MDG eier miljø

MDG styrker eierskapet til miljøsaken blant velgerne. Høyre er beste skoleparti. Ap er best på helse. Sps tillit vokser i alle tre saker.    

Politikkens innhold er saker. Innvandring, skatt, miljø, skole m.m. Partiene har forskjellige løsninger på hva slags politikk som landet bør ha i disse sakene.
Velgerne har varierende tillit til partiene på de ulike saksområdene. Sakstillit avhenger av hvor gode løsninger velgerne synes partiene utvikler på områdene. Men det avhenger også hva partier og politikere prioriterer av saker, og hvor gode de er til å fremme sitt budskap.

Tillit i saker må partiene jobbe for hver eneste dag. Det er en dynamisk størrelse, selv om det finnes mønstre som at Sp tradisjonelt er gode på distrikt, KrF på familie, Frp på innvandring, H på skatt og skole, MDG, SV og V på miljø og Ap på eldreomsorg og sysselsetting.          

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 33/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

I september presenterte jeg en Sentio-undersøkelse der velgerne blinket ut miljø, skole og helse som de tre viktigste sakene for øyeblikket. Jeg har bedt samme byrå følge opp med å stille velgerne spørsmål om hvilket parti de mener har best politikk på disse tre områdene, samt ytterligere sju sentrale saksfelt. Svarene ble innhentet i perioden
27. oktober – 2. november. Undersøkelsen er gjort over telefon og består av et representativt utvalg på 1 000 personer fra hele landet. Svarene må tolkes innenfor feilmarginer på 2-3 prosentpoeng.    

MDG dominerer miljø. Sp ny toer.  
Hele 31 prosent svarer at MDG har den beste miljøpolitikken. Hvis vi bruker Valgundersøkelsen fra 2017 som referanse, så er dette en framgang på 11 prosentpoeng. Dette indikerer at MDG har befestet sin posisjon som landets ledende miljøparti. Bakgrunnstallene tyder på at MDG-dominansen på miljøfeltet er stor blant begge kjønn, over hele landet og i alle aldersgrupper. Aller sterkest er posisjonen blant Oslo-folk, kvinner og unge.   

    

Høyre ble, noe overraskende, nevnt av nest flest velgere som best på miljø i 2017. For øvrig delt andreplass med Venstre. Dagens tall tyder på at begge regjeringspartiene har mistet toerposisjonen til Sp. Hs tillit er omtrent halvert, men også V har gått markert tilbake. Det er forsvinnende få velgere som mener KrF har best miljøpolitikk. Hvis miljø fortsatt er den viktigste saken for velgerne på valgdagen 13. september 2021, så har Solberg-regjeringen en kraftig utfordring hva gjelder å få økt sin tillit på feltet.          

Sps miljøframgang er interessant. Jeg tolker den først og fremst som et uttrykk for at partiet generelt har vokst. Sp nyter derfor godt av at flere egne velgere svarer at partiet har best politikk på alle felt. Men vi bør ikke utelukke at det også kan være et uttrykk for at noen verdsetter at Sp utgjør en motpol til MDG. Man kunne se for seg at Frp ville høstet en slik gevinst, men det synes å være Sp som henter denne.            

Ved 2009-valget var SV sakseiere på miljø. 35 prosent av velgerne sa den gang at SV hadde den beste miljøpolitikken, i følge Valgundersøkelsen. I 2013 var andelen redusert til 16. I 2017 var SV nede i 10. Nå er det kun åtte prosent som svarer at SV er best. Særlig foruroligende, sett med SV-øyne, er det at halvparten av partiets egne velgere sier MDG har best miljøpolitikk.   

Jeg synes ellers det er verdt å merke seg at «vet ikke»-andelen kun er på 19 prosent når det gjelder miljø. Dette er lavest av alle saker.  

 

År	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Vet ikke
2020	2	8	7	10	31	1	9	7	4	19
2017		10	9	7	20	1	13	13	4	22
Diff		-2	-2	+3	+11		-4	-6		-3

Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 33/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg velgernes vurderinger også av skole og helse.

110 representanter gjenvelges?

Nominasjonsstillingen og mandatsituasjonen i våre 19 valgkretser foran Stortingsvalget 2021 viser et rikspolitisk landskap i kontinuitet og endring.    

Nominasjonsprosessene skrider stadig fram, riktignok i noe ulik takt fra parti til parti og valgkrets til valgkrets. Du får nå en statusrapport fra alle kretser og partier som i øyeblikket ligger an til stortingsmandater. Informasjonen bygger på kilder jeg har snakket med, offentlig tilgjengelig informasjon og egne utregninger. Gjennomsnittet av de fem nasjonale målingene i oktober er brukt som utgangspunkt for å bryte opinionstallene ned på de 19 valgkretsene. Husk at det du leser er et øyeblikksbilde. 

