fredag 18. desember 2020

MDG og Venstre har best sperregrensesjanse

 MDG, Rødt, KrF og V slåss mot sperregrensen. Overvurderes MDG og Rødt på målingene?


Stortingsvalget 2021 kan bli historisk. For første gang kan både Miljøpartiet De Grønne og Rødt bryte sperregrensen på fire prosent og dermed få en gruppe på minst 7-8 representanter hver. Dette kan endre vårt politiske landskap. På de sju nasjonale målingene som til nå er publisert i desember, viser gjennomsnittet 4,1 prosent for både MDG og Rødt. For regjeringspartiene KrF og V er desembertallet hhv. 3,4 og 3,3. Disse fire utgjør pr. nå «sperregrensepartiene». Er det ståa også valgdagen neste år, så er det i praksis umulig for de borgerlige å vinne valget. Skulle derimot Rødt og MDG ramle under, mens KrF og V kommer seg over, så kan det gjøre valget langt jevnere enn det ser ut til i dag.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 38/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.




MDG, R og KrF ble overvurdert i 2017
Kan valghistorikken si oss noe om hvordan utfallet rundt sperregrensen vil bli om noen måneder? Hvis vi går tilbake til 2016-2017, og studerer utviklingen for de fire partiene fra desember 2016 og inn mot valgdagen i september 2017, så ser vi av grafene under at hverken MDG eller Rødt klarte å oppnå et valgresultat på nivå med sine siste september-målinger rett i forkant av valget. MDG lå på rundt fire prosent i ukene før valget, men valgresultatet ble kun 3,2. 

Rødt lå på godt over tre prosent, men falt ned til 2,4 på valgdagen. Begge presterte altså rundt ett prosentpoeng svakere ved valget enn de siste målingene indikerte. Samtidig ser vi at begge mobiliserte fint på vårparten og inn mot sommeren, og begge kom i mål med et resultat som lå over nivåene som de lå på i desember 2016.   





KrF hadde en svakt fallende tendens gjennom hele valgåret 2017, bortsett fra en liten opptur på sommeren. Partiet endte med et historisk dårlig valgresultat på 4,2, kun to tideler over sperren. Heller ikke KrF klarte ved valget å forsvare sitt nivå fra de siste september-målingene, men partiet falt noe mindre enn Rødt og MDG. Men KrFs valgresultat ble om lag ett prosentpoeng lavere enn det man lå på ved årsskiftet. 

Venstre hadde en omvendt valgkamputvikling. Fra et nivå rundt 4 ved årsskiftet, gikk det utforbakke fram mot sommeren. Men partiet fikk noe vind i seilene etter sommerferien og hadde en klart oppadstigende formkurve fram til et valgresultat på 4,4 og ble med det best av «sperregrensepartiene». Venstre var dermed eneste parti av disse fire som både gjorde et bedre valg enn desember-tallet 2016 viste og som målingene rett i forkant av valget viste. 



Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 38/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan lese resten av analysen og abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Abonnement gir deg også tilgang til hele analysearkivet. 


fredag 11. desember 2020

Borgerlig nedtur

De fire borgerlige partiene mistet over 100 000 velgere i høst.    


Høsten 2020 har oppslutningsmessig gått filleveien for borgerlig side i norsk politikk. Oppslutningen om H, Frp, KrF og V har i sum falt fra 44 prosent i september til 40 i desember. Fallet på fire prosentpoeng utgjør netto om lag 120 000 velgere. Dermed har regjeringsblokken rykket tilbake til starten av året da man lå på omtrent samme, lave nivåer. Det betyr at veien fram til å få de 47-49 prosentene som antagelig er nødvendig for å beholde flertallet ved neste års stortingsvalg, har blitt mye lenger. De borgerlige går inn i valgåret 2021 med en bratt oppoverbakke å bestige for å beholde makten.           
                

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 37/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post
 




Går vi bak blokktallene og ser på partinivåene, så er det særlig Frp som i øyeblikket peker seg ut som det største problemet, sett med borgerlige øyne, selv om Høyre også viser svakhetstegn. Jeg skriver i øyeblikket, for det er ikke mer enn et par måneder siden jeg viet et helt analysebrev til et «Frp i siget». Så her har det snudd fort. En kikk på bakgrunnstallene, forteller om sviktende lojalitet blant egne velgere og økte lekkasjer til Sp. 

Frp i mellomposisjon
Frp fikk et løft ifm. Moria og økt oppmerksomhet rundt innvandring. Men ukene etterpå har atter synliggjort at partiet har havnet i en mellomposisjon mellom det å være i opposisjon og kritisk på den ene siden og samtidig ta budsjettansvar og stå til ansvar for det partiet gjorde i Solberg-regjeringen i seks år, på den annen side. Dermed er partiet i en skvis der velgerne som synes Frp er for blasse i regjeringskritikken kan finne Sp eller sofaen mer appellerende, mens de som verdsetter ansvarlighet, kan synes at H er vel så attraktivt. Synligheten i budsjettforhandlingene i høst ble mindre enn Frp håpet fordi økt smittetrykk og Korona-situasjon satte bom for alle realistiske muligheter for å skape reelt drama rundt mulig regjeringskrise på budsjettet. «I en normal situasjon er det ikke sikkert det hadde blitt noen avtale», som partileder Siv Jensen valgte å uttrykke det. 

