Prognose i de 20 største kommunene: Ap - Høyre 10-10

Det ligger fortsatt an til en viss maktforskyvning i Aps retning ved høstens valg. Men Høyre har bedret sine muligheter til å holde stillingen i storkommunene.

For en drøy måned siden gikk jeg gjennom stillingen i våre 20 største kommuner, basert på tilgjengelig informasjon om målinger og samarbeidskonstellasjoner. Siden den gang har det kommet til noen flere nasjonale og lokale målinger, tiden er derfor inne for å se om dette endrer noe på det fundamentale bildet. Sitter du på faktainformasjon om nye potensielle samarbeidskonstellasjoner eller annet interessant i en eller flere av disse kommunene, så ikke nøl med å ta kontakt.

Oslo: TV2s siste prognose, basert på en nasjonal kommunemåling, viste 31 borgerlige mandater og 28 rødgrønne (medregnet MDG). Brytes NRKs siste nasjonale kommunemåling ned på Oslo-nivå, så er tallene 30-29 i borgerlig favør. Siste lokale måling, tatt opp 9.-15. april, viste derimot 33-26 i rødgrønn favør. Mine tall, som bygger både på siste valg, lokale og nasjonale målinger, viser nå 31-28 rødgrønt. Det har tetnet seg til i hovedstaden den siste måneden, min vurdering er fortsatt at maktskifte, gitt at MDG støtter venstresiden og Raymond Johansen (Ap), er litt mer sannsynlig enn fire nye borgerlige år. Men favorittstempelet er svakere nå, og de borgerlige har trolig fortsatt en litt større stemmereserve. Mobiliseringsevnen i sluttfasen blir helt avgjørende i hovedstaden.    

Bergen: Byrådsleder Martin Smith-Sivertsen (H) har de siste dagene jobbet på spreng for å få på plass en avtale med KrF for å sikre en samlet borgerlig front inn mot valget. Men KrF har sagt nei til dette, dermed er det et åpent spørsmål hva partiet vil gjøre hvis de kommer i en eventuell vippeposisjon. Siste lokalmåling viste 34-33 rødgrønt her (inkl MDG). Både TV2 og jeg har nå derimot borgerlig flertall på våre tall. Min vurdering er at det i øyeblikket lukter KrF på vippen i Bergen. I så fall vil ettervalgsforhandlingene bli høyinteressante. Men valgresultatet er åpent, og et utfall der enten de rødgrønne har flertall eller der H+Frp+V får flertall, er også tenkbare. Harald Schjeldrup står klar til å overta byrådsmakten hvis det borgerlige samarbeidet ryker eller den rødgrønne siden, inkl MDG, vinner flertall. Tynt tips til Smith-Sviertsen foreløpig fra min side    

Trondheim: Intet nytt å berette om herfra. Fortsatt massivt rødgrønt flertall og etter alle solemerker fire nye år med Rita Ottervik.

Stavanger: Byen rammes nå av økende ledighet, og ordfører Christine Sagen Helgø (H) kaller 28 andre ordførere i regionen inn til krisemøte 3. juni. som følge av at oljejobbene forsvinner. En eventuell forverring av situasjonen inn mot valget kan gi to tenkbare effekter: Enten at velgerne samler seg bak det store styringspartiet Høyre. Eller at de søker mot opposisjonspartier. Ofte gir kriser et styringstillegg, så sant de styrende ikke tillegges skylden for krisen. Siste lokalmåling viser 38-29 borgerlig. Fortsatt klart borgerlig flertall på mine prognosetall. Men H+KrF+V har ikke flertall alene. Det betyr at hvis Frp gjør alvor av "truslene" om å inngå samarbeid med Ap, så ligger det fremdeles en åpning for Cecilie Bjelland (Ap) til å få til et maktskifte. Men jeg holder Sagen Helgø fortsatt som favoritt.    

Bærum: Høyre har, i lys av den nasjonale framgangen, trolig styrket sine sjanser til å beholde sitt rene flertall her. Lisbeth Hammer Krogh (H) og co drar uansett dette lett i havn.