Dette er et lite utdrag fra mitt plussanalysebrev nr 3/2020. Brevet inneholder komplett oversikt over alle 19 valgkretser. Du kan abonnere ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ønsker du kun tilgang til denne enkeltutgaven, så koster det 50 kr. Plussbrevene gis ut ca en gang pr mnd. 

Akershus: Frp og Rødt i kamp om sistemandatet
H 5, Ap 5, Frp 3, Sp 1, SV 1 og V 1 ble fordelingen sist. Ap tok sistemandatet, mens H plukket utjevningen. Akershus får to flere mandater denne gang, slik at det er 18 faste mandater til fordeling pluss ett utjevningsmandat.

Her ser det nå ut til at H kan ta seks mandater. Aps femtemandat kan ryke, i så fall blir de stående igjen med 4. Frps tredjemandat er i fare – de kan havne på to. Sp ser ut til å doble sin beholdning til 2, V har sitt ene greit inne, SV ligger an til å holde sitt mandat med god margin og MDG ser også ut til å plukke ett mandat. Kampen om sistemandatet står i øyeblikket mellom Rødts førstevalg og Frps kandidat nr 3. H ligger inne på utjevning pt.

Jan Tore Sanner, Tone Trøen og Henrik Asheim er udiskutabel topptrio for H. Anne Kristine Linnestad har taket på fjerdeplassen, mens Turid Kristensen ser ut til å kunne bekle femteplassen. Hårek Elvenes og Kari Sofie Bjørnsen kjemper om 6. Håkon Snortheim er aktuell til 7. plassen, det samme er Tonje Anderson Olsen. Aps nominasjonskomite har som ventet fremmet forslag om renominasjon av Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Tuva Moflag og Åsmund Aukrust. Det har vært knyttet mer spenning rundt 5. plassen, her er Mani Hussaini foreslått. Hans Andreas Limi er klar favoritt til å inneha førsteplassen i Frp. Liv Gustavsen er foreslått på 2., med Himanshu Gulati på 3. Både andre- og tredjeplassen blir det trolig kamp om. Anette Elseth, Lone Kjølsrud og Tom Staahle er navn som kan blande seg inn.       

Venstre stiller felles liste i Østfold, Akershus og Buskerud. Den kommer til å toppes av Abid Raja, etterfulgt av Solveig Schytz. Kirsti Bergstø er favoritt til førsteplassen i SV. Sigbjørn Gjelsvik er klart førstevalg i Sp. Else Marie Rødby er innstilt som nummer to, men kan få kamp av Kari Prestrud. I Rødt kommer Marie Sneve Martinussen til å bli nominert på topp. MDG kjører fram partileder Une Bastholm øverst. Ida Lindtveit Røse er favoritt i KrF.

Oslo: Tetzschner forgår, Bøhler består?  
H 5, Ap 5, Frp 2, SV 2, V 2, R 1 og MDG 1 tok de faste mandatene. V tok sistemandatet. H vant utjevningsmandatet. Oslo får ett mandat ekstra neste år og dermed 19 faste + 1 utjevning.

H ser ut til å kunne holde sine 5. Ap trøbler derimot med sitt femtemandat. Frp sliter med å holde sitt andremandat, men kan klare det. SV ligger greit inne med 2, og både MDG og Rødt kan komme til å doble sin Oslo-beholdning fra 1 til 2. V sliter med å holde sitt andremandat, dette er meget tynt inne på mine beregninger nå. Både Ap, H og Sp kan fighte om dette. Sp ligger inne på utjevning i skrivende stund.

Sterk kamp om plassene i Høyre, men Ine Marie Eriksen Søreide og Nikolai Astrup er klar toppduo. Michael Tetzschner kan bli vraket som nr tre til fordel for Heidi Nordby Lunde. Mudassar Kapur er et mulig 4. valg, mens Stefan Heggelund, Mathilde Tybring Gjedde og Camilla Strandskog er trolig de heteste navnene til plassene bak. Kun Jonas Gahr Støre er bankers i Oslo Ap. Kamzy Gunaratnam kan klare 2. plassen, mens Espen Barth Eide og Frode Jacobsen antagelig gjør opp om 3. plassen. Siri Staalesen og Zaineb Al-Samarai er også med i kampen om plasser høyt oppe, men Trine Lise Sundnes har kastet seg inn med full kraft og kan gå forbi dem begge. 

I Frp blir det Siv Jensen på 1., Christian Tybring Gjedde som nummer 2 og Carl I. Hagen på 3. I Venstre er Guri Melby et åpenbart førstevalg og Ola Elvestuen en høyst trolig toer. Kari Kaski er selvskreven på topp i SV. Annenplassen står mellom Andreas Unneland, Marian Hussain og Petter Eide. I MDG er Lan Marie Berg et opplagt førstevalg, mens Rasmus Hansson har kastet seg inn i kampen om 2. plassen. Han kan få den, men Hulda Holtvedt bør ikke undervurderes. Rødt velger selvsagt Bjørnar Moxnes som 1. Seher Aydar blir trolig 2. Jan Bøhler foretok et mye omtalt partibytte fra Ap til Sp nylig og kommer til å bli Sps frontkandidat.   

