Sp avgjør fylkesmakten

I en rekke fylker ligger Senterpartiet an til å komme i vippeposisjon etter høstens fylkestingsvalg.   

Viken: (1,2 mill innb.) Østfold (300), Akershus (600) og Buskerud (300) slås sammen til Viken. I Østfold består posisjonen av Ap+SV+Sp+KrF, med Ole Haabeth (Ap) som fylkesordfører. I Akershus mistet Høyre og Frp sitt rene flertall i 2015, men sammen med samarbeidspartnerne KrF og V, beholdt den borgerlige styringsalliansen flertallet greit med Anette Solli som fylkesordfører. Sp sluttet seg til posisjonen i fylket. Jevnt løp i Buskerud sist, men posisjonen av H, Frp og KrF mistet sitt flertall. V, Sp og MDG valgte venstresiden etter valget, noe som munnet ut i et maktskifte der Roger Ryberg (Ap) fikk tilbake fylkesordførerposisjonen han mistet i 2011.

Akershus tenderer klart borgerlig, Østfold heller rødgrønt, mens Buskerud vipper. Siden Akershus er like folkerikt som de to andre fylkene til sammen, så bør det gi de borgerlige gode muligheter. Men i øyeblikket er et Sp på vippen et minst like sannsynlig valgutfall som et flertall av H+Frp+KrF+V (+evt FNB). Jeg tror dog at de borgerlige har et noe større mobiliseringspotensial, noe som sammen med forventet vekst for Bompengemotstanderne (FNB), kan gi Solli fire nye år. 

Jeg tok kontakt med Sps toppkandidat, Anne Beathe Tvinnereim (bildet), som forøvrig er rådgiver for den venstreorienterte tankesmien Agenda, for å høre hvilken retning de vil foretrekke å samarbeide i.
- Vi går ikke til valg på å være støtteparti for noen eller forhåndsbinder oss til noen konstellasjon. Vi kommer til å ha noen tydelige politiske krav og målet er å få mest mulig gjennomslag for dem.
- Hvilke krav er viktigst å få gjennomslag for i Viken?
- Å starte prosessen for å skrote Viken.
- Det høres ut som et krav det er lettere å få gjennomslag for hos Ap enn H..?
-Tja, ingen partier omfavner Viken, så de trenger bare et lite push.
- Vil dere forhandle med Ap eller H først?
- Vi må først se hvem det overhodet er aktuelt å skape flertall med, gitt resultatet.
- Begge de to partiene er vel svært aktuelle i så måte. Og det det må høyst sannsynlig tas et valg mellom dem for å skape flertall?
- Sannsynligvis, og vi holder regjeringspartiene ansvarlig for regionreformen. Men Sp kommer til å samarbeide der vi får gjennom mest politikk, enkelt og greit.
Og det er vel mest sannsynlig med Ap?
- Du får ikke et sitat fra meg på det.

Oslo: (700' innb). Eneste fylke som også er kommune. Det ble maktskifte i hovedstaden sist etter at MDG kom på vippen mellom blokkene og valgte samarbeid med Ap. Ap+MDG+SV sitter i byrådet, ledet av Raymond Johansen (Ap), og støttet av Rødt. Siste lokale måling viser 30-29 i rødgrønn mandatfavør hvis FNB regnes inn på borgerlig side. FNBs frammarsj har åpnet Oslo-valget, og utfallet vurderer jeg pt. for bortimot 50-50. Kun et syltynt tips i rødgrønn retning.


Innlandet: (400' innb.) Plankekjøring for Ap og Sp i Hedmark sist, der de to styringspartiene plukket til sammen 21 av i alt 33 mandater. Per-Gunnar Sveen (Ap) fortsatte som fylkesrådsleder i  parlamentariske Hedmark. Noe mindre Ap+Sp-dominans i Oppland, der også SV og KrF inngår i posisjonen, men klart rødgrønt her også, med Even Hagen (Ap) som fylkesordfører.

