Avventende velgere

Få velgere har et svært negativt inntrykk av den nye regjeringen. Men det er lite stormende jubel å spore.

Den rødgrønne seieren var massiv ved høstens stortingsvalg. Valgresultatet ga grunnlag for sonderinger mellom Ap, Sp og SV. SV valgte å trekke seg ut, særlig grunnet stor avstand på miljøpolitikken. Ap og Sp fortsatte med forhandlinger. Forhandlingene munnet ut i Hurdal-plattformen og maktskifte. Ap fikk 11 statsråder i den nye regjeringen og Sp åtte.

Støre-regjeringen har nylig lagt fram sine endringer i den avgåtte Solberg-regjeringens siste budsjett. Her angir de noe av den retningen som Ap+Sp har tenkt å styre i. Muligens i skyggen av presidentfall og etterforskning av diverse representanter for mer enn tvilsomme pendlerbolig-saker, blir det nå budsjettforhandlinger på Stortinget. SV har gått høyt ut og krevd betydelige endringer både hva gjelder sosial profil og miljø. Det kan bli krevende å finne løsninger, men løsninger finner de nok.  


Dette er mitt analysebrev nr 50 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Både og
Hva synes velgerne om den nye regjeringen? Det ønsket jeg å finne ut av, så jeg ba målebyrået Sentio stille spørsmålet «Hva er ditt inntrykk av den nye Ap+Sp-regjeringen?». Undersøkelsen ble gjennomført på telefon blant et representativt utvalg på 1 000 personer over 15 år. Intervjuene ble foretatt i perioden fra 9. - 15. november. Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi. Seks svar var mulige: «Svært negativt inntrykk, noe negativt, både og, noe positivt, svært positiv og vet ikke». Jeg vurderte å droppe «både og» for å tvinge velgerne til å ta stilling i positiv eller negativ retning, men fant ut at det blir mest dekkende opinionsbilde hvis denne mellom-kategorien er med.

Under finner du svarfordelingen:

Svakt positivt
Det er få velgere som har en sterk oppfatning i positiv eller negativ retning. Hovedtyngden av svarene befinner seg i sjiktet mellom noe negativ og noe positivt. Samtidig ser vi at det er om lag dobbelt så mange som har et noe positivt inntrykk framfor noe negativ. Det tyder på at det finnes et visst popularitetspotensial for denne regjeringen.

Likevel er «både og» det svaret som stikker seg klart mest fram. Legger vi til de som har svart «vet ikke», så kan vi si at rundt halvparten av velgerne ikke har gjort seg opp noe inntrykk av regjeringen i hverken positiv eller negativ retning. Det kan være et tegn på at det har gått for kort tid siden regjeringsskiftet, man har ikke rukket å få dannet seg noe inntrykk ennå. Men det kan også tolkes som et signal om at man i bunn og grunn er avventende til regjeringen.

Dette er mitt analysebrev nr 50 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.


Frp-velgerne mest skeptiske
I en pluss-utgave førstkommende tirsdag skal jeg ta for meg bakgrunnstallene i undersøkelsen. Men jeg kan røpe at det er Frps velgere som er mest skeptiske til regjeringen, etterfulgt av Venstre sine velgere. Ikke helt overraskende er det Ap- og Sp-velgerne som er mest positive. Det er kanskje litt mer oppsiktsvekkende at Sp-velgerne er hakket mer positive enn Ap. Med tanke på at Ap fikk statsministeren, er det klart største partiet av de to og med flest statsråder, så kunne en tenke seg at det var motsatt. SVs uttreden bidro dog trolig til at Sps velgere vurderer regjeringen mer positivt, mens en del av Aps velgere som tilhører partiets venstreside, kanskje er urolig for at sentrumprofilen blir for sterk. 

                                                  Tegning: Egil Nyhus                    


Greie tall. Butter det neste høst?
I sum er dette helt greie tall for regjeringen, men de hadde nok gjerne sett at det var mer entusiasme å spore i den startfasen som de er inne i nå. Noen pangstart har det åpenbart ikke vært. Støre-regjeringen får nok noen uker, og kanskje måneder, på seg for å øke populariteten og bruke momentum etter valgseieren til gjennomføre noen tydelige grep. Men når vi kommer inn mot sommeren 2022 og ikke minst budsjetthøsten neste år, så kan det begynne å butte – med mindre regjeringen leverer over forventning.