Kristiansand: Ingen nye lokalmålinger her. Det borgerlige flertallet virker stabilt. Ap må forsøke lokke KrF over for å få til maktskifte, men det skal nok mye til at det skjer. Høyres ordførerkandidat Harald Furre ligger godt an til å overta partikollega Arvid Grundekjøn sitt ordførerkjede.  

Fredrikstad: Ap har redusert sine sjanser til å få rent flertall, men lite eller ingen ting tyder på borgerlig maktovertakelse. Jon-Ivar Nygård (Ap) og co er fortsatt solide favoritter til å ta dette greit hjem.

Sandnes: "SopIHop-alliansen", som noen politiske motstandere omtaler Ap+SV+Sp+Frp+Pensjonistpartiet-samarbeidet som, har fortsatt flertallet inne på mine tall. Holder denne konstellasjonen sammen, så har Ap-ordfører Stanley Wirak gode muligheter for fire nye år. H+KrF+V virker å ha for langt opp til at rent flertall er mulig, men klarer de å få med seg Sp og evt. MDG, så ligger det en mulighet. Frp avgjør igjen i Sandnes, er imidlertid mitt tips pt.

Tromsø: Ingen nye lokalmålinger etter tumultene og Høyre-nedturen i kjølvannet av at den populære ordføreren Jens Johan Hjort foretok en overraskende manøver og trakk seg etter nominasjonsstrid. En viss normalisering av tallene ligger i kortene nå som ting lagt seg. Jeg har fortsatt rødgrønt flertall på mine tall, i så fall blir det maktskifte i Nordens Paris. Jarle Aarbakke (Ap) er den mest trolige nye ordføreren, med partikollega Kristin Røynmo som sannsynlig ny byrådsleder i parlamentarisk styrte Tromsø.

Drammen: Det borgerlige flertallet virker stabilt, og Høyre kan ikke avskrives mht. å kunne gjenskape sitt rene flertall her fra 2011. Tore Opdal Hansen soleklar favoritt til å plusse på med ytterligere fire år i ordførerstolen.

Asker: Høyre har økt sin sjanse til å forsvare sitt rene flertall. Lene Conradi (H) får fire år til.

Sarpsborg: Eneste spenningsmoment her er om Ap får rent flertall eller ikke. De ligger og vipper rundt 50% på mine tall. Uansett blir det fire år til med Sindre Martinsen Evje som ordfører.

Skien: Venstre havnet på vippen etter forrige valg og valgte samarbeid med de rødgrønne   AP+SV+Sp i bytte mot varaordførerposten. Denne koalisjonen har fortsatt et hårfint flertall (28 av i alt 55 mandater) inne på mine tall nå. Men her skal det ikke store forskyvninger til før de vil trenge i alle fall et annet parti til for å sikre flertallet, f .eks MDG. Fire år til med Hedda Foss Five (Ap) som ordfører er imidlertid mitt tips i dag.

Skedsmo: Også her har Venstre varaordføreren og et samarbeid med de rødgrønne. Vi venter fortsatt på den første lokalmålingen for denne flis- og fotballkommunen på Nedre Romerike. Men mine prognosteall viser nå 25 (av i alt 47) mandater og flertall inne for Ap+SV+Sp+V-blokken. Venstre ser ut til å bli tungen på vektskålen igjen, og velger vel atter en gang rødgrønt? Hvis ja, ligger det an til fire år til med Ole Jakob Flæten (Ap) som ordfører.

Bodø: En borgerlig koalisjon av H+Frp+KrF+V, også støttet av Sp, styrer Bodø. Jeg har nå MDG på vippen i Bodø med sitt ene mandat. Åpent, men et tynt tips på maktskifte og Ida Maria Pinnerød (Ap) som ny ordfører.

Ålesund: Høyre styrer, støttet av Frp, Venstre og Tverrpolitisk liste. Jeg har 25 (av 49) mandater til H+Frp+V nå. Ap må klare å samle alle de andre, inkl KrF, til et alternativ hvis de skal ha reelt håp om maktskifte. Øystein Tvedt (H) er favoritt til å etterfølge Bjørn Tømmerdal som ordfører.