Hedmark: Kan Sp ta halve benken?
Distriktsmandatene fordelte seg med Ap 2, Sp 2, H 1 og Frp 1 forrige gang. Sp tok sistemandatet, mens SV plukket opp utjevningen. 

Ap ser ut til å beholde sine to. Det samme gjelder Sp, men partiet er nå også oppe og lukter på tre. H ser ut til å beholde sitt mandat med fin margin. Frp har problemer med å holde sitt ene og kjemper en hard kamp med Sp om sistemandatet. SV holder utjevningsmandatet.

Anette Trettebergstuen og Nils Sandtrøen er foreslått som hhv. 1 og 2. Anna Molberg har festet et grep om førsteplassen i H. Trygve Slagsvold Vedum er selvsagt nummer en i Sp, med Emile Mehl som trolig toer og Per Martin Sandtrøen som nummer tre. Dermed kan det bli to brødre på Hedmark-benken fra hvert sitt parti. Tor Andre Johnsen renomineres på topp i Frp. Mens Karin Andersen atter en gang er SVs førstevalg her.   

Oppland: Carl I. Hagen mister Frps mandat?
Distriktsmandatene fordelte seg på nøyaktig samme måte i Oppland som i Hedmark: Ap 2, Sp 2, H 1 og Frp 1. Sp tok sistemandatet, mens V vant utjevningsmandatet. Kretsen mister ett mandat neste år, slik at det vil være fem faste mandater til fordeling, samt utjevningsmandatet.

Både Ap og Sp ser ut til å holde sine to mandater enkelt, mens H beholder sitt ene. Det betyr at Frps mandat ryker. Jeg har MDG inne på utjevning nå. 

Rigmor Aaserud og Rune Støstad blir hhv. 1 og 2 i Ap. Kari-Anne Jønnes er foreslått på førsteplass i H, hun har en reell utfordrer i Hanne Velure. Sp nominerer Marit Strand øverst, etterfulgt av Bengt Fasteraune. Karina Ødegård er innstilt som nummer 1 for MDG. I Frp er Carl I. Hagen foreslått øverst, men han må i kampvotering mot Wenche Almestrand. Tror Hagen tar det, men det kan bli ganske jevnt.


Dette er et lite utdrag fra mitt plussanalysebrev nr 3/2020. Brevet inneholder komplett oversikt over alle 19 valgkretser. Du kan abonnere ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ønsker du kun tilgang til denne enkeltutgaven, så koster det 50 kr. Plussbrevene gis ut ca en gang pr mnd. 

Sp vinner. Ap og Venstre taper

Sp ser ut til bli høstens store valgvinner. Etterfulgt av Rødt, SV og Høyre. Ap og Venstre ligger an til å bli klart svekket. 

I de to foregående blogginnleggene har jeg gått gjennom Rødt og Venstre sin situasjon. I dag vil jeg se litt nærmere på de øvrige partiene. Jeg bruker som vanlig gjennomsnittet av målingene som utgangspunkt for analysen.

Aps svakeste lokalvalg? 
Aps negative utvikling snudde i løpet av sommeren og partiet hevet seg til rundt 28 prosent på stortingsmålingene i for høst. Kommunemålingene er sprikende mellom Gallup/TV2 som indikerer et nivå på 26-tallet og Norstat/NRK som viser rundt 30. Norstat vekter tallene mot 2015-valget som var meget godt for Ap og som dermed betyr at barometertallet blir en del vektet opp. Jeg tror Gallup er nærmest sannheten, for Ap ligger normalt lavere lokalt enn riks.
Ap har bedret sin lojalitet, men sliter fortsatt med lekkasjer til både Sp, SV og Rødt. Et valgresultat noe rundt 27 prosent virker mest trolig i øyeblikket.

Høyre rundt 25 
Høyre har holdt høyt nivå lenge, men pilen begynte å peke litt i negativ retning i fjor høst og fallet har tiltatt i år. Stortingstallene er nå nede på 22-tallet, mens nasjonale kommunemålinger viser rundt 24. Hovedproblemet for partiet er sviktende lojalitet, mange tidligere H-velgere forsvinner til gjerdet.

Et valgresultat rundt 25 virker mest sannsynlig i øyeblikket, men klarer man ikke stoppe demobiliseringen, så kan en gjentagelse av 2015 på 23, eller endog lavere, ikke utelukkes. Får man derimot fart på mobiliseringen ved å særlig hente ned gjerdesitterne, så er et resultat på 26 eller høyere fortsatt mulig.