Inntil videre tyder det på at velgerne vil vente og «se hva som skjer».



Dette er mitt analysebrev nr 50 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.
   

Normale Vestfold og avvikende Oslo

Velgerne i Vestfold stemte likest landsresultatet ved årets valg. Oslo- og Nord-Trøndelag-velgerne stemte mest avvikende. 

Den nye Ap+Sp-regjeringen har lagt fram sitt første budsjett denne uken, og det blir spennende å se hvordan de kommer i mål i forhandlingene på Stortinget med SV om dette. Miljø-avstanden virker særlig stor.

Jeg har imidlertid latt budsjett være budsjett denne uken og heller fundert over det muligens sære, men like fullt interessante spørsmålet: Hvor stemmer velgerne mest likt og mest ulikt landsresultatet? For å finne svar, har jeg beregnet avvikene fra landsresultatet i samtlige 19 valgkretser for de 15 partiene som fikk høyest oppslutning ved stortingsvalget 2021. I tabellen nedenfor finner du alle avvik. Pluss en oversikt over totalt avvik og hvorvidt kretsene heller i borgerlig eller rødgrønn retning.     


Dette er mitt analysebrev nr 48 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Oslo-senter og Nord-Trøndelag-periferi
Innbakt i disse tallene, ligger det masse snadder som det kan være vel verdt å reflektere over. Det første jeg merker meg, er at Oslo og Nord-Trøndelag er kretsene med størst avvik. Her stemmer man altså mest ulikt landsresultatet. For Oslos vedkommende er stemmegivning på SV, R, V, MDG og til dels H langt vanligere enn landssnitt, mens særlig Sp og Frp scorer ekstremt lavt.

Når det gjelder Nord-Trøndelag, så stemmes det langt oftere på Sp, men også Ap, enn det gjøres ellers i landet. Mens H, Frp, V, MDG og KrF kommer meget dårlig ut. En åpenbar forklaring på at velgerne i disse to kretsene er svært avvikende, handler om senter-periferi. Oslo er landets desidert mest urbane krets, mens Nord-Trøndelag er blant landets mest grisgrendte. I tillegg er sosiale bakgrunnsvariabler som utdanning og inntekt av betydning. Oslo ligger godt over snittet på begge variabler, mens Nord-Trøndelag ligger langt under. Dette påvirker parti-stemmegivningen.

Halvurbane Vestfold og Østfold nærme landsresultatet
Vestfold er den kretsen ved årets valg som lå nærmest valgresultatet. Her er det egentlig kun H som stikker seg litt ut i positiv retning, og Sp og SV i negativ retning – ellers ligger de øvrige partienes stemmeandeler i kretsen forbløffende nærme landssnittet. Vestfolds halvurbane preg er et forklaringsmoment. Kretsen er liten og har mange små/mellomstore byer, men ingen store og heller lite periferi – dette moderer senter-periferi-preget. I tillegg til at velgernes sosiale bakgrunnsvariabler ligger vesentlig tettere på snittet enn nevnte Oslo og Nord-Trøndelag.

Kretsen på andre siden av Oslo-fjorden, Østfold, lå nest nærmest valgresultatet. Østfold har noe større byer enn Vestfold, men også mer periferi, slik at summen likevel ligner Norge. Buskerud, som også ligger ganske tett på valgresultatet, har et mye sterkere definert senter i Drammen, men også mer utkant, slik at totalen også her blir ganske lik landet.      

Vest-Agder og Nord-Trøndelag i hver sin blokk-ende
Kikker vi på blokk-perspektivet, så kom Vest-Agder ut som den beste borgerlige kretsen. Særlig takket være et ekstremt positivt avvik for KrF. Men også H og Frp ligger godt over sitt snitt her. Rogaland følger liker etter. Nord-Trøndelag hadde det største positive rødgrønne avviket. Etterfulgt av Hedmark.      
     
