Analyse av Follo, Akershus vest og fylkestinget

Høyre er favoritt i seks av åtte kommuner i Follo og Akershus vest. Partiet har også et grep om fylkestinget. Men Ap kan få til maktskifte et par steder, og MDG kan gjøre brakvalg i bl.a. Nesodden og Ås.  

Follo-regionen er blåere enn Romerike, men ikke så blå som Akershus Vest. I fire av kommunene (Vestby, Ski, Frogn og Oppegård) har Høyre ordføreren (fem hvis vi regner inn Enebakk). La oss se litt på situasjonen i disse kommunene, under to måneder igjen til valget.

Vestby: Høyre ble største parti sist med 38 prosent. Ordfører John Ødbehr har styrt på basis av støtte fra Frp, KrF og Venstre. Han går for gjenvalg, men det har vært en del misnøye internt under hans ledelse, noe som foreløpig har kuliminert med at flere har brutt ut av partiet og dannet en Bygdeliste. Det blir interessant å se om den kan få styrke nok til å spille en maktrolle. Dette er en kommune hvor MDG kan gjøre det bra og komme inn med ett eller to mandater. Ingen lokalmålinger å støtte vurderingene på her, men det vi har av annen info tyder på at Vestby er åpen. Jeg har et hårfint borgerlig flertall på mine prognosetall og gir et tynt tips i retning Ødebehr, men svekker turbulensen i Høyre partiet vesentlig, så kan det bli et flertall for en mulig allianse av Ap+MDG+SV+Sp (+ evt. Bygdelisten), dette vil i så fall åpne for Aps Tom Ludvigsen.

Ski: Også i Ski ble Høyre største parti med 35 prosent. Ordfører Anne Kristine Linnestad styrer på grunnlag av støtte fra Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Denne konstellasjonen har mulighet til å beholde flertallet, men på mine prognosetall er flertallet deres borte. Jeg har Venstre på vippen, og i så fall blir deres veivalg avgjørende for maktsituasjonen i kommunen. Har foreløpig ikke informasjon om hva Ski Venstre kan tenkes å gjøre i en slik situasjon, men jobber med å framskaffe det (vet du noe, så tips meg gjerne). Aps frontkandidat Tuva Moflag er dermed slett ikke ute av dette, men jeg holder foreløpig en liten knapp på fortsatt Høyre-styre. Imøteser første lokalmålingen herfra med stor interesse.

Erik Lundeby kan bli en joker

Frogn: Høyre størst også her med 32 prosent. Ap svake og fikk under 24. Derimot er dette en sterk Venstre-kommune, partiet fikk 16 prosent sist. Ordfører Thore Vestby (H) beholdt makten og har samarbeidet med både Frp og Ap. Vestby har frasagt seg gjenvalg, og Odd Slåke skal forsøke videreføre Høyre-kjedet. En lokalmåling i april peker i retning av at det blir jevnt mellom Høyre og Ap om å bli største parti. Frogn er også en kommune der MDG kan komme til å gjøre det bra. Hvis vi legger en klassisk borgerlig-rødgrønn blokktenkning til grunn, så peker alt i retning fortsatt klart borgerlig flertall, noe som gjør Slåke til relativt klar favoritt. Men den lokalpolitiske verden i Frogn, som mange andre steder, er ikke fullt så forutsigbar, og Venstres veivalg er derfor svært interessant. For de som liker å spille på høyoddsere, så var Betsson/Nordicbet 85 i odds på Erik Lundeby (V, bildet) som ny ordfører svært fristende, for han kan fort bli en joker med nok et godt Venstre-valg. Men oddsen er i skrivende stund falt ned til 5,5.. Rita Hirsum Lystad (Ap) kan ikke utelukkes, men Slåke bør ta dette.  

Oppegård: 48 prosent og rent Høyre-flertall i mandater her sist. Ildri Løvaas beholdt ordførervervet med god margin. Høyre-representanten Geir Aage Amundsen børt imidlertid med sitt parti, og har sittet som uavhengig representant de to siste årene, slik at Høyre i praksis ikke har hatt rent flertall. Men partiet har samarbeidet bra med Frp, KrF og Venstre i perioden. Skulle Høyre nasjonalt falle med den kraften som det pr i dag ligger an til, så skal det mye til at de beholder det rene flertallet her. Det lukter klart borgerlig flertall, så alt annet enn fire nye år med Høyre-styre vil være overraskende, selv om Løvaas har frasagt seg gjenvalg og er erstattet av Thomas Sjøvold som toppkandidat. Sjøvold er derfor massiv favoritt. Foreløpig dessverre ingen lokalmålinger herfra.

Ås: Hhv. 30 og 25 prosent til Ap og H her sist. Dernest fire jevnstore partier i SV, Frp, Sp og V som alle fikk 9-10 prosent. Johan Alnes (Ap) beholdt ordførervervet, til tross for en liten tilbakegang for hans parti. Sp fikk varaordføreren. I tillegg har SV, Venstre og Frp vært en del av maktgrunnlaget. Alnes ønsker ikke fortsette, og etter et usedvanlig jevnt oppgjør i nominasjonsprosessen, ble Ola Nordal partiets nye toppkandidat. MDG fikk seks prosent i Ås ved stortingsvalget i 2013 og kan komme til å gjøre et sterkt lokalvalg. Nordal gjelder som ordførerfavoritt til å videreføre Ap-styret. Høyres Hilde Kristin Marås er hans fremste utfordrer, men hun har et godt stykke fram, slik jeg vurderer det. Og så er det tre små jokere her i Marianne Røed (Sp), Jorunn Nakken (V) og Øystein Milvang (MDG). Har ennå ikke sett en lokalmåling herfra.  