Sp kan skrive historie

Sp stabiliserte oppslutningen rundt 10-11 prosent i etterkant av det gode Stortingsvalget 2017. De siste månedene har man gjort et nytt rykk og ser nå 13-tallet på snittet av stortingsmålingene. Normalt sett er Sps lokalnivå høyere, så tall på 14 og endog høyere burde slik sett være innen rekkevidde. Derfor er det noe overraskende at kommunemålingene til nå ligger lavere enn Stortingsnivået. Jeg  ser for meg at denne differansen vil bli justert ned og antagelig byttet når vi nærmer oss valget. 

Sp har en ekstremt høy lojalitet, koblet mot sterk appell hos andre partiers velgere. Særlig fortsetter Ap å blø til Sp, men Sp har pen velgergevinst også til de borgerlige partiene. Potensialet for ytterligere vekste ser noe begrenset ut, men partiet har "bare" 11,6 som sin bestenotering gjennom kommunevalghistorien og har i år alle sjanser til å skrive historie.   

Frp omtrent som i 2015

Tendensen har vært nedadgående siden april i fjor for Frp. Nedgangen har skutt fart i år, og Stortings-snittallet ligger nå på rundt 11 prosent. Komunetallet ligger omtrent på valgresultatet fra 2015 på 9,5.

Frps velgerlojalitet er fallende. I tillegg har man et negativt bytteforhold med Sp og Høyre. I øyeblikket ser det ut som partiet har nok med å forsøke forsvare 2015-nivået i valgkampen.
   

SV øker til 6?SV har svingt i intervallet 6-7,5 etter stortingsvalget, men har vokst ytterligere i år og er oppe og lukter på 8-tallet. Kommunenivået er markant svakere og ligger nede på 5-tallet. Det er normalt at SV gjør det svakere lokalt, men differansen er i overkant stor. SV har høy lojalitet til partiet å være og plukker fortsatt godt med tidligere Ap-velgere. Rødt er derimot en brysom velgerkonkurrent. 

Lysner litt for KrF 
KrF ser ut til å stoppet nedgangen på rundt 3,5. Partiet står som regel svakere lokalt, så at man nesten ser 5-tallet på kommunemålingene er snålt. KrF lekker primært velgere til gjerdet, så her kan det ligge et mobilseringspotensial. Også Sp og Høyre har forsynt seg med tidligere KrF-velgere, men lekkasjene til Høyre kan nå se ut til å ha stoppet opp i kjølvannet av KrFs borgerligere retningsvalg og inntredenen i Solberg-regjeringen. Et lokavalg for KrF på noe rundt 4 virker mest trolig pt, med nedside ned mot 3 og oppside på 5.   

MDG på status quo

MDG leverte et sterkt lokalvalg sist og kan slite med å forsvare det nivået. Men partiet viser en positiv tendens i år og snittet av kommunemålingene ligger nå over partiets 2015-valg. Framgangen skyldes årimørt økende lojalitet. I likhet med KrF, så virker noe i sjiktet rundt 4 prosent mest sannsynlig. Men mislykkes man i valgkampen, så er partiet fort nede på rundt 3. Oppsiden ligger opp mot 5.       

Valgresultatet?
Basert på min tolkning av tallene, så er følgende valgutfall mest sannsynlig i øyeblikket
(avrundet til nærmeste prosent): 

Ap 27 (-6) 

H 25   (+2)
Sp 14  (+6)
Frp 9   (-)
SV 6    (+2)
Rødt 4 (+2)
KrF 4   (-1)
MDG 4 (-) 

V 3      (-2)
Andre 4 (-1)

Partienes bruk av Big data

Big data kan hjelpe politikere og partier til å skaffe seg økt velgerinnsikt og utforme bedre budkap. Men bruken er foreløpig beskjeden. 

Noen studenter ved Universitetet i Agder ønsket mine betraktninger på Big data og politikk i sitt prosjekt. Spørsmålene og svarene kan ha interesse for flere av mine lesere:

På hvilken måte utnytter norske politiske partier data fra Facebook i sin virksomhet?
- Partiene bruker Facebook-data til bl.a. å finne ut hva slags innhold og saker som engasjerer velgerne. Facebook gir også en mulighet for å målrette informasjon inn mot bestemte målgrupper etter f eks kjønn, alder, geografi, interesser osv som partier benytter seg av. Mer av partienes budsjetter brukes på annonsering på Facebook i stedet for papiraviser.

Hva vet du om Big Data i forbindelse med norsk politikk?
- Big data brukes i en viss grad i norsk politikk for å skaffe mer kunnskap om velgerne slik at politikere og partier kan formulere mer relevante budskap og gjøre bedre strategiske valg.

Hva overrasket deg mest av bruken, og hvorfor?
- Jeg er litt overrasket over at flere ikke har kommet lenger i å ta de teknologiske mulighetene i bruk. At f eks Ap, som er det partiet i Norge med mest ressurser, rett før Stortingsvalget i fjor kan sende ut en SMS til 500 000 vilkårlig valgte velgere, noe som skapte store negative reaksjoner, virker rart i en tid der det motsatte; klart målrettede budskap, blir stadig viktigere.

