- Valg er folkesuverenitet!

Valgnerden Johan Giersten tror på jevne valg i Oslo og Bergen. Han mener grad av borgerlig enighet nasjonalt kan avgjøre.   

Johan Giertsen er en jusprofessor med langt framskreden interesse for valg og meningsmålinger. Sammen med Lars Øy står han bak nettstedet Pollofpolls. Et nettsted som har utviklet seg til å bli et «must» for de av oss som har et snev av samme lidenskap. Nettstedet holder full oversikt over samtlige norske politiske meningsmålinger, både lokalt og nasjonalt, og har også mange analyser som Giersten selv legger ut. Alltid formulert i punkter.

Hva er det som driver deg, Johan?
- Jeg har vært interessert i tall og partipolitikk siden tidlig i tenårene. Denne kombinasjonen munner naturlig ut i interesse for valg og partimålinger. Dessuten er jeg sterkt opptatt av det viktige og positive ved folkestyret. Valg er det fremste uttrykket for folkesuvereniteten. Som jurist viser jeg der til Grunnloven § 49: "Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget." Det er en flott formulering om kjernen i statsstyret.

Hvorfor skriver du alltid i punkter?
- Det har jeg fra EU-domstolen, som nummererer sine avsnitt. Det gir god oversikt. Dommene fra Høyesterett er blitt lettere å referere til etter at også denne begynte med å nummerere avsnittene.

Hvordan klarer du å ha kontroll på alle målinger, det kommer jo et titalls nasjonale hver måned, og en drøss med lokale, spesielt i valgår?
- Nettstedet Byandread gir mulighet for å søke igjennom norske aviser. Jeg begynner hver morgen med det, og finner da en del målinger. Dessuten har jeg mange kontakter i partiene, i byråene som utfører målinger og i mediene som regelmessig informerer om hvilke målinger som er på vei.

- Lite produktive debatter
Slik du tolker målinger og bakgrunnstall nå, er Ap fullt mobilisert, eller har partiet potensial til å vokse mer fram mot høstens valg?
- Det skal mye til for Ap å vokse ytterligere, men det avhenger også av andre partier, bl.a. om borgerlig side makter å opptre samlet og tillitvekkende. En eventuell gradvis og sakte nedkjøling for Ap kan gi borgerlig side fremgang og bandwagon.

Ditt hjerte banker jo litt ekstra for Høyre og borgerlig samarbeid. Hva tror du er hovedgrunnen til at Høyre og Frp har falt etter valget i 2013?
- Regjeringspartier sliter ofte i kommunevalg, men har i mange tilfeller frisknet til når neste stortingsvalg nærmer seg. Men husk at Høyre måles historisk høyt. Partiet kan komme til å gjøre sitt tredje sterkeste kommunevalg, etter 1979 og 2011. I år har de fire borgerlige partiene ført en del lite produktive debatter, særlig om asylbarn. Debattene er ikke skadelige, men må kunne avsluttes tidligere, og noen av debattantene må kunne uttrykke seg mer varsomt. Det er mulig å være sterk i sak og mild i ord. Bare Ap vinner på støy.

Kan borgerlig uenighet påvirke lokalvalget?
- Ja, kampen mellom blokkene vil bli jevn i bl.a. Oslo og Bergen. Makter de fire partiene ikke å markere harmoni på Stortinget frem mot kommunevalget, blir oppgaven vanskeligere for lokalpolitikerne.

Høyres kjerneområder gir seier i Oslo og Bergen?  
 Hvordan kan de borgerlige ta ned Aps sterke posisjon?
- Borgerlig side vil blant annet trolig hamre på at seier for venstresiden ikke vil gi Ap-politikk, men vil gi en uklar kombinasjon av politikken til Ap+Sp+SV+R+MDG.