Nesodden: Omtrent dødt løp mellom Høyre og Ap om å bli størst i 2011 med rundt 27 prosent hver. Nesodden har lenge vært en sterk SV-kommune og partiet fikk 17 prosent sist. Men SV fikk hele 30 prosent i 2003 og viser dermed en klart fallende tendens. Mange tidligere SV-velgere på Nesodden er antagelig i ferd med å flokke seg om MDG, som forventes gjøre et brakvalg her. En lokalmåling i mars målte dem til 12 prosent og vippeposisjon. Mine prognosetall peker også i retning av MDG på vippen. Velger de et samarbeid med Ap, så blir det høyst sannsynlig fire år til med Nina Sandberg (Ap) som ordfører. Men kommer Erik Aadland og Høyre på tanken om å tilby MDG ordførervervet for å få til et maktskifte, så kan Øyvind Solum fort bli en svært ettertraktet mann..


Akershus Vest er og blir en Høyre-bastion. Men her blir det også interessant å se hvilken kraft MDGs frammarsj kan få.

Asker : 52 prosent og rent Høyre-flertall her sist. Med nasjonal Høyre-nedgang blir det tøft å gjenskape dette ved årets valg. Men 40-tallet bør være klart innenfor rekkevidde, og Lene Conradi bør greit kunne sikrefire nye ordførerår via støtte fra Frp og/eller KrF/Venstre.


Budstikka presenterte i juni en måling, tatt opp av Infact, basert på 600 respondenter både fra Bærum og Asker. Det viste seg at kun 200 av respondentene var fra Asker, noe som ga enorme feilmarginer (+-7 prosentpoeng) og et altfor tynt grunnlag å basere et barometer på. Redaktør Kjersti Sortland forsvarte seg på Twitter med at "Feilen oppstod da Infact selv brøt tallene ned på kommunenivå de oversendte oss". Men dette holder ikke, og vi må vente til de kommer med en skikkelig måling for å kunne vurdere om eventuelle særegne lokale valgvinder i Asker kan gjøre seg gjeldende.      

Bærum: 51 prosent og også her rent Høyre-flertall ved 2011-valget. En lokalmåling fra februar viser at Høyre kan klare å gjenta bedriften. Jeg har derimot Høyre på et lavere 40-tall på min beregning nå. Skulle det rene flertallet ryke, så vil Bærum Høyre, i likhet med Asker, greit kunne skaffe støtte fra ett annet borgerlig parti og sikre Lisbeth Hammer Krog fire nye år som ordfører.

Akershus fylkesting: Ap, Frp og SV ligger omtrent på landsnivået sitt i Akershus. Høyre, Venstre og MDG ligger over, mens KrF og Sp ligger klart under. Solid borgerlig flertall i 2011: 26-17 i antall mandater. Kun Infact-målingen fra 20. februar av lokale tall å bygge på, den viste 22-21 borgerlig. Jeg har 22-21 borgerlig også på mine tall nå, forutsatt at MDGs mandater regnes inn på rødgrønn side.

En situasjon med MDG på vippen er slett ikke urealistisk, noe som kan åpne for maktskifte med Tonje Brenna (Ap) som nye fylkesordfører. Men de borgerlige har et lite forsprang og har trolig samlet sett en noe større stemmereserve å hente ut, noe som gjør at Anette Solli (H) i mine øyne fortsatt er favoritt til å få fornyet tillit som fylkesordfører.

Analyse av Romerike

Ap har grepet om 11 kommuner på Romerike. Partiet har reelle sjanser også i de fire øvrige kommunene. Men ettervalgsforhandlinger vil avgjøre flere steder. Se opp for et par Venstre-jokere.    

Ap og Frp gjør det markant bedre i Romerikes-regionen enn ellers i Akershus, det samme gjelder også i noen grad Sp og KrF. Mens Høyre, MDG, Venstre og SV gjør det noe dårligere. Ap fikk ordføreren i 11 av 14 kommuner her sist, hvis vi regner inn Enebakk (Enebakk ligger strengt tatt både på Romerike og i Follo).

Jeg skal nå se på situasjonen i alle disse kommunene, og gå dypest inn i de tre største kommunene Lørenskog, Skedsmo og Ullensaker siden jeg der også har bakgrunnstall å formidle til deg. Kjenner du til informasjon som kan forbedre analysen, eller har andre kommentarerer/forespørsler, så er jeg takknemlig for innspill i kommentarfelt, på Face, Twitter, Snapchat (stmarthinsen) eller mail (svein_tore_marthinsen@yahoo.no).  