Sandefjord: Høyre manglet to mandater på rent flertall her sist. Bjørn Ole Gleditch (H) er ordfører, støttet av Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Gleditch og Høyre tung favoritt til å beholde makten. Fortsatt ingen lokale målinger å støtte oss på. 

Arendal: Bred borgerlige allianse, som også inkluderer Sp, styrer Arendal. Siste lokalmåling viste markant H-fall og Ap- vekst, men fortsatt borgerlig flertall. Mine tall viser et klarere borgerlig overtak nå. Ap avhengig av at noen av sentrumspartiene vil bytte side for å få til maktskifte. Høyre nye ordførerkandidat, Geir Fredrik Sissner, får et greit favorittstempel.

Larvik: Høyre underpresterte her sist pga mye indre uro. Styringskonstellasjonen ligner Skien og Skedsmo, med Ap i front, Venstre med varaordføreren, støtte av SV og Sp. Larvik er dessverre  ikke målt på fire år, men jeg tror en normalsering med tanke på Høyre oppslutning ligger i kortene. Jeg har Venstre på vippen nok en gang på mine prognosetall. Så med mindre partiet vil bytte side, så ligger Rune Høiseth (Ap) best an til å plusse på med fire år til som ordfører i denne håndballkommunen.

Karmøy: Høyre-styrt kommune, støttet av Frp og KrF. Disse tre partiene fikk to av tre stemmer sist, og ligger an til komfortabelt flertall igjen. Opposisjonens mulighet ligger trolig i å tilby KrF og Leif Mavlin Knutsen en ordførerpost, ala 2007-2011. Med mindre det skjer, så ligger Aase Simonsen (H) best an til å forsvare ordførervervet. Ingen lokalmålinger her.


Ap-Høyre 10-10Når jeg summerer opp stillingen i våre 20 største kommuner, så kommer jeg fram til at Ap har et grep i ti av dem, mens Høyre har taket på de ti andre. Dette vil i så fall innebære en viss maktforskyvning i Aps retning sammenlignet med inneværende periode hvor 13 av kommunene er Høyre-styrt.  

Et annet interessant trekk er evnen til å inngå samarbeid på tvers av blokkene. Både i Skien, Skedsmo og Larvik har Ap klart å få til et samarbeid med Venstre. I Sandnes samarbeider Ap endog med Frp. Uten Aps gode evne til å inngå slike blokkoverskridende allianser lokalt, ville partiet nærmest vært ribbet for toppmakt i storkommunene i inneværende periode.

Vil dagens rikspolitiske situasjon, med tett samarbeid mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF, slå mer inn også i lokalpolitikken? Jeg tror ikke det. Tvert i mot så ligger det en mulighet for at et KrF+Ap-samarbeid i Bergen og Frp+Ap-samarbeid i Stavanger, kan sørge for at Ap får topposisjonen i samtlige fire storbyer. Dette gjenstår dog å se.

Høyres hovedoppgave inn mot valget blir trolig å forsøke komme så nært status quo som mulig. Ap har fortsatt muligheten til å ta over flere av storkommunene, men sjansen er noe redusert.

Evnen til å mobilisere i de kommende tre og en halv månedene blir avgjørende.

   

MDG, og antagelig Ap, ligger an til å vinne valget. Men er Høyres nivå 24 eller 30?

Miljøpartiet De Grønne ser ut til å bli den største valgvinneren ved høstens valg. Også Ap ligger fortsatt an til å gjøre det bra. Men det hefter stor usikkerhet rundt både Aps og Høyres nivå.

Essensen i høstens lokalvalg er de 428 kommunevalgene og 18 fylkestingsvalgene. Jeg skal komme grundig tilbake til dem her på bloggen min framover, men i dag skal oppmerksomheten rettes mot det nasjonale perspektivet.

