Melby-samling

Guri Melby tar over et parti på tre prosent. Hvilken vei går Venstre politisk, strategisk og velgermessig?   

Vårt eldste parti, Venstre, avholder landsmøte denne helgen. Partidannelsen 28. januar 1884 sprang ut av kampen for parlamentarismen og økende opposisjon mot den sterke kongemakten og «embetsmannsstaten». Partiet var et folkeparti i ordets rette forstand og satte en antagelig uslåelig Norges-rekord ved valget i 1885 med 63,4 prosent oppslutning. Venstre var en svært bred koalisjon av bønder, arbeidere, kristne og byradikale. Folk som egentlig var for uenige til over tid å kunne holde sammen. Venstres historie er derfor en blanding av stolt politisk kamp for demokrati og bitre partisplittelser.

Fra størst til lite
Andre partier har tatt over store deler av Vs rolle i vårt politiske landskap. Arbeiderpartiet fanget opp den voksende arbeiderklassen. Bondepartiet, senere Senterpartiet, overtok som partiet for bønder og distriktsinteresser. Dannelsen av Kristelig Folkeparti kan ses i sammenheng med frustrasjon over Vs manglende evne til å målbære kristne verdier. Derfor har Venstre gått fra å være størst til å bli lite. Illustrert av den historiske grafen nedenfor.


 

Venstre har vært avskrevet som politisk kraft, ikke minst i kjølvannet av splittelsen på EF-saken i 1972. Snart 50 år etter er partiet lite, men det lever og utgjør fortsatt en sentral del av partifloraen vår. Partiet er i dag endog i regjering og har fire statsråder. Venstres sperregrenseskjebne ved valget neste år kan igjen bli en helt avgjørende faktor for den politiske styringen av Norge fram mot 2025. Så tross størrelsen er det ikke noe uviktig parti som Guri Melby overtar.


Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 26/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg flere interessante V-tall og vurderinger, samt en oversikt over hvor V har de beste mandatsjansene ved valget neste år, inkl hvilke personer som kan komme inn på Stortinget.  


Samlende Melby
Lederkampen etter Trine Skei Grande har i hovedsak stått mellom Sveinung Rotevatn, Abid Raja og Guri Melby. Det har vært en kamp mellom ulike personligheter; Rotevatn som den litt sjenerte, debattsterke ideologen, Raja som den utadvendte «forføreren» og Melby som den jordnære pragmatikeren. Selv om slike merkelapper aldri rettferdiggjør menneskers mangefasetterte sider, ei heller disse tre.

Rotevatn, Raja og Melby målbærer også den koalisjonen som Venstre fortsatt kan sies å være mellom det liberale, sosiale, rurale og urbane. Pussig nok er det Oslo-mannen og advokaten Raja som har tatt rollen som «distrikt-Venstres» anfører, mens Sogn og Fjordanes Rotevatn forbindes med det liberale «by-Venstre». Med Melby et sted i mellom. Dette er nok en (over)forenkling av virkeligheten, men kan være et visst inntak til forståelse for hvorfor Melby vant kampen: Hun framstår mest samlende. Både politisk og personlig. Hvordan hun skal forene de nye nestlederne Rotevatn og Raja, inkl. strømningene de målbærer, slik at alle trekker i samme retning, må Melby finne svar på. Et svar som Skei Grande ikke klarte finne.    



 

Svak lojalitet
Overordnet hvilken person Melby er, står spørsmålet i hvilken retning hun har tenkt å ta Venstre politisk. Og hva slags strategi som meisles ut for å nå fram med det politiske budskapet til større velgergrupper. Velgermessig har hovedproblemet for Venstre i mange år vært svak lojalitet. Partiet har liten base av velgere som stemmer på dem ved valg etter valg. 