Går vi ned på partinivå, så ble Oppland Aps beste krets. Og Møre og Romsdal den svakeste. Høyre gjorde et fryktelig valg i Finnmark, mens Akershus stikker seg ut som partiets klart beste krets. Nevnte Nord-Trøndelag var Sps beste krets, men Sogn og Fjordane og Hedmark fulgte hakk i hæl på pallen. Oslo var desidert svakest for Sp.

Møre og Romsdal og Rogaland utmerker seg for Frp
Møre og Romsdal og Rogaland virker å stikke i fra som Frps beste kretser. Mens man sliter stadig tyngre i Oslo og er snart radert bort fra hovedstaden. SV gjør det derimot meget skarpt i Oslo, men også Troms. Partiet er lengst bak eget snitt i Agder. Rødts geo-profil ligner SVs, med styrke i Oslo og svakhet i Agder – men utslagene er mer avdempet, partiet scorer jevnere i hele landet.

Oslo og Akershus peker seg ut som Vs desidert beste kretser, mens man står svakt i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. MDGs profil ligner mye på V sin, bortsett fra at MDG gjør det skarpere i Sør-Trøndelag. Vest-Agder står altså i en særstilling for KrF, etterfulgt av Aust-Agder og Rogaland, mens Hedmark og Oppland er de svakeste kretsene.

Demokratene relativt sterke i Nord-Norge
Også Demokratene gjorde det desidert best i Vest-Agder, men legg merke til at de også gjør det bra i Nord-Norge og særlig Finnmark. Demokratene ble faktisk større enn KrF i Finnmark. En kombinasjon av anti-elite-budskap, EU/globalisering-motstand og Alta-sykehus kan være deler av forklaringen. Partiet står svakest i Oslo og Sogn og Fjordane.

Hedmark var Pensjonistpartiets beste krets, tett fulgt av Østfold og Sør-Trøndelag. Partiet De Kristne står ikke overraskende sterkest i Agder og svakest i Oslo. Industri- og Næringspartiet gjorde sitt beste valg i Møre og Romsdal, etterfulgt av Rogaland, Hordaland og Telemark. Industribudskapet nådde lite fram på den andre siden av fjellene. Styrken i Rogaland og Hordaland er av mest interesse fordi dette er folkerike kretser med relativt lavt innslagspunkt for mandat. Men partiet må uansett mangedobles også her for å håpe på representasjon ved neste korsvei.   

Jevn geo-profil på Sentrum og Helsepartiet
Sentrum og Helsepartiet har det til felles at de har en veldig jevn geo-profil. Det kunne vært en styrke hvis de hadde vært store partier, men når man ligger på et par tidels-nivå så er det snarere en svakhet. Fordi det medfører at man ikke har en krets-spydspiss som man kan jobbe ekstra med for å etablere en viss realisme i håpet om representasjon. I så måte synes jeg geo-profilen til de andre fire ovennevnte småpartiene virker mer spennende.

Geo-motsetninger består
Det er liten tvil om at det eksisterer betydelige forskjeller i stemmegivningen i våre 19 valgkretser. Oslo, Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland er de fire kretsene som skilte seg mest ut ved årets valg, men også i Finnmark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er avvikene betydelige. Vestfold, Østfold, Aust-Agder og Buskerud lå nærmest landsresultatet.        

Forskjellene kan forklares med at partienes ulike budskap appellerer til forskjellige deler av velgermassen der sosial bakgrunn (utdanning, inntekt, yrke, bosted m.m.) er av betydning for stemmegivningen. Kombinasjonen av ulik sosial velgerprofil i våre 19 valgkretser og differensiert politisk budskap, medfører til dels store forskjeller i partipreferansene fra krets til krets. Framover blir det interessant å se om forskjellene som er der, vil forsterke seg eller om vi får en mer avslepen geo-profil ved valgene som kommer.

Men geografiske motsetninger har nok uansett kommet for å bli. Både blant norske velgere og i norsk politikk.                     

 

Dette er mitt analysebrev nr 48 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Utjevningslegenden

Hvordan og hvorfor  de 19 utjevningsmandatene ble fordelt som de ble ved Stortingsvalgt 2021.