Umulig å se for seg noe særlig annet enn rødgrønn seier her, med Ap og Sp som dominerende partier. Men styrkeforholdet mellom dem ligger an til å forskyve seg kraftig i Sps retning, partiene er faktisk i kamp om å bli størst. At Ap i sin bastion Innlandet sliter med å holde Sp bak seg, sier mye om de problemene og de store velgerlekkasjene som partiet opplever. Dette kan gi Aud Hove (Sp) en åpning for å bli fylkesordfører (Innlandet har valgt formannskapsmodellen). Hun velger å svare slik på mitt spørsmål om samarbeid:
-Vi har hatt et godt samarbeid med Ap i denne perioden, men har som mål å få fylkesordføreren for å få en enda tydeligere Sp-politikk for et nytt og stort Innlad. Dessverre er utfordringen vår at hverken Ap eller H ser de muligheter og behovet vi har for å styrke distriktene for å møte de demografiske utfordringene vi har. På fylkesnivå kan vi likevel finne sammen med både H og Ap. Med den sentraliserings- og privatiseringspolitikken H fører nasjonalt så er det derimot en utfordring der. 

Vestfold og Telemark: (400') Borgerlig flertall (H+Frp+KrF+V) 21-18 i mandater i Vestfold sist. Rune Hognes (H) overtok for partikollega Per Eivind Johansen som fylkesordfører. I Telemark beholdt posisjonen av Ap+Sp+SV, med Terje Riis Johansen (Sp) som fylkesordfører, sitt flertall. Men Ap valgte å forhandle med SV, KrF og Rødt etter valget, til Sp og Riis Johansens store skuffelse. Dermed ble Sp satt sjakk matt, og Sven Tore Løksild (Ap) overtok ordførerklubba.

Vestfold er et borgerlig orientert fylke, mens Telemark heller i rødgrønn retning. Vestfold har ca 80 000 flere innbyggere og veier dermed noe tyngre i det nye fylket. Pt. heller jeg til at Sp kommer i en vippeposisjon. Den kan Riis Johansen utnytte f eks ved å si takk for sist til Løksild og velge samarbeid i retning høyresiden i bytte mot et toppverv. Men her det åpent, og både Løksild og Gunn Marit Helgesen (H) er omtrent like sannsynlige utfall som neste fylkesordfører - slik opinonsbildet nå avtegner seg i det nye fylket. 

Agder: (300' innb) Knapt borgerlig flertall 18-17 i Aust-Agder, men KrF valgte å forhandle med Ap og Sp etter valget. Dermed ble det maktskifte i fylket, med Tellef Inge Mørland (Ap) som ny fylkesordfører. Han ble valgt inn på Stortinget i fjor og erstattet av Gro Bråten.
De borgerlige ble svekket i Vest-Agder, men beholdt likevel flertallet greit. Terje Damman (H) fortsatte som fylkesordfører. Også KrF, Frp, V og Sp inngår i posisjonen.

Borgerlig orientering i begge fylker, men klarere i Vest enn i Øst. Det ligger an til borgerlig flertall her, der både KrF og eventuelt Venstre også er med. Legger man seg på "Vest-Agder-modellen" så vil det mest sannsynlige være at Høyre får lederen i det nye fylket, flankert av støtte fra Frp, KrF og V. I så fall blir Arne Thomassen ny fylkesordfører. Men ikke helt utenkelig at KrF kan utnytte sin potensielle vippemakt til å forhandle seg fram til toppverv og da kan KrF-lederens pappa, Bjørn Ropstad, komme til å bekle toppvervet.

Rogaland: (500' innb) 27 av 47 mandater til de borgerlige her sist. Men KrF og Venstre valgte, til Høyres fortvilelse, å gå rett i forhandlinger med Ap på valgnatta, trolig som et produkt av at de fikk tilbud om mest gjennomslag den veien - både hva politikk og posisjoner angår. Solveig Tengesdal ble KrFs eneste fylkesordfører.

KrF ligger an til å komme klart svekket ut, mens Høyre ser ut til å styrkes. Et avgjørende punkt for maktutfallet i Rogaland ser (på nytt) ut til å bli KrFs retningsvalg. Vil man fastholde sitt samarbeid med Ap, eller vende tilbake til høyresiden.Det er åpent, men jeg heller i retning av at den neste fylkesordfører kommer fra Høyre og heter Ole Ueland.