Venstres verste målinger har vist at kun en av tre V-velgere fra 2017 holder fast ved partiet. Den andelen må økes til minst halvparten, helst 60-70 prosent, hvis partiet tar mål av seg om å vokse. Å skape mer entusiasme rundt partiet og deres saker slik at den faste basen øker, er derfor helt avgjørende hvis Venstre skal lykkes. Å utvikle god politikk tuftet på reell forståelse for hva partiets velgere er opptatt av, ligger i bunn for dette i V, som i alle partier.   


Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 26/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg flere interessante V-tall og vurderinger, samt en oversikt over hvor V har de beste mandatsjansene ved valget neste år, inkl hvilke personer som kan komme inn på Stortinget. 

Kjønnsskiller i mange saker, men ikke miljø

Velgernes sakspreferanser varierer mest etter partitilhørighet og kjønn, mindre etter alder, inntekt, utdanning og bosted.          

Nylig ba jeg målebyrået Sentio stille et representativt utvalg av velgerne følgende spørsmål: «Hvilken sak er viktigst for ditt partivalg»? Undersøkelsen ble gjort på telefon i perioden 8. – 14. september. Respondentene fikk mulighet til å oppgi inntil to saker.

Det ble innhentet 1 000 svar. 805 valgte en sak og 195 oppga to saker. Spørsmålet var åpent slik at alle kunne svare det de ville. Svarene ble kodet i 17 kategorier. Svarene må tolkes innenfor feilmarginer på 2-3 prosentpoeng. Hele frekvenstabellen finner du nedenfor.

  

Miljøpartiene MDG, SV og V 
Bakgrunnstallene gir oss noen indikasjoner på hvordan velgernes sakspreferanser varierer etter kjønn, alder, utdanning, inntekt, bosted og partitilhørighet. Vi må, som alltid, tolke slike tall med stor varsomhet da nedbryting på bakgrunnsvariabler medfører økende feilmarginer fordi antall respondenter pr. variabel og inndelt verdi blir få. 

Med dette forbeholdet i mente, viser tallene at nesten alle MDGs velgere oppgir miljø som den viktigste saken. Også blant mange av Venstres og SVs velgere er miljø viktigst, men saksspredningen her er mye større. Velgerne som ikke oppgir partipreferanse, har også miljø øverst. Kun seks prosent av Aps og Frps velgere har miljø på topp. Dette er imidlertid klar framgang i Frp sammenlignet med valgundersøkelsen 2017 da knapt noen av deres velgere sa at miljø var viktigst. 

Jevn skole-profil
Skole har en langt jevnere partiprofil enn miljø. Høyest betoning av skole finner vi i H, V og R. Men også i SV, KrF og MDG er det en tosifret andel som mener skole er viktigst. Lavest skoleandel finner vi i Sp og Frps rekker. 

Helse sin betydning svinger mer fra parti til parti. Det er i Ap vi finner flest velgere som har helse øverst, men også i Høyre, Rødt og SV er det mange som setter helse høyest. Forsvinnende få Sp-velgere har helse på topp. 

Frp i egen innvandringsklasse
Frp-velgerne er som ventet i en klasse for seg hva gjelder synet på innvandringspolitikkens betydning for eget partivalg. Om lag halvparten av deres velgere har dette på topp hvis vi fjerner «annet» og «vet ikke». Ingen andre er i nærheten av dette nivået, men KrF, SV og Ap kommer nærmest. Formodentlig på ulike sider av restriktiv-liberal-aksen. 

Også på eldreomsorg og skatt skiller Frps velgere seg ut med stor andel som vektlegger dette. Aps velgere er nærmest på eldreomsorg, mens også en del av Høyres velgere er opptatt av skatt. Sp-velgerne stikker seg fram særlig på distriktspolitikk. Knapt noen andre partiers velgere rangerer distrikt som viktigst, med et visst unntak for Ap. 


Sosial utjevning er venstreorientert 
Den klareste høyre-venstre-dimensjonen blant velgerne finner vi i spørsmålet om sosial utjevning. Alle de tre «røde» partiene Ap, SV og Rødt har mange velgere som mener dette er den viktigste saken for deres partivalg, mens nesten ingen borgerlig orienterte velgere mener dette er øverst.

