Akershus: Rødt på Romerike. Blått i Vest og Follo.

NRK Østlandssendingen har spurt om jeg vil analysere årets lokalvalg for deres lyttere, seere og lesere i Oslo og Akershus. En forespørsel jeg takket ja til med glede, jeg elsker jo dette! :-)

Som en aldri så liten feiring, har jeg sett på hva som er ståa i Akershus sine 22 kommuner, drøyt fire måneder igjen til valget.



Romerike 
Ap ble sittende igjen med 11 ordførerkjeder i regionens 14 kommuner. Kun i Hurdal (V), Ullensaker (Frp) og Enebakk (H), fikk andre partier topposisjonen. Dette skyldes to forhold:
1) Ap står sterkt på Romerike som produkt av velgernes sosiale bakgrunn (mange med lav/middels utdanning og inntekt) og partiet gjorde et meget godt valg i regionen i 2011.
2) Ap vant, mens H tapte ettervalgsforhandlingene. Sentrumspartiene på vippen valgte Ap flere steder.

La oss starte med de 11 kommunene der Ap har makten i dag. Kan de forsvare stillingen alle steder?

Lørenskog: Jevnt her sist. Både de røde (Ap+SV) og de borgerlige (H+Frp+KrF+V) fikk 23 mandater. Lokallisten "Lørenskog i våre hjerter" kom på vippen med sitt ene mandat og valgte Ap-samarbeid, noe som ga ordfører Åge Tovan makten i fire nye år. Han har frasagt seg gjenvalg, noe som kan være en fordel for Høyre og deres frontkandidat Turid Kristensen. Ap har likevel et visst favorittstempel her. I så fall blir Ragnhild Bergheim ny ordfører.

Skedsmo: Ap-styre i 105 sammenhengende år. Ap har lykkes med bred alliansebygging inn mot sentrum her, og både Sp, V og KrF inngår som del av maktgrunnlaget. Et historisk maktskifte er trolig avhengig av at KrF/V velger et samarbeid i retning Høyre. I øyeblikket lukter det fire nye år for Ole Jakob Flætten (Ap).

Nittedal: Høyre gjorde et brakvalg her sist med 32 prosent. Men likevel lyktes Ap med å overta makten fordi de, i likhet med Skedsmo Ap, fikk til å bygge allianse inn mot sentrum. Både Sp, KrF og Venstre inngår i ordfører Hilde Thorkildsens maktgrunnlag. Venstre er store her (10 prosent) og har varaordføreren. Høyre er trolig avhengig av å få dem med seg for å ta tilbake makten.  

Rælingen: Ap fikk smått utrolige 55 prosent her sist og rent flertall i kommunestyret. Den populære ordføreren Øyvind Sand er lysten på å styre kommunen i fire år til, og mye tyder pr i dag på at han kan få det til.

Fet: Tett her sist med 14 mandater til posisjonspartiene Ap, SV og Sp, mot 13 mandater til opposisjonen H, Frp og V. Ordfører John Harry Skoglund stiller på nytt som Aps toppkandidat, og med god Ap-riksvind i ryggen er mulighetene bra for gjenvalg, slik jeg vurderer det. Men de borgerlige er ikke ute av det og et spenningsmoment er om MDG kan bli store nok til å komme i vippeposisjon her.

Aurskog-Høland: Sp og KrF brøt sitt samarbeid med Ap etter valget i 2011. Men Ap søkte og vant i stedet støtte hos Frp. En blokkoverskridende allianse av Ap+SV+Frp sikret dermed Jan Mærli (Ap) ordførerklubba. Mærli stiller ikke opp i år, og samarbeidskonstellasjonene er noe uklare. Dette kan gi åpninger i flere retninger, så dette er en kommune der det kan bli maktskifte. Men skulle Ap få noe rundt 40 prosent, slik mine prognosetall nå tyder på, så er det et godt forhandlingsgrunnlag for Aps nye toppkandidat Roger Evjen.

Sørum: Allianse av Ap, SV og Sp i posisjon. KrF var også med, men har gått ut. Ordfører Are Tomasgaard fikk jobb som LO-sekretær i 2013 og overlot kjedet til Mona Mangen. Hun er Aps toppkandidat ved årets valg. Sørum er en sterk Ap-kommune, og hvis den rødgrønne alliansen videreføres, er sjansene etter min vurdering gode for fire nye år.      

Eidsvoll: Rødgrønn koalisjon av Ap, SV og Sp ga Einar Madsen ordførervervet med liten margin. Koalisjonen sprakk i 2012, så Ap har hatt et vekslende samarbeid med både Frp, H, KrF og bygdelisten. Madsen er på nytt Aps frontkandidat og bør ha bra sjanser til fire år til. Men situasjonen er uklar, og ettervalgsforhandlinger vil avgjøre.

