Annerledes valgkamp?

I går var jeg på BI og holdt et foredrag sammen med Cecilie Staude om årets valgkamp. Jeg har nå lagt ut slidene våre hvis du har lyst til å kikke på hovepunktene. Det var en virkelig inspirerende seanse med mange engasjerte tilhørere. Takk til alle som møtte opp og bidro!

Ett av de viktigste spørsmålene vi tok opp, og som vi også drøftet med tilhørerne, var i hvilken grad denne valgkampen egentlig har blitt så annerledes. Synspunktene var ulike. Noen holdt fram at denne valgkampen var blitt helt annerledes enn tidligere fordi den er blitt mye mer dempet og bærer mer preg av at partiene og politikerne får fram egne saker framfor å rakke ned på andre. Mens andre hevdet at årets valgkamp har blitt tilnærmet normal. I tillegg ble det ytret et interessant mellomsynspunkt om at valgkampen har blitt differensiert ved at den har blitt tonet ned i bl.a. Oslo, men er helt som vanlig i for eksempel Nord-Norge.

Oppfatningene er altså delte og subjektive, og det ene trenger ikke være mer "sant" eller "usant" enn det andre. Selv tilhører jeg den kategorien som hevder at årets valgkamp har blitt tilnærmet normal. Riktignok har den blitt kortere og noe mer hektisk enn vanlig. Og de aller heftigste kranglene har nok uteblitt. Men stort sett har det blitt diskutert viktige politiske saker, som eldreomsorg og skole, på en måte som minner mye om hva vi har sett før.

Etter mitt skjønn satte den første partilederdebatten tonen og ga føringer for resten av valgkampen. Nøkkelsekvensen her var særlig innledningen med Jens Stoltenberg hvor han holdt fram at terroren ligger der som et bakteppe, men at vi nå skal ha politisk debatt. Statsmannen Stoltenberg ble i løpet av debatten til politikeren Stoltenberg, og dermed mye enklere for de andre partilederne å forholde seg til.

Vi har også sett en normaliseringstrend på meningsmålingene etter hvert som valgkampen har utspilt seg. "Sympatieffekten" for Ap har avtatt, Høyre har hentet seg inn og er nå omtrent på det nivået de lå på før 22. juli. Det er likevel grunn til å tro at Ap vil gjøre et bedre valg den 12. september enn partiet ellers ville ha gjort. For de øvrige partiene er det vanskelig å si om tragedien får en reell effekt på stemmegivningen. Kanskje vil Frp gjøre det noe svakere enn ellers, men mye av den opinionsutviklingen vi har sett i løpet av valgkampen, kunne uansett ha inntruffet.

Det mest interessante er likevel framtiden. I alle fall hvis du er skrudd sammen omtrent slik som meg. Får årets valgkamp og årets valg noen endringer av mer varig karakter? Kanskje har sommerens dramatiske begivenheter skapt  en økt politisk bevisstgjøring, ikke minst blant unge, som det norske samfunnet kan komme til å nyte godt av i land tid framover. Kanskje er skolevalgstendensen til at ungdom stemmer mindre radikalt (SV og Frp) og mer "trygghetsorientert" (Ap og H), noe som vil prege stemmegivningen også det neste tiåret? Eller kanskje hverken deltakelse eller endret stemmemønster blir noe mer enn eventuelt et kortvarig blaff? Svarene har vi ikke, men spørsmålene er mange og spennende.

Hva tenker du om dette?


            

Vestfold-analyse og BI-foredrag

På oppdrag for Vestfold Blad har jeg laget en analyse av kommunevalget i Vestfold, med et hovedfokus på de fire største kommunene Larvik, Tønsberg, Sandefjord og Horten (s.8-9). Det er vel noen av dere som kan være interessert i slikt, så ta gjerne en titt.

Ellers er min dag i dag preget av forberedelser til morgendagens debatt-vorspiel på BI hvor jeg er bedt om å holde et foredrag om årets valgkamp. Vorspielet skal etterfølges av NRK-debatten mellom partienes ungdomsledere. Sammen med, etter det jeg forstår er en studentfavorittforeleser, Cecilie Staude, så er vi nå i ferd med å snekre sammen et opplegg. Hun har med seg noen kule bilde-illustrasjoner og jeg kommer trekkende med mine tørre grafer og tall, så til sammen kan dette bli en interessant mix.

Arrangementet er BI-basert, men er åpent for alle, og det er fortsatt plasser igjen, så møt gjerne opp hvis du har lyst.  

Historien om Stormberg

Steinar J. Olsen tok kontakt med meg på Twitter og spurte om jeg ville ha et anmeldereksemplar av den nye boken hans. En bok han har skrevet sammen med medforfatterne Jørn Wisløff og Leif Iversen. Jeg sa ja. Dels fordi det er befriende å lese om ting som ikke bare er politiske av og til. Og dels fordi jeg var nysgjerrig på historien bak turtøyprodusenten Stormberg. Ni kapitler og drøye 200 lettleste sider senere, er jeg glad for at jeg tok meg den tiden. Først og fremst fordi historien på mange måter er fascinerende og fengende.

Særlig fenget de tre første kapitlene. De forteller om hans vei fra purung gründer, renovering av gamle loft og dertil tilhørende suksess, fiasko og konkurs, fram til dagens dundrende Stormberg-suksess. Olsens genuine vilje til å få det til, ligger der som en helt avgjørende drivkraft, selv når alt butter i mot. Hvordan han gradvis lykkes med sitt klesmerke og sin unike merkevare, må være et utmerket case for nærmest ethvert BI-studium. Dette kunne jeg tenkt meg å lese mer om!

Også kapittel 7 leste jeg med særlig stor interesse. Det handler om sosiale medier og hvordan og hvorfor Stormberg ligger helt i front i norsk næringsliv når det gjelder å forstå hvordan disse verktøyene kan brukes til dialog med kundene, utvikling av produkter og presentasjon av nyheter. Kapittelet rundes av med ti gode råd til næringslivsledere på sosiale medier. Råd som i grunn også alle vi andre har noe å plukke opp fra.
"Sosiale medier dreier seg om dialog, om å lære av hverandre og om å tilføre verdi til hverandre", skriver han. Det kan stå som en god oppsummering av Stormbergs forbilledlige måte å opptre på i sosiale medier.

Boken inneholder også kapitler om inkluderende arbeidsliv, etisk handel, klima og miljø, samfunnsengasjement og smøring. Interessante temaer og perspektiver det også - han har mye på hjertet denne Olsen. Men det blir litt vel mye. Særlig når det pøses på med etterord og perspektiver fra både NHOs John G Bernander, LOs Trine Lise Sundnes, Aps Trond Giske og Høyres Børge Brende og Erna Solberg i tillegg. I så måte synes jeg han bryter sitt eget råd om å holde en rød tråd (selv om "samfunnsansvar" er en overbygning) - jeg ramlet i alle fall tidvis av her på noen av disse passasjene. Boken hadde derfor stått seg på en strammere redigering der noe av dette ble fjernet til fordel for en utvidelse av den spennende førstedelen.

Disse innvendingene bør imidlertid ikke forhindre deg i å ta en titt på og i Stormberg-boken, enten du nå er BI-student, foreleser, næringslivsleder, næringslivsansatt, interessert i gründerliv og utvikling av bedrifter eller bare samfunnsinteressert.