Foreløpig er det fire byråer som utfører nasjonale kommunemålinger for sine fire respektive oppdragsgivere: Infact for VG, TNS Gallup for TV2, Norstat for NRK og Respons for Aftenposten.
Gallup og Norstat har utført slike målinger noenlunde jevnlig, Infact og Respons mer sporadisk. Jeg regner med at disse nasjonale lokalmålingene kommer tettere etterhvert som vi nærmer oss valgdagen. Normalt kommer de særlig tett i uka før St.Hans og de fire siste ukene før valget.

Nedenfor har jeg grafisk sammenstilt gjennomsnittet av de nasjonale kommunemålingene for våre to desidert største partier for tiden: Ap og Høyre. Som vi ser, viser Ap en fallende tendens. Høyre ser ut til å nærme seg Aps nivå.  

Men når jeg sammenligner disse tallene for det nasjonale nivået, med de mange lokale målingene som finnes - og regner om dem til antatt nasjonalt nivå, så får jeg dette ikke helt til å henge sammen. For lokalmålingene indikerer at Ap ligger klart høyere enn de ovennevnte nasjonale tallene viser; rundt 37-38 prosent. Og Høyre ligger lavere; rundt 24-25 prosent.

Det er to mulige forklaringer på dette store gapet, slik jeg ser det:

1. De lokale målingene henger etter i tid.
2. Høyre kan være målt litt høyt og Ap litt lavt på de siste målingene, men begge innenfor feilmarginene.

Hvis disse forklaringene har noe for seg, så virker en tilnærming mellom de lokale og de nasjonale målingene framover mest sannsynlig. Kanskje ligger "sannheten" for øyeblikket derfor et sted i mellom. Mer om det straks. Men først; la oss gå over til småpartiene. Disse partienes snittutvikling på de nasjonale kommunemålingene har vært som følger:









 
Både Frp, Sp, SV og MDG viser en svakt positiv tendens i år, mens KrF og Venstre beveger seg sidelengs. Gjør jeg samme regneøvelse her og sammenholder disse nasjonale tallene opp mot de omregnede lokale tallene, så viser tallmaterialet langt mer harmoni mellom nivåene enn for de to store partiene.

Hvordan ser opinionsbildet ut sammenlignet med valgresultatet i 2011? Siden usikkerheten rundt særlig Høyre og Ap nivå pt er så stor, har jeg i sammenligningen valgt å legge både snittet av dagens nasjonale mai-tall og de omregnede lokale tallene til grunn. Rett og slett fordi jeg tror dette gir det beste bilde nå. Da kommer jeg ut med følgende nivåer:







Stemmer dette noenlunde, så er det kun MDG og Ap som nå går inn i sommeren og fram mot sluttspurten til valget, med realistisk tro på å gjøre det markert bedre enn ved forrige lokalvalg. For resten av de etablerte partiene så vil månedene, ukene og dagene framover, sånn rent velgermessig sett, trolig handle mest om hvordan de kan komme opp på omtrent samme nivå som sist.

Erfaringsmessig vil andelen velgere som svarer "Andre partier" også øke noe mot valget, enten det dreier seg om lokale lister, Pensjonistpartiet, De Kristine, Piratpartiet eller andre minipartier. Særlig de to siste blir det interessant å følge. Kan Piratpartiet følge opp det gode skolevalget i 2013? Og kan De Kristne gjøre ytterligere innhugg i KrFs velgermasse i Bibelbeltet på Sør- og Vestlandet? Det er to spennende spørsmål i så måte.

Summa summarum: Kraften i MDGs frammarsj blir, etter mitt skjønn, det aller mest interessante ved årets valg. Det er sjelden at et nytt parti klarer å etablere seg i vårt politiske landskap og endog bli en maktfaktor, vi må tilbake til Frps gjennombrudd i 1973 og oppturen mot slutten av 80-tallet, for å finne en god parallell. For øvrig ligger det ikke an de helt store bevegelsene, selv om graden av Aps antatte vekst er et interessant trekk.

Det rikspolitiske hovedtrekker er at regjeringspartiene Høyre og Frp, og de to "støttepartiene" KrF og Venstre, ligger an til å tape noe oppslutning, mens opposisjonspartiene totalt sett synes å få framgang. Men det forventede borgerlige tapet trenger ikke bli så stort som det kunne se ut for et par måneder siden. Og kan de nærme seg status quo, så vil det være en seier for det blå regjeringsprosjektet.