Nes: I utgangspunktet en konstellasjon av Ap, SV og Sp som styrte kommunen. Men Sp brøt tidlig i perioden dette samarbeidet, og har i stedet inngått budsjettsamarbeid med de borgerlige. Dermed har det vært den spesielle situasjon at ordfører Oddmar Blekkerud (Ap) har måttet styre på grunnlag av borgerlige budsjetter. Ap vraket sin ordfører som toppkandidat, og topper i stedet med Grete Irene Sjøli - som håper på å bli kommunens første kvinnelige ordfører. Men Ap ligger ikke an til å få styrke nok til å få flertall sammen med SV. Holder dagens "opposisjonspartier" sammen, så kan det i stedet bli maktskifte. Både Merethe von der Fehr (H) og Vivian Wahl (Sp) er i så fall aktuelle ordførere.

Nannestad: Ap har ordføreren Anne Ragni Amundsen, støttet av Sp, KrF og V. I likhet med Blekkerud i Nes, ble Amundsen vraket i nominasjonsprosessen. Klarer Ap å beholde sin brede plattform, så har partiets nye frontkandidat Hans Thue bra muligheter for å overta klubba. Venstre er sterke i Nannestad (9 prosent sist), og en spekulasjon fra min side er at Karl Henrik Laache kan, ved en mulig vippeposisjon, bli tilbudt en ordfører eller varaordførerposisjon i bytte mot støtte til høyresiden. Hans Holmgrunn (H) er også aktuell som nye ordfører hvis Ap-styret ryker.

Gjerdrum: 13-12 i borgerlig favør her sist. Men Frp valgte å gå inn i et samarbeid med Ap, i bytte mot varaordførervervet, og sørget dermed for å frata Høyre makten i kommunen. Også KrF, Sp og SV er med i posisjonen i Gjerdrum. Ap ligger an til et bedre valg her nå enn sist, men fortsatt Ap-styre henger på at de klarer videreføre en bred allianse. Dette ser nokså åpent ut, men en liten knapp på fire nye år med Anders Østensen (Ap).            

Summerer jeg opp, så virker Aps maktposisjon tryggest i Rælingen. Også i Sørum, Skedsmo Lørenskog og Fet ligger det akkurat nå an til å gå partiets vei. Holder også en knapp på fortsatt Ap-styre i Eidsvoll, Aurskog-Høland, Nittedal og Gjerdrum. Mens Nannestad og Nes virker åpne.
Foreløpig er det dessverre ingen lokale målinger å basere vurderingene på, så grunnlaget er forrige valg og utviklingen på de nasjonale målingene.

La oss så titte på de tre Romerikes-kommunene hvor Ap pr i dag ikke sitter med ordføreren:

Hurdal: Den populære ordføreren Runar Bålsrud (V) går for fire år til. Styrer på basis av en regnbuekoalisjon der alle kommunestyrets seks representerte partier inngår. Ap har varaordføreren. Blir trolig en match mellom Venstre og Ap om å bli største parti. Jeg tror Ap må bli en del større enn Venstre for at Bålsruds posisjon skal trues. Mitt tips i dag er fortsatt Venstre-styre.

Ullensaker: Massiv Frp-oppslutning i flyplasskommunen sist med 36 %. Og "borgermester" Harald Espelund (Frp) beholdt ordførervervet med god margin. Han har frasagt seg gjenvalg, Tom Staahle har overtatt topposisjonen i partiet. En lokalmåling viste tilnærmet dødt løp mellom blokkene. Frp og Høyre har vært bra på å bygge gode relasjoner til KrF og Venstre, noe som kan komme godt til nytte ved dette valget. Holder denne konstellasjonen sammen, så holder jeg en knapp på fortsatt borgerlig flertall. Hvis det blir borgerlig flertall og KrF+V+H blir større enn Frp, så er det en mulighet for at Høyres frontkandidat Willy Kvilten kan ende som ordfører. Men Ap har for første gang på lenge en reell mulighet for å få til et maktskifte, også de med ny frontkandidat i Janka Holstad. SV og Rødt stiller felleliste her - uten at jeg tror det vil virke særlig inn. Den nye Bygdelisten, med utspring i at Petter Stensby (Frp) ble vraket i nominasjonsprosessen, er også et lite usikkerhetsmoment mht utfall.  

