.
Derfor: Få ræva opp av sofaen og bruk retten din!
Men aller først: Å stemme er ingen plikt, men en rett. En rett som dessverre altfor mange mennesker i denne verden bare drømmer om.
Derfor: Få ræva opp av sofaen og bruk retten din!
søndag 13. september 2009
Valgresultatet: Et tips
Jeg tror nå, basert på siste info, at valget ender slik:
Rødt 1,7
SV 6,4 11 mandater
Ap 33,0 62 mandater
Sp 6,0 10 mandater
KrF 6,3 10 mandater
V 5,9 9 mandater
H 17,6 30 mandater
Frp 21,9 37 mandater
Andre 1,2
86-83 i borgerlig mandatfavør. Stoltenberg blir sittende, for å vente på borgerlig avklaring. Og avklaringen kommer - etter et par uker med diverse samtaler. Frp gir etter og bidrar til å sette inn en Solberg-ledet regjering av H+KrF+V.
Hva tror du?
Rødt 1,7
SV 6,4 11 mandater
Ap 33,0 62 mandater
Sp 6,0 10 mandater
KrF 6,3 10 mandater
V 5,9 9 mandater
H 17,6 30 mandater
Frp 21,9 37 mandater
Andre 1,2
86-83 i borgerlig mandatfavør. Stoltenberg blir sittende, for å vente på borgerlig avklaring. Og avklaringen kommer - etter et par uker med diverse samtaler. Frp gir etter og bidrar til å sette inn en Solberg-ledet regjering av H+KrF+V.
Hva tror du?
De siste trendene: 86-83 i borgerlig favør
Siste trendrapport fra meg, basert på de ferskeste av de ferskeste av nasjonale og lokale målinger.
Rødt: De nasjonale målingene ser hyggeligere ut enn de lokale. Nasjonale peker nå i retning av 2,0. Mens lokale indikerer 1,6. Fortsatt har hverken Dahle i Hordaland eller Folkvord i Oslo vært inne på en eneste lokalmåling. Men begge har en reell mulighet, Folkvord den beste.
SV : Nasjonalt er nivået nå 7,1. I dette snittet inngår Synovates urealistisk høye 9,1. Skreller vi vekk den, er snittet nede på 6,8. Noe bedre lokalt, her er nivået 7,4. Jeg synes ikke at dette ser særlig bra ut for partiet og tror man skal få mer enn nok med å kare seg over 7 i morgen.
Ap: Nasjonalt snitt er nå 32,8. Men her inngår Opinions temmelig urealistisk lave 28,9. Tar vi bort den, er snittet på 33,4. Lokalt ser det ikke så bra ut; 32,5. Aps oppslutning bli uhyre spennende. Får de til et løft over 34, så maksimeres styingstillegget og det rødgrønne flertallet kan forsvares, gitt at SV og Sp holder stangen sånn noenlunde. Jeg tror dog mest på en flat utvkling for partiet rundt 33.
Sp: 5,8 nasjonalt. 6,0 lokalt. Partiet har stagnert og falt noe tilbake etter en fin utvikling i forrige uke. Ser ut som man skal få sin fulle hyre med å gjenskape valgres fra 05 på 6,5. Jeg tror dog at seks-tallet såvidt er innen rekkevidde.
KrF: 6,5 nasjonalt. 6,0 lokalt. Partiet har ligget omtrent dønn stabile på noe rundt og litt over 6 hele veien og 7-tallet synes nå tøft. Dermed kan dette fort bli KrFs svakeste valg noensinne.
Venstre : 5,2 på snittet av de nasjonale målingene. 5,6 lokalt. Bildet er altså omvendt fra tidligere hvor V har ligget lavere lokalt. Jeg tror fortsatt at partiet kan få et lite løft inn mot slutten, men noe særlig mer enn 6 ser vanskelig ut.
Høyre: 16,1 nasjonalt og 15,6 lokalt. Partiet har valgvinden i ryggen, men hvor sterk er den egentlig? Det er spørsmålet. Høyre kan løftes opp til 18 hvis snøballen har begynt å rulle, men 20 ser nå for høyt ut. Beveger man seg flatt inn på rundt 16, så vil ikke mandatgevinsten bli all verdens - mange H-kandidater vil ikke nå opp med 16, men vil vippe inn på 18.
Frp: 22,8 nasjonalt og 23,9 lokalt. Men de aller ferskeste nasjonalt peker i retning av 21-22. Har partiet stoppet nedgangen eller vil det bare balle på seg i dag og i morgen? Jeg tror nå mest på en utvikling inn mot 05-nivået på 22. Men stort asyl-fokus i de siste TV-debattene kan ha virket pro-Frp.
De borgerlige har et stemmeovertak på ca 51-46 (51-48 hvis vi tar med Rødt). Jeg kommer snart tilbake til hvordan jeg tror dette vil slå ut ift mandatfordelingen. Hvis det er slik at de rødgrønne skulle være ørlite grann på frammarsj, noe jeg forsåvidt ikke helt finner empirisk dekning for, så kan høy forhåndstemmegivning trekke i borgerlig retning. Særlig vil Frp (men også SV), nyte godt av et noe høyere andel forhåndsstemmer enn vanlige stemmer - noe som kan bremse litt av fallet for dem begge.
Oppdatert: Når jeg legger inn de nye nasjonale snitttallene inn i Celius, så kommer jeg ut med 86-83 i borgerlig favør. Jeg har da skrelt vekk Rødt. Ser jeg fylkesvis på dette, med lokale målinger innbakt og denne som utgangspunkt , så får jeg at Ap nå plusser på i Hordaland, Møre og Romsdal og Finnmark og totalt sett får 63 mandater (+2 fra 05). Men her er det bare ørsmå marginer flere steder. SV beholder sine 11, mens Sp mister et utjevningsmandat til KrF i Akershus og veksler om fra fast mandat til utjevning i Hordaland. I sum blir dette 83 rødgrønne mandater.
KrF plusser altså i Akershus, men ryker i Hordaland slik at de i sum fortsatt ligger på 11. Venstre mister sitt utjevningsmandat i Finnmark og veksler om fra fast til utjevning i Møre og Romsdal ligger nå totalt på 10 mandater. Høyre veksler om fra fast til utjevning i Finnmark, ellers er de stabilt på 26. Men som sagt; en økning fra 16 opp til 18 prosent er uhyre viktig for partiet, da vil mandatene strømme inn. Frp mister det utjevningsmandatet de lå inne på i Møre og Romsdal og er nå tilbake på 38 - altså nøyaktig som resultatet i 05.
Rødt: De nasjonale målingene ser hyggeligere ut enn de lokale. Nasjonale peker nå i retning av 2,0. Mens lokale indikerer 1,6. Fortsatt har hverken Dahle i Hordaland eller Folkvord i Oslo vært inne på en eneste lokalmåling. Men begge har en reell mulighet, Folkvord den beste.
SV : Nasjonalt er nivået nå 7,1. I dette snittet inngår Synovates urealistisk høye 9,1. Skreller vi vekk den, er snittet nede på 6,8. Noe bedre lokalt, her er nivået 7,4. Jeg synes ikke at dette ser særlig bra ut for partiet og tror man skal få mer enn nok med å kare seg over 7 i morgen.
Ap: Nasjonalt snitt er nå 32,8. Men her inngår Opinions temmelig urealistisk lave 28,9. Tar vi bort den, er snittet på 33,4. Lokalt ser det ikke så bra ut; 32,5. Aps oppslutning bli uhyre spennende. Får de til et løft over 34, så maksimeres styingstillegget og det rødgrønne flertallet kan forsvares, gitt at SV og Sp holder stangen sånn noenlunde. Jeg tror dog mest på en flat utvkling for partiet rundt 33.
Sp: 5,8 nasjonalt. 6,0 lokalt. Partiet har stagnert og falt noe tilbake etter en fin utvikling i forrige uke. Ser ut som man skal få sin fulle hyre med å gjenskape valgres fra 05 på 6,5. Jeg tror dog at seks-tallet såvidt er innen rekkevidde.
KrF: 6,5 nasjonalt. 6,0 lokalt. Partiet har ligget omtrent dønn stabile på noe rundt og litt over 6 hele veien og 7-tallet synes nå tøft. Dermed kan dette fort bli KrFs svakeste valg noensinne.
Venstre : 5,2 på snittet av de nasjonale målingene. 5,6 lokalt. Bildet er altså omvendt fra tidligere hvor V har ligget lavere lokalt. Jeg tror fortsatt at partiet kan få et lite løft inn mot slutten, men noe særlig mer enn 6 ser vanskelig ut.
Høyre: 16,1 nasjonalt og 15,6 lokalt. Partiet har valgvinden i ryggen, men hvor sterk er den egentlig? Det er spørsmålet. Høyre kan løftes opp til 18 hvis snøballen har begynt å rulle, men 20 ser nå for høyt ut. Beveger man seg flatt inn på rundt 16, så vil ikke mandatgevinsten bli all verdens - mange H-kandidater vil ikke nå opp med 16, men vil vippe inn på 18.
Frp: 22,8 nasjonalt og 23,9 lokalt. Men de aller ferskeste nasjonalt peker i retning av 21-22. Har partiet stoppet nedgangen eller vil det bare balle på seg i dag og i morgen? Jeg tror nå mest på en utvikling inn mot 05-nivået på 22. Men stort asyl-fokus i de siste TV-debattene kan ha virket pro-Frp.
De borgerlige har et stemmeovertak på ca 51-46 (51-48 hvis vi tar med Rødt). Jeg kommer snart tilbake til hvordan jeg tror dette vil slå ut ift mandatfordelingen. Hvis det er slik at de rødgrønne skulle være ørlite grann på frammarsj, noe jeg forsåvidt ikke helt finner empirisk dekning for, så kan høy forhåndstemmegivning trekke i borgerlig retning. Særlig vil Frp (men også SV), nyte godt av et noe høyere andel forhåndsstemmer enn vanlige stemmer - noe som kan bremse litt av fallet for dem begge.
Oppdatert: Når jeg legger inn de nye nasjonale snitttallene inn i Celius, så kommer jeg ut med 86-83 i borgerlig favør. Jeg har da skrelt vekk Rødt. Ser jeg fylkesvis på dette, med lokale målinger innbakt og denne som utgangspunkt , så får jeg at Ap nå plusser på i Hordaland, Møre og Romsdal og Finnmark og totalt sett får 63 mandater (+2 fra 05). Men her er det bare ørsmå marginer flere steder. SV beholder sine 11, mens Sp mister et utjevningsmandat til KrF i Akershus og veksler om fra fast mandat til utjevning i Hordaland. I sum blir dette 83 rødgrønne mandater.