Vestland (600' innb.): Posisjonspartiene H, Frp og V mistet sitt flertall i Hordaland med klar margin i 2015. Ap+KrF+Sp laget før valget en samarbeidsavtale, men de manglet ett mandat på flertall. MDG og V ønsket å forhandle som en blokk, noe som i stedet gjorde at SV ble invitert inn i forhandlingene alene - en invitasjon de takket ja til. Dermed ble MDG og V sittende med svarteper og vi fikk et maktskifte med Anne Gine Hestetun (Ap) som ny fylkesordfører, støttet av KrF, Sp og SV. I Sogn og Fjordane ble det, helt i tråd med forventningene, et klart rødgrønt flertall. Sp har et meget sterkt grep om fylket, og Jenny Følling (Sp) overtok for Åshild Kjelsnes (Ap) som fylkesordfører. Også KrF og SV inngår i posisjonen i fylket.

Hordaland er ca fem ganger så folkerikt som Sogn og Fjordane og er borgerlig orientert. Men siden KrF samarbeider med Ap i begge fylker, så er det grunn til å tro at Høyre, Frp, V og evt. FNB trenger flertall alene for å få til et maktskifte. Fylket er ikke målt etter FNBs markante frammarsj i Bergen, men mest trolig blir det for langt fram for rent blått+FNB-flertall. Sp eller KrF på vippen er et mer realistisk utfall. Klarer et svekket Ap å holde den brede sentrum-venstre-alliansen samlet, og evt inkludere MDG, så kan Ap og Hestetun beholde sin lederposisjon. Men også her kan det ikke utelukkes at Sp eller KrF kan tilbys et framtredende verv for å bytte til borgerlig side, Jon Askeland (Sp) kan være en "dark horse".

Møre og Romsdal: (300' innb) Jon Aasen (Ap) fortsatte som ordfører etter valget sist, støttet av V, Sp, SV, MDG, Nordmørelista og Sunnmørslista. Videreføres dette brede samarbeidet, så er H, Frp og KrF avhengig av rent flertall for å få til et maktskifte i blå retning. De tre fikk 52 prosent samlet sett ved stortingsvalget i 2017 høst, men bare 40 prosent ved fylkestingsvalget sist, så den oppgaven kan bli i overkant tøff. Tove Lise Torve er ny fronkandidat for Ap, men slik jeg tolker opinonsbildet og mulige konstellasjoner, så seiler Kristin Marie Sørheim (Sp) opp minst like sannsynlig fylkesordfører. Anders Rise (H) kan heller ikke utelukkes.

Trøndelag (500 ' innb) Posisjonen i Sør-Trøndelag av Ap, SV, Sp og KrF fikk et klart flertall, men de valgte likevel å invitere MDG og Venstre inn i ettervalgforhandlingene. Venstre takket imidlertid nei. Tore O. Sandvik (Ap) fortsatte som fylkesordfører. I Nord-Trøndlag beholdt den noe uvanlige styringsalliansen av Ap, Høyre og KrF sitt flertall. Og de valgte å videreføre sitt samarbeid, med Anne Marit Mevassvik (Ap) som fylkesrådsleder. Sp ble dermed spilt ut over sidelinjen i sitt nest beste fylke, tross et formidabelt resultat på 27 prosent.

Overføres "Sør-Trøndelag"-modellen med Ap, SV, Sp og KrF inn i Trøndelag, så er det vanskelig å se for seg noe særlig annet enn at disse fire får et fortsatt klart flertall og fire nye år. Men her er Sp et betydelig spenningsmoment. I Sp-bastionen Nord-Trøndelag har man et dårlig forhold til Ap, og blir Sp noe bortimot jevnstore med Ap ved valget, slik det i øyeblikket ligger an til, så vil partiet få svært gode forhandlingskort. Høyresiden har et intenst ønske om å vippe Ap ned fra maktens tinde her, og åpner Sp opp for å bytte side, så kan det gi førstekandidat Tomas Iver Hallem toppvervet.

Nordland: (200' innb.) Ap, SV, KrF og Sp inngikk i posisjonen i foregående periode. Disse fire partiene fikk 26 av 45 mandater og dermed et greit flertall ved 2015-valget. De valgte å videreføre samarbeidet etter valget med Tomas Norvoll som fylkesrådleder i parlamentariske Nordland.

Sterk nedgang for Ap i Nordland ved stortingsvalget, og enorm framgang for Sp. Etter valget har tendensen fortsatt. Antagelig er de to partiene nå nesten jevnstore i fylket (Nordland er ikke målt siden februar). Dette kan gi Sp en vippeposisjon og sterk forhandlingsmakt også her. Men jeg holder det inntil videre som mest trolig at Ap beholder tetposisjonen og at dagens styringskonstellasjon sikrer seg flertallet for fire nye år.