Enebakk: Helblått flertall her sist. Høyre Tonje Olsen fikk ordførervervet. Også KrF er en del av maktgrunnlaget. H+Frp+KrF bør ha muligheter til å gjenskape sitt flertall, men det skal ikke så mye samlet nedgang til før de er avhengig av Venstre. Ap står ikke så sterkt her, men bør kunne bli største parti. Sp er på tosifret, og kan bli en maktfaktor hvis det borgerlige flertallet ryker.

Kort oppsummert så holder jeg status quo som mest sannsynlig utfall i alle disse tre kommunene. Men Ap er ikke ute av det noen steder.


Follo 
Regionen består av seks kommuner (sju hvis vi regner med Enebakk, det er litt tvil om Enebakk hører hjemme på Romerike eller Follo). Regionen er blåere enn Romerike. I fire av kommunene (Vestby, Ski, Frogn og Oppegård) er det Høyre som har ordføreren.

Vestby: Høyre ble klart største parti i 2011 med 38 prosent. Ordfører John Ødbehr har styrt på basis av støtte fra Frp, KrF og Venstre. Han går for fire år til, men det har vært en del misnøye internt under hans ledelse, noe som foreløpig har kuliminert med at flere har brutt ut av partiet og dannet en Bygdeliste. Vi bør også se opp for MDG her. Partiet fikk nesten fire prosent i Vestby ved stortingsvalget for to år siden, og kan, med en viss vekst, komme til å få inn et par representanter i kommunestyret. I sum virker det åpent i Vestby, turbulensen i Høyre vil trolig svekke dem. Skulle det borgerlige flertallet ryke, så kan en allianse av Ap+MDG+SV+Sp+Bygdelisten åpne for Aps Tom Ludvigsen.

Ski: Også i Ski ble Høyre kommunens største parti med 35 prosent. Ordfører Anne Kristine Linnestad styrer på grunnlag av støtte fra Frp, KrF og Pensjonistpartiet. Denne konstellasjonen har en ok mulighet til å beholde flertallet, men marginen ned er ikke større enn at flertallet kan glippe. Aps frontkandidat Tuva Moflag er dermed slett ikke ute av dette, men jeg holder foreløpig en knapp på fortsatt Høyre-styre.

Frogn: Høyre størst også her. Venstre er også sterke i Frogn (16 prosent sist). Ordfører Thore Vestby (H) beholdt makten og har støttet seg på både Frp og Ap. Vestby har frasagt seg gjenvalg, og Odd Slåke skal forsøke videreføre Høyre-kjedet. En viss svekkelse av Høyre og styrking av Ap kan gi jevnt løp om å bli størst, noe som ble bekreftet av siste lokalmåling. Skulle Ap bli større, så kan det skape en dynamikk som ender med maktskifte. Et usikkerhetsmoment er hvordan sentrumspartiene vil stille seg. Frogn er i tillegg nok en kommune der MDG kan komme til å gjøre det bra. Høyre har et lite favorittstempel, men her kan mye skje.

Oppegård: Rent Høyre-flertall her sist og Ildri Løvaas beholdt ordførervervet med god margin. Jeg tviler på om Høyre kan klare å gjenta den bedriften, men uansett er dette partiets klart sterkeste kort i regionen og noe annet enn fire nye år med Høyre-styre vil være overraskende, selv om Løvaas har sagt nei til gjenvalg og er erstattet av Thomas Sjøvold.

Summert opp er Høyre klare favoritter i Oppegård, og partiet har ok muligheter til å forsvare makten i Ski, Vestby og Frogn. Men i alle de tre sistnevnte kommunene er utfallet slett ikke gitt.

Ås: Johan Alnes (Ap) beholdt ordførervervet, til tross for "bare" 30 prosent og en liten tilbakegang for hans parti sist. Sp fikk varaordføreren. I tillegg har SV, Venstre og Frp vært en del av maktgrunnlaget. Alnes ønsker ikke fortsette, og etter et usedvanlig jevnt oppgjør i nominasjonsprosessen, ble Ola Nordal partiets nye toppkandidat. MDG kan gjøre vei i vellinga her, og valget ser høyst åpent ut med tanke på maktutfall. Men jeg holder en knapp på Nordal.

Nesodden: Omtrent dødt løp mellom Høyre og Ap om å bli størst. SV sterke her (17 prosent sist). Og MDG forventes gjøre et brakvalg, en lokalmåling ga dem nylig 12 prosent. Jeg synes det lukter MDG på vippen, og velger de samarbeid med Ap, så blir det i så fall fire år til med Nina Sandberg (Ap) som ordfører.

Ap kan altså ikke føle seg trygg noen av de to kommunene de har makten i Follo, men jeg holder det pr i dag som mest sannsynlig at de beholder posisjonen. Men de kan måtte samarbeide tett med nykommeren MDG for å få det til.


