Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger vokste sterkt fram og falt stygt. Men kan bane veien for noe nytt i norsk politikk.
Fjorårets store overraskelse i vårt politiske landskap var frammarsjen til «Folkeaksjonen
Nei til mer Bompenger» (FNB). På få måneder gikk aksjonen som Frode Myrhol
startet i 2014 fra å være et lite Stavanger-fenomen, til å bli et parti med
betydelig regional og lokal oppslutning i flere urbane steder i landet. Enkelte
målinger viste at de endog passerte V og KrF og nærmet seg sperregrensenivå
nasjonalt.
Oppslutningen i de 11 kommunene der FNB stilte liste ved kommunevalget 2019 ble
imponerende stor flere steder med 22 prosent i Alver og 17 i Bergen som høydepunktene.
Men også resultatene på 8-10 prosent i Sandnes, Askøy, Stavanger, Sola og Øygarden
var meget sterke. I tillegg til at «søsteraksjonene» «Nei til bompenger» og «Nei
til bomring» i hhv. Tromsø og Drammen fikk 8-9 prosent. Ni prosent i Vestland
ved fylkestingsvalget var også solid. Seks prosent i Rogaland og 3,5 prosent i
store Viken lar seg også definitivt høre.
De bakgrunnstallene jeg har sett, tyder på at halvparten av FNBs velgere kom
fra Frp og Høyre. En firedel kom fra de rødgrønne partiene, med Ap som største
leverandør. I tillegg kom det en del hjemmesittere til.
Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 31/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.
Systemspark
Framveksten handlet først og fremst om misnøye med den høye avgiftsbelastningen
som bilister må ta for veiutbyggingen. Men FNBs framgang var også et kraftig
spark til det etablerte, politiske systemet. En protest. Den kan leses som uttrykk
for at partienes pakker av saker virker fremmedgjørende for en del velgere som
lettere lar seg engasjere av enkeltsak.
FNB-veksten kan også ses som en folkelig motreaksjon mot all oppmerksomhet om
"det grønne" og at vi bør bruke mindre bil. Mange mennesker er
avhengig av bilen i sin hverdag. FNBs inntog ble også en fin anledning for MDG
til å få fram sitt politiske budskap, spiss-formulert av Lans «Vi eeelsker
bomringen». Dette tjente både MDG og FNB på.
Kompromiss mellom Øst og Vest
Hverdagen har meldt seg for FNB etter 2019-valget. Velgerne har i stor grad
flyktet. Aksjonen vant på mange måter fram politisk ved at de etablerte
partiene i større grad har valgt å nedskalere bompengebruken noe. Det har tatt
bort litt av brodden i aksjonens politiske budskap. I tillegg har Frp gått ut
av regjering siden den gang. De kan dermed tydeligere og mer troverdig fronte
sin bommotstand. Det gjør rommet for FNB mindre.
Mange nyvalgte FNB-representanter i både kommuner og fylker har meldt seg ut og
fortsatt som uavhengige representanter. I Alver har hele lokallaget brutt og i
stedet startet «Folkepartiet
Alver» som ligner på en bygdeliste slik vi kjenner det fra en del andre
kommuner. Frustrasjon med de demokratiske prosessene i partiet blir trukket
fram som hovedmoment for utmeldelsen der de savner et demokrati som «går
nedenfra og opp». Også andre steder som Klepp, Oslo og Viken har flere brutt ut
og fortsatt som uavhengige.
Et fellestrekk for utmeldelsene er misnøye med den organisatoriske utviklingen
og ledelsen av FNB. Landsmøtet forrige helg avdekket også en geografisk
konflikt mellom Vest og Øst, selv om en slik akse nok er en forenkling av
virkeligheten. Uenigheten går mest på stil og retning der en del folk, kanskje
særlig i Øst, er aksjonspregede og utålmodige og synes det går for sakte
sentralt. Kritikerne av Frode Myhrhols
lederstil framholder at han i for stor grad er for opptatt av sitt eget lokale virke
i Stavanger og Rogaland og i for liten grad ønsker å utvikle organisasjonen og
politikken nasjonalt. Cecilie Lyngby (Oslo) ble på denne bakgrunn foreslått som
ny leder. Øst hadde antagelig flertall i landsmøtesalen og kunne trumfet henne
igjennom, men det ville trolig ha fått partiet til å revne. Utfallet ble derfor
et kompromiss om delt lederskap mellom Myrhol og Lyngby – noe som kan være en
krevende øvelse å få til å fungere. Det gjenstår å se om de to klarer å
samarbeide godt eller vil trekke i hver sin retning.
Neppe stortingsplass
Et spørsmål på kort sikt blir hva de som er igjen i FNB, kan få til ved Stortingsvalget neste år. Og om det kommer et initiativ av FNB-utbryterne. Det jobbes, etter min info, på begge «sider» med å få på plass stortingslister. FNB klarer nok å stille liste i de fire største valgkretsene Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. Kanskje noen til. Men partiet virker i øyeblikket å være svært langt unna å mobilisere de 3-4 prosent av stemmene som trengs i disse kretsene for å bli representert på Stortinget (må ha over 5 i Rogaland). Utbryterne i Oslo og Viken kan kanskje komme til å ta en raskere vei ved å forsøke «overta» ett av dagens eksisterende minipartier som f eks. Samfunnspartiet eller Piratpartiet.
Andre
på to prosent
«Andre» fikk totalt i underkant av to prosent ved 2017-valget. Etterfulgt av et
lavere nivå i 2018. Oppslutningen om «andre» skjøt fart i 2019, takket være
FNBs frammarsj, og man lå endog i sjiktet 4-5 prosent sommeren 2019. Deretter
har det falt klart ned igjen til midt på 1-tallet, før nivået har økt noe de
siste månedene og nå befinner seg like over to prosent. Det er ikke lett for
målebyråene å fange opp nye fenomen da bevegelsene kan komme raskt,
respondentene som svarer et lite parti er få, og ikke alle er klare over partialternativene
som finnes valgdagen. Men pt. har jeg ikke sett noen indikatorer på at ett av partiene
bak den upresise merkelappen «andre» har noe inne som bærer bud om
stortingsplass neste år. Det betyr imidlertid ikke at det er umulig at noe
slikt kan inntreffe.
Kommer overraskelsen?
FNBs raske framvekst i 2019 viste at det er mulig å vinne gehør på kort tid i velgermassen så lenge man har et relevant budskap som skiller deg fra andre og du har folk som evner å organisere engasjementet og kanalisere det inn mot et valg. Og ikke minst klarer å spre budskapet til målgruppen på en måte som treffer. Facebook fungerte godt for FNB til dette.
FNBs nedtur i år viser at hastig suksess er vanskelig å gjenskape. God organisering er hardt arbeid der både god ledelse, kompetente mennesker rundt og evne til politikkutvikling skal klaffe. Et nasjonalt gjennombrudd i et stortingsvalg krever mer enn å lykkes ved lokalvalg. Terskelen er høyere. I øyeblikket er det ingen som peker seg ut som åpenbare «andre»-kandidater som kan overraske oss ved valget neste år. Men det er fortsatt tid igjen og velgerne er mindre lojale til sine gamle partier enn før.
FNBs vekst og fall viser at mye er mulig i norsk politikk. Også neste år.
Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 31/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.