Troms og Finnmark: Troms har over dobbelt så mange innbyggere som Finnmark. Begge fylkene heller i rødgrønn retning, Finnmark klarere enn Troms. Sp har gjort sterke innhugg i Aps tidligere velgermasse også i våre to nordligste fyllker, og er nå i posisjon til å true Ap som største parti. Ivar Prestbakmo (Sp) er i ferd med å bli en minst like sannsynlig fylkesordfører som Bjørn Inge Mo (Ap).


Sp gjør storeslem?
Slik det ligger an for øyeblikket, så vil Sp havne i vippeposisjoner i et flertall av fylkene. I mange av dem kan de komme til å bruke denne posisjonen til å skaffe seg øverste maktverv. Sps frammarsj vil primært gå ut over Aps posisjoner, partiet risikerer å stå nærmest ribbet tilbake med kun et par toppverv. Men Sps styrking kan også blokkere Høyres håp om å overta makten i flere fylker. Aps forventede svekkelse og antatt styrking av SV og Rødt, koblet med at Sp kan bli jevnstore med Ap, kan imidlertid gi Høyre muligheten til å finne sammen med Sp i ettervalgsforhandlinger. 

Drøyt to måneder før fylkestingsvalget 2019 har Sp en gedigen mulighet for å sette et sterkt preg på det nye fylkeskartet. Et kart partiet er sterkt i mot og som de ønsker endre på. Det kan gi nye runder og omkamp om regionreformen.



Ønsker du å støtte arbeidet med å lage flere fylkesanalyser før valget, så kan du vippse 92237487 eller bruke konto nr  9710 16 46878 med et valgfritt beløp. 

Visjoner og hundepark i Nannestad

Lørdag 15. juni hadde jeg gleden av å være ordstyrer ved en lokalpolitisk debatt på Nannestadfestivalen.
Debattforberedelsene mine startet med refleksjoner over Nannestads politiske landskap. Et landskap som ikke er helt ulikt andre politiske landskap på Romerike, men som også har sine særtrekk. Ap har ordføreren i Hans Thue. Partiet er normalt sett sterke her, men gjorde et svakt valg sist der personstridigheter internt ødela mye. En bred sentrum-venstre-koalisjon bestående av både Ap, SV, Sp, KrF, V og MDG utgjør den politiske posisjonen i kommunen. Samarbeidskonstellasjonen ligner Enebakk, Skedsmo, Lørenskog, Nittedal, Aurskog-Høland og Gjerdrum og er en viktig del av forklaringen på Aps sterke maktgrep om Romerike. Skal opposisjonen i Nannestad, og i de nevnte kommuner, frata Ap makten etter høstens valg, så må de bli bedre på å bygge allianser inn mot sentrum og slå kiler inn i dagens samarbeidskonstellasjoner.

Venstre har gjort flere sterke lokalvalg på rad i Nannestad. Det er åpenbart flere velgere som vurderer Venstre som langt mer attraktivt å stemme på lokalt enn nasjonalt; 10 prosent ved lokalvalget i 2015 og kun 3 prosent ved stortingsvalget i 2017 forteller dette. Varaordfører Karl Henrik Laaches sterke og synlige posisjon i kommunen må ta sin del av æren for det.

Ett annet særtrekk ved dagens politiske landskap i Nannestad er Bygdelistens posisjon. De gjorde stor suksess i 2015 med 11 prosent av stemmene og 3 representanter i kommunestyret. Mer innbyggerinvolvering, motstand mot kommunesammenslåing og fortsatt post i butikk i Nannestad var blant mobiliseringssakene. Et spenningsmoment er om Bygdelisten finner nye saker å mobilisere på i år, eller om de faller tilbake. Bygdelister generelt sliter med å gjøre mer enn ett godt valg. Samtidig kan den økende oppslutningen nasjonalt om Bompengemotstandere, Sp, MDG, SV og Rødt tolkes som et utrykk for at velgerne har litt ekstra lyst til å gi makta en «på tygga» i år, noe som også kan gi bygdelister bedre utsikter enn normalt. Apropos Rødt, så stiller partiet liste for aller første gang i historien i Nannestad, et lite tegn på partiets framvekst.