Det ble i alt avlagt 3 003 290 stemmer ved høstens stortingsvalg. 19 103 av disse var blanke og 3 764 ble forkastet. Stemmefordelingen på landsbasis var slik:  


  

Kilde: Valgdirektoratet

Dette er mitt analysebrev nr 48 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Norge er delt inn i 19 valgkretser etter den gamle fylkesinndelingen. De 150 distriktsmandatene er fordelt på de 19 kretsene etter et system der hver innbygger teller 1 poeng og hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Ved årets valg medførte kombinasjonen av kretsinndeling, folketall og areal til at disse 150 ble fordelt slik: Oslo 19, Akershus 18, Hordaland 15, Rogaland 13, Sør-Trøndelag 9, Nordland 8, Østfold 8, Buskerud 7, Møre og Romsdal 7, Vestfold 6, Hedmark 6, Telemark 5, Vest-Agder 5, Troms 5, Oppland 5, Nord-Trøndelag 4, Finnmark 4, Aust-Agder 3 og Sogn og Fjordane 3.

Jevne Nordland
Distriktsmandatene fordeles på partiene etter stemmetallet i hver enkelt valgkrets etter en modifisert oddetallsmetode (St. Lague) der første delingstall er 1,4. Deretter 3, 5, 7, osv.  Nedenfor har jeg vist utregningen for Nordland valgkrets. Som vi ser (markert i blått), så plukket Ap tre distriktsmandater (nr 1, 4 og 7) i kretsen. Sp tok to (mandat nr 2 og 6), H ett (mandat nr 3), Frp ett (mandat nr 5) og SV ett (mandat nr 8). Det var svært jevnt mellom SV og H om det åttende og siste mandatet. Valgkvelden så det først ut til at H skulle klare det, men fintellingen viste at SV gikk marginalt forbi.  

Delingstall 1,4 vs 1,5
Hvis SV hadde fått 39 stemmer mindre i Nordland, så ville dette mandatet gått til H. Hadde første delingstall vært 1,5, i stedet for 1,4, så ville også Hs annenkandidat kommet inn med grei margin. Her kan Marianne Kvensjø muligens sende noen ergerlige tanker til tre av sine partikolleger på Stortinget i 1952 (Nielsen, Fredriksfryd og Granum) som endret syn fra 1,5 til 1,4 i siste øyeblikk og bidro til å sikre det nødvendige to tredels flertall for 1,4 (101 var for og 47 mot) da valgsystemet vårt ble endret. For ikke å snakke om H-representanten Hope som rett og slett stemte feil, og bidro til å sikre 1,4-flertallet.

Det hører også med til valghistorien at det stod et dramatisk slag i Aps stortingsgruppe der man var delt i to jevnstore leire; 41 gikk inn for 1,4 og 38 for 1,5 på det interne gruppemøtet, ergo ble det knapt flertall for 1,4 i gruppen totalt. Under stortingsavstemningen fulgte de som tapte slaget internt, lojalt opp flertallsvedtaket, slik at Ap i salen samlet stemte for 1,4. Uten «partipisken» ville altså heller ikke utfallet blitt 1,4. [1]               

Fire medlemmer av det nye Valglovutvalget vil senke delingstallet til 1,2, men det store flertallet vil beholde dagens ordning. Så gjenstår det å så hva Stortinget til slutt faller ned på. Jo høyere første delingstall, jo mer tilgodeses de største partiene.

Dette er mitt analysebrev nr 48 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.


Distriktsmandatfordelingen
Når hele fordelingen i de øvrige 18 valgkretser var foretatt, så ble fordelingen av de 150 distriktsmandatene seende slik ut:  
 

  

Det var ikke bare i Nordland det var tett om sistemandatet. Også i begge Agder-kretsene var det jevnt. Begge steder hadde Sp stang-inn. I Aust manglet Frp kun 179 stemmer på å hente Sps sistemandat. Og i Vest stod det om 425 stemmer fra Sp ned til H. Derimot gikk det Hs vei i Sogn og Fjordane der de vant sistemandatet med kun 300 stemmers margin ned til Sp.