Vest
Ikke så mye annet å si om denne regionen enn at den er blå så langt øyet kan se.

Asker
Rent H-flertall her sist. Partiet kan gjenskape dette ved årets valg, men sikrer seg uansett støtte fra Frp eller et mellomparti hvis de skulle miste. Lene Conradi får fire nye ordførerår.

Bærum
Også her rent H-flertall ved 2011-valget. Siste lokalmåling viser at Høyre er i posisjon til å kunne gjenta bedriften. Og skulle det ryke, så vil Bærum H uansett kunne skaffe støtte fra ett annet borgerlig parti. Lisbeth Hammer Krog får fire år til.


Summerer vi opp totalinntrykket fra Akershus, så er Ap favoritt til å beholde maktposisjonen sin mange steder på Romerike. Mens Høyre har et grep i Vest og Follo. Noen av kommunene er imidlertid mer åpne, og MDGs framvekst kan også komme til å spille en vipperolle noen steder.

Ap og MDG ligger i øyeblikket an til å gjøre et bedre valg enn i 2011, mens Høyre og Frp ligger noe dårligere an enn sist. Den forventede Ap-frammarsjen kan styrke partiets ettervalgssituasjon. Samtidig kan det også gi en motmobiliseringseffekt på borgerlig side - et åpent og avgjørende maktspørsmål er hvordan partier som Venstre og KrF, og til dels Sp, vil stille seg. Velgerbevegelsene de kommende fire månedene kan også endre bildet.

Jeg ser fram til å jobbe mer med dette framover!

Kjenner du godt til forholdene i en eller flere av disse kommunene? Forhold som kan få betydning for valgutfall og samarbeid mellom partiene? Da vil jeg gjerne ha innspill, f.eks i kommentarfeltet, slik at jeg kan rette opp unøyaktigheter, tilføye ting og gjøre en bedre jobb som analytiker!

 

Hvordan vinne valg?

Tidligere kommunikasjonsstrateg i Ap, Tarjei Skirbekk, har skrevet 300 sider om hvordan man vinner valg. Sider som kan være vel anvendt tidsbruk hvis du er valgnerd og/eller interessert i kommunikasjon.

Boken er delt inn i fire bolker. Første del handler om Planlegging. P=1/2 J skriver han. Det er ingen matematisk formel, men en antydning om at planlegging er halve jobben. Vi lever i en tid der teknologi, sosioøkonomiske endringer og individualisering er sterke drivkrefter og der globalisering og økt migrasjon endrer samfunnet i retning av mer kompleksitet og heterogenitet. Å forstå den tiden og de endringer vi lever i, er avgjørende hvis partier skal klare utvikle politikk og kommunikasjon som er relevant. Å gjøre gode og grundige analyser av hvem velgerne er, hva de er opptatt av, og kunne bruke denne kunnskapen, er essensielt.

Det er ikke alltid at velgerne forlater partiene, det er ofte snarere partiene som forlater velgerne, hevder han, og peker på Ap i 2001 (24 %), Høyre i 2005 (14%) og SV (4%) i 2009 som gode (eller skal vi heller si dårlige) eksempler på akkurat det. Samtidig gir sosiale medier og store data et grunnlag for kunnskapsinnhenting som vi ikke har sett før. En viktig utfordring for partiene er imidlertid å kunne bruke den enorme muligheten til noe hensiktsmessig. Det fordrer at du har mennesker med teknologisk spisskompetanse, en kompetanse de færreste partier i dag besitter internt, og noe som de i så fall må skaffe seg utenfra. Her er manglende ressurser et problem.

Bolk to dreier seg om Posisjonering. Hvordan skal partiet organisere seg, hvordan skal det fremstå, hvilke ord og bilder skal man bruke? Forholdet mellom sakseierskap og saksbredde er viktig. I 2001 kjørte f.eks Høyre bevisst fram skatt og skole som sine to hovedsaker. Strategien bunnet i to årsaker: Dels fordi partiet visste at dette var svært viktige enkeltsaker for velgerne og fordi partiet har høy tillit i disse spørsmålene. På samme måte som Frp har "eiet" innvandring, Ap har eiet eldreomsorg og sysselsetting, SV har eiet miljø osv. Men sakseierskap er aldri en konstante størrelse fordi velgerholdninger endrer seg. Dette betyr at partier med smal saksprofil er svært sårbare for velgersvingninger, mens partier med saksbredde og troverdighet i et bredere spekter av saker, står seg bedre. Både Høyre og Ap har profitert på stor saksbredde de senere årene.    