KrF plusser altså i Akershus, men ryker i Hordaland slik at de i sum fortsatt ligger på 11. Venstre mister sitt utjevningsmandat i Finnmark og veksler om fra fast til utjevning i Møre og Romsdal ligger nå totalt på 10 mandater. Høyre veksler om fra fast til utjevning i Finnmark, ellers er de stabilt på 26. Men som sagt; en økning fra 16 opp til 18 prosent er uhyre viktig for partiet, da vil mandatene strømme inn. Frp mister det utjevningsmandatet de lå inne på i Møre og Romsdal og er nå tilbake på 38 - altså nøyaktig som resultatet i 05.
lørdag 12. september 2009
Partilederdebatt på tomgang
Den avsluttende partilederdebatten på TV2 tror jeg ikke bidro i særlig grad til å flytte stemmer. Vi har hørt det aller mest før og polititikerne gjentar og gjentar det de har sagt før. Stoltenberg vil bruke de store pengene på de store oppgavene. Halvorsen har lært seg hele arsenalet av hersketenkikker av Berit Ås og forsøker å (over)styre debattene. Lars Sponheim vil være en raus liberaler med anti-Frp-sympatier. Høybråten blir bare mer og mer "på"(gående) jo lenger valgkampen skrider fram og virket å ha fått i seg hele posen med kamferdrops før sendingen startet.
Solberg framstår nå som den samlende statsministerkandidaten på borgerlig side og har ro og trygghet, men får i liten grad slippe til med Høyres beste saker - skatt og skole. Siv Jensen glimter til når asyl kommer opp, men har havnet litt på utsiden av de hun skal forsøke å danne regjering med. Navarsete gikk i klinsj med Høybråten, ikke godt å vite at dette er to representanter fra tidligere sentrumskamerater. Og Dahle svingte seg til overraskende store høyder på asyl, men er ellers borte.
Hvordan i all verden er det mulig å arrangere to avsluttende partilederdebatter uten at de to viktigste sakene for velgerne; skole og miljø blir tatt opp? Her må både TV2og NRK ta selvkritikk - det er rett og slett pinlig.
Situasjonen mellom blokkene virker rimelig stabil, det viste også TV2s siste måling. Den borgerlige siden har et overtak og kommer til å vinne valget, hvis ikke Ap får til et stort løft de to siste dagene.
Solberg framstår nå som den samlende statsministerkandidaten på borgerlig side og har ro og trygghet, men får i liten grad slippe til med Høyres beste saker - skatt og skole. Siv Jensen glimter til når asyl kommer opp, men har havnet litt på utsiden av de hun skal forsøke å danne regjering med. Navarsete gikk i klinsj med Høybråten, ikke godt å vite at dette er to representanter fra tidligere sentrumskamerater. Og Dahle svingte seg til overraskende store høyder på asyl, men er ellers borte.
Hvordan i all verden er det mulig å arrangere to avsluttende partilederdebatter uten at de to viktigste sakene for velgerne; skole og miljø blir tatt opp? Her må både TV2og NRK ta selvkritikk - det er rett og slett pinlig.
Situasjonen mellom blokkene virker rimelig stabil, det viste også TV2s siste måling. Den borgerlige siden har et overtak og kommer til å vinne valget, hvis ikke Ap får til et stort løft de to siste dagene.
Aps oppslutning blir en nøkkel
Aps størrelse blir helt avgjørende for valgutfallet. De ligger og vipper i en rekke valgkretser. Enkelt sagt så tror jeg at de må over 34 prosent for å berge det rødgrønne flertallet. Kanskje også over 35. Men utslagene lokalt er det viktigste, jeg skal ta dere med på Aps muligheter i alle fylker:
Oslo: Ap tok 6 i 2005 og ligger inne med 6 nå også. Deres nr 6, Hadia Tajik, er vippet litt ut og inn på mine prognoser, men er nå inne med OK margin. Noe skikkelig sikkert stikk er hun imidlertid ikke. Lokalmålinger antyder at Ap kan klare 7 i Oslo, det har jeg liten tro på.
Konklusjon: Ap ender på 6, men døren holdes ørlite på gløtt for 5 eller 7.
Akershus: Ap plukket 5 sist og det ser ut til å bli 5 igjen. Det er en viss sjanse for 6, men da må det massiv moblisering og økning i sluttfasten til.
Konklusjon: Ap får trolig 5, med en viss mulighet for 6.
Østfold: 3 sist. Her har Ap en meget god mulighet til å plusse på til 4. Men fjerdenominerte Wenche Olsen må se opp for Høyres nr 2 Tage Pettersen som kommer som en kule nå. Også KrFs Hjemdal har en viss sjanse.
Konklusjon: Ap får 3 eller 4.
Hedmark: 4 sist og Ap får 4 igjen. Bankers.
Oppland: 4 sist. Men 4. mandatet er høyst usikkert. Min tidligere seminarelev Stine Renate Håheim er ikke inne på mine tall nå pga Høyres vekst sender Olemic Thommessen inn på fast plass.
Konklusjon: Ap får 3 eller 4. Tror mest på 3.
Buskerud: 4 sist. Fjerdenominerte Laila Gustavsen kjemper en intens kamp mot Frps nr 3 Ida Maria Holen. Det ser ut til å kunne gå Aps vei.
Konklusjon: Ap får 3 eller 4. Det lukter mest 4.
Vestfold: Ap ser ut til å kunne bli størst. Men vil det holde til å forsvare sine 3? Akkurat nå er svaret ja, men Høyres Anne Gro Olafsen er på frammarsj kan snyte Steinar Gullvåg for stortingskonfekten.
Konklusjon: Ap får 2 eller 3. 50-50.
Telemark: Aps nr 3, Sigvalg Oppebøen Hansen, er i ferd med å tape kampen mot Høyres Torbjørn Røe Isaksen. Men kan Frps nedgang redde Oppebøen ved at Frps nr to, Kåre Fostervold noe overraskende ryker? Jeg tror mest på et nei der.
Konklusjon: Ap får 2 eller 3. Tror mest på 2.
Aust-Agder: 2 sist. Men det ene mandater ser ut til å overtas av Høyress Svein Harberg.
Konklusjon: 1 eller 2. Det går mot 1.
Vest-Agder: Kan Ap ta igjen Frp som fylkets største parti og plukke med seg to? Jeg tror svaret blir nei, men holder muligheten litt åpen.
Konklusjon: 1 eller 2. Mest sannsynlig 1.
Rogaland: 3 sist og det klart mest sannsynlige scenarioet nå også. Dog en liten sjanse for 4.
Konklusjon: 3 eller 4. Mest sannsynlig 3.
Hordaland: 4 sist, men bra mulighet for 5. Jeg har Ap på vippen her, men pt på 4. Rotterace i Hordaland om sistemandatet.
Konklusjon: 4 eller 5. Ca 50-50.
Sogn og Fjordane: 2 sist. Og høyst sannsynluig 2 nå også. Men en liten sjanse for at Høyre-bølge kan rote det litt til for Ap her.
Konklusjon: 1 eller 2. Mest trolig 2.
Møre og Romsdal: 2 sist, men bra mulighet for 3. Jeg tror imidlertid at Venstre Leigf Helge KOngshaug kommer til å blokkere nr
3 Tove Lise Torves stortingsplass.
Konklusjon: 2 eller 3. Tror mest på 2.
Sør-Trøndelag: 4 sist. Ser ut til å bli 4 nå også, men fjerdenominerte Eva Kristin Hansen kan ikke føle seg helt sikker. For Høyres nr 2, Lars Tvete, kan komme til å stelle i stand noe her.
Konklusjon: 3 eller 4. Mest trolig 4.
Nord-Trøndelag: 2 sist. God mulighet for 3 for Ap. Kjemper mot SV.
Konkusjon: 2 eller 3. 3 er mest sannsynlig.
Nordland: 4 sist. Frp har lenge ligget an til å frariste Ap et av mandatene, men ser langt bedre ut for Ap her nå.
Konklsujon: 3 eller 4. Mest trolig 4.
Troms: 3 sist. Tredjenominerte Tove Karoline Knutsen ligger pt inne på sistemandatet. Hun måse litt opp for SVs Lena Jensen og Sps Nordahl.
Konklusjon: 2 eller 3. Mest trolig 3.
Finnmark: 2 sist. Har en bra mulighet på 3, men enten Høyre eller Frp kan komme til å blokkere dette. Tror mest på Høyre.
Konklusjon: 2 eller 3. Holder en knapp på 2.
Mellomscenarioet for Ap gir i sum 60 mandater (-1 fra sist). I verste fall blir det 51 mandater og med stang inn overalt blir det 69. Vi snakker altså om en forskjell på utrolige 18 mandater! Jeg tror at de rødgrønne vil kunne trenge at Ap drar hjem ca 65 mandater for å beholde flertallet (forutsetter da at SV og Sp plukker 10 hver). Litt mindre hvis SV og Sp gjør det bedre, og litt mer hvis de gjør det dårligere. Går det? Det kan gå med maksimalt sluttspurt. Men jeg tror det skal mye til. Svaret her blir helt avgjørende. Og svaret foreligger om to dager....
Oslo: Ap tok 6 i 2005 og ligger inne med 6 nå også. Deres nr 6, Hadia Tajik, er vippet litt ut og inn på mine prognoser, men er nå inne med OK margin. Noe skikkelig sikkert stikk er hun imidlertid ikke. Lokalmålinger antyder at Ap kan klare 7 i Oslo, det har jeg liten tro på.
Konklusjon: Ap ender på 6, men døren holdes ørlite på gløtt for 5 eller 7.
Akershus: Ap plukket 5 sist og det ser ut til å bli 5 igjen. Det er en viss sjanse for 6, men da må det massiv moblisering og økning i sluttfasten til.
Konklusjon: Ap får trolig 5, med en viss mulighet for 6.
Østfold: 3 sist. Her har Ap en meget god mulighet til å plusse på til 4. Men fjerdenominerte Wenche Olsen må se opp for Høyres nr 2 Tage Pettersen som kommer som en kule nå. Også KrFs Hjemdal har en viss sjanse.
Konklusjon: Ap får 3 eller 4.
Hedmark: 4 sist og Ap får 4 igjen. Bankers.
Oppland: 4 sist. Men 4. mandatet er høyst usikkert. Min tidligere seminarelev Stine Renate Håheim er ikke inne på mine tall nå pga Høyres vekst sender Olemic Thommessen inn på fast plass.
Konklusjon: Ap får 3 eller 4. Tror mest på 3.
Buskerud: 4 sist. Fjerdenominerte Laila Gustavsen kjemper en intens kamp mot Frps nr 3 Ida Maria Holen. Det ser ut til å kunne gå Aps vei.
Konklusjon: Ap får 3 eller 4. Det lukter mest 4.
Vestfold: Ap ser ut til å kunne bli størst. Men vil det holde til å forsvare sine 3? Akkurat nå er svaret ja, men Høyres Anne Gro Olafsen er på frammarsj kan snyte Steinar Gullvåg for stortingskonfekten.
Konklusjon: Ap får 2 eller 3. 50-50.
Telemark: Aps nr 3, Sigvalg Oppebøen Hansen, er i ferd med å tape kampen mot Høyres Torbjørn Røe Isaksen. Men kan Frps nedgang redde Oppebøen ved at Frps nr to, Kåre Fostervold noe overraskende ryker? Jeg tror mest på et nei der.
Konklusjon: Ap får 2 eller 3. Tror mest på 2.
Aust-Agder: 2 sist. Men det ene mandater ser ut til å overtas av Høyress Svein Harberg.