Dette var fordelingen av de 150 distriktsmandatene. Da gjenstod fordelingen av de 19 utjevningsmandatene. Bud nr. 1 for å være med i kampen om disse er å klare den nasjonale sperregrensen på fire prosent. Det klarte sju partier ved årets valg: Ap, H, Sp, Frp, SV, V og R. Kun disse fikk altså være med i utjevningskampen. MDG og KrF ramlet rett utenfor.

Landsmandater
Neste skritt er å finne ut hvor mange utjevningsmandater hvert enkelt parti skal ha. Dette gjøres ved å sammenligne fordelingen av de 150 distriktsmandatene (som vist ovenfor) med hvordan fordelingen hadde vært hvis hele landet var en valgkrets. Her trekkes de sju mandatene som ble tildelt partier som ikke kom over sperren (MDG, KrF og PF) ut, slik at man blir stående igjen med 162 «landsmandater».    

 

I tabellen nedenfor er denne sammenligningen foretatt. Antallet utjevningsmandater for hvert parti finner man ved å trekke antall tildelte distriktsmandat fra antall landsmandat.

Parti	Landsmandat	Distriktsmandat	Utjevningsmandat
Ap	48	48	0
H	37	35	2
Sp	25	28	-3
Frp	21	17	4
SV	14	8	5
R	9	4	5
V	8	3	5

Sp i minus
Sp kom meget godt ut av distriktsmandatfordelingen, og ble tildelt tre mandater mer enn de «skulle hatt». Partiet ble derfor «skyldig» tre utjevningsmandater. Men utjevningsordningen kan selvsagt ikke frata noen partier ett eneste distriktsmandat, derfor er reglene slik at det må foretas en ny beregning uten partiet som fikk et negativt antall utjevningsmandater. Ergo tok man bort Sps mandater og gjorde en ny beregning for de resterende seks partiene over sperren og deres mandater. Den ble seende slik ut:

Parti	Landsmandat	Distriktsmandat	Utjevningsmandat
Ap	47	48	-1
H	36	35	1
Frp	21	17	3
SV	14	8	6
R	8	4	4
V	8	3	5

Alle gode ting er tre
Etter den andre beregningen, kom Ap ut med en i minus. Derfor måtte det gjøres en tredje beregning, der også Aps mandater ble tatt bort, og de resterende fem partiene sto igjen.
Den ble slik:   
  

Parti	Landsmandat	Distriktsmandat	Utjevningsmandat
H	36	35	1
Frp	21	17	4
SV	13	8	5
R	8	4	4
V	8	3	5

 

Utjevningsfordelingen ved årets valg ble dermed SV 5, V 5, R 4, Frp 4 og H 1. Frp ble tildelt det siste utjevningsmandatet. Hadde SV oppnådd 103 stemmer mer på landsbasis, så hadde de kapret ett utjevningsmandat til på bekostning av Frps fjerde mandat.  

Da det ble klart hvor mange utjevningsmandater hvert parti skulle ha, gjaldt det å finne fordelingen av disse mandatene på de 19 valgkretsene. Alle kretser skal kun ha ett utjevningsmandat hver. For å finne i hvilke valgkretser de ulike partiene skal ha sine utjevningsmandater, gjøres det en beregning der stemmetallet på partiet i den enkelte valgkrets deles på det gjennomsnittlige antall stemmer som står bak distriktsmandatene i samme krets. Da kommer man ut med en rekke "restkvotienter" (ubrukte stemmer). Disse kvotientene legges til grunn for å finne den faktiske utjevningsfordelingen.

Dette er mitt analysebrev nr 48 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Rotevatn vant utjevningsmandat nr 1
I Hordaland ble det avlagt 303 472 stemmer ved årets valg. Kretsen har 15 distriktsmandat til fordeling. Ergo 303 472: 15 = 20 231 stemmer i snitt bak pr. mandat. Venstre oppnådde 13 163 stemmer i Hordaland. Partiet fikk dermed en restkvotient på
13 163: 20 231 = 0,65. Dette var den klart høyeste restkvotienten ved valget, og førstekandidat Sveinung Rotevatn ble derfor tildelt utjevningsmandat nr 1. Han fikk dermed sin utjevningsrevansj fra 2017 da han knepent måtte bite i det sure eplet for Tore Storehaug (KrF) i Sogn og Fjordane.

