Røgrønn ledelse 94-75

De rødgrønne har nå en stor mandatledelse på snittet av målingene. Men det er ikke så store velgerskyvninger som skal til før det igjen er jevnt mellom blokkene. 

Definerer vi H, Frp, Venstre og KrF som en del av en borgerlig blokk, og Ap, SV, Sp, MDG og Rødt som en del av en rødgrønn blokk, så viser snittet av de publiserte nasjonale stortingsmålingene pr 14. desember 2018 at de rødgrønne har 94 mandater inne, mot kun 75 for borgerlig side. Det ville ført til maktskifte hvis det var stortingsvalg i dag. 

 

De fire borgerlige har i øyeblikket ca 45 prosents opslutning, mens de rødgrønne har rundt 53 prosent. Stortingsvalget i fjor hadde en tilnærmet 49-49 fordeling i stemmeandel. Det har altså skjedd en velgerforskyvning på om lag 4 prosentpoeng i favør rødgrønn blokk etter valget. Det er først og fremst Sp og Rødt som har vokst på rødgrønn side, men også Ap og SV kan notere små pluss. På borgerlig side har alle fire partier falt. Høyre har klar seg best, mens Frp, Venstre og KrF deler den borgerlige tilbakegangen mellom seg. 

Rødts framgang sender dem over sperregrensen i desember og gir dem en stortingsgruppe på 8 representanter. Et av partiets problemer historisk sett har vært at man  ofte overvurderes på målingene. Hvis vi fortutsetter at Rødt reelt også nå har en litt lavere oppslutning enn målingene viser og senker partiet ned til 3,9 prosent, parallelt med at KrF og Venstre jekkes litt opp til 4 blank, så blir blokkstillingen nesten jevn. Mine tall viser da 86 rødgrønne mandater, mot 83 borgerlige.

Dette illustrerer at det skal svært små forskyvninger til før det igjen bortimot er dødt løp mellom blokkene. Samtidig må de borgerlige ha mye stang inn for å gjenskape sitt flertall hvis de kun har 45-46 prosent av stemmene bak seg. Mest trolig må det derfor en betydelig mobiliseringsjobb til blant alle disse fire partiene for at det skal være mulig.

I øyeblikket er derfor de rødgrønne relativt klare favoritter til valgseier 2021, selv om favorittstempelet på langt nær er så stort som det store mandatovertaket 94-75 kan tyde på. Men det er langt fram til 2021..    

Følg med på Viken!

1. januar 2020 slås Akershus, Østfold og Buskerud sammen til Viken. Dette vil ha stor betydning for fylkespolitikken i vårt distrikt. Et politikkfelt som i for liten grad blir dekket i mediene fordi man ikke regner dette som særlig godt stoff. Og hvem identifiserer seg med Akershus?

«Jeg er Akershusing» er en særdeles lite brukt setning. Fylket er hverken lokalt nok eller nasjonalt nok til å skape identitet. Likevel styrer og steller fylkespolitikerne og byråkratene med viktige ting for oss innbyggere, med videregående skoler som det viktigste. Men også samferdsel, kultur og tannhelse er sentrale områder. Akershus har et budsjett på nærmere 9 mrd. Legger vi til 6 mrd for Østfold og Buskerud, så snakker vi totalt sett om 15 mrd. Budsjettene økes når fylkene snart får nye oppgaver, deriblant økt ansvar for fylkesveiene, integrering og sterkere vektlegging av fylket som næringspolitisk aktør.