Konklusjon: 1 eller 2. Det går mot 1.
Vest-Agder: Kan Ap ta igjen Frp som fylkets største parti og plukke med seg to? Jeg tror svaret blir nei, men holder muligheten litt åpen.
Konklusjon: 1 eller 2. Mest sannsynlig 1.
Rogaland: 3 sist og det klart mest sannsynlige scenarioet nå også. Dog en liten sjanse for 4.
Konklusjon: 3 eller 4. Mest sannsynlig 3.
Hordaland: 4 sist, men bra mulighet for 5. Jeg har Ap på vippen her, men pt på 4. Rotterace i Hordaland om sistemandatet.
Konklusjon: 4 eller 5. Ca 50-50.
Sogn og Fjordane: 2 sist. Og høyst sannsynluig 2 nå også. Men en liten sjanse for at Høyre-bølge kan rote det litt til for Ap her.
Konklusjon: 1 eller 2. Mest trolig 2.
Møre og Romsdal: 2 sist, men bra mulighet for 3. Jeg tror imidlertid at Venstre Leigf Helge KOngshaug kommer til å blokkere nr
3 Tove Lise Torves stortingsplass.
Konklusjon: 2 eller 3. Tror mest på 2.
Sør-Trøndelag: 4 sist. Ser ut til å bli 4 nå også, men fjerdenominerte Eva Kristin Hansen kan ikke føle seg helt sikker. For Høyres nr 2, Lars Tvete, kan komme til å stelle i stand noe her.
Konklusjon: 3 eller 4. Mest trolig 4.
Nord-Trøndelag: 2 sist. God mulighet for 3 for Ap. Kjemper mot SV.
Konkusjon: 2 eller 3. 3 er mest sannsynlig.
Nordland: 4 sist. Frp har lenge ligget an til å frariste Ap et av mandatene, men ser langt bedre ut for Ap her nå.
Konklsujon: 3 eller 4. Mest trolig 4.
Troms: 3 sist. Tredjenominerte Tove Karoline Knutsen ligger pt inne på sistemandatet. Hun måse litt opp for SVs Lena Jensen og Sps Nordahl.
Konklusjon: 2 eller 3. Mest trolig 3.
Finnmark: 2 sist. Har en bra mulighet på 3, men enten Høyre eller Frp kan komme til å blokkere dette. Tror mest på Høyre.
Konklusjon: 2 eller 3. Holder en knapp på 2.
Mellomscenarioet for Ap gir i sum 60 mandater (-1 fra sist). I verste fall blir det 51 mandater og med stang inn overalt blir det 69. Vi snakker altså om en forskjell på utrolige 18 mandater! Jeg tror at de rødgrønne vil kunne trenge at Ap drar hjem ca 65 mandater for å beholde flertallet (forutsetter da at SV og Sp plukker 10 hver). Litt mindre hvis SV og Sp gjør det bedre, og litt mer hvis de gjør det dårligere. Går det? Det kan gå med maksimalt sluttspurt. Men jeg tror det skal mye til. Svaret her blir helt avgjørende. Og svaret foreligger om to dager....
fredag 11. september 2009
Partilederdebatten NRK
Det var tre klare tapere i kveldens avslutende partilederdebatt på NRK. De heter Knut Olsen, Listbeth Skei og Kristin Halvorsen. Olsen og Skei ødela mye av debatten gjennom stadige avbrytelser og tendenser til flåsing. Det er nesten ikke til å holde ut å høre slike debatter der politkerne ikke får gjennomføre ett eneste resonnement, knapt en hel setning, uten at de blir avbrutt.
Kristin Halvorsen er nå helt tydelig presset og blir bare mer og mer hektisk og masete. Selv ikke på selve hjertesaken, miljø, klarer hun å få markert SV som det miljøpartiet det vitterlig er. Fordi hun sitter låst sammen med miljøverstingen Ap. Og dermed kan hun ikke være så klar som hun gjerne vil. F.eks kan hun ikke love velgerne noe som helst ift. oljeboring utenfor Lofoten. Det kan derimot Lars Sponheim, og det tjener hans parti på. Venstre er nå i ferd med å ta det miljørommet som SV har etterlatt seg. Sponheim leverer ujevnt, men glimter til av og til og tjener på å framstå som raus ift. sine motstandere (eks. "jeg vil bytte ut den rødgrønne regjeringen, men jammen gjør de mye bra også").
Mellom de andre debattantene synes jeg det var jevnt. Jeg klarer ikke å kåre noen klar vinner. Både Ap og de rødgrønne er nå i en situasjon hvor de trenger en Jens Sotlenberg i toppform i disse avsluttende og viktige TV-debattene. Og han glimtet virkelig til på temaene eldreomsorg og regjeringsspørsmål. Men han blir overraskende borte på miljø og asyl/innvandring. Hvor har det blitt av de offensive månelandingstankene? Han var imidlertid svært god i sluttappellen der han, meget fornuftig, valgte å fokusere på kun sak: eldre.
Høybråten framstår nå i en noe annen form enn hva vi er vant til. Han er mer pågående og aktiv - jeg synes han tjener på det. Særlig satte han Halvorsen fast på de kamelene de har slukt på miljø. Han viser også oppriktig engasjement ift eldreomsorg. En sak som KrF har tapt troverdighet på etter 2000, noe som er deler av årsaken til KrFs fall. Men både han og KrF sliter med å få opp sin virkelige vinnersak; familiepolitikken, i denne valgkampen.
Siv Jensen fikk opp to av partiets beste saker; eldreomsorg og innvandring/asyl. Jeg synes hun utnyttet dette godt på begge områder. Særlig poenget om "å gjøre noe NÅ" på eldreomsorg er noe som går rett hjem hos mange. Men hun sliter på miljø og regjeringsspørsmålet.
Erna Solberg var "uheldig" med temaene. Fikk i liten grad snakke om Høyres beste kort; skatt og skole (hvordan er det mulig å avholde en avgjørende siste partilederdebatt uten å ta opp det temaet som betyr mest for velgerne; skole??) men hun turnerte både eldreomsorg og asyl på en god måte. Og på regjeringsspørsmålet framstår hun og Høyre nå noe bortimot mange borgerlig orienterte velgeres håp ift å få til et regjeringsskifte.
Liv Signe Navarsete gjorde sin beste TV-debatt til nå i denne valgkampen, etter mitt skjønn. Hun har druknet tidligere, men her fikk hun inn flere fine stikkere. Og på miljø overtok hun omtrent SVs rolle som miljøpartiet i regjeringen. Fokuset på veier i avslutningen var bra, dette er et tema som Sp appellerer på.
Torstein Dahle havnet, litt som ventet, på utsiden av hele debatten. Han har mange gode kvaliteter, men får det ikke helt fram på TV, synes jeg. Sluttappellen, som var høytopplesning fra ferdigskrevet manus, var gjespende kjedelig. En partileder fra Rødt kan ikke være grå - landet trenger jo en kraftfull venstreopposisjon for svingende! Både han og hans parti reddes imidlertid av SVs problemer og kan komme til å plukke opp en del frustrerte ex-SV-ere.
Oppsummert: Denne debatten flyttet ikke på noe særlig med stemmer. Bortsett fra at Kristin Halvorsen og SV gravde seg enda lenger ned i gjørma.
Kristin Halvorsen er nå helt tydelig presset og blir bare mer og mer hektisk og masete. Selv ikke på selve hjertesaken, miljø, klarer hun å få markert SV som det miljøpartiet det vitterlig er. Fordi hun sitter låst sammen med miljøverstingen Ap. Og dermed kan hun ikke være så klar som hun gjerne vil. F.eks kan hun ikke love velgerne noe som helst ift. oljeboring utenfor Lofoten. Det kan derimot Lars Sponheim, og det tjener hans parti på. Venstre er nå i ferd med å ta det miljørommet som SV har etterlatt seg. Sponheim leverer ujevnt, men glimter til av og til og tjener på å framstå som raus ift. sine motstandere (eks. "jeg vil bytte ut den rødgrønne regjeringen, men jammen gjør de mye bra også").
Mellom de andre debattantene synes jeg det var jevnt. Jeg klarer ikke å kåre noen klar vinner. Både Ap og de rødgrønne er nå i en situasjon hvor de trenger en Jens Sotlenberg i toppform i disse avsluttende og viktige TV-debattene. Og han glimtet virkelig til på temaene eldreomsorg og regjeringsspørsmål. Men han blir overraskende borte på miljø og asyl/innvandring. Hvor har det blitt av de offensive månelandingstankene? Han var imidlertid svært god i sluttappellen der han, meget fornuftig, valgte å fokusere på kun sak: eldre.
Høybråten framstår nå i en noe annen form enn hva vi er vant til. Han er mer pågående og aktiv - jeg synes han tjener på det. Særlig satte han Halvorsen fast på de kamelene de har slukt på miljø. Han viser også oppriktig engasjement ift eldreomsorg. En sak som KrF har tapt troverdighet på etter 2000, noe som er deler av årsaken til KrFs fall. Men både han og KrF sliter med å få opp sin virkelige vinnersak; familiepolitikken, i denne valgkampen.
Siv Jensen fikk opp to av partiets beste saker; eldreomsorg og innvandring/asyl. Jeg synes hun utnyttet dette godt på begge områder. Særlig poenget om "å gjøre noe NÅ" på eldreomsorg er noe som går rett hjem hos mange. Men hun sliter på miljø og regjeringsspørsmålet.
Erna Solberg var "uheldig" med temaene. Fikk i liten grad snakke om Høyres beste kort; skatt og skole (hvordan er det mulig å avholde en avgjørende siste partilederdebatt uten å ta opp det temaet som betyr mest for velgerne; skole??) men hun turnerte både eldreomsorg og asyl på en god måte. Og på regjeringsspørsmålet framstår hun og Høyre nå noe bortimot mange borgerlig orienterte velgeres håp ift å få til et regjeringsskifte.
Liv Signe Navarsete gjorde sin beste TV-debatt til nå i denne valgkampen, etter mitt skjønn. Hun har druknet tidligere, men her fikk hun inn flere fine stikkere. Og på miljø overtok hun omtrent SVs rolle som miljøpartiet i regjeringen. Fokuset på veier i avslutningen var bra, dette er et tema som Sp appellerer på.
Torstein Dahle havnet, litt som ventet, på utsiden av hele debatten. Han har mange gode kvaliteter, men får det ikke helt fram på TV, synes jeg. Sluttappellen, som var høytopplesning fra ferdigskrevet manus, var gjespende kjedelig. En partileder fra Rødt kan ikke være grå - landet trenger jo en kraftfull venstreopposisjon for svingende! Både han og hans parti reddes imidlertid av SVs problemer og kan komme til å plukke opp en del frustrerte ex-SV-ere.
Oppsummert: Denne debatten flyttet ikke på noe særlig med stemmer. Bortsett fra at Kristin Halvorsen og SV gravde seg enda lenger ned i gjørma.