Den nest høyeste kvotienten hadde SV i Troms. Torgeir Fylkesnes ble dermed tildelt utjevning nr. 2. På den neste plassen fulgte Hege Nyholt (R) som dermed fikk Rødts aller første utjevningsmandat i historien. Som utjevningsmandat 4, 5 og 6 kom hhv. Tor Andre Johnsen (Frp) i Hedmark, Freddy Øvstegård (SV) i Østfold og Mimir Kristjansson (R) i Rogaland.    
         

Mimir senket Iselin
Tildelingen av de seks første utjevningsmandatene gikk dermed pent, pyntelig og forståelig for seg. Men så startet de noe kompliserende elementene. For V i Rogaland og Iselin Nybø oppnådde den sjuende høyeste kvotienten. Utjevningsmandatet i Rogaland var imidlertid allerede tatt av Kristjansson. Så dermed var det farvel til Nybø i denne omgang. Venstre måtte blitt større enn Rødt i Rogaland for at Nybø skulle danket ut Kristjansson. V fikk 9106 stemmer, mens R oppnådde 9620 stemmer.  

       

   

Utjevningssvalen Elvenes 
Åttende høyeste kvotient ble oppnådd av Hårek Elvenes (H) i Akershus. Han ble tildelt utjevningsmandat nr 7 og er partiets eneste utjevningssvale i inneværende periode. Hadde H og Kvensjø lyktes med å vinne den svært jevne distriktsmandatkampen mot SV og Fagerås i Nordland, så ville ikke H blitt tildelt noe utjevningsmandat. Kvensjøs «død» ble altså Elvenes sitt «brød». Niende og tiende høyest kvotient ble oppnådd av to SV-kvinner i hver sin vestlandskrets; Sara Bell (Hordaland) og Birgit Kjerstad (Møre og Romsdal). Men utfallet ble vidt forskjellig. For Bell havnet som nummer to bak Rotevatn i Hordaland, og andreplasser holder ikke i denne sammenheng. Derimot var Kjerstad først i utjevningskøen i Møre og Romsdal og kunne bekle en stortingsplass de kommende fire årene.

Rogaland Frp fikk kvotient nr 11, men May Ervik var kun nr 3 i utjevningsrekkefølgen i kretsen og dermed i realiteten et godt stykke unna plass. Kvotient nr. 12, 13 og 14 fikk derimot alle utjevningsmandat. Relativt ukjente Geir Jørgensen (R) i Nordland, litt mer kjente Bengt Strifeldt (Frp) i Finnmark og høyst kjente Carl I. Hagen (Frp) i Oppland. 

Agdestein, Andersen og Tetzschners sorti
Ingen av partiene som oppnådde kvotienter på plassene 15 til 21 ble tildelt utjevningsmandat. Elin Agdestein fikk høyeste kvotient i Nord-Trøndelag, men Høyre skulle altså kun ha ett utjevningsmandat og dette ene mandatet var allerede tildelt Elvenes. Dermed ble det stopp for hennes stortingsliv. Samme skjebne led H-veteranen Michael Tetszchner i Oslo. Også SV-veteranen Karin Andersen (SV) røk ut av Tinget i høst, etter å ha klart bragden å komme seg inn ved tre valg på rad på utjevningsmandat i Hedmark. Frp-Johnsen hadde høyere kvotient enn henne i kretsen denne gang, det ble hennes bane.

Valgkvelden lå Vs Solveig Schytz lenge inne på utjevning i Akershus. Men da SV vippet ut H i Nordland på siste distriktsmandat, så mistet hun utjevningsplassen fordi H da ble kompensert med utjevning i stedet. Dette tilfalt som nevnt Elvenes i Akershus. Dermed var Akershus-utjevningen brukt opp og Schytz ute.   

 

Frp-Nilsen brøt KrF-hegemoniet
Fire av utjevningsmandatene ble tildelt på kvotientene mellom nr. 22 og 30. Frps Marius Nilsen brøt KrFs utjevningshegemoni i Aust-Agder og ble den første fra et annet parti som kom inn på utjevning i kretsen. Hans store spenningsmoment i dagene etter valget var om Frp faktisk fikk fire utjevningsmandater eller om de etter fintelling måtte nøye seg med tre. Det holdt med tynn margin for Nilsen. Siden han ble tildelt Frps utjevningsmandat nr 4, ville han vært den første som røk ut. Hadde dette skjedd, ville det satt i gang en kjedereaksjon som også ville berørt utjevningsmandatene i Telemark og Nord-Trøndelag.        