I hvilken grad blir Big Data brukt i norske valg og generelt i politikk?
- Bruken av big data er begrenset. Det er to hovedårsaker til det: For det første er det dyrt hvis man ønsker å hente ut mye av kunnskapspotensialet (du bør ha kompetente «tallknusere» som kan jobbe bare med dette eller kjøpe de tjenestene), og det er generelt lite penger i norsk politikk. Så det er primært de største partiene (Ap og H) med de største ressursene som kan bruke big data til noe mer enn i et helt beskjedent omfang. Dernest setter personvernlovgivningen klare begrensinger på hvor detaljerte data man kan samle inn og bruke.

 Hvor stor innvirkning har Big Data på norske valg?
- Bruken er begrenset og påvirkningen er således også begrenset. Men velgere innhenter stadig mer informasjon via nett og sosiale medier noe som innebærer at god tilstedeværelse her blir viktigere for politikere og partier. Antagelig vil derfor også bruk av big data økes i omfang ved de kommende valgene. Det er imidlertid fortsatt fullt mulig å gjøre gode valg, selv om man er svake på bruk av big data og sosiale medier. Senterpartiets suksess ved stortingsvalget i fjor er et godt eksempel på det.

Er norske innbyggere klar over at det blir tatt i bruk?
- De fleste innbyggere har nok liten kunnskap om hvordan big data brukes i norsk politikk.

Er det noen retningslinjer for bruk av Big Data?
- Man må forholde seg til norske lover og regler. Personvernloven, som skal sikre retten til å ha sitt privatliv i fred, setter begrensinger på hvor omfattende bruken kan være. Bruk av data på individnivå uten samtykke er f eks ikke lov.

Hvordan brukes big data som et verktøy for prosessforbedring?
- Big data kan brukes til å finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer, hva partiets velgere er interessert i og mindre interessert i. Denne kunnskapen kan i sin tur danne et godt grunnlag for både politikkutvikling og formidling av budskap og dermed hjelpe partiene til å lage politikk og budskap som oppleves mer relevant.

Har du noen dårlig erfaringer med personvernloven med tanke på big data?
- Personvernloven bygger på EUs personverndirektiv fra 1995 og er i for liten grad tilpasset dagens digitale virkelighet, inkl. bruken av big data. Derfor er det på høy tid at lovverket reformeres, noe som vil bli en realitet 25. mai 2018 da EU kommer med en personvernforordning som vil gjelde også i EØS-landet Norge. Det nye lovverket vil gi borgerne økte personvernrettigheter som alle brukere av big data må kjenne til.

Høyre er størst

KrF har ramlet under sperregrensen etter valget, men det er fortsatt borgerlig flertall på snittet av målingene. Valgvinnerne går fram, valgtaperne går tilbake.

Jeg har tatt en titt på alle nasjonale målinger etter valget og legger et gjennomsnitt til grunn for vurderingene:

86-83 borgerlig
De borgerlige hentet inn det rødgrønne forspranget og vant valget 88-81 i mandater. Det er fortsatt borgerlig flertall på målingene. Både oktober og november gir et snitt på 86-83 i borgerlig favør.

Høyre på 2013-nivå
Høyre leverte en sterk valgkamp og kom i mål på 25 prosent ved valget. Stillingen er nå ytterligere styrket og man er helt oppe og lukter på 27-tallet, noe som er på linje med det sterke 2013-valget. I øyeblikket er Høyre Norges største parti. Et resultat på det nivået, ville gitt Høyre fem ekstra distriksmandater fra hhv. Akershus, Buskerud, Rogaland, Sør-Trøndelag og Finnmark. Mens ett av Høyres utjevningsmandater trolig ville røket, slik at man totalt ville kommet opp i 49 mandater.

   

Ap nede på 25-tallet 
Oppsiktsvekkende svak valgkamp og valg av Ap. Etter valget har nedturen bare fortsatt, og man har nå en oppslutning helt nede på 25-tallet. Et resultat på dette nivået ville gjort at Ap hadde tapt distriktsmandater i en rekke valgkretser: Akershus, Rogaland, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark. Men man ville blitt halveis kompensert for tapet via et par-tre utjevningsmandater.

Frp noe tilbake
Frp leverte et bra valg på over 15 prosent. Partiet har falt litt tilbake etter valget og er nå på rundt 14 prosent. Det ville gitt Frp trøbbel med å forsvare andremandatene i Buskerud og Nordland, men de kunne trolig blitt kompensert noe via ett utjevningsmandat.  

Sp styrkes
Valgvinner Sp har styrket sin stilling etter det svært gode valget og ser nå 11-tallet. Det kunne økt mandatbeholdningen med to, mest sannsynlig hadde det i så fall vært snakk om to utjevningsmandater ekstra.