Lørenskog: Ap fikk 44 prosent i 2011 og ordfører Åge Tovan fikk fornyet tillit, etter at SV og lokallisten "Lørenskog i våre hjerter" (LIV) valgte å samarbeide med Ap. Tovan har frasagt seg gjenvalg, og Ragnhild Bergheim er ny frontkandidat. Infact-målingen, som ble tatt opp i slutten av juni, viste hele 46 prosent til Ap. Men dagens Ap+SV+LIV-flertall var likevel borte på målingen fordi SV mistet ett mandat. Et slikt valgresultat vil innebære at Ap må orientere seg i retning MDG (som lå inne med to mandater på målingen), eller KrF/Venstre for å sikre nytt flertall. Jeg har Ap omtrent på samme nivå på mine tall, og holder Bergheim som favoritt som ordfører. Rent Ap-flertall kan faktisk ikke utelukkes med de nivåene som partiet har inne i dag, men slik det ligger an akkurat nå, så er det mest trolig at de vil mangle 2-3 mandater på det. Klarer Høyre og Turid Kristensen å samle alle de borgerlige + evt. MDG, så ligger det en viss mulighet for maktskifte. Men da må de også mobilisere kraftfullt i valgkampen.  

Aldersmatrise for Lørenskog

Jeg har sett på bakgrunnstallene i Lørenskog-målingen (takk til RB-redaktør Lars M J Hansen for innsyn). Og Høyres utfordringer er flere: For det første så må de øke lojaliteten blant tidligere H-velgere. Dernest må de stanse lekkasjen til Ap, 16 prosent av Høyres 2013-velgere sier nå at de vil stemme Ap, i følge tallene. Dessuten bør de mobilisere flere av dem som satt hjemme sist og flere unge. Disse utfordringene gjelder også de andre borgerlige partiene, særlig Venstre, men også Frp synes å lekke til Ap, parret med for lav lojalitet. Ap har rent flertall blant kvinnene i Lørenskog, hele 53 prosent av kvinnene oppgir Ap som partipreferanse. Jeg merker meg også at MDG har høy oppslutning blant unge og får nesten åtte prosent i aldersgruppen 18-29 år. Minner dog om at slike bakgrunnstall er beheftet med større usikkerhet pga. få respondenter, ikke minst for små partier.

Skedsmo: Ap-styre i 105 sammenhengende år her. Ap fikk 40 prosent sist, og Ole Jakob Flæten ble ordfører, støttet av Sp, V og KrF. Infact-målingen i slutten av juni viste at Ap kanskje har litt lokale problemer her, i og med at det var en liten nedgang å spore - helt motsatt av hva som er nasjonal trend. Debatt rundt høyhus og eiendomsskatt kan kanskje forklare noe. Målingen indikerte ellers en svært fragmentert situasjon med hele ti partier representert, sju av dem med ett mandat hver! Skulle situasjonen bli så fragmentert i Skedsmo, så vil graden av samarbeidsevne avgjøre om Flæten viderefører den lange Ap-tradisjonen eller om hovedutfordrer Kjartan Berland (H) får til et historisk maktskifte. Jeg holder Flæten fortsatt som favoritt, men ikke på langt nær så klart som Betsson som bare har 1,2 i odds på ham.

Siste partibarometer for Skedsmo viser utsikter til et fragmentert kommunestyre

Bakgrunnstallene fra målingen viser et noe høyere lojalitetsnivå i Skedsmo enn i Lørenskog for Høyre og Frp, og noe lavere for Ap. Høyre sliter dog også her med lekkasjer til Ap, mens Ap i sin tur virker å ha en brysom velgerkonkurrent i lokallisten "Folkets Røst". Det er rent blått flertall blant menn på målingen; 51 prosent av mennene oppgir Høyre eller Frp som sitt parti. Frp gjør det forøvrig generelt bra i målingen og får 16 prosent - jeg har dem ikke så høyt på egne Skedsmo-tall. Minner derfor om at Infact ligger høyest av byråene på Frp og lavest på Høyre, kanskje er Frp noe overmålt her.
 
Ullensaker: Frp-styre i sammenhengende 12 år her, støttet av Høyre, KrF og til dels Venstre. Populære Harald Espelund (Frp) har frasagt seg gjenvalg, og Tom Staahle har overtatt topposisjonen. Et viktig spenningsmoment her er hvor sterkt svekket Frp vil bli av manglende ordførereffekt. En lokalmåling i mars antydet et Frp-fall på 11 prosentpoeng, Infact-målingen i juli viste 10 prosentpoeng minus. Dette burde gi Ap og Høyre gode vekstforutsetninger, men foreløpig ser kun Ap ut til å bruke muligheten. Høyre ligger på ca samme nivå som det relativt svake 2011-valget på 18 prosent, mens Ap har vokst rundt 6 prosentpoeng siden valget og er oppe på 38. Frp+H fikk samlet hele 54 prosent i 2011 og dermed klart blått flertall. På begge målingene er de to blå nå nede i 44, og dermed er det helblå flertallet borte. Men sammen med KrF og Venstre, er det fortsatt borgerlig flertall. Det er grunn til å tro at KrF vil fortsette å samarbeide til høyre.   

Venstres veivalg er mer usikkert. På mitt twitterspørsmål om hva Ullensaker V vil velge, svarer det opplagt og intetsigende "den retningen som gir mest gjennomslag for grønn venstrepolitikk".    

Min tolkning av tilgjengelig info i Ullensaker, samt trenden på nasjonale målinger, peker i retning av at fortsatt borgerlig flertall er det klart mest sannsynlige her. Men samtidig at det helblå flertallet forsvinner. Janka Holstad og Ap er avhengig av et valg på høyt 30-tall og helst 40, skal det være reell sjanse for maktskifte. Dernest må Ap vise sterk samarbeidsvilje for å finne alliansepartnere. SV er et naturlig valg. De stiller fellesliste med Rødt, men partiet står likevel i fare for å ramle helt ut av kommunestyret. MDG er derimot på vei inn med ett mandat, det samme kan den lokale listen "Alternativ Ullensakerliste", med ex-Frperen Petter Stensby som topp, være. Skulle Venstre eller MDG komme i en vippeposisjon, så har Ullensaker Ap en mulig gulrot i at de litt lettere enn Høyre/Frp kan tilby en varaordførerpost til et vippeparti.