Sysselsetting kom bare på sjuendeplass totalt, men er en sak som kan vokse neste år hvis ledigheten holder seg høy. Flest Høyre-velgere har denne tematikken øverst, dernest følger Ap. I kampen om «lillavelgerne» mellom disse to partiene kan derfor den som inngir mest troverdighet i saken skaffe seg en fordel. 

KrFs velgere er de eneste som rangerer familiepolitikk høyt. Men partiets velgere utmerker seg også ved å ha den klart høyeste svar-andelen «annet». Noe som indikerer at det er vanskeligere å kode KrF-velgernes svar i samlekategorier. «Kristne verdier og kristelig kulturarv» er blant «annet-svarene» som KrF-erne har gitt til målerne. 


Kjønnsskiller på mye, men ikke miljø
De sterkeste kjønnsskillene finner vi på helse, skole, skatt og økonomi. Kvinner er kart mer opptatt av skole og helse enn menn. Menn setter skatt og økonomi markert høyere enn kvinner. 

Kvinner prioriterer også eldreomsorg og familiepolitikk sterkere enn menn. Mens menn rangerer samferdsel, sysselsetting og distrikt høyere opp enn kvinner. Alt dette er i tråd med funn fra tidligere velgerundersøkelser.

Derimot tyder tallene på at miljøsaken nå rangeres like høyt av begge kjønn. Tidligere har kvinner vært mer opptatt av miljø enn menn. I så fall er det et interessant endringstrekk som har skjedd de siste årene. Men vi trenger flere sak-målinger før vi kan trekke mer solide slutninger.

 

Dette er et lite utdrag fra mitt plussanalysebrev nr 2/2020. Mine hovedbrev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Plussabonnement koster 300 kr ekstra. Disse brevene gis ut ca en gang pr mnd og inneholder dybdeanalyse av bakgrunnstall. 

Miljø er viktigst

Jeg ba Sentio stille et representativt utvalg av velgerne følgende spørsmål: «Hvilken sak er viktigst for ditt partivalg»? Undersøkelsen ble gjort på telefon i perioden 8. – 14. september. Respondentene fikk mulighet til å oppgi inntil to saker. 

Det ble innhentet 1 000 svar. 805 valgte å oppgi en sak og 195 oppga to saker. Svarene må tolkes innenfor feilmarginer på 2-3 prosentpoeng. Respondenter som svarte «vet ikke» eller «annet» er holdt utenfor. 

I en tid der et virus dominerer medieagendaen totalt, skulle en tro at helse ville bykse fram som den klart viktigste saken for velgerne, men den inntar «bare» tredjeplassen, slått av både miljø og skole.

Miljø vinner terreng og inntar for øyeblikket en klar førsteplass. Slår dette til ved valget neste år, så vil det bli det første Stortingsvalget i historien der miljø troner øverst. Dette illustrerer at medieagenda og velgeragenda er to forskjellige ting, selv om det gjerne også kan være to sider av samme sak.

Tegning: Egil Nyhus
  


Bakgrunnstallene indikerer at miljø står like sterkt blant kvinner og menn. Alle aldersgrupper vurderer miljø høyt, men sterkest blant unge. Viktigheten av miljø øker i noen grad med utdannings- og inntektsnivå. Andelen som oppgir miljø som viktigst, øker jo mer urban velgeren er. Ikke overraskende er det MDG som har de mest miljøorienterte velgerne, etterfulgt av V og SV.

Saksbredde      
Sev om mijø er på topp, så er det verdt å merke seg at saksbredden er stor blant norske velgere. Både miljø, skole, helse, distrikt og innvandring har tosifret oppslutning. Føyer vi til eldreomsorg, sysselsetting og sosial utjevning, så er vi oppe i åtte saker som alle har potensial i seg til å kunne prege neste års valg. Noen saker vil vokse i viktighetsgrad, andre kan falle tilbake.  

