Ap, KrF, V og MDG ligger lavere enn i 2015. H, Frp, Sp, SV og R høyere

Valgvinnerne 2019 ser ut til å bli Sp, Rødt, Høyre, SV og Frp. Mens Ap, V, KrF og MDG ligger an til å gå tilbake neste høst. Blokkmessig sett gir dette borgerlig side noen gode angrepsjanser. 

Til grunn for mine vurderinger ligger gjennomsnittet av nasjonale stortingsmålinger og  kommunemålinger, samt valghistorikk.

Ap sju prosentpoeng under 2015-nivå
Ap har vært igjennom et fælt år både velgermesseig, organisatorisk og politisk. Men det har lysnet i høst og partiet er i ferd med å karre seg opp omtrent på sitt nivå fra 2017-valget - som riktignok var elendig.

Nasjonalt stortingsnivå er nå i snitt rundt 28 prosent. Ap står normalt sett noe svakere når det er snakk om kommunevalg. De to siste nasjonale målingene her indikerer noe rundt 26 prosent (markert i rødt). Det er i så fall minus 7 prosentpoeng målt mot det gode 2015-valget på 33 prosent (markert i grønt i figuren) og betyr at en solid mobiliseringsjobb må gjøres hvis ikke partiet skal gå på et nytt, kraftig valgnederlag neste år. 

Høyre med angrepsmuligheter
"Bandwagon-effekten" etter valgseieren i fjor høst, paret med Aps store problemer, sendte Høyre opp mot 29 prosent i vinter. Partiet har falt noe tilbake, men har stabilisert seg rundt 26 prosent på stortingsmålingene. Høyre ligger som oftest noe høyere når det spørres om kommunevalg, og målingene viser ganske riktig at partiet ligger over 27 prosent her. Dette betyr at det største regjeringspartiet i øyeblikket ligger an til å bli større enn Ap ved kommunevalget og har inne et nivå som er over fire prosentpoeng over 2015-resultatet på 23 prosent. Dette gir en åpning for at Høyre generelt vil ha en mulighet for å styrke sine sine maktposisjoner i flere fylker og kommuner, på bekostning av Ap.   

Sp tredje størst?
Sp gjorde et meget sterkt stortingsvalg i fjor og så tosifret valgkvelden. Tiden etter har brekreftet nivået og vel så det, partiet er nå stabile på ca 11 prosent. Sp står sterkt i kommune-Norge og ligger nok over sitt stortingsnivå ved kommunevalg, selv om nasjonale kommunemålinger i høst noe overraskende har vist det motsatte. Jeg tror realiteten er at Sp snarere ligger rundt 13 prosent, noe som kommunemålingene i fjor også viste. Blir valgresultatet i det sjiktet, så ligger Sp godt an til å bli tredje størst og skaffe seg en utmerket forhandlingsposisjon etter valget som bør kunne gi dem mer ordførermakt flere steder.

Frp rundt 11 prosent
Trenden for Frp har vært nedadgående etter i vår og partiet ligger nå i underkant av 13 prosent på stortingsmålingene. Partiet er svakere lokalt og ligger på drøyt 11 på de nasjonale kommunemålingene. Det er ca halvannet prosentpoeng over det svake 2015-valget som endte med 9,5 prosent. Høyres angrepsjanser avhenger en del steder av hvor mye Frp klarer å mobilisere ved et lokalvalg, og et Frp på 9 vs. et Frp på 12 kan fort være tungen på vektskålen mht. å få til blå maktskifter.

SV plusser med ett prosentpoeng?
SV snudde en nedadgående kurve gjennom mange år ved fjorårets valgresultat på seks prosent. Og har økt ytterligere etterpå og sett mange målinger på 7-tallet. Men SV har falt noe tilbake i høst og ligger nå omtrent på 2017-nivå igjen. SV står svakere lokalt enn nasjonalt, og ser i øyblikket ut til å ha et nivå i overkant av 5 inne lokalt, noe som vil være ca ett prosentpoeng over 2015-resultatet. 