Derfor bør vi følge bedre med på styringen av fylket vårt. En av de første beslutningene fellesnemnda for Viken har tatt, er at det nye fylkestinget skal ha 87 representanter. Ut i fra partisammensetningen av tinget etter valget neste år, skal det pekes ut et fylkesråd («fylkesregjering»), ledet av en fylkesrådsleder. Det betyr at man innfører parlamentarisme i stedet for dagens formannskapsmodell. Fylkesrådet overtar rollen som fylkesrådmannen har hatt med å lede byråkratene. Det politiske ansvaret for administrasjonen blir dermed klarere og faren for «rådmannsvelde» elimineres. Fylkesrådet vil stå ansvarlig overfor fylkestinget. Mister fylkesrådet fylkestingets tillit, kan tinget stille mistillitsforslag. Får forslaget flertall, må fylkesrådet gå av. Fylkesrådet vil på sin side ha kabinettspørsmål som sitt sterkeste maktmiddel, slik vi kjenner det fra det parlamentariske, nasjonale nivå. Dette kan skape politisk klargjøring, men også mer ustabilitet enn i et formannskapssystem der alle sitter sikkert i fire år.

Det parlamentariske systemet kan være mer økonomisk effektivt fordi en klarere todeling i flertallsposisjon og mindretallsopposisjon kan bidra til tydeligere politisk prioritering fordi færre partier får gjennomslag. Det kan gi raskere og mer effektive beslutningsprosesser. Parlamentarisme vil gi økt profesjonalisering av politikken, med dertil tilhørende politiske hel- og halvtidsstillinger. Det kan gi bedre politikere og politikkutforming, men også økte godtgjørelser og mer avstand mellom politikere og innbyggere.

Gjenspeilingen av valgresultatet kan bli svakere i et parlamentarisk system. Det tverrpolitiske samarbeidet og konsensuskulturen står for fall. Eller snarere ideen om den. For også i formannskapsmodeller danner det seg ofte en posisjon og en opposisjon. I dagens Akershus fylke har det f eks vært et borgerlig styre av H, Frp, KrF og Venstre i mange år, med de rødgrønne partiene i opposisjon. Det er et tegn på at modellene gjerne tilnærmer hverandre slik at praksisen ofte ikke harmonerer helt med teorien, og dermed blir også de ovennevnte argumentene mer uklare.


Derfor er det ikke sikkert at det betyr så mye at parlamentarismen innføres i Viken. Det som derimot er viktig, når Tonje Brenna (Ap) og Annette Solli (H) leder sin første «fylkesregjering» om ett drøyt år, er hvordan de fyller sine roller og at flere faktisk følger med på hvordan fylket vårt styres. Det kan både Romerikes Blad, du og jeg bidra til. Fylkespolitikerne og fylkesbyråkratene har i for lang tid nærmest fått holde på litt for seg selv.


Likegyldighet til fylket er ikke bra, og det kan vi gjøre en slutt på.


Teksten stod på trykk i Romerikes Blad 10. desember 2018

10 største kommuner: 7 blå og 3 røde?

Høyre kan ta over makten i Oslo og Bergen, men kan ryke i Drammen. 

Vi er ti måneder unna lokalvalget 2019 og tiden er inne for å se nærmere på situasjonen i våre ti største kommuner, målt i innbyggertall. Til grunn for vurderingene legger jeg nåsituasjonen på de nasjonale målingene, informasjon fra lokale målinger samt valghistorikk.

Oslo: (670' innb) Det ble maktskifte i hovedstaden sist etter at MDG kom på vippen mellom blokkene og valgte samarbeid med Ap. Ap+MDG+SV sitter i byrådet, ledet av Raymond Johansen (Ap), og støttet av Rødt. Ap ligger an til en tilbakegang på rundt fem prosentpoeng, mens SV og Rødt samlet sett ligger an til en tilsvarende framgang. MDG ser ut til å holde sitt gode nivå fra 2015-valget på lokalmålingene, men jeg har mine tvil om partiet faktisk klarer å stå i mot en eventuell nasjonal nedgangstrend for partiet og har MDG noe lavere på mine tall.