Er språket virkelig så viktig? Det spørsmålet stiller Skirbekk seg i boka, og han svarer ja, det er veldig viktig. Skal du treffe med politisk retorikk, så må språket appellere til menneskers sunne fornuft. Det mottakeren oppfatter, utgjør mottakerens virkelighet. Partiene bruker mye tid på å finne de rette begrepene når de skal formidle et budskap. Hvilke ord skal brukes de 7-8 sekundene en politiker har til rådighet i et nyhetsinnslag? Mange politikere reiser rundt med talepunkter, påpeker Skirbekk. Talepunkter er et oppsett med 3-7 kulepunkter, i prioritert rekkefølge, som man gjentar, nesten uavhengig av hva det spørres om. Spørsmålet her er om nye medier, der ting legges ut uredigert, er i ferd med å "ødelegge" denne strategien fordi talepunktene blir parodiske. Eksemplet med Siv Jensen nedenfor illustrerer det..



Tredje hovedkapittel handler om Operativ kommunikasjon. Her berøres ny teknologi og det nye medielandskapet. Hvordan håndtere at valgkampene blir mer fragmentert, med stadig flere kommunikasjonsarenaer? Etter Skirbekks oppfatning har de som jobber med medier og mediehåndtering, tre hovedoppgaver:

1) Påvirke mediedekningen slik at den handler om spørsmål partiet vil den skal handle om
2) Maksimere positiv oppmerksomhet for eget parti
3) Minimere negativ omtale.

Partiene har nå både tradisjonelle medier og egne kanaler (nettsider, e-post, sosiale medier) å løse disse oppgavene i. Journalister mister sin monopolmakt på politisk premisslegging. Likevel mener forfatteren at tradisjonelle medier vil være viktige kanaler for politisk kommunikasjon også i årene framover. De som behersker mediesamspillet, vil skaffe seg bedre forutsetninger for å vinne valget. Når det gjelder sosiale medier, så tror Skirbekk at Instagram, Youtube og Snapchat blir viktigere kanaler i årene som kommer.

Den siste biten dreier seg om Handling. Valg avgjøres ikke de siste ukene før valget, men over flere år. Tillit og troverdighet bygges opp over tid. Skal et parti framstå troverdig i den siste fasen, så må grunnlaget være lagt i tiden før. Kampanjer og partier er to kontrastfylte størrelser. Kampanjer er raske, partier er trege. Derfor mener Skirbekk at timing spiller en avgjørende rolle. Man bør spørre hvorfor noe skal gjøres, og om den valgte metoden er den som fungerer best. Dette bør fortløpende følges og måles.

Et poeng som forfatteren også drøfter, er hvorvidt negative kampanjer fungerer. Ved negative kampanjer er målet å svekke omdømme, troverdighet og tillit til et annet parti eller politiker. Ønsket er å demobilisere andre partiers velgere eller tiltrekke seg flytvelgerne. Skirbekk mener alle driver med dette i større eller mindre grad. Fordi det virker. Derfor vil vi også se dette i framtiden.

Han lister opp noen "huskeregler" for å vinne valg som "Tydelige og enkle budskap, emosjonell fortelling, ha en dreiebok, sett opp aktivitetshjul, bygg en åpen organisasjonskultur, si nei til ideer som ikke er relevante, valg handler om framtid og ikke fortid og lytt!" Fire "case" trekkes fram som gode på hvordan partier, gjennom sterk politisk kommunikasjon og strategi, har vunnet valg: Høyres reise fra katastrofe i 2005 til seier i 2013, Aps håndtering av finanskrisen og seier i 2009, Danske Venstre seier i 2001 og svenske Moderaternas seiere i 2006 og 2010.

Innvendinger
Jeg leste boken med stor interesse, dels fordi både valg og kommunikasjon opptar meg stort. Og jeg tror boka kan appellere sterkt til "sånne som meg". Men vi er nok ikke så mange, og jeg tviler på om denne boka har en form og et innhold som gjør at den når noe særlig ut over denne kretsen. Når det er sagt, så vil jeg legge til at det er glitrende at Skirbekk, som har jobbet i "felt" i mange år, har tatt seg tid til å systematisere sine tanker i bokform.
- Jeg skrev en bok som jeg selv savnet da jeg jobbet med dette, sa han til meg (se video nedenfor) da jeg spurte om drivkraften hans for å skrive.
La oss håpe det kommer flere slike bøker om moderne politisk kommunikasjon i årene som kommer, vi trenger mer kunnskap her.