KrF på tre-tallet?

Enorm medieoppmerksomhet om KrF denne høsten. Uten at det har påvirket velgernes netto KrF-preferanser i særlig grad. Partiet vaker stabilt rundt sperregrensen på fire prosent. Kommunemålingene har imidlertid vist 5-tallet, noe som er overraskende all den tid KrF normalt sett står svakere ved lokavalg. Jeg tror derfor at den dystre realitet for partiet snarere er 3-tallet, og i så fall ligger man an til en solid nedtur målt mot 2015-valget som endte på 5,4 prosent. 

Venstre tilbake

Venstre ligger for tiden i underkant av sperregrensen på stortingsmålingene. Kommunemålingene indikerer at partiet går mot et valgresultat midt på 3-tallet. Partiet gjorde et bra lokalvalg sist med 5,4 prosent. Alt tyder derfor  i øyeblikket på at Venstres primære oppgave i valgkampen blir å forsøke begrense tilbakegangen.

MDG bak 2015-skjemaet
MDG fikk et valgresultat på i overkant av tre prosent ved fjorårets stortingsvalg. Partiet har i tiden etter stort sett ligget rundt 3, med høye to-tall som høstens melodi. Kommunemålingene viser litt  over 3, så det virker pt. langt fram å kopiere 2015-resultatet på 4,2.

Rødt mot historisk valgRødt har styrket seg markant på målingene etter stortingsvalget 2017 og ligger på det fleste målingene i år over sperregrensen. Også nasjonale kommunemålinger indikerer et nivå over 4 prosent. I så fall er en dobling av Rødts 2015-valg på 2 blank innenfor rekkevidde. Det vil være partiets klart beste valg noensinne. Rødt er dog ofte noe overvurdert på målingene.

Januar 2017: Fortsatt et lite rødgrønt grep

Snittet av målingene indikerer at de rødgrønne har et overtak. Ap og Sp ligger an til å bli valgvinnere.  

Etter den klare borgerlige valgseieren 2013 har det vært tre trendskifter i opinionen. Det første høsten 2014 da de rødrønne på nytt erobret flertallet på målingene. Det andre høsten 2015 da de borgerlige tok tilbake flertallet. Og det siste høsten 2016 da de rødgrønne igjen gikk forbi. Siden november har det vært rødgrønt flertall, men flertallet er knapt og ligger pr. januar på 88-81.          

Til grunn for disse grafene og mandatutregningene ligger en ren målingsmodell. Jeg bruker snittet av målingene hver måned og regner partienes nasjonale nivå om til fylkesnivå og mandater i de 19 valgkretsene våre.


Ap solide, men små svakhetstegn?
La oss se litt på partiuviklingen og starte med det største partiet. Ap viser nå små svakhetstegn og måtte i januar notere sin tredje måned på rad med tilbakegang. Men fortsatt er nivået høyt og man er godt posisjonert til å gjøre et meget godt valg. Lojalitetstallene er imponerende høye, men man har et et noe lavere positivt bytteforhold av velgere til regjeringspartiene H og Frp enn for få måneder siden. Sp har også blitt en mer brysom velgerkonkurrent og man ligger inne med et klart netto velgertap til dem.

Et valgresultat i januar-sjiktet midt på 35-tallet, vil trolig gi ca 65 mandater. I så fall +10 sammenlignet med inneværende periode. Ap ligger an til å plusse i Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms. Også Buskerud, Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Hedmark og Oppland er kretser der Ap ligger i skorpa til å plusse med de nivåene man nå har inne. Men skulle partiet falle ned mot 33-34 prosent, så ryker man fort ned til 61-62 mandater.


