Effektene av 22. juli

Oppmerksomheten om tiårsdagen for 22. juli-terroren er betydelig i disse dager. Kan det gi Ap et opinionsløft? Og viktigere: Hva kan bli de samfunnsmessige effektene?

Bomben i regjeringskvartalet 22. juli 2011 og massedrapene på Utøya var et angrep på AUF, på Arbeiderpartiet og på demokratiet vårt. Det tok livet av 77 mennesker. Mange unge mennesker som hadde det til felles at de ble drept fordi de engasjerte seg i å skape et samfunn de ville gjøre bedre. Angrepet utløste sterke følelser i hele landet, rosetog og sympati med alle berørte. Og gjør det fortsatt, ti år etter.    

Enormt sympatiløft
De voldsomme og politisk motiverte hendelsene ga seg også kraftige utslag i opinionen. Ap lå på ca. 29 prosent i juni og de første målingene i juli i 2011. Partiet steg til hele 40 på de første opinionstallene etter terroren. Et «sympati-løft» på 11 prosentpoeng tilsvarer godt over 200 000 velgere.

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 30 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Effekten dabbet av utover i august, men et Ap langt oppe på 30-tallet var likevel langt høyere enn før denne svarte juli-dagen. Og Ap gjorde nok et bedre lokalvalg i september 2011 enn de ellers ville gjort med ca. 32 prosent – det var partiets sterkeste kommunevalg siden 1987.

Vi avgjør veien videre
Men viktigere enn all verdens måletall, er hvilke verdier og holdninger som vårt samfunn bør gjennomsyres av og om Norge har lært noe av 22. juli 2011. Rosetogene viste nordmenns evne til samhold i katastrofen og slå ring om grunnverdier som demokrati og ytringsfrihet. Den beste måten å ta den blytungt ervervede kunnskapen de siste ti årene, er å klare og være uenige med hverandre på en bedre måte. Og saklig ta til motmæle når hatefulle ytringer blandes inn i ordskifter.   

I så måte kan den mer politiske tonen i årets 22. juli-markering være en start på en bedre samfunnsdebatt der vi også tør mene noe om denne historiske dagen og bakteppet for den. Men det kan også gå i helt motsatt retning. Veien videre er i grunn opp til oss selv. Og hvordan vi velger å oppføre oss.

Hver eneste dag.    

Tegning: Egil Nyhus



Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 30 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

Rødt vokser

Rødt nærmer seg seks prosent. Mens det ser helsvart ut for de borgerlige.

Juli og ferietid er en stille måle-periode. Men det er likevel publisert tre juli-målinger. Det er nok til at jeg finner det empirisk forsvarlig å beregne et gjennomsnitt på basis av. Ipsos-målingen på kun 7,2 til Frp er såpass avvikende at den dog kan bidra til at snittet for partiet gir et noe lavere nivå enn reelt.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 29 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post


 I tabellen nedenfor finner du partienes snittnivåer i juli, sammenlignet med juni og valgresultatet i 2017.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Juli	5,6	7,6	23,4	18,4	4,6	3,2	3,4	20,2	9,4	4,3
Juni	5,2	7,8	24,5	17,5	4,1	3,3	2,9	21,5	10,2	3,0
Valg 17	2,4	6,0	27,4	10,3	3,2	4,2	4,4	25,0	15,2	1,8

Fem velgerfaktorer som forklarer Rødt-veksten
Jeg merker meg at Rødt er i ferd med å nærme seg 6-tallet. Bakgrunnstallene fra de siste målingene viser at veksten drives av fem faktorer:
1. Økende velgerlojalitet
2. Økende pluss mot Ap
3. Økende pluss mot SV
4. Et lite pluss mot alle andre partier. Selv Sp ligger nå i minus mot R.
5. Solid pluss blant de som ikke stemte sist.      

Overgangsmatrisene for Rødt ser solide ut, men en utfordring er at partiets tidligere gjerdesittere i stor grad allerede er mobilisert. Og den delen av framgangen som er basert på velgere som satt hjemme sist, er neppe av den sikreste sorten. Men både Ap og SV har åpenbart en jobb å gjøre mht. å forsøke snu velgerstrømmen til partiet til venstre for seg. Dette kan skape trøbbel for valgkampstrategien deres fordi de må drive innbyrdes velgerkamp på venstresiden parallelt med «hovedkampen» mot H og Solberg-regjeringen.      