Politiske oddstips
Flere bookmakere tilbyr oss på stortingsvalget. Har man en smule innsikt i politikk og velgerbevegelser, så bør det være noen kroner å hente. Jeg har surfet litt rundt på tre av de som har best utvalg , Unibet, Nordicbet og Betandwin og har merket meg disse objektene:
Venstre blir størst av KrF, Sp, SV, V
Odds: 10 (Bwin)
Jeg synes det ser åpent ut hvem av de fire som blir størst. SV på vei nedover og er nå på 6-tallet. Både KrF og Sp ligger omtrent flatt på noe over 6. Mens V er på et høyt 5-tallet, men antagelig med en liten vind i ryggen. 10 på V ser fint ut, kan evt. garderes med 6 på KrF.
Høyre over 15,75
Odds: 1,9 (Bwin)
Høyre ligger nå på rundt 16 på snittet av de siste nasjonale målingene og har klar vind i ryggen. Føler meg trygg på at dette går minst opp til 17-18. Kanskje til og med 20. Derfor synes jeg at 1,9 på over 15,75 ser vakkert ut!
Erna Solberg statsminister
Odds: 4,5 (Nordicbet)
Jeg spilte denne til 8 blank tidligere og føler meg nå meget komfortabel med det. Men synes at 4,5 også er spillbart. Stoltenberg får gjelde som favoritt, men ikke mer enn knapt i mine øyne. Mener at at Solberg er spillbar i alle fall ned til 3.
Venstre blir størst av KrF, Sp, SV, V
Odds: 10 (Bwin)
Jeg synes det ser åpent ut hvem av de fire som blir størst. SV på vei nedover og er nå på 6-tallet. Både KrF og Sp ligger omtrent flatt på noe over 6. Mens V er på et høyt 5-tallet, men antagelig med en liten vind i ryggen. 10 på V ser fint ut, kan evt. garderes med 6 på KrF.
Høyre over 15,75
Odds: 1,9 (Bwin)
Høyre ligger nå på rundt 16 på snittet av de siste nasjonale målingene og har klar vind i ryggen. Føler meg trygg på at dette går minst opp til 17-18. Kanskje til og med 20. Derfor synes jeg at 1,9 på over 15,75 ser vakkert ut!
Erna Solberg statsminister
Odds: 4,5 (Nordicbet)
Jeg spilte denne til 8 blank tidligere og føler meg nå meget komfortabel med det. Men synes at 4,5 også er spillbart. Stoltenberg får gjelde som favoritt, men ikke mer enn knapt i mine øyne. Mener at at Solberg er spillbar i alle fall ned til 3.
19 nye fylkesprognoser: 88-81 borgerlig
Jobbet hele gårsdagen og halve natten for å vaske fram den oppdaterte stillingen både nasjonalt og i alle fylkene. Resultatet er nå lagt ut på Minervas nettsider.
onsdag 9. september 2009
Analyse av skolevalget
Skolevalg kan gi en interessant pekepinn på hvilken vei valgvinden blåser. Har derfor gjort en liten analyse av ungdommens partiprefeanser her.
Jan Arild Snoen er ikke helt enig med meg. Mens Paul Chaffey foretar en tredje analysevariant på sin gode blogg.
Jan Arild Snoen er ikke helt enig med meg. Mens Paul Chaffey foretar en tredje analysevariant på sin gode blogg.
tirsdag 8. september 2009
Nettprat
Jeg stiller til nettprat i dag. Her!
Tema: Valget.
Still alle de spørsmål som du måtte lure på vedrørende valget i kommentarfeltet - jeg skal forsøke å svare alle.
Tema: Valget.
Still alle de spørsmål som du måtte lure på vedrørende valget i kommentarfeltet - jeg skal forsøke å svare alle.
19 ferske fylkesprognoser: 87-82 borgerlig
De siste to-tre dagene er stort sett gått med til å finregne fram og tilbake på stillingen i alle våre 19 valgkretser. Mine vurderinger av situasjonen slik det ligger an akkurat for øyeblikket er nå lagt ut på Minerva.
Dagbladet har også fattet interesse for disse fylkesvise vurderingene og har laget en tabloidvariant.
Dagbladet har også fattet interesse for disse fylkesvise vurderingene og har laget en tabloidvariant.
mandag 7. september 2009
Innbitt Siv Jensen
Siv Jensen framstod meget innbitt på kveldens Pål Tore-utspørring. Velgerne er i ferd med å svikte, og partiet lekker nå særlig til Høyre og hjemmesitterne. Og åpningen om regjeringsspørsmålet er ingen kioskvelter. For Jensen sliter tungt med å sannsynliggjøre hvordan i all videste verden Frp egentlig har tenkt å komme seg til makten.
Hun er langt bedre når hun får snakke om Frps politikk. Og hun tunerte spørsmål om favorittsakene skatt og innvandring bra. Frp hadde nok håpet at disse sakene skulle enda høyere opp på agendaen i denn valgkampen. Særlig innvandring har vært bortimot helt fraværende. Det er Frps gullkort. Et kort som de sikkert vil forsøke å trekke de nærmeste dagene.
For Frp må ha en "game changer" nå. Ellers kan dette gå filleveien for dem. Denne valgkampen har gått i stå for partiet så langt. Skole og miljø har blitt valgkampens to viktigste saker, saker som Frp har meget svak velgertroverdighet på. Siv Jensen er blitt satt helt i skyggen av Erna Solberg i flere av debattene. Og Jens Stoltenberg har nå byttet bort Frp som hovedmotstander.
100 dagers programmet, som skulle være det store trumfkortet, ble det dønn stille rundt. Fordi det var lite nytt der. I tillegg er partiet blitt presset på sammenhengen i deres politkk, et press som de etter mitt skjønn ikke har greid å stå i mot. Bl.a. løp Frp glatt i fra vedtaket om aktiv dødshjelp og man nekter nå å stille til debatt med KrF om dette - av frykt for ytterligere velgerlekkasjer.
Frp og Siv Jensen har nå fem dager å snu dette på. Det ser ikke bra ut. For få uker siden så partiet ut som valgets soleklare vinner. Nå kan man ende opp som taper.
Hun er langt bedre når hun får snakke om Frps politikk. Og hun tunerte spørsmål om favorittsakene skatt og innvandring bra. Frp hadde nok håpet at disse sakene skulle enda høyere opp på agendaen i denn valgkampen. Særlig innvandring har vært bortimot helt fraværende. Det er Frps gullkort. Et kort som de sikkert vil forsøke å trekke de nærmeste dagene.
For Frp må ha en "game changer" nå. Ellers kan dette gå filleveien for dem. Denne valgkampen har gått i stå for partiet så langt. Skole og miljø har blitt valgkampens to viktigste saker, saker som Frp har meget svak velgertroverdighet på. Siv Jensen er blitt satt helt i skyggen av Erna Solberg i flere av debattene. Og Jens Stoltenberg har nå byttet bort Frp som hovedmotstander.
100 dagers programmet, som skulle være det store trumfkortet, ble det dønn stille rundt. Fordi det var lite nytt der. I tillegg er partiet blitt presset på sammenhengen i deres politkk, et press som de etter mitt skjønn ikke har greid å stå i mot. Bl.a. løp Frp glatt i fra vedtaket om aktiv dødshjelp og man nekter nå å stille til debatt med KrF om dette - av frykt for ytterligere velgerlekkasjer.
Frp og Siv Jensen har nå fem dager å snu dette på. Det ser ikke bra ut. For få uker siden så partiet ut som valgets soleklare vinner. Nå kan man ende opp som taper.
Den beste politiske bloggen - nominasjon september
Sorry, jeg er litt sent ute med septembernominasjonen Norges beste politiske blogg. Men nå har jeg omsider funnet litt tid mellom alle valgtallene, så her kommer den.
Først vil jeg minne om de kriteriene som jeg mener bør ligge til grunn for en god politisk blogg:
1) Bra frekvens på bloggingen. Helst daglig, men minumum ukentlige oppdateringer. Samtidig vil jeg tilføye at det ofte går en grense hvor frekvensen kan gå ut over kvaliteten.
2) God språkføring. Bloggeren må kunne skrive godt.
3) God substans. Bloggen bør tilføre oss noe -helst elementer som man finner ingen eller få andre steder.
4) Mange av blogginnleggene bør være politisk relaterte. Kanskje bør 50 prosent være et rimelig kriterium. Så er det selvsagt også et spørsmål om hvordan politikk skal defineres og om vi skal bruke en bred eller smal definisjon.
5) Åpne for dialog. En god blogg legger opp til dialog med leserne. Dette fordrer også at bloggeren, i alle fall i noen grad, selv bidrar i dialogen med leserne.
6)Få fram personligheten. Bloggen bør i en viss grad ha en personlig vri som gjør at leserne, i alle fall til dels, blir bedre kjent med personen bak. Politikere som f.eks. kun legger ut sine egne taler og kronikker etc faller her noe igjennom.
7) Ikke anonym. Det bør opplyses hvem personen bak bloggen er.
Så..hvordan gikk det med de nominerte i august? Både Friden/Hulaas, Thorkildsen, Steiro Tronsmoen, Valen og Vindheim røyk ut gitt. Dette gir rom for fem nye, freshe politikkbloggen på nominasjonslisten. Og de fem nykommerne i september er:
Andreas Halse: Har veddet med ham om Frp kommer over valgresultatet sitt fra 2005 (22,1). Men det er slett ikke derfor at denne glødende sosialdemokraten kommer med. Han gis en septembersjanse fordi jeg synes at bloggen scorer jevnt over godt på de ovennevte kriteriene.
Konrad: Her bryter jeg punkt nr 7. Så helt konsistent er jeg åpenbart ikke. Men jeg synes denne tankesmien har såpass mye bra for seg, at et slikt brudd kan forsvares.
Bjørn Smestad: Synes at denne mattelæren blogger godt. Kanskje litt overraskende at en mattefyr er såpass interessert i politikk, men det er mulig at det er mine fordommer det er noe galt med...
Jan Simonsen: Var veldig i tvil om denne ex-Frp-eren fortjener en plass her. Bl.a. fordi han åpenbart driver "klikk-horing" eller hva vi nå skal kalle det når man linker bevisst til en drøss av de store medstrømsmediene for å få treff til egen blogg. Men når Simonsen mener, så synes jeg at han er såpass bra at plassen lar seg forsvare.
Sigrun Tømmerås: Brenner for psykisk helsevern. Og synes hun får fram dette engasjementet på en utmerket måte. Mulig at noen vil hevde at dette ligger i ytterkanten politisk sett, men jeg mener at det holder.
Disse fem nye, i tillegg til de 15 traverne Heidi Nordby Lunde, Sondre Olsen , Paul Chaffey, Onar Åm,Tore O. Sandvik,
Hanne Blåfjelldal, Fredrik Mellem,Knut Johannessen ,
Jan Arild Snoen, Per Aage Pleym Christensen,
Audun Lysbakken, Anne Solsvik , Sondre Båtstrand , Ivar Johansen, og Stig Ove Voll , så synes jeg ærlig talt at dette ser ut som en kruttsterk liste.
Stem i vei! Fem skal ut, 15 skal videre til oktober.
Først vil jeg minne om de kriteriene som jeg mener bør ligge til grunn for en god politisk blogg:
1) Bra frekvens på bloggingen. Helst daglig, men minumum ukentlige oppdateringer. Samtidig vil jeg tilføye at det ofte går en grense hvor frekvensen kan gå ut over kvaliteten.