Høyre på 23-tallet
Det største regjeringspartiet, Høyre, noterte sin tredje måned på rappen på 23-tallet i januar. Ergo ligger man nå ca 3 prosentpoeng under 2013-valget. Lojalitetstallene viser høyt 60/lavt 70, det er ok, men Høyre bør ha litt å gå på når det gjelder å mobilisere sine 2013-velgere. Lekkasjene til Ap er fortsatt merkbare og man må trolig begrense dem ytterligere for å kunne vippe flertallet tilbake.

Hvor mange valgkretser klarer Høyre å holde stillingen i? Det blir et viktig spørsmål ved dette valget. Høyre ligger pt. an til minus i Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vest-Agder, Hordaland og Troms og bli stående igjen med 41 mandater (-7).


Frp konsoliderer rundt 14 prosent
Høyres regjeringspartner, Frp, konsoliderer nå rundt 14 prosent. Dette er drøyt to prosentpoeng under 2013-valget. På den positive siden for partiet kan noteres at man har greid å øke lojalitetsandelen til over 70 prosent. Hovedutfordringen er å ta tilbake en del av de som har hoppet opp på gjerdet, samt minimere lekkasjene til Ap og Sp.

I øyeblikket handler det, som for Høyre, om å beholde skansen i så mange valgkretser som mulig. Jeg har notert et foreløpig minus for Frp i Vestfold, Rogaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland. Det gir 24 mandater totalt (-5).  


Sp på høyeste nivå siden 2005 
Sp har tatt mål av seg til å ta kampen opp med Frp om å bli landets tredje største parti. Man ligger ca seks prosentpoeng etter Frp nå, så det virker for langt fram. Men Sp nådde nesten åtte prosent i januar, og jeg må tilbake til 2005 for å finne høyere tall for Sp. Lojaliteten blant partiets 2013-velgere begynner nå å nærme seg imponerende 90 prosent. Det er nok taket, så spørsmålet nå er om man kan tiltrekke seg ytterligere velgere av de som ikke stemte sist eller stemte på andre partier. Både Frp og Ap merker nå at Sps attraktivitet har økt, og også Venstre og KrF og til dels Høyre kan få merke at Sp seiler opp som en aktuell kanddiat for deres tidligere velgere.

I hvilke valgkretser kan Sp komme til å plusse? Og vil framgangen primært komme i partiets rurale kjerneområder eller kommer den også bredere og i mer folkerike kretser? Slik det ser ut akkurat nå, så kan partiet komme til å plusse i både Østfold, Akershus, Oppland og Telemark, og komme inn med 14 mandater (+4). Kanskje også flere hvis man øker litt til.


KrF over 5 prosent
KrF har hentet seg litt inn etter å ha bunnet ut på 4,5 i oktober. Nivået i januar var 5,2. Partiet reddes av gode lojalitetstall på over 70, men det vedvarende problemet er laber appell til andre velgergrupper.

Med 5 prosent inne bør KrF kunne plukke distriksmandater i både Rogaland, Hordaland, Vest-Agder og Møre og Romsdal. Sps frammarsj medfører at partiet truer KrFs utjevningmandater i bl.a Telemark og Østfold. Men KrF kan til gjengjeld komme inn andre steder, som i Sogn og Fjordane. Et valgresultat på dette nivået  kan gi KrF 9 mandater (-1).


SV over sperren 
Det har lysnet litt for hardt prøvede SV og man har kunnet notere tre måneder på rad på 4,3. For et parti som har beveget seg mer i områder under enn over fire prosent de siste årene, så er det åpenbart positivt. Men marginen ned er langt fra stor, og med tanke på den heller semre tradisjonen man har for å gjøre dårligere valg enn målinger, så ville jeg følt meg alt annet enn trygg på at partiet berger seg over. Taktisk stemmegivning fra en del Ap-velgere reddet partiet sist, det er ikke gitt at den hjelpen kommer igjen. Et vedvarende SV-problem er laber lojalitet. Dette har bedret seg litt de siste månedene, og man ser nå 60-tallet, hvilket slett ikke er så verst til SV å være. Fortsatt er lekkasjer til Ap et problem, men man kompenserer ved å tiltrekke seg en del velgere som ikke stemte sist.