På borgerlig side leverer Høyre svært sterkt. Frp ser ut til å forsvare sitt 2015-nivå og vel så det, mens KrF og V skal få slite med å tangere 2015. Mandatmessig er det derfor trolig Høyre som må plukke de to mandatene som borgerlig side trenger for å bikke flertallet. I øyeblikket har partiet dette akkurat inne på mine tall, parallelt med at Frp, V og KrF ser ut til å kunne klare forsvare alle sine mandater. Men V tåler ikke falle ærlig mer før deres 4. mandat glipper. 30-29 borgerlig vil gi maktskifte i hovedstaden, men her er det små marginer ute og går.
 
Mine foreløpige prognosetall: 

Bergen: (280' innb) Høyre spente bein på seg selv og gikk på en kjempesmell i Bergen sist, mens Ap seilte fram til et historisk høyt nivå. Harald Schjeldrup og Ap valgte å invitere Venstre inn til byrådsforhandlinger etter valget, sammen med KrF og SV, men SV trakk seg ut. Forhandlingene munnet ut i et byråd bestående av Ap+V+KrF, som hadde et knappest mulig flertall bak seg (34 av 67 mandater). Det er ingen ting som tyder på at byrådet kan gjenskape sitt flertall ved valget neste år. Schjeldrup har også frasagt seg gjenvalg.

Det ligger an til en normalisering av Høyres oppslutning i Bergen, og man bør kunne nå Oslo-nivå et stykke opp på 30-tallet. Også  Frp ligger over sitt 2015-nivå, men et rent blått flertall virker for langt fram. Venstre og KrF ser derfor ut til å sitte med nøkkelen til makt i Bergen etter valget. Et sterkt svekket Ap og en klar styrking av SV og Rødt kan føre til at de sier farvel til Ap for denne gang og ser i retning Høyre. I så fall vil det trolig bli maktskifte.

Mine foreløpige prognosetall: 

Trondheim: (190' innb) Overlegen rødgrønn seier her sist. Rita Ottervik og Ap videreførte sin brede samarbeidslinje og både Ap, MDG, SV, Sp, KrF, V og Pensjonistpartiet har inngått i posisjonsflertallet. Men samarbeidet slår sprekker, dårlige saker for Ap florerer og både V og Sp kan komme til å bytte side. Ap er sterkt svekket i sitt "ustillingsvindu", men bør likevel kunne berge et resultat på 30-tallet. SV og Rødt ligger an til åkompensere en del slik at den rødgrønne blokken fortsatt har flertallet greit inne. Ottervik går for en ny periode og det blir vanskelig å nekte henne fire nye år som ordfører.

Mine foreløpige prognosetall:

Stavanger: (140' innb) Skuffende valg av Ap her sist. Christine Sagen Helgø (H) fortsatte som ordfører, støttet av KrF, Frp, V, Sp og Pensjonistpartiet. Frp kan profittere på bompengemotstand her, og de borgerlige ser samlet sett ut til å styrke sin posisjon, selv om KrF og V ligger an til en nedtur. Sagen Helgø har frasagt seg gjenvalg, og John Peter Hernes er ny toppkandidatet. Han blir etter alle solemerker Stavangers neste ordfører.         

Bærum: (125') Høyre mistet sitt rene flertall i 2015, men er fortsatt svært dominerende i kommunen. Lisbeth Hammer Krogh (H) fortsatte som ordfører, støttet av Frp og KrF. Fortsatt ingen lokale målinger herfra, men spørsmålet er primært hvor stor Høyre-dominansen nå er. Rent flertall er igjen mulig.  

Kristiansand: (110') Relativt små bevegelser blant velgerne i Kristiansand sist og fortsatt borgerlig flertall. Et bredt valgteknisk samarbeid mellom H, Frp, KrF, V, Pp og Demokratene ga Harald Furre (H) fire nye år som ordfører. Solid borgerlig flertall på siste lokalmåling og de borgerlige er klare favoritter ved valget neste år. Furre fortsetter høyst trolig som ordfører.