Mobiliseringsevnen i valgkampen vil avgjøre.

                 


   

Ap favoritt i ti fylker

Det er lokalvalg til høsten, og de fleste assosierer nok det med kommunevalg. Men det skal også være fylkestingvalg der representanter skal velges inn i våre 18 fylkesting for de neste fire årene. Fylkestingene har primært videregående skoler som sin styringsoppgave, men også kultur og samferdsel er budsjettområder.

La oss ta en titt på hvordan situasjonen er i fylkene med fylkesting nå (Oslo holdes utenfor). Mine vurderinger gjøres på bakgrunn av siste valg, den informasjonen jeg har tilgjengelig om samarbeidskonstellasjoner (takknemlig for innspill hvis du sitter på annen info her som kan klargjøre og opplyse), dagens nasjonale målinger og fylkesmålinger der de finnes.  

Østfold: Ap og fylkesordfører Ole Haabeth styrer fylket, med støtte fra SV, Sp og KrF. Haabeth går for gjenvalg, og jeg ser pr i dag ingen reell blå trussel så lenge Ap klarer holde koalisjonen sammen. Lukter mao. fire nye røde(grønnegule) år her.

Akershus: Helblått flertall av Høyre og Frp her sist. Også Venstre og KrF inngår i det borgerlige samarbeidet. Nils Aage Jegstad (H) gjenvalgt som fylkesordfører, men han ble valgt inn som stortingsrepresentant i 2013 og ga fra seg kjedet til partikollega Anette Solli. Det helblå flertallet er nå borte, og en fylkesmåling i februar viste tilnærmet løp mellom blokkene. Ap viser nå fallende tendens på landsplan, og jeg tror de borgerlige har en noe større stemmereserve - noe som gjør at fortsatt borgerlig flertall virker mest sannsynlig. Ap og frontkandidat Tonje Brenna er dog ikke helt ute av det, og et scenario med MDG på vippen er ikke helt urealistisk. Men Solli er favoritt her i mine øyne.         

Hedmark: Det var et "klassisk" rødgrønt samarbeid av Ap, SV og Sp  i parlamentarisk styrte Hedmark 2007-11, men SV har trukket seg ut, så nå er det bare Ap+Sp igjen. Njål Føsker ble valgt som fylkesrådsleder i 2011, men trakk seg året etter pga. "pengegarantisaken". Per-Gunnar Sveen overtok den politisk topposisjonen og satser på gjenvalg. Gitt at Ap og Sp holder sammen, ser jeg pr i dag ingen som kan utfordre ham. Ap bør endog ha en viss sjanse på å få rent flertall, men sammen med Sp går det uansett greit.

Oppland: Ap, SV, Sp og KrF inngår i posisjonssamarbeidet i Oppland. Gro Lundby (Ap) har sittet som fylkesordfører i fire år, men frasier seg gjenvalg. Even Aleksander Hagen er ny frontkandidat for Ap, og det er vanskelig å se hvordan noen kan stoppe 26-åringen i å bli ny fylkesordfører i ett av Norges rødeste fylker. I likhet med Hedmark er Ap oppe og lukter på rent flertall her.

Buskerud: Det ble maktskifte i Buskerud sist, med Morten Eriksrød (H) som ny fylkesordfører. Også Frp og KrF inngår i posisjonssamarbeidet, mens V og Sp var med på valgteknisk samarbeid. Rune Kjølstad har tatt over som frontkandidat for Høyre. Det er et helt åpent spørsmål om han får overta etter Eriksrød eller om Roger Ryberg (Ap) kan ta tilbake posisjonen han mistet i 2011. Dette vil avhenge av valgresultat og ettervalgsforhandlingene, for i Buskerud blir det hverken helblått eller rødt. H+Frp+KrF ser nå ut til å miste flertallet de vant i 2011. Trolig må de derfor ha med ett eller to partier til; Venstre og Sp eller MDG. Men alle disse kan også tenkes samarbeide mot venstre, så utfallet er uforutsigbart. Kjølstad får et tynt tips av meg pt.  