2) God språkføring. Bloggeren må kunne skrive godt.
3) God substans. Bloggen bør tilføre oss noe -helst elementer som man finner ingen eller få andre steder.
4) Mange av blogginnleggene bør være politisk relaterte. Kanskje bør 50 prosent være et rimelig kriterium. Så er det selvsagt også et spørsmål om hvordan politikk skal defineres og om vi skal bruke en bred eller smal definisjon.
5) Åpne for dialog. En god blogg legger opp til dialog med leserne. Dette fordrer også at bloggeren, i alle fall i noen grad, selv bidrar i dialogen med leserne.
6)Få fram personligheten. Bloggen bør i en viss grad ha en personlig vri som gjør at leserne, i alle fall til dels, blir bedre kjent med personen bak. Politikere som f.eks. kun legger ut sine egne taler og kronikker etc faller her noe igjennom.
7) Ikke anonym. Det bør opplyses hvem personen bak bloggen er.
Så..hvordan gikk det med de nominerte i august? Både Friden/Hulaas, Thorkildsen, Steiro Tronsmoen, Valen og Vindheim røyk ut gitt. Dette gir rom for fem nye, freshe politikkbloggen på nominasjonslisten. Og de fem nykommerne i september er:
Andreas Halse: Har veddet med ham om Frp kommer over valgresultatet sitt fra 2005 (22,1). Men det er slett ikke derfor at denne glødende sosialdemokraten kommer med. Han gis en septembersjanse fordi jeg synes at bloggen scorer jevnt over godt på de ovennevte kriteriene.
Konrad: Her bryter jeg punkt nr 7. Så helt konsistent er jeg åpenbart ikke. Men jeg synes denne tankesmien har såpass mye bra for seg, at et slikt brudd kan forsvares.
Bjørn Smestad: Synes at denne mattelæren blogger godt. Kanskje litt overraskende at en mattefyr er såpass interessert i politikk, men det er mulig at det er mine fordommer det er noe galt med...
Jan Simonsen: Var veldig i tvil om denne ex-Frp-eren fortjener en plass her. Bl.a. fordi han åpenbart driver "klikk-horing" eller hva vi nå skal kalle det når man linker bevisst til en drøss av de store medstrømsmediene for å få treff til egen blogg. Men når Simonsen mener, så synes jeg at han er såpass bra at plassen lar seg forsvare.
Sigrun Tømmerås: Brenner for psykisk helsevern. Og synes hun får fram dette engasjementet på en utmerket måte. Mulig at noen vil hevde at dette ligger i ytterkanten politisk sett, men jeg mener at det holder.
Disse fem nye, i tillegg til de 15 traverne Heidi Nordby Lunde, Sondre Olsen , Paul Chaffey, Onar Åm,Tore O. Sandvik,
Hanne Blåfjelldal, Fredrik Mellem,Knut Johannessen ,
Jan Arild Snoen, Per Aage Pleym Christensen,
Audun Lysbakken, Anne Solsvik , Sondre Båtstrand , Ivar Johansen, og Stig Ove Voll , så synes jeg ærlig talt at dette ser ut som en kruttsterk liste.
Stem i vei! Fem skal ut, 15 skal videre til oktober.
Er Høyrevinden flau eller frisk?
Jeg spekulerer litt videre ang. Høyres oppslutning i et blogginnlegg på Minerva i dag. Og - valgte Ap feil strategi da de blinket ut Frp som hovedmotstander?
søndag 6. september 2009
Slik blåser valgvinden
Nå er det bare en uke igjen til valget. Min tolkning av trendene, basert både på de nasjonale og lokale målingene er som følger:
Rødt: Har hatt en fin utvikling, men nå virker det som om det flater ut. Ligger fortsatt i sjiktet 1,6-1,7 og har fremdeles ikke vært inne på en eneste lokal måling hverken i Oslo eller Hordaland.
SV: De nasjonale målingene viser nå et nivå rundt 7,5-7,6. Mens de lokale indikerer et noe lavere 7-tall. Det virker som om partiet har vondt for å bryte igjennom 8. Jeg tror mest på en flat utvikling på 7-tallet, selv om SV har fått "drømmesaken" miljø mye lengre opp enn normalt i denne valgkampen. Det virker dog ikke som om man klarer å hente ut miljøpotensialet sitt i velgermassen, fordi man sitter låst i regjeringsprosjektet.
Ap: Aps oppslutning er en hovednøkkel ved dette valget. Derfor er spriket mellom nasjonalmålingene og lokalmålingene interessant. For de nasjonale peker i retning av 32, mens de lokale indikerer 33. Hvem har rett? Ikke godt å si, men mye av årsaken til at de lokale ligger høyere er svært høye Ap-tall i Oslo og Akershus. Blir disse justert ned på de neste måligene, så vil de lokale komme mer overens med de nasjonale. Ap sliter med å få vind i seilene i denne valgkampen - min tese er at partiet var så godt som fullt mobilisert allerede ved inngangen. Jeg fastholder at en videre flat utvikling er det mest sannynlige. Selv om partiets evne til å mobilisere i sluttfasen, ved hjelp av tungt skyts fra fagbevegelsen, ikke skal undervurderes, så tror jeg at partiet ikke får det to-tre-prosentspoengsløftet som de fikk de siste dagene i 05.
Sp: Må tilstå at jeg er litt imponert over Sp. Nærmest i det stille har det gått jevnt og trutt oppover - både på nasjonale og lokale målinger. De nasjonale har i snitt bikket 6-tallet, og partiet ligger enda hakket over på de lokale. 7-tallet kan nå være innen rekkevidde. I så fall må jeg klø meg litt i hodet over mulige årsaker -samferdsel kan være et stikkord.
KrF: Nasjonale målinger viser nå en svak underliggende positiv tendens og et resualtat midt på 6-tallet. Lokalt ligger partiet mer flatt, men også her peker det i retning av 6,4-6,5. Det kan tyde på at man kan lukte litt på 7 i kortidsbildet. Fortsatt ikke så mye å skryte av altså, men en tangering og kanskje endog en ørliten forbedring av det svake 05-valget (6,8) er nå i alle fall mulig.
Venstre: Lokalmålingene har vært svakt nedadågende siden medio august og de siste har pekt i retning av 4,7-4,8. Nasjonale målinger er mer positive for partiet, her er man nå midt på 5-tallet. Dette betyr at klarer partiet å kopiere 05-innspurten med et løft på om lag 2 prosentpoeng de siste dagene, så er 7 fortsatt mulig. Jeg tror mer på en svakere framgang denne gang, bl.a. fordi Venstre ikke får den taktiske stemmegivningseffekten de fikk sist, og ser nå for meg at partiet kommer i mål på drøye 6. Fremdeles synes jeg at Venstre, med Sponheim i front, har vært for dårlige på å utnytte den enorme miljøsjansen de har fått servert ved dette valget.
Høyre: Hvor sterk er egentlig Høyre-vinden? Det er det mange som nå spør seg om, meg selv inkludert. Både nasjonale og lokale målinger peker i retning av om lag 14,5. I så fall har man løftet seg om lag ett prosentpoeng de par siste ukene. Så vinden kan ikke karakteriseres som noe særlig annet enn en svak bris. Foreløpig. Men det kan komme en selvforsterkingstendens inn mot slutten her som kan sende Høyre opp mot 16-17 og kanskje også over. Får man drahjelp av et godt skolevalg (de rapportene jeg har fått sålangt tyder på at Høyre er det partiet som går mest fram sammenlignet med 2005) og en agenda der den viktigste saken for velgerne - skole- fokuseres parallelt med at Høyre og Solberg nå framstår i en slags lederposisjon på borgerlig side - så kan brisen bli frisk. Men når det gjelder Høyre så avhenger åpenbart også mye av Frps utvikling.
Frp: Stabilisering eller sprekk? Det virker å være hovedspørsmålet for dette partiet akkurat nå. Jeg har lenge trodd mest på en stabilisering rundt 25 og deretter en flat utvikling inn mot valget. Nå er partiet nettopp ved dette viktige punktet rundt 25. Viktig fordi faller man igjennom dette "gulvet" og ned mot 23-24, så vil mange av de mandatene som man har ligget inne med lenge, komme i spill. Og Høyre er nå posisjonert for å plukke opptil flere av dem. Fortsatt holder jeg stabilisering som det mest sannsynlige. Men jeg er blitt mer usikker, for sprekk-muligheten virker mer sannsynlig nå enn for et par uker siden. Bl.a. fordi Høyre, med Erna Solberg i front, har vært dyktigere enn det jeg trodde. Og Frp har hatt en svakere valgkamp enn det jeg trodde. Derfor blir forholdet mellom Frp og H høyinteressant å følge de nærmeste dagene.
Rødt: Har hatt en fin utvikling, men nå virker det som om det flater ut. Ligger fortsatt i sjiktet 1,6-1,7 og har fremdeles ikke vært inne på en eneste lokal måling hverken i Oslo eller Hordaland.
SV: De nasjonale målingene viser nå et nivå rundt 7,5-7,6. Mens de lokale indikerer et noe lavere 7-tall. Det virker som om partiet har vondt for å bryte igjennom 8. Jeg tror mest på en flat utvikling på 7-tallet, selv om SV har fått "drømmesaken" miljø mye lengre opp enn normalt i denne valgkampen. Det virker dog ikke som om man klarer å hente ut miljøpotensialet sitt i velgermassen, fordi man sitter låst i regjeringsprosjektet.
Ap: Aps oppslutning er en hovednøkkel ved dette valget. Derfor er spriket mellom nasjonalmålingene og lokalmålingene interessant. For de nasjonale peker i retning av 32, mens de lokale indikerer 33. Hvem har rett? Ikke godt å si, men mye av årsaken til at de lokale ligger høyere er svært høye Ap-tall i Oslo og Akershus. Blir disse justert ned på de neste måligene, så vil de lokale komme mer overens med de nasjonale. Ap sliter med å få vind i seilene i denne valgkampen - min tese er at partiet var så godt som fullt mobilisert allerede ved inngangen. Jeg fastholder at en videre flat utvikling er det mest sannynlige. Selv om partiets evne til å mobilisere i sluttfasen, ved hjelp av tungt skyts fra fagbevegelsen, ikke skal undervurderes, så tror jeg at partiet ikke får det to-tre-prosentspoengsløftet som de fikk de siste dagene i 05.
Sp: Må tilstå at jeg er litt imponert over Sp. Nærmest i det stille har det gått jevnt og trutt oppover - både på nasjonale og lokale målinger. De nasjonale har i snitt bikket 6-tallet, og partiet ligger enda hakket over på de lokale. 7-tallet kan nå være innen rekkevidde. I så fall må jeg klø meg litt i hodet over mulige årsaker -samferdsel kan være et stikkord.
KrF: Nasjonale målinger viser nå en svak underliggende positiv tendens og et resualtat midt på 6-tallet. Lokalt ligger partiet mer flatt, men også her peker det i retning av 6,4-6,5. Det kan tyde på at man kan lukte litt på 7 i kortidsbildet. Fortsatt ikke så mye å skryte av altså, men en tangering og kanskje endog en ørliten forbedring av det svake 05-valget (6,8) er nå i alle fall mulig.
