I 2005 vant de
rødgrønne 6-3 i Buskerud. Et stortingsvalg i dag hadde gitt 6-3 i borgerlig mandatfavør.
Det blir avgjørende for Stoltenberg og co å gjenerobre Buskerud neste år.
I Buskerud vil velgerne neste år, som i 2009, velge inn ni representanter på Stortinget. Åtte av disse velges som distriktsmandater, mens det niende er et utjevningsmandat. Både i 2005 og 2009 klarte Ap å vinne fire av distriktsmandatene. Også i 2013 blir Aps fjerde Buskerud-mandat en nøkkel. Klarer regjeringspartiet å beholde den skansen, så er det et godt tegn for regjeringsblokken med tanke på et mulig gjenvalg. Ryker fjerdemandatet, så vil det derimot være et klart signal om en borgerlig valgseier. På dagens beregning, som jeg har bygd på gjennomsnittet av de siste nasjonale målingene omregnet til Buskerud valgkrets etter valgstatistikk fra fylket, så er Ap et stykke unna å forsvare sine fire. I stedet overtar Høyre, som nå er jevnstort med Ap, ett av mandatene. Begge ligger dermed an til å plukke tre mandater.
Frp gjorde et bra valg i 2009 og var i nærheten av tre Buskerud-mandater i løpet av valgkvelden, men måtte nøye seg med to da alle stemmene var talt opp. Mye har gått skeis siden den gang for partiet og man har ligget så langt nede at selv det andre mandatet deres i Buskerud har vært i fare. De siste par månedene har imidlertid vist en stigende tendens på målingene, selv om Frp-sprikene mellom byråene for tiden er ekstra store. Jeg har Frp nå derfor inne med to mandater. Partiet holder det siste distriktsmandatet for øyeblikket og bør ikke føle seg for trygg på dette, men pt. har partiet såpass margin ned, at å forsvare begge to er innenfor rekkevidde.
Dette betyr at de tre store; Ap, Høyre og Frp, som i 2009, ligger an til å fordele alle de faste mandatene i fylket mellom seg. Både for SV, Venstre, Sp og KrF virker det pr. i dag for langt opp til å ha realistiske ambisjoner om å kapre et slikt mandat. Et parti må ha noe over sju prosent i Buskerud for å vinne et fast mandat, innslagspunktet vil trolig ligge rundt 7,5. Ingen av småpartiene er i nærheten av dette nå. Med unntak av Sp, så gjør alle det også svakere i Buskerud enn et gjennomsnittsfylke, noe som forverrer mulighetene ytterligere. Med mindre ett av småpartiene skulle oppleve et stort oppsving, så er det primært utjevningsmandatet alle disse må håpe på. Ved de to siste valgene har dette tilfalt Sp og Per Olaf Lundteigen. Han har, forutsatt at han går for fire nye år på Tinget, en mulighet på dette også neste år. Men det fordrer trolig at både partiet nasjonalt og lokalt løfter seg opp i mot 09-nivået på over seks prosent. Sp gjør det ofte noe bedre ved valg enn det målingene viser i forkant. Og Lundteigen kan kanskje bli hjulpet av en viss lokalsykehuseffekt, selv om det ikke er så ofte at lokalvindene blåser særlig sterkt ved et riksvalg. Beregningen av utjevningsmandatet er beheftet med større usikkerhet da det bygger på en ligning med diverse ukjente. Vi vet i dag for eksempel ikke om noen av småpartiene skulle ramle under sperregrensen på fire prosent og dermed miste muligheten for å være med i kampen om utjevningsmandat, slik Venstre falt igjennom sist. Med de nivåene som partiene i dag har inne, så holder jeg imidlertid en knapp på at Venstre kan frata Sp utjevningsmandatet i fylket. Også SV er inne i denne kampen, mens det ser tungt ut for KrF.
Nominasjonsprosessene er reelt sett i gang rundt omkring, selv om det formelt ikke begynner før til høsten og vinteren. De tre første på listen til Ap og Høyre, og den første hos Frp, ser slik det ligger an nå, ut til å kunne ta mål av både stortingsdresser og drakter. Andreplassen hos Frp og fjerde hos Ap lukter det interessante kampplasser av, enten det skulle bli Jørund Rytman, Laila Gustavsen eller andre. Mens toppkandidatene i Sp, SV og Venstre fort kan havne i et rotterace om utjevningsmandatet.
Rødgrønt 6-3 har blitt til borgerlig 6-3 på sju år. Men det er valgene som teller, og det er over ett år igjen til neste. Her ligger de rødgrønnes håp.
