viss sjanse.
I USA holder man seg med den gammeldagse og indirekte ordningen med valgdelegater der hver stat/valgkrets velger et visst antall delegater. Delegatene peker i sin tur ut presidenten. Det er i alt 538 valgdelegater, man må altså ha 270 for å ha et flertall av delegatene.
Demokratenes presidentkandidat, Hillary Clinton, har stort sett ledet gjennom hele valgkampen. Få timer før valglokalene stenger, er ledelsen på drøye 3 prosentpoeng på landsplan. Dette innebærer at skal Trump (R) ha en sjanse, så må han ha et høyere nivå inne enn det målingene fanger opp.
Usikkerheten ved målingene er imidlertid såpass stor, at dette ikke er helt utenkelig. Det er to hypoteser som bør klaffe, for at dette skal skje:
1) Trump har en stor stemmereserve av "sky velgere". Altså velgere som ikke tør innrømme overfor målerne at de vil stemme på ham.
Vi har sett flere eksempler på at velgerne i større grad gjør "politisk ukorrekte" valg enn målerne klarer fange opp på forhånd. Sverigedemokratene fikk langt høyere oppslutning enn målingene viste ved siste Riksdagsvalg. Det samme gjorde Dansk Folkeparti ved forrige Folketingsvalg. Og ikke minst "Leave" ved folkeavstemningen i Storbritannia for få måneder siden. Det var imidlertid ingen "sky-effekt" for Trump å spore ved nominasjonsvalgene tidligere i år, men det utelukker ikke at dette kan inntreffe når alternativet nå er en tydeligere establishment-kandidat.
2) Clinton klarer ikke utløse potensialet sitt blant blant svarte og unge velgere.
Obama scoret sterkt blant disse i 2008 og 2012. Clinton har ikke den samme appellen. Hvor mange som demobilseres her, vil kunne avgjøre mye. Dette er også mye av grunnen til at Barack og Michelle Obama har fått en såpass sentral rolle i valginnspurten. Clintons mobiliseringsproblemer blant svarte og unge, kan imidlertid i noen grad kompenseres av bedre mobilisering i den økende velgergruppen av "hispanics".
Clinton har sine sikreste kort i California (55), New York (29) , Washington (12), Oregon (7), Vermot (3), Massachusetts (11), Connecticut (7), Hawai (4), Illionis (20), Delaware (3), Maryland (10), New Jersey (14), Rhode Island (4) og District of Colombia (3). Det må bortimot et under til om Trump skal få valgmenn herfra. Også Minnesota (10), Wisconsin (10), Michigan (16), Virginia (13), New Mexico (5) og Maine (2+2) er solide Demokrat-kretser som bør gi Clinton seieren. Dette er i alt 240 valgdelegater. Men i Maine pekes det også ut 2 valgdelegater ut i fra hvem som vinner Kongressvalget. Her har Trump en sjanse på en valgmann i distrikt Maine 2.
Trump er klar favoritt i Utah (6), Idaho (4), Montana (3), Wyoming (3), North Dakota (3), South Dakota (3), Nebraska (5), Kansas (6), Oklahoma (7), Missouri (10), Texas (38), Arkansas (6), Louisiana (8), Missisipi (6), Alabama (9), Tennesse (11), Kentucky (8), Indiana (11), West-Virginia (5), South Carolina (9), Georgia (16) og Alaska (3). Dette utgjør 180 delegater.
Da står vi igjen med Arizona (11), Nevada (6), Colorado (9), Iowa (6), New Hampshire (4), Ohio (18), Pennsylvania (20), North Carolina (15) og Florida (29) som på papiret ser ut til å være de jevneste kretsene.
Jeg tror Clinton tar Nevada, New Hampshire, Colorado og Pennsylvania, mens Trump tar Arizona, Iowa, Ohio, North Carolina og Florida. I så fall blir sluttresultatet 279 - 259 i favør av Clinton.
Skal Trump bikke 270, så bør han helst også ta Pennsylvania. Vinner Trump derimot Colorado i stedet, så vil det kunne gi uavgjort 269-269 (eller seier 270-268 hvis han plukker Maine 2). Av de vippekretsene jeg har gitt til Trump, har nok Clinton sine beste sjanser i North Carolina og Florida. Skulle hun ta en av disse, er det nok kjørt for Trump.
Konklusjon: Clinton er favoritt, om lag 75-25 slik jeg tolker tallene. Men tar målingene feil?