Pr. i dag tyder empirien på at det går mot et miljøvalg neste år.    



Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 25/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg flere vurderinger av tallene om sakenes viktighet samt en historisk utvikling av dette ved alle valg på 2000-tallet.  

SV på frammarsj

SV viser spreke tendenser i september-starten. Det kan bety trøbbel for MDG og Rødt på sikt. 

Den politiske agendaen høsten 2020 er innledet med en blanding av lokale smitteutbrudd og fortsatt stramme Korona-restriksjoner, Trond Giskes farvel til norsk politikk, debatt rundt SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) sine markeringer og motdemonstrasjoner, rettssaken mot Laila Bertheussen (tidl. justisminister Tor Mikkel Waras samboer) og flyktningeleiren Moria i brann – med påfølgende diskusjoner om hvor mange Norge bør ta i mot.  

Tilliten til myndighetenes Korona-håndtering er fortsatt stor, selv om den har falt litt de siste ukene. Dette gir Høyre fremdeles en styringsfordel. Giske-saken(e) er, nok en gang, dårlig nytt for Ap velgermessig sett, men utfallet gir kanskje trygghet og ro på lenger sikt. SIAN, Bertheussen og Moria kan i sum være gunstig for Frp. Særlig interessant blir det hvordan Moria slår ut. Til nå har det vært vanskelig å høste positive velgereffekter av liberal innvandringspolitikk.  

Åtte prosent
Fem målinger er pt. publisert i september. Tallene spriker, men holder man seg til gjennomsnittet, er tendensen at SV viser de sprekeste tegnene med åtte prosent. Vi må mange år tilbake for å finne tilsvarende.  Også V kan anse tall over 3 som en liten opptur. De siste fylkesmålingene indikerer endog at 4 er innen rekkevidde. Frp siger fram og ligger nå midt på 11-tallet. Ap lå stabilt i overkant av 24 prosent på de nasjonale målingene den første september-uken, men har denne andre uken fått fæle lokalmålinger i både Buskerud, Trøndelag og Nord-Norge som antyder et landsnivå under 20. Den siste nasjonale målingen viste elendige 19,9. Både H, Sp, KrF, Rødt og MDG ligger relativt stabilt.  

I tabellen nedenfor har jeg brukt 2017-valget som referanse for utviklingen i august og september. I dette lys ligger fortsatt H an til å gjøre et valg omtrent som sist. Både Frp, V og KrF ligger under sitt 2017-nivå. På opposisjonssiden ligger både Sp, MDG, SV og R klart over sine nivåer fra sist, mens Ap sliter under.

Måned	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Sept	4,2	7,9	23,5	14,0	5,1	3,6	3,2	25,1	11,5
Aug	4,3	7,3	24,4	14,0	5,1	3,8	2,9	25,4	11,0
Valg 17	2,4	6,0	27,4	10,3	3,2	4,2	4,4	25,0	15,2

 

Rødt og grønt
Målingene gir grunnlag for å hevde at SV har etablert seg på et høyere nivå enn i 2017. SV berget seg så vidt over sperregrensen i 2013 etter nærmest å ha blitt malt i stykker etter åtte år i Stoltenberg-regjeringen 2005-13. Partiet slet med å få markert sine seire i regjeringssamarbeidet med Ap og Sp og mistet taket på sine tidligere vinnersaker miljø og skole. Sviktende velgerlojalitet og lekkasjer til Ap utgjorde hovedproblemet. SV hadde en rekke målinger etter valget i 2013 og utover i 2014 og 2015på 3-tallet, før pilen så smått begynte å peke oppover i 2016. 

SV klarte etter hvert å samle seg og har, under Audun Lysbakkens ledelse, lyktes med en relativt ambisiøs strategi om å markere partiet både som rødt og grønt. De har ingen klar vinnersak, men har likevel greid å finne en bra nisje for venstreorienterte velgere som synes Ap blir for blast, Rødt for ekstremt og MDG for ensaksorienert. Disse velgerne er det en del av, særlig blant godt utdannede i urbane strøk. SV har fortsatt langt igjen til «all time high», men ligger nå ca. midt mellom det elendige 2013-nivået og partiets sterkeste valg i 2001.  
  