Giertsen håper at Høyres kjerneområder kan redde borgerlig valgseier i Oslo og Bergen.
- Høyres utfordringer synes å være størst der fremgangen relativt sett var størst i 2013, dvs i områder der partiet tradisjonelt scorer under landssnittet. Kan Høyre holde noenlunde i områder der partiet normalt står sterkt (som Oslo Vest og Fana i Bergen), kan det være nok til å vinne jevne valg.

Men han peker på at Frps byproblem kan skape borgerlig trøbbel.
- Frp har særlige problemer i byer og utdanningsområder, særlig i Sør-Norge. Dette bidrar til spenningen i kommuner som borgerlig side vant klart sist, som Bergen.

Hva med KrF og Venstre – har de tjent på å holde seg utenfor regjering?
- KrF og Venstre har samlet fått massiv pressedekning siden valget 2013. Ingen av partiene har så langt vunnet på dette. Første kvartal 2014 var dominert av en av KrFs hjertesaker, reservasjonsrett. Men partiet maktet ikke å sette sitt preg på debatten, langt mindre vinne oppslutning. Selv i en sak med en så klar verdiprofil – flertallet vs. den enkeltes samvittighet – maktet ikke KrF å hente velgere. Verken KrF eller V vant velgere på høstens høylytte budsjett-turbulens.

Hva bør KrF og Venstre gjøre, markere egne saker eller markere entusiasme for et borgerlig prosjekt?
- Jeg tror at alle de fire "Nydalen-partiene", ikke bare KrF og V, har større sjanse for samlet høy oppslutning hvis alle reduserer egenmarkeringer og viser begeistring for å samarbeide til det beste for landet. Slikt kan gi positive effekter over hele landet, kanskje særlig i Oslo, Bergen, Bærum, Asker, Oppegård, Stavanger, Sandnes, Haugesund, Vestlands-kysten, Drammen, Vestfold-byene, og kommuner i Nord-Norge der borgerlig side gjorde det skarpt i 2011, som bl.a. Bodø.

Lav valgdeltakelse svekker Ap?
Valgdeltakelsen har økt noe ved de siste lokalvalgene. Vil denne trenden fortsette?
- Mitt tips er at deltakelsen i år vil bli noe lavere enn i kommunevalget 2011 da den var 64,5.

Og der har vi noe interessant. For svarprosenten på målingene ligger jo ofte klart høyere enn den faktiske deltakelsen ved lokalvalg. Hvordan kan det slå ut på valgresultatet at noen av de velgerne som på målingene sier de skal stemme nå, faktisk ikke vil gjøre det i høst?
- Spørsmålet her blir om et fullmobilisert Ap, relativt sett, vil bli mest svekket av mulig lav deltakelse. Slår den antagelsen til, så kan flere kommuner som i dag vipper, falle ned på borgerlig side.

På den annen side peker Johan på at høy andel forhåndsstemmer kan trekke i pro Ap-retning.
- Det høye antallet forhåndsstemmer (30 %) spilte Stoltenberg et puss i 2013. Valget var i realiteten avgjort før valgdagen med over 1 million forhåndsstemmer hvor særlig Høyre scoret høyt. Får vi også i år mange forhåndsstemmer, så kan et høyt mobilisert Ap tidlig i valgkampen, få en fordel.

Til sist, det er for tiden store forskjeller, særlig hva gjelder Høyres oppslutning, avhengig av om det er nasjonale kommunemålinger eller lokale. På de lokale målingene, regnet om til landstendens, har partiet på et nivå rundt 22-23 prosent. Mens NRKs og TV2s nasjonale kommunemålinger viser et nivå på 26-27 prosent. Kan du forklare denne forskjellen?



- Høyre har styrket seg noe i større kommuner i mars, men det er stadig en uforklart forskjell mellom landsmålingene og beregningen av et mulig landsresultat bygget på lokale målinger som vi legger ut på pollofpolls. En av årsakene kan være at lokale målinger f.t. bare dekker 50 pst av stemmene, mens en landsmåling i prinsippet dekker 100 pst, men en fullgod forklaring på forskjellene er dette neppe.