SV øker 
SV leverte en sterk valgkamp, godt hjulpet av Aps kollaps, og noterte 6-tallet på valgdagen. Partiet har ikke sett seg tilbake etter valget, og bikker i november jammen 7-tallet også. Med et slikt valgresultat, ville SV plusset på med ytterligere to mandater (fra Nordland og Troms) og fått 13 representanter på Tinget.

Venstre stabiliserer på 4-tallet
Det så lenge stygt ut for Norges eldste parti foran årets valg, men en fin sluttspurt berget dem over sperregrensen. Partiet har stablisert seg i overkant av fire prosent etter valget. Mandatmessig ligger Venstre også på status quo (8 mandater) målt mot 2017-valget.
 

KrF under sperregrensen
KrF har  vært i negativ uvikling siden i sommer og berget seg såvidt over sperregrensen ved valget. Etter valget har partiet fortsatt nedturen og er nå nede på 3-tallet. Partiet ville med et slikt valgresualt mistet sine fem utjevningsmandater og blitt stående igjen med kun tre distriktsmandater; ett i Rogaland, ett i Hordaland og ett i Vest-Agder.

MDG står med sitt Oslo-mandat

MDG lyktes ikke med å bryte sperren ved årets valg, og pilen i november har pekt ned og man er nå nede på 2-tallet. Fortsatt innebærer det ett mandat i Oslo, men MDG er nå et godt stykke unna å plukke mandat i Akershus.

Rødt lukter på to mandater 

Rødt lyktes med å bli representert på Tinget med en representant fra Oslo ved valget. Partiet har økt noe etter valget og har bikket 3-tallet på målingene. Dermed er de oppe og lukter på to mandater i Oslo, men mest trolig ville de blitt stående med sin ene med slikt resultat.

Bandwagon
Oppsummert så har fire partier gått fram etter valget: Høyre, Sp, SV og Rødt. Mens Ap, Frp, KrF og MDG har falt tilbake. Venstre har beveget seg sidelengs. Endringene føyer seg stort sett inn i et velkjent mønster der valgvinnere ofte får en viss "bandwagon"-effekt like etter valg, mens valgtaperne opplever det motsatte.

Blokkstillingen er relativt konstant, men det er ikke store bevegelser som skal til i rødgrønn retning før det borgerlige flertallet ryker.

De siste partitrendene

Dette er partienes trendbilde, to dager før stortingsvalget 2017:

Ap: Elendig valgkamp og lite lyspunkter å finne for Ap. Partiet lekker i alle ender og lojalitetstallene er labre. Nivået er nå rundt 27 og trenden er nedadgående. Fylkesmålingene viser ca 28. Partiet vil trolig plukke et sted mellom 48 og 51 mandater på disse nivåene. Jeg har dem i det øvre sjiktet. Ofte gode på sluttmobiliseringer, og blir historisk sett gjerne undervurdert med opp til to prosentpoeng av målingene rett før valg. Gjentar den historien seg, så kan man fortsatt håpe på et valgresultat på rundt 29-30. Men spørsmålet er om noe som helst er normalt ved årets Ap-valgkamp, sidelengs inn til 27-28 eller endog ned mot 25-26 prosent er også fullt mulige scenarier.
       

Høyre: Har mobilisert bra i valgkampen og ligger på 24 prosent på snittet av de nasjonale målingene. Fylkesmålingene indikerer 23. Øker lojaliteten og henter velgere fra Ap. Har tettet noe av lekkasjene til Sp, men har fortsatt et klart negativt bytteforhold den veien. Tendenser til økt lekkasje til Frp og mulig taktisk stemmegivning på Venstre, kan skape utfordringer for partiet i innspurten. Ingen entydig over-/undervurdering på målingene historisk. Kan gå i retning av sidelengs bevegelse inn mot 23-24. Men både økning til 25 og nedgang til 22 er realistiske alternativer. 40-45 mandater er det trolige innenfor dette prosentintervallet.  
 

Frp: Fin valgkamp og lukter snart på 15-tallet på nasjonale målinger. Noe lavere på fylkesmålingene, disse peker i retning av et resultat på i underkant av 14. Appellerer ok til egne velgere og velgere som befinner seg mellom Høyre og Frp, samt noen som står mellom Frp og Sp. Jeg finner tendenser til overvurdering av Frp i forkant av de siste valgene. I så fall er rundt 14 prosent mer sannsynlig enn rundt 15. Sjiktet 13-15 virker mest sannsynlig og dette gir et sted mellom 23 og 28 mandater. Med et resultat på rundt 15 prosent, vil flere sistemandater i kretsene slå inn, det kan bli avgjørende.   