La meg også formidle noen ankepunkt mot boken (poeng som kanskje andre kan ta tak i og utvikle tanker rundt i senere bøker?). For det første så synes jeg perspektivet som Skirbekk har, er litt for preget av at han har jobbet i Norges største parti (dette perspektivet er dog forståelig). Det er forskjell på om du er et stort parti eller et lite parti (av typen SV, KrF osv) mht. hvordan valgstrategi bør legges. Jeg synes dette skillet kommer for dårlig fram. Et annet element, som er noe underkommunisert i boka, er at vi har et flerpartisystem her i landet. Eksempler og paralleller til USA og Obama og Clinton osv. som Skirbekk trekker opp, er ikke irrelevante, men bør ses i lys av at USA har et helt annet politisk (toparti)system.

Forlag og forfatter hadde stått seg på å skrelle vekk en del selvfølgeligheter av typen "et budskap selger ikke seg selv", "det er velgerne som avgjør valg" og "valg er forskjellige og partier er forskjellige". Jeg hadde også gjerne sett mer praksis og noe mindre teori. Skirbekk sitter på unik praktisk kunnskap som det hadde vært spennende å få et dypere og mer konkret innblikk i. Hvordan Ap klarte å snu en negativ velgerstemning i 2008 til noe positivt den høsten og fram mot valget neste år og sikre gjenvalg, var meget godt gjort - nesten en bragd. Hva gjorde de? Hvordan jobbet de sammen? Hvilke vurderinger ble foretatt? Skirbekk gir oss små glimt her, men dette "caset" er så fascinerende at jeg gjerne ville hatt mer.      

Et lite hjertesukk til slutt: Det blir mye strategi, hva som er smart/ikke smart, image, branding, dreiebok, kampanjer, spinn osv. La oss ikke glemme menneskene, det bankende hjertet og idealismen som ofte er kjernen i hvorfor folk gidder involvere seg i politikk og holde på med dette. Vi skal ha et lokalvalg til høsten der over 10 000 kvinner og menn skal velges inn i kommunestyrer og fylkesting over det ganske land. For de fleste vil valgkampen og valget ikke handle om hva slags "brand" de har, men hvordan de skal løse kommunens utfordringer til det beste for innbyggerne.    

Disse innvendingene bør imidlertid ikke forhindre deg i å være nysgjerrig på, og kanskje endog lese, boken til Skirbekk. For det er en bra bok.

Stillingen i våre 20 største kommuner

Favoritt til å overta som byrådsleder i Oslo

Lokalvalget 2015 rykker stadig nærmere. Høyre styrer i dag 13 av 20 storkommuner. Kan partiet forsvare dette eller kommer Ap til å overta makten flere steder? Dette er ståa i våre største kommuner akkurat nå, slik jeg vurderer den.

Oslo: Høyre+KrF+Venstre-styrer hovedstaden, støttet av Frp. Denne borgerlige konstellasjonen er foreløpig et stykke unna å forsvare sitt flertall. Den røde opposisjonsblokken Ap+SV+Rødt har 29 mandater inne på siste lokalmåling. De mangler dermed ett mandat for å få flertall. Bakgrunnstallene tyder på at de røde, samlet sett, synes å være fullmobilisert på disse nivåene. De borgerlige har større stemmereserve og bør kunne tette igjen noe av det røde forspranget i valgkampen. MDG ser ut til å kunne gjøre et brakvalg i hovedstaden, og mye tyder i dag på at de kommer i en vippeposisjon. Det gjenstår å se hva de evt. vil velge i en slik situasjon, men det mest trolige er at de inngår et samarbeid med Ap. I så fall ligger det an til maktskifte.

Bergen: Uvanlig turbulent styringsperiode i Bergen. Pt. styres byen av Høyre+ Frp, støttet av KrF og Venstre. Venstre har signalisert at de vil samarbeide med høyresiden etter valget. KrF vil vente med å avklare samarbeidsløsning. I likhet med Oslo, ligger MDG inne på vippen på siste måling. Men det skal bare en beskjeden mobilisering til for borgerlig side for å gjenskape flertallet. KrF på vippen synes pr i dag å være mest sannsynlig valgutfall.

Trondheim: Bred rødgrønn allianse, som også inkluder KrF, styrer Norges tredje største by. Ingen ting tyder på noe annet enn at dette blir situasjonen også i perioden 2015-19. Rita Ottervik (Ap) får høyst sannsynlig fire nye år som ordfører.