Stortinget fram fra lobbyglemselen

Etter regjeringsskiftet har Stortinget igjen blitt en viktigere lobbyarena. Ble Stortinget undervurdert under det rødgrønne flertallsstyret?

Antallet statlige råd og utvalg har sunket kraftig fra toppen på 70-tallet. Nedgangen har vært en politisk villet utvikling. Det har gitt organiserte interesser færre muligheter for å drive formell, integrert politisk påvirkning. Samtidig har lobbyvirksomheten økt. Lobbyismen har supplert og delvis erstattet deler av korporatismen.

Dette innebærer at mer direkte og uformell kontakt har blitt en viktigere del av hverdagen, både for de som ønsker å påvirke og for beslutningstakerne. Det gir bedre muligheter for de som har kunnskap, ressurser og evner til å drive effektiv lobbing. Og tilsvarende reduserte muligheter for de som ikke har slike ressurser.

Demokratisk sett er det betenkelig hvis din mulighet for å påvirke politiske beslutningsprosesser avhenger av hvor stor og sterk du er og hvor god råd du har. Samtidig kan den svekkede organisasjonskontakten med sentralforvaltningen ses som et tegn på at den utøvende makt har utviklet bedre fagkunnskap selv og at muligheten for helthetlig styring bedres.

- Mange glemte Stortinget
Åtte år med rødgrønt flertallsstyre endret i noen grad premissene for lobbyvirksomhet, etter 20 år med mindretallsstyre. Under flertallsregjeringen var det viktig for alle som ønsket å bedrive politisk påvirkning å få innpass hos regjeringsmakten. Men var det egentlig litt mindre viktig enn man skulle tro?

- Mange lobbyister glemte Stortinget helt under vår flertallsregjering. De trodde Stortinget ikke hadde innflytelse. Det var veldig, veldig feil, sier Snorre Wikstrøm (bildet). Han var statssekretær ved Statsministerens kontor 2008-13.


Kan du utdype?
- Skulle det rødgrønne flertallssamarbeidet fungere, var partigruppene på Stortinget nødt til å være godt involvert på forhånd. Stortingsgruppene var derfor sentrale i beslutningene.

 Så mange lobbyister kunne oppnådd mye mer hvis de hadde hatt mer kontakt med rødgrønne stortingspolitikere?
- Det er noen forbehold her som bl.a avhenger av sakstype. Men i den retningen, ja. Jeg tror at de som satset på Stortinget, jevnt over ikke angret.

Noen husket Stortinget
En som ikke glemte Stortinget, var Bente Myhre Haast (bildet). Hun har drevet med politisk påvirkning i mange år. Nå er hun kommunikasjonssjef i Revmatikerforbundet, tidligere har hun vært både i Greenpeace og Frivillighet Norge. Hun forteller at det under flertallsstyret var svært viktig for den organisasjonen hun jobbet for, også å lobbe inn mot mindretallsopposisjonen.

- Vi jobbet med posisjon og opposisjon parallelt under den rødgrønne flertallsperioden. I Frivillighet Norge hadde vi f.eks møter med alle partigruppene. Møtene bidro bl.a. til at Høyre, Frp, KrF og Venstre kom med en felles uttalelse om hvor viktig momskompensasjon er for frivillige organisasjoner. De rødgrønne ville fryse denne ordningen. Dette gikk de borgerlige til valg på. Etter at de vant valget og overtok makten, er de nå forpliktet til å gjennomføre det.

- Lettere å få til møter

Hvordan var det å drive lobbing under flertallsstyret?
- Vi opplevde at det gikk tregt å få til møter med den politiske ledelsen av departementene. Et lyspunkt i min miljøperiode var Erik Solheim som etablerte faste felles møter med miljøorganisasjonene. Men flertallsstyret var generelt hemmende for påvirkning ettersom Stortinget fikk mindre betydning for reelle beslutninger.