4,3 prosent gir ca sju mandater for SV, som sist. Kun to mandater er distriktsmandater; Oslo og Hordaland, resten vil i så fall være utjevningsmandater. SV plukket utjevningene i Akershus, Hedmark, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark sist. Dette er aktuelle fylker igjen. Også Vestfold, Rogaland og Nordland er fylker med brukebare utjevningsmuligheter for partiet.


Venstre lever farlig
Oppmerksomheten rundt statsbudsjettet og partiets sentrale rolle i forhandlingene i høst, ga ikke partiet noen velgergevinst. Tvert i mot måtte man tåle et fall og to måneder på rad har snittnoteringen vært 4 blank. Så Venstre lever veldig farlig, få måneder før valget. Dette er dog slett ikke noe nytt når det gjelder Venstre. Velgermessig sliter man med det samme problemet som SV; lav lojalitet blant egne velgere. På den positive siden kan det anføres at man har bra appell i øvrige velgergrupper, og mange har partiet som nr 2.

Venstre har to sikre kort i Oslo og Akershus. Og de kan også plukke et fast mandat i Hordaland. Fire utjevningsmandater er i sikte hvis man berger inn 4 blank. De tok sine utjevningsmandater i Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag sist. Mine heteste utjevningstips er i øyeblikket Rogaland, Buskerud, Møre og Romsdal og Vest-Agder, men både Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Vestfold og Oppland er også gode kandidater.


MDG sliter
Veien over sperregrensen og en stortingsgruppe på 7-8 representanter lå nærmest åpen etter det gode lokalvalget i 2015. Men nedturen i fjor ble bratt, og 2017 har startet enda svakere. Partiet er nå helt nede på 2,5 i snitt, noe som er under 2013-nivået. Det må altså økes betydelig, hvis man skal holde liv i håpet om at dette året skal markere det endelige, nasjonale gjennombruddet for det ferske partiet. Man sliter både med svak lojalitet og med lekkasjer til andre partier, noe som er oppskriften på valgnederlag. Begge deler må snus.

MDGs mandat i Oslo ser likevel sikkert ut. I øyeblikket ser det ut til å bli med dette. Øker man nivået en del, så kan Akershus og Hordaland være aktuelle kretser å plukke mandat i.


Rødt trender opp
Litt i skyggen av andre, så fortsetter Rødt sin positive utikling. Partiet har sett 2-tallet i to av de siste tre månedene.

Det er primært Oslo som partiet må sette sin lit til. Jeg har dem inne med ett mandat her nå. Kan de vokse så mye mye at de kan se 3-tallet, så kan de kanskje begynne å lukte på to mandater fra hovedstaden. Men pt. er det ett mandat som er realistisk.


Kan andre partier skrelle?
Jekkes SV ned til 3,9, så ryker det rødgrønne flertallet på mine beregninger, Det illustrerer hvor skjørt flertallet er. Samtidig har de rødgrønne den fordel at både Ap og Sp ofte gjør bedre valg enn målingene indikerer, så hvis den historien gjentar seg, så kan overtaket være noe klarere enn dagens tall tyder på.

Hva med de øvrige partiene - kan noen av dem overraske og komme inn på Stortinget? De Kristne? Piratpartiet? Helsepartiet? Alliansen og Trump-tilhenger Lysglimt? Kystpartiet og comeback av Steinar Bastesen i Troms? Jeg har ikke sett noen indikatorer som peker i denne retning, selv om det ofte er vrient å fange opp sterke lokale utslag. Det vil derfor overraske meg hvis noen andre enn de ovennevnte og analyserte ni partiene skulle bli representert.    