Drammen: (100') Relativt komfortabelt borgerlig flertall i Drammen sist, selv om Høyre gikk markant tilbake fra ekstremvalget i 2011 da de fikk rent flertall. Samarbeidspartiene H, Frp, KrF og V vant 27 av 49 mandater og Tore Opdal Hansen (H) kunne videreføre sin ordførergjerning. Perioden har vært preget av samarbeidsproblemer og korrupsjonssaker. Populære Hansen har frasagt seg gjenvalgt, og Fredrik Haaning er ny ordførerkandidat. Svelvik og Nedre Eiker går inn i Drammen etter valget. Begge er solide Ap-kommuner, men kun Nedre Eiker har en størrelse som tilsier at det kan påvirke den totale stemmegivningen noe. Siste lokalmåling her viser at Drammen er åpnere enn på lenge. Slett ikke utenkelig at godtgående Drammen  MDG kan havne i en vippeposisjon. Jeg holder dog en knapp på fortsatt borgerlig flertall, om enn tynt, men her er det reelle sjanser for maktskifte og Monica Myrvold Berg (Ap) som nye Drammens første ordfører. 

Asker: (90') Høyre mistet sitt rene flertall i 2015, men fortsetter å dominere. Lene Conradi (H) holdt fram som ordfører, støttet av KrF og Frp og til dels Venstre. Røyken og Hurum går inn i Asker etter valget. Begge kommunene er Høyre-styrt, men Høyre-dominansen er noe svakere her enn i Asker, slik at muligheten for rent H-flertall svekkes. Uansett klart borgerlig favorittstempel til Høyre og de borgerlige neste år i den nye storkommunen. Ett interessant poeng i nye Asker kan bli hvorvidt Høyres forhold til Venstre kan bedres som et produkt av sammenslåingen.

Jørgen Vik - ordførerfavoritt i Lillestrøm

       
Lillestrøm: (84') Skedsmo, Sørum og Fet slås sammen til Lillestrøm, Skedsmo klart størst av de tre. Både Skedsmo og Fet er Ap-styrt med hhv. Ole Jacob Flæten og John Harry Skoglund som ordførere. Ap samarbeider bredt i Skedsmo med både SV, Sp, KrF og V, mens det er mer et "klassisk" rødgrønt samarbeid i Fet med SV og Sp. Sørum er Høyre-styrt, under ledelse av Marianne Grimstad Hansen - med flokete sentrum-høyre støtte der Sp har vært både inne og ute i løpet av perioden. En Ap-ledet storkommune er det mest trolige valgutfallet, hvis det brede samarbeidet ala Skedsmo videreføres. Flæten har frasagt seg gjenvalg, og Jørgen Vik (bildet) erstatter ham som Aps frontkandidat. Han er  favoritt til å overta kjedet. Men dras Venstre og KrF i borgerlig retning, har de blå reelle muligheter – frontkandidaten til Høyre er Kjartan Berland.  


Fredrikstad: (80') Ap var bare ett mandat unna rent flertall her sist. Jon-Ivar Nygård fortsatte som ordfører. SV, Sp, Pp og Bymiljølista deltar i posisjonssamarbeid med Ap.  Siste lokalmåling herfra viser at Ap fortsatt er snublende nær rent flertall, noe som i så fall er svært imponerende tatt i betraktning av at Ap faller klart nasjonalt. Fortsatt Ap-styre er altså klart mest sannsynlig og i så fall fire nye år med Nygård. så noe annet enn fort. Vvil mest trolig måtte lene seg mer på sine støttepartier. Så lenge vi ikke har lokal info, så er det et spenningsmoment hvor sterk Ap-svekkelsen er, dette gir de blå et lite håp. Men inntil videre er fortsatt Ap-styre det klart mest trolige. 

4 sikre blå, 2 sikre rød, 1 trolig rød og 3 åpne
Bærum, Stavanger, Asker og Kristiansand er sikre blå stikk. Trondheim og Fredrikstad bør være klare røde byer, også i Lillestrøm er det rødt favorittstempel. Oslo, Bergen og Drammen ser åpne ut, holder en liten knapp på borgerlig sier, men her kan det bikke begge veier.