SV må selv ta mye av æren for at man har maktet å slå tilbake. Men partiet har også trukket klare veksler på Aps problemer. Det er en parallell til starten av 2000-tallet hvor SV også den gang høstet solid gevinst på et Ap som slet tungt både med indre strid og et politisk budskap som ikke traff. Ap er SVs viktigste velgerkonkurrent. 

Gir MDG og Rødt trøbbel?
Til nå har både Rødt og MDG hatt en positiv velgerutveksling med SV. Min vurdering er at tydeligere SV-vekst vil gi begge partier problemer med å opprettholde denne netto gevinsten, noe som kan gi trøbbel, særlig hvis marginen ned til sperregrensen er beskjeden. I øyeblikket er det Rødt som har minst margin, MDG virker å ha noe mer å gå på.

Rundt førti prosent av både Rødts og MDGs velgermasse synes at SV er et attraktivt parti å stemme på, hvis vi skal tro tallene om andrevalgspreferanser som Sentio målte på oppdrag av meg for noen uker siden. Langt færre SV-velgere synes MDG eller Rødt er attraktivt. Det understreker faren for MDG og Rødt hvis SV skulle være på frammarsj.    



 

 
    

Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 24/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg innsikt i hvor SV kan komme til å få mandater og hvem som ligger best an til å komme på Stortinget 2021-25 fra SV. 

             

Hvilke 169 mennesker vil utgjøre Stortinget 2021-25?

Politikk er viktigere enn person. Hva som besluttes er viktigere enn hvem som tar beslutningene. Velgere stemmer på partier. Partiene er grunnmuren i valgkampene og i utforming og gjennomføring av politikken. Samtidig henger personer og politikk tett sammen. Hvem som velges betyr noe for hva som besluttes og hvordan beslutningene settes ut i praksis. Et parti uten mennesker er intet parti. Politisk avstand og mandater avgjør hvilke allianser som bygges, men personkjemi er også en faktor som en ikke bør kimse av. Derfor er det interessant hvem partiene nominerer. 

Anonyme kilder
Nominasjonsprosessene i forbindelse med Stortingsvalget neste år har kommet langt noen steder, kortere andre steder. Foreløpig er ikke ett eneste nominasjonsmøte avholdt, det skjer i senere i høst og vinter. Jeg har de siste månedene jobbet med å kartlegge hvilke kandidater som ligger best an til å bli nominert øverst for sine respektive partier. I arbeidet har jeg kontaktet flere hundre kilder som (forhåpentlig) har innsikt i prosessene. 

Arbeidet har avdekket noen læringspunkter som jeg har lyst til å dele med deg. For det første så har det gitt økt forståelse for mediers bruk av anonyme kilder. «Dette må bli mellom oss, hvis du ikke siterer meg så kan jeg si at.., helt off record så..» er blant gjengangere hos mine kilder. Når de vet at jeg ikke siterer, så får jeg langt mer informasjon enn om de var åpne. Det gir et bedre grunnlag å vurdere nominasjonen ut i fra, og dermed mer verdi til deg som leser. 

Men det er noen partiforskjeller. Generelt har det f eks. vært vanskeligere å få Ap-folk til å snakke om nominasjonen enn H- og Frp-ere.  En i Ap sa det slik: «Prøv andre partier enn Ap. Her er vi mer enn strenge. Går i partiets organer. Det gir trygghet både for kandidater og medlemmer». Det finnes dog unntak i Ap, særlig blant yngre kandidater.                                      

Dyktighet, kjønn og geografi

Dernest har jeg merket meg at særlig tre kriterier ved kandidatene vektlegges: 

1. Politisk dyktighet 
Momenter som erfaring, kommunikasjonsevne internt og eksternt, arbeidskapasitet og gjennomslagskraft er sentrale.      