Arrangøren Nannestad kulturråd ønsket en debatt om de store tingene: Hva skal Nannestad være?
Hvilken identitet skal Nannestad ha?  Hvilke verdier bør Nannestad bygge på? Politikerne vil helst snakke mest om tjenesteyting i skole og omsorg. Innbyggerne vil gjerne ha svar på de små tingene; kan vi få flere søppelkasser, en hundepark, er det mulig å få pyntet sentrum med blomster og er det ikke på tide å bygge en tennisbane?   

Denne kontrastfylte blandingen brakte mine refleksjoner om det politiske landskapet over på noe (mer?) interessant. For det slo meg plutselig at det er jo nettopp disse tre momentene som årets valgkamp bør handle om! Visjoner, skole og tennisbane. Verdier, omsorg og hundepark. I skjønn forening. 

En valgkamp som kun består av store visjoner blir for svevende. En valgkamp som bare handler om skole og omsorg blir for ensporet. En valgkamp som bare handler om hundeparker er en dårlig valgkamp.

Valgkamp som får fram det store bildet i det små, har derimot mye for seg. En slik valgkamp kan endog øke deltakelsen.

Både i Nannestad og andre steder.


Teksten stod på trykk i Romerikes Blad 17. juni

6 blå og 4 røde storkommuner etter høstens valg?

Borgerlig side ligger an til å forsvare Stavanger, Bærum, Kristiansand og Asker, samt overta makten i Bergen. De rødgrønne kan forsvare Oslo, Trondheim, Lillestrøm og Fredrikstad. Drammen ser åpen ut.
  
Under 100 dager igjen til lokalvalget 2019 er det dags for å se litt nærmere på situasjonen i kommunene våre. Jeg skal i denne omgang nøye meg med de 10 største målt i innbyggertall, og legger som vanlig en blanding av nasjonale målinger og trender, lokale måletall og valghistorikk til grunn for vurderingene.

De nasjonale tendensene først: Ap, KrF og V ligger fortsatt an til å bli valgets tapere. Ap har rundt 27 prosent inne, i så fall minus 6 prosentpoeng målt mot 2015. KrF og V ligger over og under 4 prosent noe som vil gi en tilbakegang i sjiktet 1-2 prosentpoeng. H, Frp og MDG ser alle ut til å ligge rundt sitt 2015-resultat på hhv 23, 9 og 4 prosent. Mens Sp, SV og Rødt ligger an til å bli valgets vinnere; Sp har over 15 prosent inne og en framgang på 7 pp, SV holder rundt 7 prosent og dermed fram 3 pp og Rødt ligger rundt 3-4 prosent, en framgang på 1-2 pp. I tillegg er Bompengelistene i skuddet.

Oslo: (670' innb) Det ble maktskifte i hovedstaden sist etter at MDG kom på vippen mellom blokkene og valgte samarbeid med Ap. I byrådet sitter Ap+MDG+SV, og det ledes av Raymond Johansen (Ap), med støtte fra Rødt.

Ap ligger an til en tilbakegang på rundt seks prosentpoeng her, det kan gi et mandattap på 5. SV og Rødt ser ut til å kompensere Aps tap og ligger begge an til å plusse på med to mandater og komme tilbake med en forsterket bystyregruppe på 5 hver. MDG ser ut til å holde sitt gode nivå fra 2015-valget, mens Sp er på tur inn i hovedstaden med ett mandat.

På borgerlig side ligger Høyre omtrent på sitt 2015-nivå eller litt over og er i så fall hovedstadens klart største parti. Frp sliter med å forsvare sitt labre 2015-nivå og kan ryke på ett mandattap. Også KrF og V sliter med å holde sine 2015-nivåer. KrF ser likevel ut til å beholde sitt ene mandat, mens Venstre kan miste ett av sine og bli stående igjen med tre mandater. Selv om det er forskyvninger innad i blokkene, så er forholdet mellom blokkene rimelig stabilt. 31-28 i rødgrønn favør kan bli utfallet i 2019 som i 2015. I så fall fortsetter dagens rødgrønne byråd.