Venstre: Lokalmålingene har vært svakt nedadågende siden medio august og de siste har pekt i retning av 4,7-4,8. Nasjonale målinger er mer positive for partiet, her er man nå midt på 5-tallet. Dette betyr at klarer partiet å kopiere 05-innspurten med et løft på om lag 2 prosentpoeng de siste dagene, så er 7 fortsatt mulig. Jeg tror mer på en svakere framgang denne gang, bl.a. fordi Venstre ikke får den taktiske stemmegivningseffekten de fikk sist, og ser nå for meg at partiet kommer i mål på drøye 6. Fremdeles synes jeg at Venstre, med Sponheim i front, har vært for dårlige på å utnytte den enorme miljøsjansen de har fått servert ved dette valget.
Høyre: Hvor sterk er egentlig Høyre-vinden? Det er det mange som nå spør seg om, meg selv inkludert. Både nasjonale og lokale målinger peker i retning av om lag 14,5. I så fall har man løftet seg om lag ett prosentpoeng de par siste ukene. Så vinden kan ikke karakteriseres som noe særlig annet enn en svak bris. Foreløpig. Men det kan komme en selvforsterkingstendens inn mot slutten her som kan sende Høyre opp mot 16-17 og kanskje også over. Får man drahjelp av et godt skolevalg (de rapportene jeg har fått sålangt tyder på at Høyre er det partiet som går mest fram sammenlignet med 2005) og en agenda der den viktigste saken for velgerne - skole- fokuseres parallelt med at Høyre og Solberg nå framstår i en slags lederposisjon på borgerlig side - så kan brisen bli frisk. Men når det gjelder Høyre så avhenger åpenbart også mye av Frps utvikling.
Frp: Stabilisering eller sprekk? Det virker å være hovedspørsmålet for dette partiet akkurat nå. Jeg har lenge trodd mest på en stabilisering rundt 25 og deretter en flat utvikling inn mot valget. Nå er partiet nettopp ved dette viktige punktet rundt 25. Viktig fordi faller man igjennom dette "gulvet" og ned mot 23-24, så vil mange av de mandatene som man har ligget inne med lenge, komme i spill. Og Høyre er nå posisjonert for å plukke opptil flere av dem. Fortsatt holder jeg stabilisering som det mest sannsynlige. Men jeg er blitt mer usikker, for sprekk-muligheten virker mer sannsynlig nå enn for et par uker siden. Bl.a. fordi Høyre, med Erna Solberg i front, har vært dyktigere enn det jeg trodde. Og Frp har hatt en svakere valgkamp enn det jeg trodde. Derfor blir forholdet mellom Frp og H høyinteressant å følge de nærmeste dagene.
torsdag 3. september 2009
Pål Thore og Erna
Dagens Pål T.-utspørring fikk i det minste avklart at Pål også heter Thore..
Mine vurderinger av denne ligger nå, i Nettavisens innpakning, ute her.
Mine vurderinger av denne ligger nå, i Nettavisens innpakning, ute her.
NRK-utspørringen av Sponheim
Nettavisen ba meg følge kveldens utspørring av Sponheim med argusøyne. Og det gjorde jeg og ga etterpå en del betraktninger til avisens journalist. Betraktninger som hun valgte denne vinkelen på.
Det ble dog et par misvisende elementer her. Men hva er vel ikke en blogg for annet enn å gi mediene noen korrigeringer. Først: Jeg synes ikke at det er snodig at Sponheim var på ferie da Full City gikk på grunn ved Langesund. Men det snodige er at Sponheim (som riktignok tok en overraskende lang ferie) ikke klarer å utnytte det ekstra store klimaet for miljø som denne ulykken skapte, men i stedet viklet seg inn i masse regjeringsspekulasjoner og garantier mot det ene og det andre. Hvorfor i all verden la han ikke maks trøkk inn på det som er Venstre store mulighet ved dette valget, nemlig å utnytte det miljørommet som SVs kamelsluking har skapt?
Dernest: Dersom det blir et borgerlig flertall, så TROR jeg at det blir en eller annen form for borgerlig regjering. Men dette er selvsagt slett ikke gitt, noe artikkelen noe feilaktig kan inngi et inntrykk av at jeg sier.
Og til slutt: Jeg er analytiker, ikke forsker. Selv om analytikere sikkert godt kan inngå i et sterkt utvidet forskerbegrep.
Nå må jeg dog konse på utspørringen av Solberg - nye vurderinger følger. Stay tuned!
Det ble dog et par misvisende elementer her. Men hva er vel ikke en blogg for annet enn å gi mediene noen korrigeringer. Først: Jeg synes ikke at det er snodig at Sponheim var på ferie da Full City gikk på grunn ved Langesund. Men det snodige er at Sponheim (som riktignok tok en overraskende lang ferie) ikke klarer å utnytte det ekstra store klimaet for miljø som denne ulykken skapte, men i stedet viklet seg inn i masse regjeringsspekulasjoner og garantier mot det ene og det andre. Hvorfor i all verden la han ikke maks trøkk inn på det som er Venstre store mulighet ved dette valget, nemlig å utnytte det miljørommet som SVs kamelsluking har skapt?
Dernest: Dersom det blir et borgerlig flertall, så TROR jeg at det blir en eller annen form for borgerlig regjering. Men dette er selvsagt slett ikke gitt, noe artikkelen noe feilaktig kan inngi et inntrykk av at jeg sier.
Og til slutt: Jeg er analytiker, ikke forsker. Selv om analytikere sikkert godt kan inngå i et sterkt utvidet forskerbegrep.
Nå må jeg dog konse på utspørringen av Solberg - nye vurderinger følger. Stay tuned!
Kan NRK ta revansje?
Jeg har satt sammen en litt morsom oversikt over målebyråenes treffsikkerhet ved valgene i 2005 og 2007 for Minerva. Den viser flere ting. Dels at både Gallup og MMI (nå Synovate) kan være godt fornøyd med hva de har prestert ved de to siste valgene. Men Gallup bommet totalt på den siste ordinære målingene før valget i 2005, og MMI laget en valgdagsmåling for NRK i 2005 som var rimelig på bærtur. Min kjepphest, å fokusere på gjennomsnittet av måligene, virker å være en meget god innfallsvinkel for å lese velgernes partifreferanser.
Dette er selvsagt ingen endelig dom over målebyråenes treffsikkerhet. Og god historikk er ingen garanti for at det samme vil gjenta seg i år. Selv holder jeg en liten knapp på at Norstat kan gi NRK en aldri så liten revansj for de sviende nederlagene som de/deres leverandører har gått på de siste årene. Men både Gallup og Synovate er sikkert sugne på å opprettholde den gode statistikken. Jeg synes imidlertid at Gallup for tiden har hatt en viss tendens til å ligge hakket litt for høyt på de rødgrønne. Men særlig ligger Gallup fryktelig høyt på Rødt og, TV2 lager stadige oppslag på at Rødt er inne med to mandater - noe som etter mitt skjønn er misvisende siden ikke en eneste lokalmåling i hverken Oslo eler Hordaland har vist det samme.
Også Synovate er jeg i år skaptisk til. De ligger eksepsjonelt høyt på SV (over 10 på siste måling) og er helt i utakt her mend andre målebyråer. Og de har ogsåe en tendens til å ligge fryktelig lavt på Frp.
Men vi får se. Hvem som vinner målekampen blir et ekstra spenningsmoment for oss (over gjennomsnittlig?) politiske interesserte.
Her ligger forøvrig grundig gjennomgang av valgdagsmålingenes historikk og metode - ført i pennen, eller rettere sagt tastaturet, av min tidligere foreleser, statsvitenskapsprofessor og Synovaterådgiver Ottar Hellevik.
Dette er selvsagt ingen endelig dom over målebyråenes treffsikkerhet. Og god historikk er ingen garanti for at det samme vil gjenta seg i år. Selv holder jeg en liten knapp på at Norstat kan gi NRK en aldri så liten revansj for de sviende nederlagene som de/deres leverandører har gått på de siste årene. Men både Gallup og Synovate er sikkert sugne på å opprettholde den gode statistikken. Jeg synes imidlertid at Gallup for tiden har hatt en viss tendens til å ligge hakket litt for høyt på de rødgrønne. Men særlig ligger Gallup fryktelig høyt på Rødt og, TV2 lager stadige oppslag på at Rødt er inne med to mandater - noe som etter mitt skjønn er misvisende siden ikke en eneste lokalmåling i hverken Oslo eler Hordaland har vist det samme.
Også Synovate er jeg i år skaptisk til. De ligger eksepsjonelt høyt på SV (over 10 på siste måling) og er helt i utakt her mend andre målebyråer. Og de har ogsåe en tendens til å ligge fryktelig lavt på Frp.
Men vi får se. Hvem som vinner målekampen blir et ekstra spenningsmoment for oss (over gjennomsnittlig?) politiske interesserte.
Her ligger forøvrig grundig gjennomgang av valgdagsmålingenes historikk og metode - ført i pennen, eller rettere sagt tastaturet, av min tidligere foreleser, statsvitenskapsprofessor og Synovaterådgiver Ottar Hellevik.
Flinkisene i Ap går ikke hjem i Finnmark
Ap sliter på målingene i Finnmark. Ved valget i 2005 fikk partiet over 40 prosent i dette røde fylket. Nå er man nede på 34-tallet. NRK Finnmark ba meg kommentere deres siste måling, og jeg plukket fram "flinkis-forklaringen" som en mulig tolkning. Jeg dro også fram ikke- standpunktet i oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen og manglende finanskriseeffekt som forklaringsvarianter, men journalisten valgte flinkis-fokuset. Greit nok, selv om det kanskje ikke er det aller viktigste.
Oppdatert: Jeg har også fått innspill på at Nordområdesatsingen fra Støre og Aps sin side kanskje har blitt litt vel mye ord og litt vel lite satsing. Et annet og lokalt element kan være at en del finnmarkinger har fått nok av Aps sterkre pro-samerettigheterholdning. Tror en del finnmarkinger er anti-samer. Men nå spekulerer jeg litt...dette kan kanskje de av dere som kjenner de lokale forholdene der oppe si noe mer om...?
Oppdatert: Jeg har også fått innspill på at Nordområdesatsingen fra Støre og Aps sin side kanskje har blitt litt vel mye ord og litt vel lite satsing. Et annet og lokalt element kan være at en del finnmarkinger har fått nok av Aps sterkre pro-samerettigheterholdning. Tror en del finnmarkinger er anti-samer. Men nå spekulerer jeg litt...dette kan kanskje de av dere som kjenner de lokale forholdene der oppe si noe mer om...?
onsdag 2. september 2009
Trendene
Det renner inn med målinger nå. Både nasjonale og lokale. Det er en helt liten jungel å trenge igjennom, men jeg har forsøkt og her er mine dagsferske vurderinger av situasjonen for de mest sentrale partiene:
Rødt: Har hatt en fin utvikling de siste dagene, og ligger nå i sjiktet 1,6-1,7. Har nærmet seg mandat både i Oslo og Hordaland. Men forsatt er det et stykke opp begge steder og man er avhengig av et fortsatt løft i de kommende dagene for at Folkvord og Dahle skal komme seg inn på Tinget.