Summasumarum: Borgerlig styre mest sannsynlig, og da ser Tom Staahle (Frp) eller Willy Kvilten (H) ut som trolige valg som ny ordfører. Jeg holder en ørliten knapp på Kvilten fordi jeg har Høyre litt høyere på mine egne prgnosetall og fordi jeg antar at KrF og Venstre heller vil støtte ham enn Staahle i ettervalgsforhandlinger. Men det er svært jevnt mellom dem (ca 40 % sjanse hver). Og så gir jeg Janka Holstad 15-20 % sjanse for å overraske.

Det hadde vært uhyre interessant å sett bakgrunnstallene fra den siste målingen i lys av 2011-valget bl.a for å se hvor Frps velgere har tatt veien. Men siden Infact bruker 2013-valget som referanse, så må jeg nøye meg med å tolke bevegelsene i lys av stortingsvalget. I følge undersøkelsen så har ca ni prosent av Frps 2013-velgere i Ullensaker gått til Ap. Mens bare tre prosent har gått andre veien, altså netto tap til Ap på seks prosentpoeng. Hele 22 prosent av de som stemte Høyre ved stortingsvalget for to år siden, sier at de kommer til å stemme Frp til høsten. Dette er et signal om at, til tross for at Espelund er borte, så har Frp god lokal appell til mange av de velgerne som står mellom dem og Høyre. Høyre må redusere denne lekkasjen og få opp lojalitetsandelen sin markant, for å komme seg opp på 20-tallet i Ullensaker.

 
     
Nittedal: Den styrende venstre-sentrum-alliansen av Ap+SV+V+KrF+Sp har fortsatt flertallet greit inne på mine tall. Dessverre ingen lokalmålinger herfra. Inntil vi har ny info, så holder jeg på at det lukter Venstre på vippen, som i 2011. Velger de Ap igjen, så kan Hilde Thorkildsen (Ap) belage seg på fire år til som ordfører

Rælingen: Aps sikreste kort i Akershus. Rent Ap-flertall her sist, og med nasjonal Ap-vind i ryggen, samt at populære Øyvind Sand går for fire nye år, så peker det meste også i år i retning av at Ap beholder makten med god margin. Jeg venter fortsatt på første lokalmåling her, den kommer trolig i slutten av august/starten av september.

Fet: 14-13 i rødgrønn mandatfavør her sist. Ingen lokale målinger foreløpig her, men jeg har 15-12 rdøgrønt på mine prognosetall nå. Ordfører John Harry Skoglund (Ap) bør gode muligheter for gjenvalg. Et lite lyspunkt for KrF er at de, i motsetning til 2011, makter å stille liste og bør kunne sikre seg et mandat. Jeg tror også at MDG kan komme inn med ett mandat.

Aurskog-Høland: Den blokkoverskridende alliansen Ap+SV+Frp sikret Jan Mærli (Ap) ordførerklubba i inneværende periode. Han har frasagt seg gjenvalg, og Ap har i stedet Roger Evjen på topp. Ap fikk 37 prosent her sist, og blåser den nasjonale vinden også inn over skogene i Aurskog-Høland-traktene, så bør de kunne bikke 40-tallet. Det vil gi partiet et godt forhandlingsgrunnlag for fortsatt Ap-styre. Men skulle Frp bytte side til en mer normal borgerlig konstellasjon, og Ap evt kun stå igjen med SV som alliansepartner, så kan det gi en viss åpning for Simen Solbakken (H) eller Kari Synnøve Mikkelrud (Frp) og maktskifte. Men Evjen er favoritt.  

Sørum: Allianse av Ap, SV og Sp i posisjon her. KrF var også med, men har gått ut. Ordfører Are Tomasgaard fikk jobb som LO-sekretær i 2013 og overlot kjedet til Mona Mangen. Hun er Aps toppkandidat ved årets valg. Det kan ha vært en viss ordførereffekt som slo positivt ut for Ap i Sørum sist, derfor er det grunn til å tro at partiet neppe får særlig mer enn de 40 prosentene de fikk sist, tross nasjonal vekst. I så fall kan Ap bli avhengig av at SV og Sp beholder sine totalt tre mandater for å fornye sitt maktgrunnlag. Slik det ser ut nå, så tror jeg dette vil gå. Men Marianne Grimstad Hansen (H) kan ikke avskrives.

Eidsvoll: "Klassisk" rødgrønn koalisjon av Ap, SV og Sp ga Einar Madsen ordførervervet med liten margin her sist. Denne koalisjonen sprakk i 2012, så Ap har deretter hatt et vekslende samarbeid med både Frp, H, KrF og bygdelisten. Madsen er på nytt Aps frontkandidat. Etter at Ap underpresterte i Eidsvoll i flere lokalvalg på rad, så var forrige valg oppløftende sett med deres øyne med 36 prosent. Skulle Ap oppnå noe tilsvarende igjen, og kanskje endog opp i mot 40 prosent, så bør Madsen ha bra sjanser til fire år til. Men situasjonen i Eidsvoll er uklar, og ettervalgsforhandlingene vil uansett avgjøre. Kanskje bør man se litt opp for Venstre i Eidsvoll, som karret seg opp på 3-tallet sist, etter en rekke trøstesløse valg på 1-tallet. Jeg venter fortsatt på første lokale måling herfra, men regner med at avisene EUB og RB kommer med hver sin i ukene før valget.