Sp: Sp har ikke helt klart å holde trykket oppe om sine gode sentrum-periferi-saker i valgkampen og viser en klart fallende tendens. Men er på et tosifret nivå og kan fortsatt klare denne "magiske" grensen hvilket vil være det det beste Sp-valget siden 1993. Fortsatt meget god lojalitet og strålende bytteforhold til Ap, men mister litt til Høyre og Frp. Fylkesmålingene peker også på et resultat rundt 10 prosent. Det vil gi 19-20 mandater. Historisk blir partiet undervurdert 0,5-1 prosentpoeng, noe som kan borge for et resultat på opp i mot 11 prosent. Et fall ned til 9 kan heller ikke utelukkes. Ergo ligger det an til noe i intervallet 9-11 prosent, noe som vil 17-21 mandater.

SV: Sterk valgkamp og er helt oppe og lukter på 6-tallet, i følge både nasjonale og lokale målinger. Har gode lojalitetstall til partiet å være, og drar også masse velgere fra Ap. SV har systamtisk blitt overvurdert på målingene ved de seneste valgene, med et sted mellom 0,5 og 1 prosentpoeng. Trekker vi fra et halvt poeng fra 6, så kommer vi ned midt på 5-tallet. Vi kan dog ikke utelukke at SV får et ytterligere løft mot slutten og kan havne opp i mot 7. Et resultat på mellom 5 og 7 prosent gir et sted mellom 9 og 12 mandater.   

KrF: Får ikke helt dreis på denne valgkampen. Partiets hovedproblem er av vedvarende karakter: Man er nærmest blottet for appell til andre enn egne velgere. Må bare satse på å mobilisere noen flere av disse i innspurten og holde sperregrensen fra livet. Dette ser ut til å gå, men avstanden ned er ikke all verdens. KrF måles ofte til "riktig" nivå, slik at sidelengs inn til et resulat rundt eller i underkant av 5 prosent, virker mest sannsynlig. Dette gir 8-9 mandater. 

MDG: Har levert en god valgkamp, godt hjulpet av økende oppmerksomhet rundt sin beste sak, miljø. Balanserer like over sperregrensen på nasjonale målinger, men er like under i følge fylkesmålingene. Trekker velgere fra Ap og har bra lojalitetstall til dem å være. Et nivå på høyt 3-tall på valgdagen vil mest sannsynlig gi dem to eller tre mandater. Bryter de sperregrensen, ligger det an til sju mandater. Har litt for kort valghistorikk til å kunne vurdere tendenser til over/undervurdering, men både i 2013 og 2015 ble partiet overvrudert med fra 0,5-1 prosentpoeng. Sett i det lyset, så er under sperregrensen vel så sannsynlig som over. Men dette er åpent helt inn.  

Venstre: Det har lysnet for partiet. Muligens har partiets borgerlige tydeliggjøring hjulpet på appellen blant lyseblå, urbane, borgerlige velgere. Både snittet av nasjonale målinger og fylkesmålingene peker nå i retning av at man såvidt klarer å karre seg over sperregrensen. Men marginene er såpass små, at dette langt i fra er trygt. En titt på valg- og målehistorikken gir også en viss grunn til bekymring, sett med Venstre øyne. For partiet har blitt overvurdert ved samtlige fire siste valg, dog kun med 0,2-0,3 prosentpoeng ved de to aller siste. Et resultat på et høyt 3-tall gir partiet antagelig 2, muligens tre mandater. Mens et nivå like over 4 prosent trolig vil gi 7 mandater.  

Rødt: God valgkamp. Det tidligere så revolusjonære partiet har blitt mer spiselig for venstreorienterte velgere, også godt inn i Aps rekker. Trender fortsatt godt opp og ligger an til et resultat midt på 3-tallet. Dermed er marginen opp til sperregrensen ikke støørre enn at dette slett ikke er umulig. Samtidig bør vi huske at Rødt gjerne overvurderes noe på målingene, ofte rundt 0,5 prosentpoeng, noe som kan tale for et resultat på ca 3 prosent. I så fall blir det mest trolig ett eller to mandater. Bikker man 4, så vil de kunne plukke 7 mandater.

Kort oppsummert så ligger fire partier an til å gå fram, sammenlignet med forrige valg: Sp, SV, MDG og Rødt. Mens både Ap, H, Frp, KrF og V ligger an til å gå tilbake. Alle ni partier ligger an til å komme inn på Stortinget. I så fall får vi Norgeshistoriens mest fragmenterte storting. Jeg ser ingen andre partier eller lister enn disse ni som har reelle muligheter for å komme inn.

Mandatstillingen

Vi er en drøy uke unna Stortingsvalget og tiden er inne for å gjøre noen nye og ferske vurderinger av mandatstillingen i valgretsene våre. Jeg legger til grunn et gjennomsnitt av de siste nasjonale målingene, de siste fylkesmålingene, samt valghistorikken og gjør vurderinger ut i fra dette.