Det er ressurskrevende å lage slike frie analyser. Ønsker du å støtte mitt arbeid med et valgfritt beløp, og bidra til en blogg som er helt fri for betalingsmurer og reklame, så bruk gjerne Vipps 92237487 eller kontonr 9710 16 46878. Beløpet vil gå uavkortet til nye analyser.  
 

Trygghetsvalget 2011 og Romerike-tips

I går jobbet jeg stort sett hele dagen med den siste førvalgsanalysen av opinionsutviklingen for Minerva. Produktet kan du nå lese her. Min vurdering er at det nå bærer mot et trygghetsvalg der vi trolig ender opp i en situasjon hvor de gamle hovedmotstanderne  i norsk politikk, Ap og Høyre, får tilslutning fra om lag hver tredje velger. Så høy oppslutning har ikke disse to partiene, samlet sett, hatt siden 80-
tallet. Det kommer nye målinger både i dag og til helgen, og de aller                                                
                                                    siste vurderingene vil du få her på bloggen min.

Romerikes Blad trykket i går min siste førvalgsspalte. Her legger jeg bl.a. hodet på blokken og klasker til med tips for valgutfall i samtlige Romerikes-kommuner, pluss fylkestingsvalget. Artikkelen er limt inn under, til eventuell glede for lesere som ikke holder RB-blekka:

Høyre og Ap vinner valget?

Høyre og Ap har medvind, Frp og SV sliter, mens sentrumspartiene ser ut til å holde stillingen. Disse opinionstrendene vil trolig slå inn på Romerike ved mandagens valg. 


For velgere som ikke har bestemt seg på forhånd, dreier valgkamp seg om å finne ut hvilket parti man bør stemme på. For partier og politikere handler valgkamp om å holde på de velgerne man har og appellere til nye velgere. Skal man få til det, så må det politiske budskapet treffe både gamle og nye velgere på en gang. Høyre og Ap lykkes nå med dette. De holder på mange av sine gamle velgere, parallelt med at nye velgergrupper flokker seg om partiene – godt illustrert ved stor framgang i skolevalget. Ap har “sakseierskapet” på eldreomsorg, Høyre er “sakseier” på skole. Men i tillegg nyter begge partiene stor velgertillit på en rekke andre saksfelt. Begge framstår dermed som helhetspartier som er trygge valg i utrygge tider.

Både SV og Frp mislykkes derimot med det meste av dette. Særlig er situasjonen alvorlig for SV. Mange av deres gamle velgere forlater partiet, parallelt med at de i liten grad klarer å appellere til nye velgergrupper. Partiet er ugjenkjennelig for mange, man har mistet grepet på skolepolitikken og SV mislykkes retorisk. I tillegg er velgerkonjunkturene i mot, og partiets valgkamp har nå gått inn i en fase hvor man kun forsøker å redde stumpene.

1 av 10 velgere bestemmer seg på selve valgdagen for hva de vil stemme. Og 1 av 3 bestemmer seg i løpet av den siste uken. Så fortsatt er det mange velgere å vinne eller tape for de som hhv. lykkes eller mislykkes med mobiliseringen i den sluttfasen vi nå går inn. Jeg legger likevel allerede nå hodet på blokken og kliner til med noen tips for hvordan mandagens valg vil arte seg. Fylkestinget er jeg sikker på forblir på borgerlige hender, og det er sågar visse muligheter for et helblått flertall av Høyre og Frp. Høyre beholder i så fall fylkesordføreren, og får fylkesrådslederen når Akershus snart bytter styringsmodell fra formannskap til parlamentarisme. Også i kommuner som Ullensaker, Nittedal og Enebakk lukter det helblått. I Ullensaker tror jeg Frp beholder ordføreren, mens jeg har mest tro på Høyre-ordfører i Nittedal og Enebakk.