Stavanger: En form for regnbueallianse i oljebyen, ledet av Høyre og ordfører Christine Sagen Helgø (bildet), styrer. Legger vi et borgerlig blokk-perspektiv av H+Frp+KrF+V til grunn, så har disse flertallet greit inne på målingene, og det er vanskelig å se hvordan det kan snu seg inn mot valget. Men det er krefter i sving som åpner for et Frp+Ap-samarbeid for å bryte ned Høyres sterke maktposisjon i oljebyen. Skulle Frp gå inn på en slik løsning, så må Høyre satse på rent flertall med KrF og Venstre for å beholde makten. Det er ikke umulig, men i øyeblikket ligger det ikke inne.

Bærum: Det eneste spenningsmomentet her er om Høyre får rent flertall eller ikke. Siste måling viste at partiet har bra muligheter til å forsvare det rene flertallet de vant i 2011. Fire år til med ordfører Lisbeth Hammer Krogh blir det nok okke som.

Kristiansand: Det borgerlige flertallet virker stabilt. Det spekuleres i om Ap vil tilby KrF ordføreren for få til et maktskifte, men KrF virker pt. komfortable i samarbeidet med Høyre.

Fredrikstad: Enormt Ap-hopp og Frp-fall her i 2011 og maktskifte. Ap ser ut til å befeste posisjonen og lukter på rent flertall.

Sandnes: Et noe uvanlig samarbeid mellom de rødgrønne og Frp sikret Ap ordføreren her sist. Holder denne konstellasjonen sammen, så har Ap-ordfører Wirak gode muligheter for fire nye år. Skulle Frp innta en mer normal borgerlig posisjon, så vil H+Frp+KrF+V trolig gi et greit flertall.

Jarle Aarbakke - Tromsøs neste ordfører?

Tromsø: Helblått flertall sist etter ekstremvalg av Høyre på 36 prosent. Partiet er ikke i nærheten av å gjenta den bedriften nå. Det meste peker i retning av rødgrønt flertall og maktskifte i Nordens Paris.

Drammen: Høyres kanskje aller beste utstillingsvindu i landet. Rent Høyre-flertall her sist. Partiet kan ikke vente en reprise på det til høsten, men det borgerlige flertallet ser stabilt ut.

Asker: I likhet med nabokommunen Bærum er det eneste spenningsmomentet her, styringsmessig sett, om Høyre kan forsvare sitt rene flertall fra 2011 eller ei. Ingen lokalmålinger her foreløpig. Lene Conradi (H) får garantert fire år til med ordførerkjedet.

Sarpsborg: Ap manglet ett fattig mandat på rent flertall ved 2011-valget. I øyeblikket har de dette inne, og alle i arbeiderbyen bør belage seg på fire år til med Sindre Martinsen Evje som ordfører.

Skien: En rødgrønn koalisjon av AP+SV+Sp, samt Venstre, styrer. Det meste tyder på at det rødgrønne styret videreføres.

  

109 år med Ap-styre, Ole Jakob Flætten?  

Skedsmo: Ap har styrt denne flis- og fotballkommunen på Nedre Romerikes i 105 år. Og de har et klart favorittstempel til å plusse på med fire år til. Ingen lokalmålinger foreløpig.

Bodø: Helt jevnt her sist. Sp valgte borgerlig side, og beredet dermed grunnen for Høyre-ordfører. Pt ser det ut til at Ap vil kunne gjenerobre makten etter høstens valg.

Ålesund: Høyre styrer, støttet av Frp, Venstre og Tverrpolitisk liste. Holder denne konstellasjonen sammen, så ser de ut har de en god sjanse til å forsvare sitt flertall

Sandefjord: Helblått flertall her sist. Høyre styrer, støttet av KrF og Frp. Høyre klare favoritter til å beholde makten, men vi har ingen lokalmålinger å støtte oss på foreløpig.

  

Geir Fredrik Sissner - Høyres nye ordførerkandidat

Arendal: Bred borgerlige allianse, som også inkluderer Sp, styrer Arendal. Siste lokalmåling viste markant H-fall og Ap- vekst, men fortsatt borgerlig flertall. Et spørsmål som kan melde seg her, er om noen av sentrumspartiene vil bytte side hvis Ap blir markert større enn Høyre.



Larvik: Svakt av Høyre her sist pga indre uro. Ap styrer, støttet av SV, Sp og Venstre. Tror disse fire har en ok mulighet til å forsvare flertallet, men Venstre kan fort havne på vippen igjen. Dessverre ingen lokalmålinger ennå.

Karmøy: Høyre-styrt kommune, støttet av Frp og KrF. Disse tre partiene fikk 65 prosent av stemmene sist og bør kunne gjenskape det flertallet med god margin også ved høstens valg. Ingen lokalmålinger pt.

Fra 13-7 favør Høyre til 10-10?
Ser vi på forholdet mellom Ap og Høyre og byrådsledere/ordførere i disse 20 største kommunene, så har Høyre topposisjonen i 13 av 20 storkommuner. Ap sitter med makten i de resterende 7.