Kathy Lie (SV) fikk høyeste kvotient i Buskerud og sikret seg stortingsplass på det. Det samme gjorde partikollega Grete Wold i nabokretsen Vestfold. Også Vs Grunde Almeland fikk utjevningsplass i Oslo, selv om Tetszchner altså hadde høyere kvotient enn ham der.  

 

 

Dette er mitt analysebrev nr 48 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

De fire siste langt uti kvotient-rekka
Dermed var i alt 15 utjevningsmandater fordelt, og det var fire igjen til fordeling. H hadde fått sitt ene utjevningsmandat, Frp alle sine fire, SV alle sine fem, R fire av sine fem og V to av sine fem. Derfor var det kun V og R av partiene som nå kunne få utjevning. Disse fire måtte fordeles på valgkretsene Telemark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Oppland og Vest-Agder. Alle de 14 andre kretsene hadde brukt opp sitt utjevningsmandat. Her er vi ved den mer kuriøse delen av utjevningsordningen. For nå måtte det virkelig letes langt ned i kvotientrekkefølgen for å fordele disse.

Helt nede på kvotient nr. 65 finner vi den første av disse siste fire som sikret seg utjevningsmandat; Tobias Drevland Lund (R). Dernest Ingvild Thorsvik (V) i Vest-Agder på kvotient nr. 79. Nest siste utjevningsmandat gikk til Alfred Bjørlo (V) i Sogn og Fjordane som med kvotient nr 92 og kvotient på beskjedne 0,103 karret seg inn.

Legenden Andre Skjelstad
Dermed var det kun ett utjevningsmandat og en valgkrets igjen. Hvem andre enn Andre Skjelstad (V) i Nord-Trøndelag dukket opp der! Med to prosent og skarve 1 557 stemmer holdt det jammen til stortingsplass igjen. For tredje valg på rad kom norsk politikks Fetter Anton inn på aller siste utjevningsmandat med den heller labre kvotienten 0,08.

Man kan ikke annet enn å la seg fascinere av at dette virkelig går an.
Andre Skjelstad er rett og slett en legende.

Utjevningslegende!

Tegning: Egil Nyhus 

Dette er mitt analysebrev nr 49 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

          

 

Partienes utj.mand nr	SV	V	R	Frp	H
1	Troms	Hordaland	Sør-T	Hedmark	Elvenes
2	Østfold	Oslo	Rogaland	Finnmark
3	Møre og R	Vest-Agder	Nordland	Oppland
4	Buskerud	Sogn og Fj	Telemark	Aust-A
5	Vestfold	Nord-T

 

  

Valgkrets	2005	2009	2013	2017	2021
Østfold	KrF	KrF	KrF	SV	SV
Akershus	Sp	KrF	SV	H	H
Oslo	KrF	KrF	KrF	H	V
Hedmark	H	SV	SV	SV	Frp
Oppland	H	SV	V	V	Frp
Buskerud	Sp	Sp	Sp	SV	SV
Vestfold	SV	SV	KrF	V	SV
Telemark	H	KrF	KrF	KrF	R
Aust-Agder	KrF	KrF	KrF	KrF	Frp
Vest-Agder	V	SV	Ap	KrF	V
Rogaland	KrF	SV	V	SV	R
Hordaland	KrF	Frp	H	Sp	V
Sogn og Fj	V	H	V	KrF	V
Møre og R	SV	Frp	V	KrF	SV
S-Trøndelag	KrF	KrF	SV	V	R
N-Trøndelag	V	H	V	V	V
Nordland	KrF	Frp	Sp	SV	R
Troms	H	Sp	SV	SV	SV
Finnmark	V	H	SV	H	Frp

 

---

[1] Opplysningene om H er hentet fra Lars Roar Langslets (1989) bok John Lyng. Opplysningene om Ap er fra Haakon Lies (1975) bok …slik jeg ser det.