SV: Finansministerpartiet har løftet seg litt, men ikke så mye som det inntrykket som er skapt i enkelte medier. Både lokalt og nasjonalt snitt tilsier at SV nå ligger på 7-tallet. Nasjonale målinger har dem i snitt et godt stykke oppe på 7-tallet, mens lokale vurderer partiet langt ned på samme tall. Det er altså ingen grunn til å slippe noen som helst jubel løs i partirekkene, med mindre man er happy med et resultat om lag 1,5 pp under 05-valget.
Ap: Aps stilling er en nøkkel ved dette valget. Man ligger akkurat nå i en uhyre interessant vippeposisjon ift. om man skal røske med seg en drøss med sistemandater, eller om partiet skal gå på en mandatsmell. Bare få tideler kan bli helt avgjørende. Nasjonale målinger indikerer et Ap på lave 32-nivåer, mens lokale målinger tyder på at partiet er opp i mot 33. Klarer Ap å dra seg over 33 og helst opp i mot 34, så vil det helt åpenbart lysne ift. om de rødgrønne klarer å beholde flertallet. Faller man ned mot 32 blank og endog under, så tror jeg løpet er kjørt ift. flertallet.
Sp: Motstrømspartiet har hatt en bra utvikling de siste dagene. Særlig dagen i dag har vært positiv når det gjeler lokalmålinger, og de tyder på et Sp-nviå på et lavt 6-tall. Nasjonale målinger indikerer dog fortsatt 5-tallet, men et høyt sådan. Partiets evne til å mobilisere inn de siste dagene skal ikke undervurderes. Men jeg tror ikke at de vil gå over 7. Men 6 og noen tideler er åpenbart innen rekkevidde.
KrF: Ligger mer eller mindre dønn stabilt på lave 6-tall både på nasjonale og lokale målinger. Det er ikke godt nok for et parti som for bare 11 år siden kjempet side om side med Høyre og Frp om å være størst på borgerlig (eller ikke-sosialistisk som partiet vel velger å kalle det) side. Mandater i både Rogaland, Hordaland og Østfold er i fare, men man kan kanskje klare å kompensere noe i Akershus og Vestfold.
Venstre: Hva er det Venstre og Sponhim kløner med? Her blir de, via SVs miljøkamelsluking og Full City-katastrofe + koblingen opp mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen, servert tidenes sjanse til å skaffe seg det sakseierskapet som de sårt trenger. Nemlig miljø. Og så befinner Sponheim seg på ferie når det gjelder som mest. Og når han endelig kommer tilbake, så er det stort sett bare prat om regjeringsspill og garantier mot det ene eller det andre. Og forsyne meg også kommunesammenslåinger. Venstre ligger nå på lave 5-tall nasjonalt, mens lokale målinger indikerer Venstre nede på 4-tallet. Partiet pleier å være gode på mobilisering i sluttfasen, så et resultat på mellom 6 og 7 er fortsatt mulig. Men da man snart skifte fokus og snakke miljø, miljø, miljø i de gjenstående dagene. For miljø seiler virkelig opp som en av de store sakene ved dette valget.
Høyre: Det har lysnet for Høyre. Godt hjulpet av Frps fall. Men nivåer rundt 14, altså som valgresultatet sist, er i grunn ikke så veldig mye å skryte av med den historikken som partiet har. Den videre utvikling for Høyre vil avhenge veldig av Frp. Går Frp på trynet mot slutten, så er det bare for Høyre å gni seg i hendene. Da ligger etter mitt skjønn veien åpen opp mot 17-18 og kanskje endog 20 prosent. Men klarer Frp å stabilisere seg, så tror jeg det blir vrient for Høyre å få noe særlig mer enn 15. Høyre har enda ikke greid å utnytte sin sterke velgerposisjon på det som antagelig (nok en gang) blir dette valgets viktigste sak, nemlig skole. Nå har man halvannen uke igjen å gjøre det på....
Frp: Har sprukket litt. Men fremdeles ligger partiet godt over det valgresultatet sitt fra 2005 som var 22. Både lokale og nasjonale målinger indikderer nå et nivå på 25-tallet. Dette er et meget viktig vippepunkt for partiet. Klarer man å holde seg her, så vil partiet gå massivt framt i antall mandater - kanskje så mye som +10-11. Men faller man nedover mot 24 og kanskje til og med under, så vil det ene distriktsmandatet etter det andre som man nå ligger inne med på prognosene, ryke.
Mitt foreløpige tips er at Frp vil stabilisere seg rundt 25 og bevege seg sidelengs inn der. Men en ytterligere sprekk kan ikke utelukkes. Vi må dog også holde muligheten åpen for at en ytre hendelse (helst relatert til noe som kan kobles til innvandring, f.eks. et massivt gjengoppgjør e.l.) kan snu opinionen i Frps retning.
Kystpartiet: Jeg har ikke hatt noe særlig tro på dette lille partiet til nå. Men i går ba NRK Finnmark meg kommentere en måling som viste at de ble målt til 7 der. De trenger nok minst 11 og kanskje 12 for å komme inn. Og jeg har fortsatt liten tro på at det går. Men vi kan nå ikke helt utelukke at det kan komme en Kp-skrell i Finnmark. I så fall vil det være et tydelig uttrykk for misnøye lengste nord. Tror ikke på Kp i Troms eller Nordland.
Rødt: Har hatt en fin utvikling de siste dagene, og ligger nå i sjiktet 1,6-1,7. Har nærmet seg mandat både i Oslo og Hordaland. Men forsatt er det et stykke opp begge steder og man er avhengig av et fortsatt løft i de kommende dagene for at Folkvord og Dahle skal komme seg inn på Tinget.
SV: Finansministerpartiet har løftet seg litt, men ikke så mye som det inntrykket som er skapt i enkelte medier. Både lokalt og nasjonalt snitt tilsier at SV nå ligger på 7-tallet. Nasjonale målinger har dem i snitt et godt stykke oppe på 7-tallet, mens lokale vurderer partiet langt ned på samme tall. Det er altså ingen grunn til å slippe noen som helst jubel løs i partirekkene, med mindre man er happy med et resultat om lag 1,5 pp under 05-valget.
Ap: Aps stilling er en nøkkel ved dette valget. Man ligger akkurat nå i en uhyre interessant vippeposisjon ift. om man skal røske med seg en drøss med sistemandater, eller om partiet skal gå på en mandatsmell. Bare få tideler kan bli helt avgjørende. Nasjonale målinger indikerer et Ap på lave 32-nivåer, mens lokale målinger tyder på at partiet er opp i mot 33. Klarer Ap å dra seg over 33 og helst opp i mot 34, så vil det helt åpenbart lysne ift. om de rødgrønne klarer å beholde flertallet. Faller man ned mot 32 blank og endog under, så tror jeg løpet er kjørt ift. flertallet.
Sp: Motstrømspartiet har hatt en bra utvikling de siste dagene. Særlig dagen i dag har vært positiv når det gjeler lokalmålinger, og de tyder på et Sp-nviå på et lavt 6-tall. Nasjonale målinger indikerer dog fortsatt 5-tallet, men et høyt sådan. Partiets evne til å mobilisere inn de siste dagene skal ikke undervurderes. Men jeg tror ikke at de vil gå over 7. Men 6 og noen tideler er åpenbart innen rekkevidde.
KrF: Ligger mer eller mindre dønn stabilt på lave 6-tall både på nasjonale og lokale målinger. Det er ikke godt nok for et parti som for bare 11 år siden kjempet side om side med Høyre og Frp om å være størst på borgerlig (eller ikke-sosialistisk som partiet vel velger å kalle det) side. Mandater i både Rogaland, Hordaland og Østfold er i fare, men man kan kanskje klare å kompensere noe i Akershus og Vestfold.
Venstre: Hva er det Venstre og Sponhim kløner med? Her blir de, via SVs miljøkamelsluking og Full City-katastrofe + koblingen opp mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen, servert tidenes sjanse til å skaffe seg det sakseierskapet som de sårt trenger. Nemlig miljø. Og så befinner Sponheim seg på ferie når det gjelder som mest. Og når han endelig kommer tilbake, så er det stort sett bare prat om regjeringsspill og garantier mot det ene eller det andre. Og forsyne meg også kommunesammenslåinger. Venstre ligger nå på lave 5-tall nasjonalt, mens lokale målinger indikerer Venstre nede på 4-tallet. Partiet pleier å være gode på mobilisering i sluttfasen, så et resultat på mellom 6 og 7 er fortsatt mulig. Men da man snart skifte fokus og snakke miljø, miljø, miljø i de gjenstående dagene. For miljø seiler virkelig opp som en av de store sakene ved dette valget.
Høyre: Det har lysnet for Høyre. Godt hjulpet av Frps fall. Men nivåer rundt 14, altså som valgresultatet sist, er i grunn ikke så veldig mye å skryte av med den historikken som partiet har. Den videre utvikling for Høyre vil avhenge veldig av Frp. Går Frp på trynet mot slutten, så er det bare for Høyre å gni seg i hendene. Da ligger etter mitt skjønn veien åpen opp mot 17-18 og kanskje endog 20 prosent. Men klarer Frp å stabilisere seg, så tror jeg det blir vrient for Høyre å få noe særlig mer enn 15. Høyre har enda ikke greid å utnytte sin sterke velgerposisjon på det som antagelig (nok en gang) blir dette valgets viktigste sak, nemlig skole. Nå har man halvannen uke igjen å gjøre det på....
Frp: Har sprukket litt. Men fremdeles ligger partiet godt over det valgresultatet sitt fra 2005 som var 22. Både lokale og nasjonale målinger indikderer nå et nivå på 25-tallet. Dette er et meget viktig vippepunkt for partiet. Klarer man å holde seg her, så vil partiet gå massivt framt i antall mandater - kanskje så mye som +10-11. Men faller man nedover mot 24 og kanskje til og med under, så vil det ene distriktsmandatet etter det andre som man nå ligger inne med på prognosene, ryke.
Mitt foreløpige tips er at Frp vil stabilisere seg rundt 25 og bevege seg sidelengs inn der. Men en ytterligere sprekk kan ikke utelukkes. Vi må dog også holde muligheten åpen for at en ytre hendelse (helst relatert til noe som kan kobles til innvandring, f.eks. et massivt gjengoppgjør e.l.) kan snu opinionen i Frps retning.
Kystpartiet: Jeg har ikke hatt noe særlig tro på dette lille partiet til nå. Men i går ba NRK Finnmark meg kommentere en måling som viste at de ble målt til 7 der. De trenger nok minst 11 og kanskje 12 for å komme inn. Og jeg har fortsatt liten tro på at det går. Men vi kan nå ikke helt utelukke at det kan komme en Kp-skrell i Finnmark. I så fall vil det være et tydelig uttrykk for misnøye lengste nord. Tror ikke på Kp i Troms eller Nordland.