En x-faktor er bompengemotstanderne. Det ble satt opp mange nye bomstasjoner i Oslo 1. juni og dette kan påvirke opinionsbildet her. Kan en slik mulig framvekst svekke Ap med ytterligere ett mandat eller to, samt eventuelt stoppe Sps mulige inntreden i bystyret, så kan det være nok til at flertallet flipper og åpningen for borgerlig maktovertakelse kommer. Forutsatt at bompengelisten foretrekker et samarbeid i retning høyre.

De rødgrønne er fortsatt favoritter i hovedstaden, men valget har åpnet seg.


Bergen: (280' innb) Høyre spente bein på seg selv og gikk på en kjempesmell i Bergen sist, mens Ap seilte fram til et historisk høyt nivå. Harald Schjeldrup og Ap inviterte Venstre inn til byrådsforhandlinger etter valget, sammen med KrF og SV, men SV trakk seg ut. Byrådet av Ap+V+KrF samlet 34 av 67 mandater bak seg. De virker nå helt sjanseløse på å gjenskape dette flertallet, samtlige byrådspartier risikerer å bli halvert.

Bompengepartiet har stormet fram på lokale målinger her og er større enn Ap og jevnstort med Høyre. Framgangen går hardt utover både Høyre, Frp og Ap, men øker trolig Harald Victor Hove (H) sine sjanser til å bli ny byrådsleder hvis Bompengemotstanderne gjør som forventet og søker makt i retning høyresiden. Et rent flertall av H, Frp og FNB er innen rekkevidde, men de kan også komme til å trenge V og/el KrF - så gjenstår det å se om den antatte styrkingen av SV og Rødt kan få sentrumspartiene til å bytte side.

Blått favorittstempel i Bergen.


Trondheim: (190' innb). Overlegen rødgrønn seier her sist. Rita Ottervik og Ap videreførte sin brede samarbeidslinje og både Ap, MDG, SV, Sp, KrF, V og Pensjonistpartiet har inngått i posisjonsflertallet. Men samarbeidet slår sprekker, dårlige saker for Ap florerer og både V, Sp og Pensjonistpartiet kan komme til å bytte side.

Ap er sterkt svekket og ser ut til å slite med å komme seg over 30-tallet. SV og Rødt ligger an til å kompensere for mye av Aps tilbakegang på venstresiden, men ikke hele. Sp og Høyre styrker seg. Borgerlig samling, som også innbefatter Sp, har en viss mulighet for flertall. Men KrF er røde i Trondheim, og MDG holder seg trolig til venstre, så fortsatt virker et gjenvalg av Ottervik mest trolig.

Regnes Ap, MDG, KrF, SV og Rødt som en felles konstellasjon, så har jeg disse inne med 36 av 67 mandater på mine tall og således greit flertall. Men dette fordrer altså støtte fra Rødts potensielt 4-5 mandater. Kan derimot Ingrid Skjøtskift (H) og co lokke MDG over, så kan flertallet bikke deres vei.

Rødgrønt favorittstempel.


Stavanger: (140' innb) Skuffende valg av Ap her sist. Christine Sagen Helgø (H) fortsatte som ordfører, støttet av KrF, Frp, V, Sp og Pensjonistpartiet. Relativt begrensede endringsstrekk i Stavanger; Ap og Høyre ser ut til å holde omtrent sitt 2015-nivå. Det samme gjelder Frp og KrF. SV, Rødt og Sp styrker seg også her, mens Venstre ligger an til å bli klart svekket. Bompengemotstanderne stilte liste her i 2015 og fikk inn 3 representanter, de virker foreløpig ikke å ha noe særlig framgang her.

Det går mot borgerlig flertall på nytt i Stavanger og John Peter Hernes (H) som ny ordfører. Kari Nessa Nordtun (Ap) er ikke sjanseløs, men hun er den av Aps fronkandidater i våre fire storbyer som har høyest odds.


Bærum: (125') Høyre mistet sitt rene flertall i 2015, men er fortsatt svært dominerende i kommunen. Lisbeth Hammer Krogh (H) fortsatte som ordfører, støttet av Frp og KrF. På siste lokalmåling herfra får H 48 prosent og er kun ett mandat unna rent flertall, noe som inidkerer at rent H-flertall er innen rekkevidde. Noen ting er konstante her i livet, også i politikkens verden, H-dominans i Bærum er blant dem. Valget ender med fire nye år til Hammer Krogh.