Vestfold:  23-16 i borgerlig favør her ved valget i 2011. Høyres Per-Eivind Johansen har sittet som fylkesordfører, støttet av Frp, V og KrF. Det borgerlige flertallet er noe redusert, men holder konstellasjonen sammen så blir det høyst sannsynlig fire år med Johansens etterfølger i Høyre, Rune Hogsnes, bak fylkesspakene, i den grad det heter det, i Vestfold.

Telemark: Sp inngikk i et borgerlig samarbeid 2007-11, men byttet side etter valget i 2011 mot at Ap ga fylkesordførerposten til Terje Riis-Johansen. Ap ser ut til å styrke sin posisjon her, som andre steder, men ligger ikke an til rent rødt flertall med SV. Ergo lukter det vippen på Sp igjen. Så blir spørsmålet om Ap, med rundt 40 prosent av stemmene bak seg, vil synes det er like ok at et parti med rundt 8 prosent har toppvervet. Jeg heller til ja, og i så fall må Aps toppkandidat Sven Tore Løksild nøye seg med et varaordførerverv.

Aust-Agder: En form for regnbue-styre i Aust-Agder, med Bjørgulv Lund (H) som fylkesordfører. Han tar ikke gjenvalg, Høyres nye topp heter Torunn Ostad. Slik jeg leser det politiske landskapet i fylket, og de siste opinionsbevegelsene nasjonalt, så bør hun kunne klare å overta ordførerkjedet fra partikollegaen. Selv om en fylkesmåling i mars viste hårfint rødgrønt flertall. Status quo er mitt tips her.

Vest-Agder: Terje Damman (H) overtok fylkesordførervervet etter KrFs Thore Westmoen etter valget i 2011, også her basert på en slags regnbueallianse. Det borgerlige flertallet er massivt, dog noe mindre enn sist. Så med mindre KrF inngår et samarbeid med Ap, f.eks. om de blir tilbudt ordførervervet, så tyder det meste pr i dag på fire år til med Damman.  

Rogaland: KrF og V var en del av Aps maktgrunnlag 2007-2011, men byttet side etter valget - noe som medførte at Janne Johnsen (H) etterfulgte Tom Tvedt (Ap) som fylkesordfører. Alle indikatorer peker i retning av nytt borgerlig flertall her, men ikke helblått. KrF trolig i vippeposisjon, så Johnsen og co må gjøre sine hoser gule for å sikre fire år til.

Hordaland: Tom-Christer Nilsen (H) etterfulgte Torill Nyborg (KrF) som fylkesordfører, etter at Høyre og Frp, etter KrFs oppfatning, gikk bak ryggen på dem og inngikk avtale med Venstre. Samarbeidspartiene Høyre, Venstre og Frp har et hårfint flertall 29-28 i dagens fylkesting. Siste fylkesmåling her, for et par måneder siden, viste at dette flertallet nå er borte. Synes det lukter KrF og/eller MDG på vippen i øyeblikket, og ettervalgsforhandlingene vil dermed avgjøre. Åpent mellom Nilsen og og Ap-topp Anne Gine Hestetun om fylkesordførervervet. Et mulig utfall er også at Ap tilbyr KrF og Pål Kårbø ordførervervet, i bytte mot politisk samarbeid til venstre.  

Sogn og Fjordane: 23-16 i rødgrønn mandatfavør her sist. Ap hårfint større enn Sp i sistnevntes aller best fylke, og Åshild Kjelsnes (Ap) sikret seg fylkesordførervervet etter Nils Sandal (Sp). Også KrF og SV inngår i det rødgrønne samarbeidet. Ingen ting tyder på maktskifte her, Kjelsnes er favoritt.  

Møre og Romsdal: Sunnmørslista ble tungen på vektskålen sist og valgte et samarbeid til venstre. Også Venstre inngår i maktgrunnlaget til fylkesordfører Jon Aasen og Ap. Mars-målingen viste at posisjonspartiene i sum har styrket sin stilling. Greier Aasen og co å holde konstellasjonen sammen, så bør det kunne bli fire nye år.       