Nes: Det var i utgangspunktet en konstellasjon av Ap, SV og Sp som styrte kommunen. Men Sp brøt tidlig i perioden dette samarbeidet, og har i stedet inngått budsjettsamarbeid med de borgerlige. Dermed har det vært den spesielle situasjon at ordfører Oddmar Blekkerud (Ap) har måttet styre på grunnlag av borgerlige budsjetter. Ap vraket sin ordfører som toppkandidat, og erstattet ham med Grete Sjøli (bildet) - som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. En lokalmåling herfra medio juni viste at Ap har styrket sin posisjon. Men Ap ligger ikke an til å få styrke nok til å få flertall sammen med SV. Holder dagens "opposisjonspartier" sammen, så kan det i stedet bli maktskifte. Både Merete von der Fehr (H) og kanskje også Vivian Wahl (Sp) er i så fall aktuelle som ordførere. I så fall kan det paradoksale skje at Ap vinner valget, men taper makten. Ettervalgsforhandlingene avgjør, Sps veivalg blir sentralt. Nes Venstre sin frontkandidat, Åse Birgitte Skjærli, peker på min Facebook-side  på at Sp har skiftet ut "varaordfører Kaurstad som var den som fikk Sp over til de borgerlige (pga uenighet om idrettshallen på Neskollen i de første budsjettforhandlingene etter sist valg). Det er også en utfordring at på borgerlig side at FrPs ordførerkandidat er sterkere enn Høyres, og at den som blir ordfører på borgerlig side dermed mest sannsynlig må tåle en varaordfører fra FrP. Dette er det mange som ikke ser lyst på".
Momentene hun her peker på, kan peke i retning av at Nes forblir Ap-ledet.

Nannestad: Ap har ordføreren i Anne Ragni Amundsen, støttet av Sp, KrF og V. I likhet med Blekkerud i Nes, ble Amundsen vraket i nominasjonsprosessen. Ap har to valg på rappen på 34-tallet her og bør kunne plusse på noe hvis den positive nasjonale trenden overgår eventuelle negative effekter av intern nominasjonsuro. Klarer Ap å beholde sin brede plattform, så bør partiets nye frontkandidat Hans Thue  ha gode muligheter for å overta klubba. Venstre er sterke i Nannestad (9 prosent sist), og en spekulasjon fra min side er at Karl Henrik Laache kan, ved en mulig vippeposisjon, bli tilbudt en ordfører eller varaordførerposisjon i bytte mot støtte til høyresiden. Hans Holmgrunn (H) er også aktuell som ny ordfører hvis Ap-styret ryker. Men Thue er favoritt. Ser også her fram til den første lokalmålingen.

Gjerdrum: 13-12 i borgerlig favør her sist. Men Frp valgte, i likhet med i Aurskog-Høland, å gå inn i et samarbeid med Ap, i bytte mot varaordførervervet, og sørget dermed for å frata Høyre makten i kommunen. Også KrF, Sp og SV er med i posisjonen i Gjerdrum. Ap fikk 34 prosent her sist. Siden vi heller ikke her har en lokal måling å støtte vurderingene på, så må jeg kun legge forrige valg og nasjonale trender til grunn. Mine nedbrutte Gjerdrum-tall viser at Ap ligger på 38-tallet. Dette vil i så fall være et godt grunnlag for at Anders Østensen (Ap) kan få fire år til som ordfører. Men ettervalgsforhandlingene blir også her avgjørende. Høyres topp Jane Aambakk kan bli aktuell som ny ordfører ved eventuelt maktskifte. Mens godtgående Gjerdrum Venstre og Lars Peder Nordbakken kan bli en joker. Østensen gjelder dog som favoritt her.

Hurdal: Den populære ordføreren Runar Bålsrud (V) går for fire år til. Han styrer på basis av en regnbuekoalisjon der alle kommunestyrets seks representerte partier inngår. Ap har varaordføreren. Enorm ordførereffekt her sist og Venstre doblet sin oppslutning fra 16 til 32 prosent. Jeg har ingen lokale målinger å støtte meg på her, men ut i fra den infoen vi har tilgjengelig pr i dag så ser dette ut til å bli en kamp mellom Venstre og Ap om å bli største parti i kommunen. Ap må trolig bli en del større enn Venstre for at Bålsruds posisjon skal trues. Mitt tips i dag er fortsatt Venstre-styre.

Enebakk: Helblått flertall her sist. Høyres Tonje Olsen fikk ordførervervet. Også KrF er en del av maktgrunnlaget. Jeg har ingen lokale målinger om berette om herfra, men på mine nedbrutte tall er det helblå flertallet borte. H+Frp+KrF kan bli avhengig av å også å få med seg Venstre. Ap står svakt i Enebakk, men bør ha en sjanse til å se 30-tallet hvis den nasjonale trenden holder hele veien inn, noe som vil øke Øystein Slettes ordførersjanser. Frp er sterke her og partiets fronkandidat Dag Bjerke var ordfører i 2007-2011 og kan være aktuell på nytt. Men Olsen får et visst favorittstempel av både meg og Betsson.  