Derimot lukter det rødt og rødgrønt i Rælingen, Nes, Fet, Nannestad og Aurskog-Høland. Alle steder tror jeg Ap beholder ordføreren. Både Skedsmo, Eidsvoll, Lørenskog, Sørum, Gjerdrum og Hurdal ser veldig spennende ut. Her vil sentrumspartiene trolig spille en helt avgjørende vipperolle. Mitt tips er at Venstre beholder ordføreren i Hurdal og at Ap holder Sørum. Jeg tror Høyre beholder Gjerdrum, og at de får tilstrekkelig støtte fra sentrum for å få til maktskifter i Eidsvoll og Lørenskog, samt et skifte med historisk sus i Skedsmo.

Det er imidlertid heldigvis ikke analytikere, kommentatorer eller andre forståsegpåere som bestemmer valgutfallet, men du. Regjeringens integreringsutvalg har foreslått å innføre stemmeplikt her i landet. Det synes jeg er en meget dårlig idè. For stemmerett bør ikke være noen plikt, men nettopp en rett. Derimot synes jeg det er en glitrende idè at du bruker retten din på mandag. Sommerens terrorhandlinger har vist at vårt demokrati er en verdi som vi ikke kan ta for gitt og som det derfor er god grunn til å slutte opp om.

Godt valg!     

De siste trendene: 86-83 i borgerlig favør

Siste trendrapport fra meg, basert på de ferskeste av de ferskeste av nasjonale og lokale målinger.

Rødt: De nasjonale målingene ser hyggeligere ut enn de lokale. Nasjonale peker nå i retning av 2,0. Mens lokale indikerer 1,6. Fortsatt har hverken Dahle i Hordaland eller Folkvord i Oslo vært inne på en eneste lokalmåling. Men begge har en reell mulighet, Folkvord den beste.

SV : Nasjonalt er nivået nå 7,1. I dette snittet inngår Synovates urealistisk høye 9,1. Skreller vi vekk den, er snittet nede på 6,8. Noe bedre lokalt, her er nivået 7,4. Jeg synes ikke at dette ser særlig bra ut for partiet og tror man skal få mer enn nok med å kare seg over 7 i morgen.

Ap: Nasjonalt snitt er nå 32,8. Men her inngår Opinions temmelig urealistisk lave 28,9. Tar vi bort den, er snittet på 33,4. Lokalt ser det ikke så bra ut; 32,5. Aps oppslutning bli uhyre spennende. Får de til et løft over 34, så maksimeres styingstillegget og det rødgrønne flertallet kan forsvares, gitt at SV og Sp holder stangen sånn noenlunde. Jeg tror dog mest på en flat utvkling for partiet rundt 33.

Sp: 5,8 nasjonalt. 6,0 lokalt. Partiet har stagnert og falt noe tilbake etter en fin utvikling i forrige uke. Ser ut som man skal få sin fulle hyre med å gjenskape valgres fra 05 på 6,5. Jeg tror dog at seks-tallet såvidt er innen rekkevidde.

KrF: 6,5 nasjonalt. 6,0 lokalt. Partiet har ligget omtrent dønn stabile på noe rundt og litt over 6 hele veien og 7-tallet synes nå tøft. Dermed kan dette fort bli KrFs svakeste valg noensinne.

Venstre : 5,2 på snittet av de nasjonale målingene. 5,6 lokalt. Bildet er altså omvendt fra tidligere hvor V har ligget lavere lokalt. Jeg tror fortsatt at partiet kan få et lite løft inn mot slutten, men noe særlig mer enn 6 ser vanskelig ut.

Høyre: 16,1 nasjonalt og 15,6 lokalt. Partiet har valgvinden i ryggen, men hvor sterk er den egentlig? Det er spørsmålet. Høyre kan løftes opp til 18 hvis snøballen har begynt å rulle, men 20 ser nå for høyt ut. Beveger man seg flatt inn på rundt 16, så vil ikke mandatgevinsten bli all verdens - mange H-kandidater vil ikke nå opp med 16, men vil vippe inn på 18.