2. Kjønn.
De fleste partier er «strenge» på at det skal være annenhver kvinne og mann på listene. Frp skiller seg ut uten et slikt «krav». Men det åpnes for unntak i mange partier, som i Høyre og Sp. I noen partier, som MDG, er det lettere å få «unntak» hvis det er snakk om to kvinner på topp.  

3. Geografi
Hver valgkrets er gjerne delt i to, tre, fire eller fem regioner, som alle ønsker sin representasjon på listen. Folketallet i hver region spiller noe inn. I tillegg er det en sentrum-periferi-dimensjon der bykandidater og distriktkandidater også bør balanseres.       

Disse tre kriteriene står i en særstilling, ut i fra mine samtaler. Alder er også et moment, men underordnet. Det samme gjelder innvandrerbakgrunn.  

La oss nå ta en titt på ståa i valgkrestene, så langt jeg har klart å bringe det på det rene. Dette er svært komprimert informasjon og et øyeblikksbilde – mye kan endre seg etter hvert som prosessene skrider mer fram ut over høsten.  

Østfold: Aps frontkandidat fra 2017, Stein Erik Lauvås, ser ut til å bli vraket helt fra listen. Ny førstemann blir trolig Fredrikstad-ordfører Jon-Ivar Nygård. Elise Bjørnebekk-Waagen tar antagelig andreplassen på nytt. Tredjeplassen kan bli et oppgjør mellom Moss og Halden; Shakeel Rehman vs. Marius Bjørndalen.  Høyre velger sannsynligvis Ingjerd Schou og Tage Pettersen som sin toppduo igjen. Fredrikke Stensrød og Fredrik Holm er de heteste navnene om tredjeplassen. Erlend Wiborg er nok bankers i Frp, etterfulgt av Julia Brennstrøm eller Bjørnar Laabak. Ole Myrvold renomineres på topp for Sp. I SV kommer Freddy Andre Øvstegaard til å bekle topplassen. 

Akershus: Jan Tore Sanner, Tone Trøen og Henrik Asheim er opplagte kandidater til de tre første plassene i Høyre. Deretter er det mer åpent, men Anne Kristine Linnestad, Turid Kristensen og Hårek Elvenes virker å ligge nærmest plassene 4-6. Anniken Huitfeldt og Sverre Myrli kommer trolig til å være de to øverste på nytt for Ap. Tuva Moflag kan avansere til 3. plass, etterfulgt av Åsmund Aukrust. I Frp er det neppe særlig tvil om Hans Andreas Limi som nr 1. Liv Gustavsen er innstilt som nr 2 og Himanshu Gulati ned på tredjeplassen, men Gulati kommer til å ta opp kampen. Venstre stiller felles liste i Østfold, Akershus og Buskerud. Den vil toppes av Abid Raja, trolig etterfulgt av Solveig Schytz. Kirsti Bergstø er bedt om å bytte krets fra Finnmark til Akershus for SV. Hun er favoritt, men kretsbyttet møter motstand, og hun blir utfordret av Sheida Sangtarash. Det jobbes også for å finne en tredje kandidat som kan utfordre.  Sigbjørn Gjelsvik er klart førstevalg i Sp, men det er åpent mellom Kristin Myrås, Else Marie Rødby og Karen Mette Prestrud om annenplassen.  I Rødt kan første nestleder Marie Sneve Martinussen komme til å stille fra Akershus og dytte partiets andre nestleder Silje Kjosbakken ned et hakk. MDG prøver samme manøver som i 2017 og sender sin partileder til Akershus. Denne gang i form av Une Bastholm. Ida Lindtveit Røse er favoritt i KrF.