Maktskifte i Oslo?

Mine tall viser 33-26 i rødgrønn favør i Oslo. MDG vipper flertallet.  

Jeg kommer til å holde et særlig øye på utviklingen i Oslo og Akershus inn mot valget siden jeg skal kommentere valget for NRK Østlandssendingen. I går gikk jeg igjennom situasjonen nasjonalt. Nå skal jeg legge disse tallene til grunn, bryte dem ned på lokalt nivå og sammenligne med hva de lokale målingene viser. Jeg tar for meg Oslo i dag, og kommer tilbake til Akershus snart.

Oslo har vært borgerlig styrt i 18 år - med litt ulike byrådskonstellasjoner: Høyre har sittet alene, det har vært Høyre+Frp og, som nå, Høyre+KrF+Venstre. Det borgerlige mandatflertallet har variert fra 30-29 til 32-27 i denne perioden. I 2011 ble det 32-27.

MDG på vippen
Ser vi på partienes lokale oppslutning i lys av den nasjonale oppslutningen, så har Ap ligget omtrent på sitt nasjonale nivå i Oslo ved de siste valgene. Både Høyre, SV, Venstre, Rødt og MDG gjør det klart bedre i hovedstaden enn nasjonalt, mens KrF, Sp og Frp gjør det markert svakere.

Når jeg bryter dagens nasjonale snittnivåer ned på Oslo, får jeg disse tallene:

Det borgerlige flertallet er borte på disse tallene. Den borgerlige blokken taper samlet sett seks mandater til opposisjonspartiene. Regnes MDG inn på rødgrønn side, så er det solide 33-26 i deres favør. Men det er MDGs 5 mandater som vipper flertallet.

Enorme målesprik
Hvordan harmonerer disse tallene med de siste lokale målingene? Det er publisert hele 5 lokale målinger den siste måneden, fra ulike byråer og oppdragsgivere. Ap varierer helt fra 30 til 37 prosent. Høyre svinger mellom 28 og 34. Frp har målinger både på 6-tallet og over 10. MDG ligger mellom 7 og 9. Venstre har alt fra 4-tallet til 8. KrF ligger både på 1,5 og 3,0. Mens Rødt varierer fra 3 til 6,5. Kort sagt, det er enorme sprik på de lokale målingene, og det virker som byråene sliter med å fange oppslutningen i Oslo.

Ser vi på blokkstillingen, så er det kun en måling (fra Respons) som viser borgerlig flertall. De øvrige varierer fra 30-29 til 32-27 rødgrønt. Sett med borgerlige øyne, så er altså de lokale målingene noe mer oppløftende enn mine nedbrutte nasjonale tall, men summen peker i rødgrønn retning.

Men med så store målesprik mellom byråene, er det åpenbart at det knytter seg (for) stor usikkerhet til tallene. Ut i fra mine vurderinger, virker Infacts 10,3 på Frp som en "uteligger", partiet har neppe plutselig hevet seg opp på sitt nasjonale nivå i Oslo. Jeg noterer meg også Ipsos sin 30,2 på Ap er langt under partiets nasjonale nivå for tiden, noe som virker rart. 6,5 på Rødt virker også som skivebom.

Slik jeg tolker all tallinfo, så har pendelen i Oslo svingt fra relativt klar rødgrønn favoritt i vinter og vår, via svært knepent på forsommeren, til noe klarere rødgrønt nå. En vurdering ligger fast: MDG ser ut til å havne i en vippeposisjon.

Raymond Johansen er favoritt
Fordi det borgerlige flertallet er borte både på mine beregninger, og på fire av de fem siste lokalmålingene, og fordi jeg tror MDG velger å samarbeide til venstre, så holder jeg Raymond Johansen som favoritt til å bli ny byrådsleder, ca 60-40. Bookmakeren Betsson er uenige med meg og holder derimot Stian Berger Røsland som favoritt.

Blir det maktskifte, så ligger Tone Tellevik Dahl (bildet) nærmest an til å bli ny ordfører. Men her kan Marianne Borgen (SV) og muligens Shoaib Sultan (MDG) være jokere i ettervalgsforhandlingene.

De borgerlige har to måneder på å hente inn det rødgrønne forspranget. Jeg tror Høyre har det største mobiliseringspotensialet, og med en god valgkamp, så kan de hente inn nok til at det blir et spennende valg.


Men tipset mitt pr i dag går fortsatt i favør rødgrønn seier.


 

Status juli: MDG og Ap vinner, Høyre taper. Men også kontinuitet..

Tre nasjonale kommunemålinger i juli viser at Ap ligger over 36 %, mens Høyre har falt ned til 23-tallet.   

Jeg skal gå igjennom opinionsstatusen, parti for parti, og sammenligne det nasjonale nivået med lokal tendens - samt peke på noen strategiske muligheter fram mot valgdagen.

Ap: To målinger viser 36 % og en 37. Snittet er 36,5 hvilket er ca 5 prosentpoeng over resultatet fra 2011. Ap har dermed slått tilbake, etter at pilene har pekt noe ned etter skyhøye nivåer tidligere i år. Pollofpolls sin beregning, som omregner lokale målingene til nasjonalt nivå, viser 35,5.