I øyeblikket vurderer jeg at det slik at Ap har gode muligheter til å forsvare makten i alle de sju storkommunene. Og de har bra sjanser til å overta i Oslo, Tromsø og Bodø. I så fall utjevnes det fra 13-7 til 10-10.

Et hovedspørsmål framover blir om Ap kan bevare den sterke oppslutningen de har i dag, eller om nivået vil avmattes noe når oppmerksomheten blir mer lokalt orientert og egen politikk også må synliggjøres og forsvares.

Servert for Senterpartiet

I 1959 byttet Bondepartiet navn til Senterpartiet for å gjøre partiet bredere. Det skulle appelleres til andre enn bøndene.

Men velgerstrukturene spiller ikke på lag med partiet. Senterpartiet har snarere blitt smalere enn bredere. Det blir bare færre og færre bønder. Urbaniseringen av Norge går sin gang. Flere kommer til å bosette seg i byer og tettsteder. Flere får høyere utdanning og inntekt. Velgergruppene Senterpartiet appellerer best til, blir mindre.

Valgresultatet på 5,5 prosent i 2013 var det svakeste i partiets historie. Åtte år i rødgrønn regjering tæret mest på SV, men også Sp ble rammet. I kjølvannet av valgnederlaget ble det satt i gang intern granskning som konkluderte med at partiet slet tungt med indre splid, manglende spissing av saker med velgerappell og lite gjennomslag i riksmediene. Partileder Liv Signe Navarsete gikk av, Ola Borten Moe berget sitt nestlederskap så vidt.

Noe har skjedd med Senterpartiet nå. Til det bedre. Halvannet år i opposisjon har gjort partiet godt. Man har samlet seg bak Trygve Slagsvold Vedum som leder. Det har blitt mer indre ro. Målingene ser bedre ut. Og partiet har fått servert en gavepakke av H+Frp-regjeringen. Gavepakken, sånn velgermessig sett, heter kommunereform. Eller sammenslåing som det like gjerne kan kalles.

Vabo og Chaffey i passiar før møtestart

Like før jul la Ekspertutvalget, ledet av professor Signy Irene Vabo ved Høyskolen i Oslo og Akershus, fram en rapport som konkluderte med at hver kommune bør ha minst 15 000 innbyggere. I praksis vil det innebære at dagens 428 kommuner blir redusert til om lag 100.

På Romerike kjemper de ivrigste tilhengerne for å slå sammen dagens 14 kommuner til 2: Øvre og Nedre. Vabo og statssekretær Paul Chaffey, reiser for tiden land og strand rundt for å fortelle om sammenslåingenes fortreffelighet. Nylig gjestet de Jessheim i et åpent folkemøte. De brakte i hovedsak to hovedargumenter for større enheter, til torgs:

1. Effektivt. Store kan drive bedre enn små. Fagmiljøene blir større og leverer bedre.
2. Demokrati. Staten kan overføre flere oppgaver til sterke kommuner. Dette styrker lokaldemokratiet og sprer makten.

- Dette er en demokrati- og desentraliseringsreform, sa Chaffey.

Motstanderne ser motsatt på det. Små kommuner er mest effektive fordi de best kjenner innbyggernes behov. Nærheten gir velgerne rikere anledning til å påvirke pga. kortere vei til politiske og administrative prosesser. Dessuten har vi ofte viktige deler av identiteten vår knyttet til den lille hjemkommunen vår. Innbyggerne har et forhold til Hurdal og Gjerdrum, ikke til Romerike. Derfor rører sammenslåing ved noe følelsesmessig.

Kommunesammenslåing vil trolig bli en viktig valgkampsak. Senterpartiet bør gjøre alt de kan for å løfte saken så høyt på agendaen som mulig. Fordi dette er en god sak for dem, med et velgerpotensial som de må tilbake til EU-saken for å finne større.

- Dette er det sterkeste angrepet på lokaldemokratiet som jeg har sett i mine 70 år, utbrøt en kar fra Senterpartiet på Jessheim-møtet etter at sammenslåingsentusiastene Vabo, Chaffey og Espelund hadde sagt sitt. Vi har reddet landet før (fra EU), og vi vil gjøre det igjen, fortsatte han.

Senterpartiet kan i alle fall redde seg selv ved å gripe den muligheten de har fått. Derfor bør vi se opp for partiet ved årets valg. De kan gjøre det bra.

På lengre sikt er jeg noe mer skeptisk.


En bearbeidet versjon av min kommentar i Romerikes Blad 13. april