Kristiansand: (110') Relativt små bevegelser blant velgerne i Kristiansand sist og fortsatt borgerlig flertall. Et bredt valgteknisk samarbeid mellom H, Frp, KrF, V, Pp og Demokratene ga Harald Furre (H) fire nye år som ordfører. Borgerlig flertall på siste lokalmåling, og de borgerlige har favorittstempelet, men en nystartet tverrpolitisk Folkeliste kan gjøre det politiske landskapet mer uoversiktelig og skape trøbbel for Furre.

Drammen: (100') Greit borgerlig flertall i Drammen sist, selv om Høyre gikk markant tilbake fra ekstremvalget i 2011 da de fikk rent flertall. Samarbeidspartiene H, Frp, KrF og V vant 27 av 49 mandater og Tore Opdal Hansen (H) kunne videreføre sin ordførergjerning. Perioden har vært preget av samarbeidsproblemer og korrupsjonssaker. Populære Hansen har frasagt seg gjenvalgt, og Fredrik Haaning er ny ordførerkandidat. Svelvik og Nedre Eiker går inn i Drammen etter valget. Begge er solide Ap-kommuner, men kun Nedre Eiker har en størrelse som tilsier at det kan påvirke den totale stemmegivningen noe.

Siste lokalmåling her viser at Drammen er åpnere enn på lenge. MDG eller Bompengemostanderne kan havne i vippeposisjon. Bomlisten drar velgere særlig fra Frp, H og Ap, men Frp kompenserer overraskende bra i Drammen ved å ha positiv bytteforhold til H og Ap, samt god lojalitet. Regnes bomlisten inn på borgerlig side, så kan deres appell inn i Aps rekker avgjøre til fordel for Haaning. Men her er det meget åpent, og Monica Myrvold Berg (Ap) kan godt bli Drammens første ordfører.

Asker: (90') Høyre mistet sitt rene flertall i 2015, men fortsetter å dominere. Lene Conradi (H) holdt fram som ordfører, støttet av KrF og Frp og til dels Venstre. Røyken og Hurum går inn i Asker etter valget. Begge kommunene er Høyre-styrt, men Høyre-dominansen er noe svakere her enn i Asker, slik at muligheten for rent H-flertall svekkes. Men siste lokalmåling viste et H på 44 prosent, så muligheten kan ikke helt utelukkes. Uansett er det klart borgerlig favorittstempel i den nye storkommunen. Conradi får fire nye år.


Lillestrøm: (84') Skedsmo, Sørum og Fet slås sammen til Lillestrøm, Skedsmo klart størst av de tre. Både Skedsmo og Fet er Ap-styrt med hhv. Ole Jacob Flæten og John Harry Skoglund som ordførere. Ap samarbeider bredt i Skedsmo med både SV, Sp, KrF og V, mens det er mer et "klassisk" rødgrønt samarbeid i Fet med SV og Sp. Sørum er Høyre-styrt, under ledelse av Marianne Grimstad Hansen - med flokete sentrum-høyre støtte der Sp har vært både inne og ute i løpet av perioden.

Det ser foreløpig ut som Ap ikke rammes så sterkt av den najsonale nedgangstrenden her som mange andre steder. En Ap-ledet storkommune er det mest trolige valgutfallet, hvis det brede samarbeidet ala Skedsmo videreføres. Flæten har frasagt seg gjenvalg, og Jørgen Vik erstatter ham som Aps frontkandidat. Han er favoritt til å overta kjedet. Men dras Venstre og KrF i borgerlig retning, har de blå reelle muligheter og Høyres frontkandidat Kjartan Berland kan ikke avskrives. Høyre sliter imidlertid med å sammenslåingen av sine tre lokallag, dårlig personkjemi, geografiske og kulturelle motsetninger virker å være et stort problem.


Fredrikstad: (80') Ap var bare ett mandat unna rent flertall her sist. Jon-Ivar Nygård fortsatte som ordfører. SV, Sp, Pp og Bymiljølista deltar i posisjonssamarbeid med Ap. Siste lokalmåling herfra viser at Ap er litt lenger unna rent flertall, men fortsatt svært sterke. Ap-styre er altså klart mest sannsynlig og alt annet enn fire nye år med Nygård vil være en stor skrell i Fredrikstad.