For Aps del er det strategisk sett en fordel hvis valgkampen blir så nasjonal som mulig, slik at flest mulig velgere legger antipati mot den blå regjeringen til grunn for sin stemmegivning på valgdagen.

Høyre: Partiet har en måling på 22-tallet, en på 23 og en på 24. Snittet er 23,4 prosent. Dette er nesten 5 prosentpoeng under 2011-resultatet. Høyres tilbakegang i poeng er altså om lag lik Aps framgang. Pollofpolls tall ligger litt høyere og viser nå 24,2.

Det gjelder for Høyre særlig å øke lojaliteten noe blant tidligere velgere, det vil begrense tilbakegangen og føre til at man nærmer seg partiets strålende 2011-nivå noe mer. Partiet nyter stor lokal styringstillit mange steder, og har en rekke gode frontkandidater og bør, i motsetning til Ap, forsøke gjøre valgkampen så lokal som mulig.

Frp: Partiet har to målinger på rundt 10, mens Infact-målingen viser derimot "hele" 12,5. Det er forøvrig en klar tendens til at partiet måles høyest hos Infact. Snittet blir 10,9, mens Pollofpolls ligger på 10,7. Dvs. noen tideler under partiets 2011-resultat på 11,4.

Skulle Frp holde sitt 2011-nivå, vil det bli tolket som en seier i partikretser. Partiet vil, i likhet med Ap, ha mest å tjene på å gjøre valgkampen nasjonal. Særlig bra vil det være hvis de klarer holde Syria-debatten varm - det kan redde hele valget for Frp.

Sp: 6,7, 6,8 og 6,9 på de tre målingene. Det gir 6,8 i snitt. Altså rundt forrige valgresultat på 6,7. Pollofpolls ligger litt lavere med 6,4.

Sp har alt å tjene på et sterkest mulig lokalt fokus, parret med både nasjonal og lokal strukturdebatt, ikke minst om kommunereformen.

Venstre: 5,2, 5,3 og 5,4 på de nasjonale målingene. Det gir 5,3 i snitt. PollofPolls har 5,5. Venstre gjorde et bra lokalvalg sist med 6,3, så nivået pr. i dag er noe under.

Strategisk sett omtrent ett fett for partiet om velgeroppmerksomheten er lokal eller nasjonal. Økt miljøoppmerksomhet kan være vinn-vinn for både V og MDG fordi Venstre bør kunne plukke en del grønne, borgerlige velgere som synes MDG er for venstreorienterte.

KrF: To målinger på rundt 5,5, mens den siste viste 4,7. Snittet er 5,2, og Pollofpolls ligger på nøyaktig det samme. I så fall noen få tideler ned fra 2011 da partiet fikk 5,6.

KrF har tradisjonelt gjort det litt sterkere nasjonalt enn lokalt. I motsetning til Venstre, så har partiet en ganske stor og lojal kjerne, men partiet appellerer i forsvinnende liten grad til nye velgere. KrF må forsøke løfte familie- og verdispørsmål i denne valgkampen, men alt tyder på at det blir nok en kamp for å karre seg et stykke opp på 5-tallet.  

MDG: 4,4, 4,1 og 3,8 på de tre nasjonale målingene. Det gir 4,1 i snitt. Pollofpolls ligger noe lavere på 3,2. Uansett en stor framgang fra 2011 da partiet fikk under 1 prosent av stemmene.

Det gjelder for MDG å utnytte det miljømomentum som er skapt i opinionen. Å framstå som det nye, grønne, friske og blokkuavhengige alternativet har velgerappell, ikke minst i storbyene. Skulle målingene fortsette å vise at partiet kan komme i vippeposisjon i en rekke fylker og storkommuner, så kommer partiet dog til å kjøres hardere på hvem de vil støtte etter valget.    

SV: Ligger på rundt 4 på de nasjonale målingene. Pollofpolls har 3,9. Partiet står normalt sett noe svakere lokalt enn nasjonalt, så et lokalvalg på linje med sist; 4,1, vil nok bli sett som helt ok internt, på bakgrunn av den negative utviklingen partiet har vært inne i lenge.

SV har fått nye utfordrere på sitt velgermarked både i MDG og Feministisk Initiativ. I tillegg til hovedkonkurrenten Ap, samt Rødt. "Vi er de eneste som er både røde og grønne", har vært et strategisk svar på hva som egentlig er unikt med SV lenger. Partileder Lysbakken ønsker å bredde ut partiet, det kan være for ambisiøst i den situasjonen man er i nå, på kort sikt ville det trolig vært bedre å gå tilbake til "basic" og vinne tilbake troverdighet på skole og miljø.  

Rødt: Ligger på rundt 1,5 på målingene. Pollofpolls har 1,4. Altså omtrent som forrige valg på 1,5.

Trolig blir det mest realistiske for partiet å gripe de lokale mulighetene og satse på noen gode enkeltresultat, som f.eks i Tromsø.

Andre: I et nasjonalt perspektiv synes særlig to partier å være av en viss interesse: Piratpartiet og De kristne.

Piratpartiet gjorde et meget godt skolevalg i 2013 med 4,3 % og fikk også rundt 10 000 stemmer ved stortingsvalget. De stiller nå liste i mange fylker og kommuner. Underslag har ødelagt noe for dette unge partiet, men sakene de fronter: frihet, personvern, mer borgerinvolvering og spørsmål knyttet til mobil og nettbruk, sier meg noe om at de er på parti med tidsånden.