Har dette endret seg etter regjeringsskiftet?
- Ja, vi merker nå at det er langt lettere å få til møter både med folk i regjeringsapparat, posisjon og opposisjon på Stortinget. Særlig har rødgrønne politikere blitt mer lydhøre, og i en viss grad også oppsøkende. Om endringen primært skyldes ny politisk styringsfarge, eller overgang fra flertall til mindretall, er det vanskelig for meg å bedømme.

Flere mennesker involveres i de politiske beslutningsprosessene i et mindretallsstyre. Det gir rom for at flere også kan påvirkes. Dermed øker lobbyistenes spillerom. Stortinget har to maktsentra: Komiteene og partigruppene. Særlig merker stortingsrepresentanter fra «Nydalen»-partiene Høyre, Frp, KrF og Venstre at de nå har blitt vesentlig mer interessante å «lobbe» inn mot enn før, siden disse utgjør det parlamentariske grunnlaget for dagens politiske styre.

Sentrale partigrupper
En av dem som nå opplever stor oppmerksomhet fra lobbyistene, er Morten Wold (bildet). Han har bred pressebakgrunn, og ble informasjonsrådgiver i Frp i 2008. I 2013 ble han valgt inn på Stortinget og sitter nå som medlem av Helse- og omsorgskomiteen.

- Antallet henvendelser til partiet og stortingsrepresentanter er veldig høyt, og de kommer fra både enkeltpersoner og organisasjoner.

Hva tilfører lobbyister av verdi i ditt virke som stortingsrepresentant?
- De tilfører bakgrunnskunnskap og detaljer om feltene de representerer. For meg som sitter i Helse, som er et veldig stort felt, er det fint å få innspill fra mennesker med forskjellig kompetanse.

Hvordan foregår møtene?
- Noen lobbyister tar direkte kontakt og vil gjerne snakke om en bestemt sak over en kaffekopp, de får ingen løfter, men får fremme sitt budskap når jeg har tid til å møte dem.

Frp-representanten forteller at forsøkene på påvirkning skjer gjennom en blanding av det formelle og uformelle.
- Det mest formelle er jo komiteens høringer, deretter enkeltmøter med fraksjonen. Det mest uformelle er de møtene man som representant har alene med organisasjoner, lobbyister eller andre som ønsker å drøfte sin sak. Det er jo mange personlige saker, enkeltmennesker, skjebner, som jeg også får innsikt i - når folk tar kontakt for å be om råd og hjelp. Det kan dreie seg om barnevernssaker, helsesaker og erstatningssaker.

Bør en organisasjon som ønsker å påvirke den politiske beslutningsprosessen på Stortinget oppsøke komiteen eller partigruppen?
- Det er lettere å gå veien om fraksjonene i partigruppene og søke støtte der. Det er vanskeligere å få egne møter med komiteen. Dersom komiteen har en bestemt sak til behandling, kan man selvsagt forsøke å påvirke komiteens medlemmer en og en, men det er en tyngre materie. Nei, det enkleste er å gå veien om fraksjonene.

Politisk kunnskap avgjør
Et styringsskifte, både av politisk karakter og i form av endring fra et flertall til et mindretall, skaper nye kontaktpunkter for lobbyistene. Samtidig ligger mange elementer for politisk påvirkning fast, uavhengig av parlamentarisk situasjon.

Hva mener du er nøkkelen for å få til effektiv lobbing? spurte jeg mine følgere på Twitter.
- Forståelse for å gi og ta. Åpenbar respekt for den den andre partens synspunkt, hevdet lokalpolitikeren Maren Østbø (Ap) fra Sola.

- Være tidlig på banen! Egentlig før politikerne har hørt om saken, holdt en annen lokalpolitiker, Anders Klaseie (Sp) fra Eidsvoll, fram.

- Faglig og personlig legitimitet, svarte Elma Andersson.Hun er statsviter og leder av EVA-forumet, et nettverk for statlig evaluering der det utveksles erfaringer på tvers av sektorer og virksomheter.
Hva legger du i legitimitet?
- At man har tillit, pondus og personlig erfaring som det er vanskelig å sette spørsmålstegn ved. Og ikke minst at man har kjennskap til politiske prosesser.