Frp fikk i realiteten betydelig gjennomslag på flere punkt i forhandlingene, som økning til pensjonister, reduserte avgifter på alkohol og godteri og flere sykehjemsplasser. Men de mislyktes mht. å få til innstramninger i antallet kvoteflyktninger. I dette lyset er den «asylalliansen» mellom Frp, Ap og Sp som har trådt fram denne uken interessant. For både Frp og Sp støttet fire forslag fra Ap om å skjerpe kravene til identitet og tilknytning i familieetableringssaker – noe som kan være et frampek om hva en eventuell mindretallsregjering av Ap og Sp, med støtte fra Frp i innvandringsspørsmål, kan komme til å føre av politikk på feltet. Er det her også et slags «hardliner-Ap», inspirert av framgangen for Socialdemokratene i Danmark og Mette Fredriksen, vi ser noen konturer av?     

Senter-periferi

Nominasjonsprosessen har avdekket en form for senter-periferi-konflikt i Frp. Jon Helgheim gikk på en overraskende smell mot Morten Wold i Buskerud. Åshild Bruun-Gundersen røyk med knappest mulig margin for relativt ukjente Marius Nilsen i Aust-Agder. Denne uken ble det også klart at Ketil Solvik Olsen ikke ønsker plass langt oppe på listen i Rogaland. Fra før har Jon Georg Dale i Møre og Romsdal takket nei. Det betyr at fire profiler som kunne ha preget Frp i neste periode, ikke vil være på Stortinget. Det er også en pågående eksklusjonssak mot lederen i Oslo Frp, Geir Ugland Jacobsen, der manglende støtte til Siv Jensen er hovedårsak. 

Kommer Siv Jensen til å torpedere Erna Solberg?
Frp kan trenge en restart. 2005 rinner meg i hu. Den gang fungerte Frp som en støtte for Bondevik-regjeringen bestående av de samme tre partier som i dag; H, KrF og V. Daværende partileder Carl I. Hagen trakk i juni partiets støtte til regjeringen, bare noen få måneder før valget. Dermed frigjorde han partiet til å drive en valgkamp i fri dressur, noe som gikk utmerket for Frps del, men som torpederte Høyre og KrF sin valgkamp. Det punkterte Kjell Magne Bondeviks statsminister-periode og la veien åpen for en rødgrønn Stoltenberg-regjering. Baler Siv Jensen med lignende tanker hvis hun innser at det blir for vanskelig å bringe Frp på offensiven i den mellomposisjonen de er i nå?




Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 37/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

lørdag 5. desember 2020

Derfor vokser Senterpartiet

Sp kan bli landets største parti.

Desember er innledet med redusert smittetrykk, budsjettenighet og fantastiske målinger for Senterpartiet - snittet ligger nå på rundt 20 prosent. Partiet er jevnstort med H og Ap. Begge lekker som mer enn to siler til Sp. Også Frp sliter nå tungt og lider betydelige velgertap.

Bakgrunnstallene fra målingene spriker noe, men i snitt indikerer tallene at disse tre partiene i sum lekker rundt 200 000 velgere til Sp netto målt mot 2017-valget. Koblet sammen med høy lojalitet, velgertilsig fra andre partier og høy oppslutning blant tidligere hjemmesittere, gir dette en velgermatrise som overgår selv de våteste drømmer for enhver partistrateg. Sp vokser i hele landet, blant begge kjønn, i alle aldre og i samtlige utdannings- og inntektsgrupper.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 36/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


Dobling
Etter det gode 2017-valget på 10 prosent, fortsatte Sp-oppturen. Partiet løftet seg til rundt 15 i 2018-19. I november i fjor lå oppslutningen på hele 19 prosent. 2020 ble innledet med fall. Korona-situasjonen ga H et styringstillegg og Sp dårligere kort på hånda mht. å kunne drive kraftfull opposisjonspolitikk. Men Sp klarte å stabilisere seg på rundt 14 og pilen har i høst pekt klart oppover, slik det framgår av grafen nedenfor som viser snittnivåene på de nasjonale målingene. Sp har nå doblet sin oppslutning på tre år.   






8 årsaker til Sp-veksten 

Det er ikke en bestemt faktor som gjør at partiet vokser. Det er summen av flere momenter som slår heldig ut for Sp. La meg peke på 8 ting:


1. Politikken
Politikkens innhold er, når alt kommer til alt, selve fundamentet. Sps framgang er et uttrykk for at velgerne liker bedre det som Sp står for. Dette kan alle som har drevet politikkutvikling i partiet, ta sin del av æren for. Her er det utført godt arbeid.

2. Indre entusiasme og samhold
Sp-folk har samlet seg rundt egen politikk og sin leder. Det er en indre glød og entusiasme som virker troverdig, det fungerer godt i møtet med velgerne. Der det i flere andre partier, som Ap og Frp, etterlates et inntrykk av uforsonlighet og strid, framstår Sp som harmoniske og samlede.

3. Nasjonalisering
Nasjonale verdier er på frammarsj. Korona har forsterket dette. Maten vår, hjemmet vårt, familien vår, lokalsamfunnet, vår nasjon, Norge blir viktigere. De nære ting er enda nærere nå. Det som er lenger borte; nabolandet, utlandet, det internasjonale, EU, FN og WHO blir underordnet. Det er bra for Sp som har en politikk og identitet knyttet til norske verdier. «Kjøp norsk!», prediker Vedum. Med hell.


Du kan lese om de resterende fem årsakene i mitt analysebrev nr 36/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.