Sør-Trøndelag: Tore O Sandvik (Ap) har sittet som fylkesordfører i 12 år, og satser på fire år til. SV og Sp har inngått i maktgrunnlaget hele tiden, men det ble utvidet med Rødt og KrF etter 2011. Ap ligger an til et resultat godt oppe på 40-tallet her. Partiet får ikke rent flertall, men det rødgrønne flertallet er ikke truet og et mirakel må til om ikke fylkesordføreren heter Sandvik også etter 14 september.

Nord-Trøndelag: En allianse av Ap, Høyre og KrF styrer. Denne konstellasjonen høres noe rar ut, men i fylkesparlamentarisk sammenheng er den ikke så rar. Mer om det om litt. Ap er dominerende parti, og Ingvild Kjerkol ble valgt som fylkesrådsleder. Men hun kom inn på Stortinget i 2013 og overlot plassen til Anne Marit Mevassvik. Mevassvik stiller som toppkandidat ved årets valg. Ap er ikke sjanseløse på rent flertall, men jeg tror det blir litt for tøft. Lite tyder uansett på at partiet mister fylkesrådslederposisjon i Nord-Trøndelag, med mindre Høyre bryter.

Nordland: Parlamentarisme i Nordland og Troms også. I Nordland var det også den blokkoverskridende Ap+H+KrF-varianten som dannet makttrekløveret, med Ap som dominerende parti. Odd Eriksen satt som fylkesrådsleder i seks år, men trakk seg i 2013 i kjølvannet av "griseprat-saken" og maktkamp internt. Tomas Norvoll overtok hans verv og er også frontkandidat ved valget. Høyre forsvant ut av "treparts"samarbeidet, så nå er det Ap+KrF, støttet av Sp og SV som styrer. Denne konstellasjonen ligger an til å beholde flertallet, så fortsatt Ap-styre med Norvoll virker mest logisk her.

Troms: I Troms gjelder det å følge med i svingene for å klare henge med på de politiske krumspringene. I utgangspunktet var det en koalisjon av, ja nettopp.., Ap, H og KrF som utgjorde maktgrunnlaget for Pia Svensgaard sitt fylkesrådslederskap. Men mot slutten av 2013 trakk Høyre seg fra samarbeidet fordi de ikke ville støtte budsjettet, noe som medførte at flertallet var borte. Svensgaard valgte da å gå av, og sonderingene munnet ut i en samarbeidsavtale mellom H, Frp, V, Sp og Kystpartiet - med Line Fusdahl (H) som ny fylkesrådsleder. Mine tall viser at denne konstellasjonen ligger an til å miste sitt flertall. I så fall må de enten prøve utvide grunnlaget med f.eks. KrF og/el MDG (hvis de kommer inn), eller så må Aps nye topp, Cecilie Myrseth, prøve å etablere en styringsdyktig konstellasjon ved f.eks å få Sp over på rødgrønn side. Dette ser temmelig åpent ut. Men et tynt tips fra meg på maktskifte.

Finnmark: Runar Sjåstad (Ap) har sittet som fylkesordfører siden 2007 og ønsker seg fire år til. Ap fikk nærmere 40 prosent her sist, og er i posisjon til å plusse på med ytterligere noen prosentpoeng. Det vil neppe holde til rent flertall, men sammen med SV er et rødt flertall innen rekkevidde. Muligens må de ha med seg ett parti til, trolig Sp. Sjåstad klar favoritt.


Summerer jeg opp her, så ligger Ap an til å forsvare sin topposisjon i samtlige ni fylker de i dag har dette vervet: Østfold, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark. De har også ok muligheter til å overta i Telemark, Buskerud, Troms og Hordaland, men her er det åpent.

I de øvrige fem fylkene Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland holder jeg Høyre som favoritt til å forsvare sin frontposisjon.

Totalt sett ingen store endringer i den fylkeskommunale maktstrukturen altså, men den antatte Ap-brisen vil kunne endre noe i to-tre av fylkene.