Oslo: Ine Marie Eriksen Søreide og Nikolai Astrup er klar toppduo i Høyre. Bak er det mer åpent. Michael Tetzschner ble nr 3 sist, men krav om foryngelse og fornyelse kan gi ham en utfordring. Heidi Nordby Lunde kan slå seg inn på topp 3. Mudassar Kapur, Stefan Heggelund, Mathilde Tybring Gjedde og Camilla Strandskog er de mest aktuelle til plassene bak de nevnte fire. Kun Jonas Gahr Støre er et opplagt valg i Ap som nr 1. Varaordfører Kamzy Gunaratnam kan være i ferd med å seile opp som nykommer på plass 2 og eventuelt henvise Siri Staalesen til 4. Tredjeplassen kan stå mellom Espen Barth Eide og Frode Jacobsen. Mye strid i Frp, men de faller nok ned på Siv Jensen som 1, Christian Tybring Gjedde som nummer 2 og Carl I. Hagen som 3. I Venstre er nå Guri Melby et åpenbart førstevalg og Ola Elvestuen en høyst trolig toer. Kari Kaski er selvskreven i SV. Det er mer åpent om annenplassen, Petter Eide kan kanskje få den på nytt. I MDG er Lan Marie Berg et opplagt førstevalg. Andreplassen er åpen, men Hulda Holtvedt skal etter min info ligge godt an. Rødt velger selvsagt Bjørnar Moxnes som 1. Seher Aydar blir trolig 2.  

Hedmark: Anette Trettebergstuen og Nils Sandtrøen velges trolig som nr 1 og 2 for Ap, men her er det en klar senter-periferi-splittelse der Trettebergstuen har taket på bylagene og Sandtrøen klart fortrekkes av distriktslagene. Lise Selnes er et antatt tredjevalg. Åpent i Høyre, men Anna Molberg er i ferd med å få et lite favorittstempel. Alt annet enn åpent i Sp der Trygve Slagsvold Vedum selvsagt er nummer en, med Emile Mehl som trolig nummer to. Tor Andre Johnsen velges på nytt som ener i Frp.  

Oppland: Rigmor Aaserud og Rune Støstad ser ut til å bli hhv. 1 og 2 i Ap. Mer åpent i Høyre, men Kari-Anne Jønnes kan være et bra tips. Sp ser ut til å nominere Marit Strand på topp etterfulgt av Bengt Fasteraune. Johannes Gran kan bli innstilt som nr 1 for MDG. 


Informasjon om situasjonen i de øvrige 14 valgkretser får du ved å tegne abonnement på mitt analysebrev. Vipps 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487. Oppgi e-post.  


I tabellen nedenfor er gjennomsnittet av de ni nasjonale målingene i august brukt som et utgangspunkt for å bryte opinionstallene ned på de 19 valgkretsene. Da får vi en brukbar oversikt over hvilke partier som ligger an til mandater i de ulike kretsene. Sammenholdt med min informasjon om ståa i nominasjonsprosessen, kan vi derfor få en pekepinn på hvem som ligger an til å utgjøre Stortinget 2021-25. Mandatene er beregnet fra første til fjerdemandat i hver krets, som du leser fra venstre mot høyre i tabellen. (Beregning for de resterende mandatene får du ved å tegne abonnement).   

65 prosent gjenvalg og 47 prosent kvinner
Er dette i nærheten av å slå til på valgdagen om et drøyt år, vil ca 110 av dagens 169 stortingsrepresentanter bli gjenvalgt. Det utgjør en gjenvalgsprosent på 65. I 2017 ble 102 gjenvalgt dvs. 60 prosent.  Rundt 80 stk, eller 47 prosent, av representantene blir kvinner, det blir i så fall klart ny kvinnerekord.

Viktigere enn både kjønn og gjenvalg: Vil disse 169 menneskene fatte gode beslutninger på vegene av oss velgere i tiden fram til 2025? Det gjenstår å se, men nå har du i alle fall fått en brukbar pekepinn på hvem mange av dem blir.       

Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 23/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg innsikt i nominasjonsprosessen i alle 19 valgkretser, samt beregninger over hvem som ligger best an til å komme inn på Stortinget i alle kretser.