Et klart flertall av norske velgere sier Ja til EØS. Et klart flertall sier samtidig Nei til EU. Hvorfor?
Den
28. november 1994 stemte 52 prosent av velgerne Nei til at Norge skulle melde
seg inn i EU. Mens 48 prosent stemte Ja. Utfallet var faktisk tett opp til resultatet
av EF-avstemningen i 1972 som endte 53-47 i Nei-favør. Dermed ble EØS-avtalen,
som mange Ja-tilhengere håpet skulle være en mellomstasjon på veien mot
EU-medlemskap, Norges tilknytningsform til EU. EØS-avtalen trådde i kraft 1.
januar 1994 og har nå eksistert i snart 27 år.
Massiv EU-motstand og EØS-støtte
Det er ingen tegn som tyder på at EU-spørsmålet kommer på den politiske
agendaen med det første. Hverken i valgkampen inn mot 21-valget eller i tiden
etter. Fordi EU-motstanden er altfor sterk. I en undersøkelse Sentio utførte
for Nationen og Klassekampen pr telefon i tidsrommet 10. – 15. november med
1000 respondenter, svarte hele 62 prosent av de spurte Nei. Kun 28 prosent
svarte Ja, mens ni prosent svarte Vet ikke.
Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 35/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.
Når det spørres om EØS, er bildet helt motsatt. Her svarer 64 prosent at de
ville stemt Ja i en folkeavstemning om avtalen. Mens bare 21 prosent ville
stemt Nei. Vet ikke-andelen ligger på 15 prosent. Her finner vi klart
Ja-flertall i alle landsdeler, alders-, utdannings- og inntektsgrupper. Venstre
har det sterkeste Ja til EØS-flertallet blant sine velgere. Partiet har nok
noen EØS-motstandere, men Sentio har ikke funnet en eneste. Deretter følger
MDG, H, Ap, SV, KrF og Sp - alle med solide Ja-flertall.
Det mest
oppsiktsvekkende er kanskje at det er 49-39 Ja i Sp, men jeg sperrer også
øynene opp over 71-16 Ja i SV. Frp og Rødt er de eneste av stortingspartiene
som har en viss Nei-overvekt blant sine velgere. Byrået har «bare» en tidsserie
tilbake til 2012 for EØS. Dataene viser et stabilt og økende Ja-flertall. Dagens
Ja-tall er det høyeste byrået har målt.
Kompromisset
Det første spørsmålet som melder seg, er hvorfor det er slik at det er et solid
flertall mot EU, men for EØS på samme tid. En første bemerkning er at mange
velgere åpenbart klarer å se forskjell på EU og EØS.
De velgerne som har en
Nei-preferanse til EU, men en Ja-preferanse for EØS, har ikke blitt spurt om
hvorfor de splitter sin preferanse. Men det er grunn til å tro at mange
antagelig ser på EØS som en fin mellomting mellom å stå utenfor EU og
medlemskap i EU. EU-medlemskap blir for mye, men å stå utenfor for lite. Økonomisk
samarbeid er bra, men politisk integrasjon og union med andre land blir for
drøyt.
I en tid der det politiske kompromisset presses i diverse sammenhenger,
er det interessant å observere hvordan velgerne her i så stor grad omfavner det
store kompromisset som EØS kan sies å være.