Frp: 22,8 nasjonalt og 23,9 lokalt. Men de aller ferskeste nasjonalt peker i retning av 21-22. Har partiet stoppet nedgangen eller vil det bare balle på seg i dag og i morgen? Jeg tror nå mest på en utvikling inn mot 05-nivået på 22. Men stort asyl-fokus i de siste TV-debattene kan ha virket pro-Frp.


De borgerlige har et stemmeovertak på ca 51-46 (51-48 hvis vi tar med Rødt). Jeg kommer snart tilbake til hvordan jeg tror dette vil slå ut ift mandatfordelingen. Hvis det er slik at de rødgrønne skulle være ørlite grann på frammarsj, noe jeg forsåvidt ikke helt finner empirisk dekning for, så kan høy forhåndstemmegivning trekke i borgerlig retning. Særlig vil Frp (men også SV), nyte godt av et noe høyere andel forhåndsstemmer enn vanlige stemmer - noe som kan bremse litt av fallet for dem begge.

Oppdatert: Når jeg legger inn de nye nasjonale snitttallene inn i Celius, så kommer jeg ut med 86-83 i borgerlig favør. Jeg har da skrelt vekk Rødt. Ser jeg fylkesvis på dette, med lokale målinger innbakt og denne som utgangspunkt , så får jeg at Ap nå plusser på i Hordaland, Møre og Romsdal og Finnmark og totalt sett får 63 mandater (+2 fra 05). Men her er det bare ørsmå marginer flere steder. SV beholder sine 11, mens Sp mister et utjevningsmandat til KrF i Akershus og veksler om fra fast mandat til utjevning i Hordaland. I sum blir dette 83 rødgrønne mandater.

KrF plusser altså i Akershus, men ryker i Hordaland slik at de i sum fortsatt ligger på 11. Venstre mister sitt utjevningsmandat i Finnmark og veksler om fra fast til utjevning i Møre og Romsdal ligger nå totalt på 10 mandater. Høyre veksler om fra fast til utjevning i Finnmark, ellers er de stabilt på 26. Men som sagt; en økning fra 16 opp til 18 prosent er uhyre viktig for partiet, da vil mandatene strømme inn. Frp mister det utjevningsmandatet de lå inne på i Møre og Romsdal og er nå tilbake på 38 - altså nøyaktig som resultatet i 05.

Slik blåser valgvinden

Nå er det bare en uke igjen til valget. Min tolkning av trendene, basert både på de nasjonale og lokale målingene er som følger:

Rødt: Har hatt en fin utvikling, men nå virker det som om det flater ut. Ligger fortsatt i sjiktet 1,6-1,7 og har fremdeles ikke vært inne på en eneste lokal måling hverken i Oslo eller Hordaland.

SV: De nasjonale målingene viser nå et nivå rundt 7,5-7,6. Mens de lokale indikerer et noe lavere 7-tall. Det virker som om partiet har vondt for å bryte igjennom 8. Jeg tror mest på en flat utvikling på 7-tallet, selv om SV har fått "drømmesaken" miljø mye lengre opp enn normalt i denne valgkampen. Det virker dog ikke som om man klarer å hente ut miljøpotensialet sitt i velgermassen, fordi man sitter låst i regjeringsprosjektet.

Ap: Aps oppslutning er en hovednøkkel ved dette valget. Derfor er spriket mellom nasjonalmålingene og lokalmålingene interessant. For de nasjonale peker i retning av 32, mens de lokale indikerer 33. Hvem har rett? Ikke godt å si, men mye av årsaken til at de lokale ligger høyere er svært høye Ap-tall i Oslo og Akershus. Blir disse justert ned på de neste måligene, så vil de lokale komme mer overens med de nasjonale. Ap sliter med å få vind i seilene i denne valgkampen - min tese er at partiet var så godt som fullt mobilisert allerede ved inngangen. Jeg fastholder at en videre flat utvikling er det mest sannynlige. Selv om partiets evne til å mobilisere i sluttfasen, ved hjelp av tungt skyts fra fagbevegelsen, ikke skal undervurderes, så tror jeg at partiet ikke får det to-tre-prosentspoengsløftet som de fikk de siste dagene i 05.