Fire underliggende elementer
Mer underliggende tror jeg Rødts historisk sterke posisjon nå handler om:
1.  Blå regjering i åtte år har skapt rom for en tydelig venstreopposisjon.
2. Sosial utjevning, Rødts beste sak, seiler opp som en sentral sak ved årets valg.
3. Aps problemer har skapt vekstmuligheter til venstre.
4. Rødt har jobbet godt over tid og blitt mer «spiselig» for flere.

Partiet mønstrer sitt desidert sterkeste lag noensinne i år med folk som Bjørnar Moxnes, Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen, Mimir Kristjansson og Sofie Marhaug i front i de største valgkretsene. Skulle partiet like før valgdagen fortsatt ligge an til å klare sperregrensen, så kan frykten for å «kaste bort stemmen» også forsvinne for potensielle R-velgere og gjøre terskelen for stemmegiving enda lavere.     

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 29 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

Flere forhåndsstemmer

                  

Sp er skarpe blant valgdagsvelgerne. MDG, SV og R gjør det bedre blant forhåndsstemmerne.  


I går startet forhåndsstemmegivningen for nordmenn i utlandet, samt for velgere innenlands som ikke kan stemme i den vanlige forhåndsperioden. Den ordinære forhåndsstemmegivningen starter 10.august og varer til og med 10. september. Ordningen har røtter helt tilbake til 1892. Intensjonen med ordningen er at de som ikke kan, eller ikke ønsker, å stemme på selve valgdagen, skal ha en mulighet for å avgi sin stemme i forkant.

     Tegning. Egil Nyhus
  

Dette er mitt analysebrev nr 27 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Øker seks prosentpoeng ved hvert valg
Det har med tiden blitt enklere å stemme på forhånd. Og det har vært et økende ønske fra velgerne om å avlegge stemmen på forhånd. Derfor har andelen forhåndsstemmer vært klart stigende ved de senere valgene. Andelen har økt med seks prosentpoeng ved hvert eneste valg f.o.m 2005, slik grafen under viser. I 2017 stemte 36 prosent av velgerne på forhånd.  

40-50 prosent i år?
Denne klare utviklingen kan indikere at andelen forhåndsstemmer vil øke ytterligere i år og havne over 40 prosent for første gang. Med tanke på pandemi-situasjon der mange kan være skeptiske til å oppsøke et folkerikt stemmelokale valgdagen, så er en hypotese at forhåndsstemmegivningen vil bli enda større i år – kanskje helt opp mot 50 prosent. På den annen side vil mange være fullvaksinerte når vi kommer til valgdagen, og mange higer etter felleskapsopplevelser som et valg kan sies være. Dessuten vil det måtte komme til et punkt der forhåndsandelen når et tak. Dette kan i sum trekke i motsatt retning. Likevel er det nok god grunn til å tro at det er mer sannsynlig at forhåndsstemmingen vil ligge høyere i år enn sist. 

Forhånd vs. valgdag
Er det noen forskjeller mellom partiene på hvordan de gjør det i forhåndsstemmegivningen sammenlignet med valgtingsstemmene? Spørsmålet er såpass interessant å finne svar på at jeg gikk igjennom de fire siste stortingsvalgene på jakt etter slike ulikheter. I tabellen på neste side har jeg samlet den infoen som jeg fant. Her ser du differansene i prosentpoeng mellom forhånd og valgting for de ulike partiene. Pluss-tegn indikerer at partiet har gjort det bedre på forhåndsstemmegivningen. Minustegn innebærer at partiet har gjort det best blant valgtingsstemmene.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
2005		+3,6	-2,0	-1,6		+0,7	-0,5	+1,1	-2,4	+0,5
2009	+0,2	+1,5	-1,0	-1,9		+0,6	+0,7	- 2,1	+1,3	+0,9
2013	+0,4	+0,3	-1,8	-2,3	+0,9	-0,6	-0,3	+2,5	+0,4	+0,4
2017	+0,9	+0,3	+0,5	-2,4	+1,3	-0,4	-0,4	+0,4	+0,2	+0,5

Dette er mitt analysebrev nr 27 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Sp er valgdagspartiet
En klar tendens er at Sp konsekvent gjør det klart best blant velgere som stemmer på selve valgdagen. Et annet trekk er at R, SV, MDG og Andre systematisk har oppnådd høyere andel forhåndsstemmer enn valgtingstemmer. For Ap, KrF, V, H og Frp har det svingt mer fra valg til valg. Men et hovedmønster blant dem er at de partiene som er i dytten i valgkampinnspurten, gjør det bedre blant valgtingsstemmene enn forhåndsstemmene. Og omvendt for partiene som har en fallende valgkampkurve. Ap og Frp leverte f. eks. en god innspurt i 2005 – det ga dem begge en sterkere andel av valgtingsstemmene. Mens det var motsatt for dem begge i 2017. Slik sett kan man si at forhåndsstemmene i noen grad bidrar til å redusere opinionssvingningene.