Ikke noe utjevningsmandat til Østfold i år?
Moss Avis fortsetter å leverere morsomheter fra Østfold i denne valgkampen. I dag er det førstelektor i statsvitenskap ved Høgskolen i Østfold, Geir Conrad Tufte, som får boltre seg i spaltene med denne lattervekkende uttalelsen:
- Det er ikke gitt at Østfold får noe utjevningsmandat i år.
Klokken har visst stoppet på 2003 på Høgskolen i Østfold. Det er pinlig at en lektor i statsvitenskap ikke har fått med seg den endringen i valgordningen som skjedde da, nemlig at hvert fylke får ett utjvningsmandat hver. Det er også pinlig at avisens politiske journalister ikke fanger opp dette slik at det ikke havner på trykk.
Men slapp av, Østfold-folk. Det blir nok et utjevningsmandat på dere i år også, skal dere se...:-)
- Det er ikke gitt at Østfold får noe utjevningsmandat i år.
Klokken har visst stoppet på 2003 på Høgskolen i Østfold. Det er pinlig at en lektor i statsvitenskap ikke har fått med seg den endringen i valgordningen som skjedde da, nemlig at hvert fylke får ett utjvningsmandat hver. Det er også pinlig at avisens politiske journalister ikke fanger opp dette slik at det ikke havner på trykk.
Men slapp av, Østfold-folk. Det blir nok et utjevningsmandat på dere i år også, skal dere se...:-)
tirsdag 1. september 2009
Valganalyse august
Omtrent hele gårsdagen gikk med til å lage snittanalyse basert på alle meningsmålinger i august. Fryktelig mye tall å holde styr på... Produktet av dette arbeidet kan nå lese her. De borgerlige har fremdeles et godt tak på dette - under to uker igjen til valget.
Kommentatorene kupper valgkampen?
Ukebrevet Mandag Morgen hadde i går en interessant artikkel om politiske kommentatorers rolle i valgkampen. De har sendt ut spørsmål til politikere og partiansette (vi får dessverre ikke vite til hvor mange og til hvilke). 83 stykker har svart. Av disse så mener samtlige (!) at vi (for jeg er nevnt..) påvirker valgresultatet. Og hele en av fire tror vi har mye eller ganske mye innvirkning på valgresultatet.
Det er selvsagt relativt smigrende å bli tillagt såpass mye makt. Men jeg er redd politikerne overdriver betydningen av kommentatorene en smule. For velgerne legger først og fremst vekt på politikk og saker når de legger stemmene sine i urnene. Og da spiller det nok totalt sett relativt liten rolle hva Marie Simonsen mener i Dagbladet eller hva Kyrre Nakkim framholder på NRK. Folk kan tenke sjæl, for å låne et uttrykk fra EU-valgkampen i 94.
Dette betyr ikke at ikke mediene, og vi som leverer analyser og kommentarer til dem, ikke betyr noe (oops..der ble det mye ikke...). For valgkamp er i stor grad medievalgkamp. Særlig er TV sentralt. Og dette totalbildet er selvsagt også kommentatorene en del av. Men kommentaotrene utgjør ikke noe mer enn en liten bit. Så kan vi diskutere hvor viktig denne lille biten er. Jeg tror ikke at den er allverdens viktig.
I den senere tid har jeg fått en del pepper både her på bloggen og på Twitter, for ikke å være nøytral nok. Sør-Trøndelags fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap), som jeg forøvrig har nominert til en av landets beste bloggere, har vært den aller krasseste kritikeren. Han er sitert på følgende:
– Du ikler deg en autoritet som nøytral valganalytiker i det politiske ordskiftet, og det er du jo ikke. Det er uprofesjonelt. De blander inn egen politisk synsing og demagogi. Når er du fagmann og når er du politiker?
Og videre:
- Det blir et problem når man smykker seg med en vitenskapelig tittel og uttaler seg utover det som er faget. Det er som om en botani-professor skulle
uttale seg om veiutbygging.
Mitt tilsvar kom ut i denne formen i artikkelen:
- Ingen mennesker er nøytrale, vi er alle levende subjekter. Jeg synes det blir litt meningsløst å skulle avkreve partipreferanser. Man er enig og uenig med partiene i ulike saker, og skal man da stå frem og fortelle hvilke man saker man er enig med dem
i og hvilke ikke? spør Marthinsen, og understreker at han ikke er medlem i noe politisk parti.
Jeg registrerer også at 2 av 3 av de spurte i MandagMorgens undersøkelse er enige med mitt syn om at man ikke kan kreve flagging av politisk ståsted fra den enkelte kommentator.
Interessant nok har MandagMorgen også spurt politikerne om hvor de tror noen av de mest framtredende kommentatorene (igjen..beærende!) hører hjemme i det politiske landskapet. Svarene ser slik ut (tall i prosent):
Kyrre Nakkim (NRK): 35 Borgerlig 26 Rødgrønn 39 Vet ikke
Marie Simonsen (Dagbladet): 75 Rødgrønn 6 Borgerlig 19 Vet ikke
Magnus Takvam (NRK): 41 Rødgrønn 15 Borgerlig 44 Vet ikke
Arne Strand (Dagsavisen): 84 Rødgrønn 0 borgerlig 17 Vet ikke
Harald Stanghelle (Aftenposten): 53 Borgerlig 22 Rødgrønn 25 Vet ikke
Hanne Skartveit (VG): 32 Borgerlig 28 Rødgrønn 40 Vet ikke
Stein Kåre Kristiansen (TV2): 78 Borgerlig 4 Rødgrønn 20 Vet ikke
Bernt Aardal (valgforsker): 41 Rødgrønn 15 Borgerlig 44 Vet ikke
Frank Aarebrot (valgforsker): 73 Rødgrønn 13 Borgerlig 14 Vet ikke
Hanne Marthe Narud (valgforsker): 27 Rødgrønn 12 Borgerlig 61 Vet ikke
Anders Todal Jensen (valgforsker): 14 Rødgrønn 10 Borgerlig 77 Vet ikke
Svein Tore Marthinsen (valganalytiker): 23 Borgerlig 5 Rødgrønn 72 Vet ikke
Jeg vil her tilføye at det er en smule overraskende at 13 prosent av politikere/partiansatte tror at Ap-medlemmet Aarebrot tilhører den borgerlige siden...
Vil du lese mer om dette, så må du skaffe deg ukebrevet.
Oppdatert: Ukebrevet har nå lagt ut deler av artikkelen på bloggen sin, med bakgrunnsinfo fra undersøkelsen. Bra!
Det er selvsagt relativt smigrende å bli tillagt såpass mye makt. Men jeg er redd politikerne overdriver betydningen av kommentatorene en smule. For velgerne legger først og fremst vekt på politikk og saker når de legger stemmene sine i urnene. Og da spiller det nok totalt sett relativt liten rolle hva Marie Simonsen mener i Dagbladet eller hva Kyrre Nakkim framholder på NRK. Folk kan tenke sjæl, for å låne et uttrykk fra EU-valgkampen i 94.
Dette betyr ikke at ikke mediene, og vi som leverer analyser og kommentarer til dem, ikke betyr noe (oops..der ble det mye ikke...). For valgkamp er i stor grad medievalgkamp. Særlig er TV sentralt. Og dette totalbildet er selvsagt også kommentatorene en del av. Men kommentaotrene utgjør ikke noe mer enn en liten bit. Så kan vi diskutere hvor viktig denne lille biten er. Jeg tror ikke at den er allverdens viktig.
I den senere tid har jeg fått en del pepper både her på bloggen og på Twitter, for ikke å være nøytral nok. Sør-Trøndelags fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap), som jeg forøvrig har nominert til en av landets beste bloggere, har vært den aller krasseste kritikeren. Han er sitert på følgende:
– Du ikler deg en autoritet som nøytral valganalytiker i det politiske ordskiftet, og det er du jo ikke. Det er uprofesjonelt. De blander inn egen politisk synsing og demagogi. Når er du fagmann og når er du politiker?
Og videre:
- Det blir et problem når man smykker seg med en vitenskapelig tittel og uttaler seg utover det som er faget. Det er som om en botani-professor skulle
uttale seg om veiutbygging.
Mitt tilsvar kom ut i denne formen i artikkelen:
- Ingen mennesker er nøytrale, vi er alle levende subjekter. Jeg synes det blir litt meningsløst å skulle avkreve partipreferanser. Man er enig og uenig med partiene i ulike saker, og skal man da stå frem og fortelle hvilke man saker man er enig med dem
i og hvilke ikke? spør Marthinsen, og understreker at han ikke er medlem i noe politisk parti.
Jeg registrerer også at 2 av 3 av de spurte i MandagMorgens undersøkelse er enige med mitt syn om at man ikke kan kreve flagging av politisk ståsted fra den enkelte kommentator.
Interessant nok har MandagMorgen også spurt politikerne om hvor de tror noen av de mest framtredende kommentatorene (igjen..beærende!) hører hjemme i det politiske landskapet. Svarene ser slik ut (tall i prosent):
Kyrre Nakkim (NRK): 35 Borgerlig 26 Rødgrønn 39 Vet ikke
Marie Simonsen (Dagbladet): 75 Rødgrønn 6 Borgerlig 19 Vet ikke
Magnus Takvam (NRK): 41 Rødgrønn 15 Borgerlig 44 Vet ikke
Arne Strand (Dagsavisen): 84 Rødgrønn 0 borgerlig 17 Vet ikke
Harald Stanghelle (Aftenposten): 53 Borgerlig 22 Rødgrønn 25 Vet ikke
Hanne Skartveit (VG): 32 Borgerlig 28 Rødgrønn 40 Vet ikke
Stein Kåre Kristiansen (TV2): 78 Borgerlig 4 Rødgrønn 20 Vet ikke
Bernt Aardal (valgforsker): 41 Rødgrønn 15 Borgerlig 44 Vet ikke
Frank Aarebrot (valgforsker): 73 Rødgrønn 13 Borgerlig 14 Vet ikke
Hanne Marthe Narud (valgforsker): 27 Rødgrønn 12 Borgerlig 61 Vet ikke
Anders Todal Jensen (valgforsker): 14 Rødgrønn 10 Borgerlig 77 Vet ikke
Svein Tore Marthinsen (valganalytiker): 23 Borgerlig 5 Rødgrønn 72 Vet ikke
Jeg vil her tilføye at det er en smule overraskende at 13 prosent av politikere/partiansatte tror at Ap-medlemmet Aarebrot tilhører den borgerlige siden...
Vil du lese mer om dette, så må du skaffe deg ukebrevet.
Oppdatert: Ukebrevet har nå lagt ut deler av artikkelen på bloggen sin, med bakgrunnsinfo fra undersøkelsen. Bra!
Interconnected og sentral gatekeeper
Har brukt denne morgenen til å finne ut om jeg føler meg interconnected og som en sentral gatekeeper. Og har kommet fram til en erkjennelse av at jeg ikke helt vet hva det betyr. Men jeg stod i mål på miniputtlaget til Dalen i fotball. Kanskje noe av keepergrunnlaget ble lagt der...?
Abonner på:
Innlegg (Atom)