De kristne har blitt en utfordrer for KrF, særlig på Sør- og Vestlandet. De stiller liste i 69 kommuner og det blir interessant å se om konservative kristne i enda større grad vil finne veien til partiet. De fikk 18 000 stemmer ved stortingsvalget i 2013, det var noe mer enn jeg trodde.

Av de øvrige listene, så knytter det seg spenning til lokale lister flere steder. Oppslutningen om disse er det ofte vanskelig å fange opp i forkant, men Hamar og Porsgrunn er eksempler på kommuner der disse kan gjøre suksess og komme til å få en sentral maktrolle også etter valget.

I tabellen nedenfor har jeg samlet partienes snittnivåer fra juli, og sammenlignet dem med Pollofpolls sin beregning, samt valget i 2011.




Endring og kontinutiet
Kort oppsummert så ligger årets valg an til å bli en seier for Ap og MDG. Og tap for Høyre. Høyre har dog et bra mobiliseringspotensial og kan, gjennom en god, lokal valgkamp, forbedre stillingen noe. Graden i MDGs frammarsj er kanskje det aller mest interessant å følge med på.

Samtidig vil jeg avslutningsvis bemerke hvor lite velgerpreferansene egentlig har endret seg på fire år. Ser vi på andre enn de de tre nevnte partiene, så er nivåene så godt som uendret. Alle valg har visse endrings- og kontinuitetstrekk ved seg. Også årets valg vil ha det. Kontinuitet er imidlertid ikke så sexy som endring, så ofte fokuseres det mest på endringen.

Kanskje bør vi vie noe mer oppmerksomhet til kontinuiteten?        

Lokaldemokratiets helter

Hva skulle vi gjort uten Åse Birgitte Skjærli (Nes V)
og alle de andre 10 000 lokalpolitikerne våre? 

Ved lokalvalget om to måneder skal vi velge inn over 10 000 mennesker som skal styre våre 428 kommuner og 19 fylker de neste fire årene. Disse menneskene skal ta lokalpolitiske beslutninger på vegne av oss velgere.

Det er slik vårt representative demokrati fungerer: Vi gir representantene legitimitet gjennom vår stemmeseddel, og de styrer på basis av vår tillit. Ved neste valg kan vi gi dem fornyet tillit eller trekke tilliten tilbake ved å stemme på andre.

I motsetning til rikspolitikken, består ikke folkevalgte lokalforsamlinger av mennesker som har politikken som jobb. Kommunestyrene og fylkestingene er tvert i mot amatørenes arena. Her er det stort sett bare ordføreren som har politikk som heltidsverv. De fleste er lokalpolitikere på fritiden sin.

Det kan reises mange kritiske spørsmål til fritidspolitikken. Blir de lokalpolitiske beslutningene gode nok når det er en haug med amatørpolitikere som fatter dem? Er det bare en håndfull erfarne politikere i hver kommune som reelt sett sitter med makten? Får kommunebyråkratene, med rådmannen i spiss, mer makt enn de har godt av?

Spørsmål som fortjener utdypning. Men det får bli en annen gang, for i dag vil jeg i stedet gi en uforbeholden hyllest til de som faktisk gidder holde på med politikk på fritiden sin. For det er også et demokratisk gode: Det gir liten avstand mellom velgere og politikere. En kommunestyrepolitiker er ikke noe opphøyd, han eller hun er en av oss.

Ca halvparten av kommunestyrerepresentantene skiftes ut ved hvert valg, det fører til at kommunestyret ikke stivner og blir en arena for husvarme folk som tenker likt. Friskt blod og nye tanker er en nødvendig betingelse for fornying. Møtegodtgjørelsen er beskjeden. Her er det ingen feite pensjonsordninger ala Stortinget. Drivkraften er ideell. Ønsker du å sitte i et kommunestyre i dag, så er hovedårsaken at du vil gjøre noe for lokalsamfunnet ditt uten å få betalt for det. I en tid der profesjonalisering og kommersialisering synes å bli stadig viktigere, representerer lokalpolitikken en fin motkraft.    

Til deg som snart går ut av lokalpolitikken nå, som i fire år har lest en haug med lange saksdokumenter, vært på noen morsomme, men flest kjedelige og innimellom altfor lange møter og brukt tid som du i stedet kunne brukt sammen med barna dine, kjæresten din, vennene dine eller på deg selv: Takk for at du gadd, og takk for den jobben du gjorde!

Til deg som står på en partiliste i år, og håper å bli valgt inn i kommunestyret fordi du ønsker påvirke utviklingen i din hjemkommune de neste fire årene, som har lyst til å lære, og som tar med deg noen nye ideer om hvordan ting bør gjøres: Takk for pågangsmot og for at du vil!

Til deg som går på nok en periode som lokalpolitiker, som tar med deg den politiske kunnskapen du har ervervet deg gjennom mange år, som representerer lokalpolitisk kontinuitet, som hjelper de nye med å forstå skrevne og uskrevne regler og koder, som påtar deg ansvar, i stedet for å fraskrive deg det: Takk for at du orker! 

Og til deg som er sammen med en lokalpolitiker, har en pappa eller mamma, bestefar eller bestemor, venn eller kollega som er det, og som gjerne skulle brukt litt mer tid med han eller henne: Takk for din tålmodighet!

Uten deg stopper lokaldemokratiet vårt opp.   



Omskrevet versjon av kommentar i Romerikes Blad 6. juli