Sp: Må tilstå at jeg er litt imponert over Sp. Nærmest i det stille har det gått jevnt og trutt oppover - både på nasjonale og lokale målinger. De nasjonale har i snitt bikket 6-tallet, og partiet ligger enda hakket over på de lokale. 7-tallet kan nå være innen rekkevidde. I så fall må jeg klø meg litt i hodet over mulige årsaker -samferdsel kan være et stikkord.

KrF: Nasjonale målinger viser nå en svak underliggende positiv tendens og et resualtat midt på 6-tallet. Lokalt ligger partiet mer flatt, men også her peker det i retning av 6,4-6,5. Det kan tyde på at man kan lukte litt på 7 i kortidsbildet. Fortsatt ikke så mye å skryte av altså, men en tangering og kanskje endog en ørliten forbedring av det svake 05-valget (6,8) er nå i alle fall mulig.

Venstre: Lokalmålingene har vært svakt nedadågende siden medio august og de siste har pekt i retning av 4,7-4,8. Nasjonale målinger er mer positive for partiet, her er man nå midt på 5-tallet. Dette betyr at klarer partiet å kopiere 05-innspurten med et løft på om lag 2 prosentpoeng de siste dagene, så er 7 fortsatt mulig. Jeg tror mer på en svakere framgang denne gang, bl.a. fordi Venstre ikke får den taktiske stemmegivningseffekten de fikk sist, og ser nå for meg at partiet kommer i mål på drøye 6. Fremdeles synes jeg at Venstre, med Sponheim i front, har vært for dårlige på å utnytte den enorme miljøsjansen de har fått servert ved dette valget.

Høyre: Hvor sterk er egentlig Høyre-vinden? Det er det mange som nå spør seg om, meg selv inkludert. Både nasjonale og lokale målinger peker i retning av om lag 14,5. I så fall har man løftet seg om lag ett prosentpoeng de par siste ukene. Så vinden kan ikke karakteriseres som noe særlig annet enn en svak bris. Foreløpig. Men det kan komme en selvforsterkingstendens inn mot slutten her som kan sende Høyre opp mot 16-17 og kanskje også over. Får man drahjelp av et godt skolevalg (de rapportene jeg har fått sålangt tyder på at Høyre er det partiet som går mest fram sammenlignet med 2005) og en agenda der den viktigste saken for velgerne - skole- fokuseres parallelt med at Høyre og Solberg nå framstår i en slags lederposisjon på borgerlig side - så kan brisen bli frisk. Men når det gjelder Høyre så avhenger åpenbart også mye av Frps utvikling.

Frp: Stabilisering eller sprekk? Det virker å være hovedspørsmålet for dette partiet akkurat nå. Jeg har lenge trodd mest på en stabilisering rundt 25 og deretter en flat utvikling inn mot valget. Nå er partiet nettopp ved dette viktige punktet rundt 25. Viktig fordi faller man igjennom dette "gulvet" og ned mot 23-24, så vil mange av de mandatene som man har ligget inne med lenge, komme i spill. Og Høyre er nå posisjonert for å plukke opptil flere av dem. Fortsatt holder jeg stabilisering som det mest sannsynlige. Men jeg er blitt mer usikker, for sprekk-muligheten virker mer sannsynlig nå enn for et par uker siden. Bl.a. fordi Høyre, med Erna Solberg i front, har vært dyktigere enn det jeg trodde. Og Frp har hatt en svakere valgkamp enn det jeg trodde. Derfor blir forholdet mellom Frp og H høyinteressant å følge de nærmeste dagene.