Bedre kjennskap til politiske prosesser vil ved neste flertallsperiode kanskje lede til at færre lobbyister glemmer partigruppene på Stortinget?


Artikkelen ble trykket i Stat&Styring 2/2014

Tre borgerlige halmstrå

Høstens lokalvalg ser i øyeblikket ut til å bli en parademarsj for Ap. Det er litt «Gerhardsen-takter» over de nivåer som partiet ligger på for tiden. Dette er oppsiktsvekkende i en tid med sterk partikonkurranse.

Målingenes bakgrunnstall viser hvorfor Ap har denne kruttsterke posisjonen. For det første har partiet en særdeles høy lojalitetsandel blant egne velgere. Ca 90 prosent av de som stemte Ap sist, sier at de vil stemme på partiet igjen. Dernest appellerer Ap sterkt blant folk som satt hjemme forrige gang. Og ikke minst plukker Ap masse velgere fra andre partier. Høyre har trolig lekket om lag 100 000 velgere til Ap etter valget i 2013. Frp har mistet ca 50 000.

Hvordan kan de borgerlige snu dette fram mot valget i høst? Jeg skal gi dem tre halmstrå:

1. Ap kan ha funnet toppformen for tidlig. Partiet er trolig allerede fullmobilisert og kan i beste fall håpe på å beholde nivået det har. Gårsdagens TV2/Gallup-måling kan være et forvarsel om at Ap har nådd toppen. Kan de andre partiene klare å mobilisere noe inn mot valget, ved å få «sine» gjerdesitterne ned, kombinert med at de klarer å ta tilbake noen av de som har flyktet til Ap, vil dette kunne sende Ap inn i en nedgangstrend fram mot valgdagen.   

2. Krise. Regjeringen «trenger» en nasjonal krise. Finanskrisen, og god håndtering av denne, reddet gjenvalget for Jens Stoltenberg og co i 2009. Permanent lavere oljepris nå kan kanskje skape økt økonomisk kriseforståelse og endringsvilje i befolkningen. Det kan gjøre at den blå styringen av landet blir noe lettere og skape et rom også for et styringstillegg i velgermassen, ikke bare styringsslitasje slik vi ser i dag.  

3. Lokal valgkamp. Ap gjør det bedre nasjonalt enn lokalt. Når det spørres om velgernes lokalvalgpreferanser, ligger partiet tre-fire prosentpoeng lavere. Derfor vil de borgerlige, og særlig Høyre, ha mye å tjene på å gjøre valgkampen så lokal som mulig. Over 50 % av landets innbyggere bor i Høyre-styrte kommuner, og de fleste innbyggere er godt fornøyd med det tjenestetilbudet de får. Her ligger det en mulighet som de bør utnytte. Hvis ikke, kan bl.a. de borgerlig styrte storbyene Oslo og Bergen ryke, noe som vil være et kraftfullt velgersignal som kan få ringvirkninger inn mot stortingsvalget i 2017. 

Når vi nærmer oss valgdagen 14. september, vil også oppmerksomheten dreies mer over på Aps politikk. Foreløpig har Ap, med Jonas Gahr Støre i front, sluppet billig unna formidlingen av politikken man selv står for. Ap har gått opp i klar ledelse ved at motstanderne har scoret flere selvmål. Den flaksen holder ikke i lengden. Når Ap-flaksen er brukt opp, vil vi få den første virkelige testen på hva dagens Ap og partilederen og opposisjonspolitikeren Jonas Gahr Støre er lagd av.  

Det gjelder å gripe sine muligheter her i livet. Det gjenstår å se om de borgerlige vil gripe sine i tiden som nå kommer.  


Teksten er en justert versjon av min kommentar som ble trykket i Romerikes Blad 2. mars