Små forskjeller
Et annet hovedmønster er at det generelt ikke er veldig store forskjeller mellom forhåndstemmernes og valgtingsvelgerne preferanser. Selv om de ovennevnte ulikhetene er interessante, så ser det i hovedsak ut til at forhåndsstemmegivningen gir en god pekepinn på hvordan valget vil gå. Og jo høyere andelen forhåndsstemmer er, jo bedre kan pekepinnen bli.

Tallknuserrus
Medier kan etter avtale med Valgdirektoratet, få tilgang til resultatene av forhåndsstemmene kl. 19.30 på valgkvelden, slik at de kan forberede sine sendinger og være klar til å formidle forhåndsresultatene når valglokalene stenger kl. 21. Men ingen får publisere noe før kl. 21, så den halvannen timen der forhåndsstemmene er klare, men ingen valgtingsstemmer, er et eldorado for tallknusere. Jeg har selv hatt det privilegium å få tilgang til dette materialet i kraft av å analysere for NRK Østlandssendingens seere ved de siste valgene. Og har følt på en herlig rus i dette tidsvinduet. Fordi kombinasjon av at den sitrende valgspenningen får sin utløsning litt på forhånd, å sitte med unikt materiale rett foran seg og kjølig skulle vurdere hva forhåndstallene i seg selv forteller oss og hva de evt. kan si om de valgtingstallene som kommer litt senere på kvelden, er ganske uslåelig i min verden.     

Skulle f. eks. Jan Bøhler ved årets valg oppleve at Oslo Sp kun får tre prosent av forhåndsstemmene, noe som isolert sett ikke vil holde til Stortingsplass, så vil min vurdering kunne være at det likevel kan holde for ham fordi det, på bakgrunn av valghistorikken, er grunn til å tro at Oslo Sp da kan få fire prosent eller mer av valgtingsstemmene.        

 Tjener R, SV, MDG og Andre på økt forhåndsstemmegivning?
Hvis vi antar at historien om at R, SV, MDG og Andre gjør det skarpere blant forhåndsstemmerne gjentar seg i år, og vi legger til hypotesen om at forhåndsstemmegivningen generelt vil øke, kan vi dermed slutte at disse partiene vil nyte fordeler av det? Både ja og nei. I utgangspunktet spiller det ingen rolle når velgeren avgir sin stemme for selve sluttresultatet. Så lenge partiet klarer å mobilisere sine velgere, så er det av underordnet betydning om velgeren stemmer før eller på selve valgdagen. Men jo høyere andelen forhåndsstemmer blir, jo viktigere blir det likevel å gjøre det bra her. I tillegg kommer det momentet at en stemme før valget er tryggere enn på selve valgdagen fordi noen kan falle fra, selv om dette ikke akkurat utgjør noen stor velgergruppe. 

Viderefører Sp sin tendens om markant færre forhåndsstemmer, så vil Ap, H og Frp ha muligheter for å hente tilbake en del velgere som de er antatt å miste til Sp ved dette valget helt til det siste. For blokkutfallet er de velgerne som står mellom H/Frp og Sp av særlig interesse. Her ligger det en kime av håp for de borgerlige som de nok vil klamre seg til hele veien inn.   
     
Sluttmobilisering mindre viktig?
En stadig økende andel forhåndsstemmer vil redusere betydningen av sluttmobiliseringen noe. Fordi det rett og slett er færre velgere å mobilisere. Samtidig bør vi huske at hovedtyngden av de som stemmer på forhånd, gjør det de to siste ukene før valget. Og ofte er det jo slik at de som stemmer på forhånd i større grad har en mer bestemt oppfatning av hvilket parti de vil stemme på, mens de mest usikre gjerne venter til siste slutt før de bestemmer seg. Så en god sluttmobilisering vil uansett fortsatt være viktig for sluttresultatet.

Valgkampen 2025 begynner snart
Økende andel forhåndsstemmer forsterker poenget om at det i dag ikke holder å drive valgkamp et par-tre uker før valget for partier og politikere som ønsker å oppnå velgernes tillit. For den tilliten er noe de må slåss for hver eneste dag. Valgdagen 13. september i år kulminerer egentlig (minst) fire års valgkamp.

14. september 2021 starter valgkampen inn mot Stortingsvalget 2025.



Dette er mitt analysebrev nr 27 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.