I tabellen under er den mandatfordelingen som jeg anser som mest sannsynlig i dag i den enkelte krets tatt inn. Tallene i parantes markerer endringer målt mot utfallet i 2013. En liten s bak mandattallet antyder at partiet holder sistemandatet i kretsen, mens en liten n antyder hvilket parti som ligger nærmest til å plukke sistemandatet. Vurderingen gjelder kun fordelingen av de 150 distriksmandatene.

Ap ligger an til å tape mandat i Nordland, Telemark, Oppland, Oslo og Akershus. Mens de er inne med gevinst i Rogaland og Vestfold. Totalt sett betyr det 51 disktriktsmandater og et netto mandattap på 3. De holder sistemandatet i Hedmark, Vestfold, Rogaland og Sør-Trøndelag på mine tall. Sør-Trøndelag virker likevel rimelig safe, mens de i de øvrige tre kretsene ikke har betryggende marginer ned. Samtidig ligger de nært til å ta tilbake mandatet i Akershus og Oppland. Også i Østfold og Vest-Agder er det muligheter.

Høyre ser ut til å kunne tape mandat i Akershus (2), Østfold, Sogn og Fjordane og Troms. I så fall kommer Høyre inn på Stortinget med 42 distriktsmandater, og dermed et tap på 5 mandater sammenlignet med inneværende periode. Partiet ligger også utsatt til i Buskerud, Vest-Agder, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark. Mens Sogn og Fjordane og Akershus er de to kretsene hvor de ligger nærmest å kunne ta tilbake tapt mandatterreng. Også i Vestfold kan det være visse muligheter.

Frp ligger inne med tap både i Hedmark, Buskerud, Vestfold, Sør-Trøndelag, Nordland og Finnmark. Mister partiet disse seks mandatene, så vil man komme inn med 23 distriktsmandater. Men partiet er ikke langt unna å forsvare Hedmark, Buskerud, Vestfold og Finnmark. Parallelt kjemper partiet en viktig kamp om å holde skansen i særlig Østfold, Akershus og Oppland. Frp er altså i match om sistemandatet en rekke steder, og utfallet kan få avgjørende betydning for totalstillingen.

Sp er fortsatt sterke og ser ut til å vinne mandater en rekke steder. Både Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Sogn og Fjordane, Nordland (+2), Troms og Finnmark er mandatgevinst innen rekkevidde. I så fall snakker vi 19 disktriktsmandater til Sp, en framgang på 11. De har ytterligere angrepsmuligheter i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, men de må se litt opp i Sogn og Fjordane.

KrF trøbler med å forsvare sitt andremandat i Rogaland. Også Møre og Romsdal er i faresonenen, men dette ser noe lysere ut. Det ser nå ut som KrF kan komme inn med i alt fire distriktsmandater, i så fall minus 1 sammenlignet med 2013-valget. Jeg ser ingen kretser der KrF er i posisjon til å plukke flere distriktsmandater enn sist.

SV fikk kun direkte mandat i Oslo og Hordaland forrige gang. Det ser lysere ut nå, og de ligger i tillegg inne i Akershus og Sør-Trøndelag. Dessuten er de i posisjon til å kunne ta ett nytt direkte
mandat i Oslo. Det mest trolig er at de får fem direkte mandater, en framgang på tre. Hverken Oslo eller Akershus er imidlertid særlig sikre stikk. Partiet lukter også på noe i Nordland og Troms, men trolig blir det for langt opp til direkte mandat her.

Venstre trøbler med å holde sitt andremandat i Oslo, mest trolig ryker det. Også mandatet i Hordaland er i faresonen, men kan fortsatt reddes, jeg har dem i tett kamp mot MDG der. Akershus har også vært litt utrygt, men ser lysere ut nå. Venstre ligger dermed an til to eller tre mandat, det er tilbake ett eller to. Jeg ser ikke hvor Venstre kan plukke noe nytt mandat.

MDG kom inn for første gang med en representant fra Oslo i 2013. Partiet ligger nå an til å kunne øke beholdningen med representanter også fra Akershus og Hordaland. I tillegg er de i nærheten av et mandat nr 2 fra Oslo. I øyeblikket holder jeg tre distriktsmandater som mest sannsynlig, ergo pluss to sammenlignet med inneværende periode. Faller de tilbake, så ryker imidlertid fort muligheten i Akershus og Hordaland, så partiet må holde koken hele veien inn for at det skal gå.

Rødt ser ut til å bli representert for aller først gang på Tinget med en representant fra Oslo (forløperen RV ble representert i 1993). Det er ikke utenkelig at de kan være i nærheten av et mandat nr 2 i Oslo, og Akershus er også en viss sjanse. Men det mest trolige er ett mandat.

Summerer vi dette, så får vi Ap 51 + Sp 19 + SV 5 + MDG 3 + R 1 = 79 rødgrønne mandater, mot H 42 + Frp 23 + KrF 4 + V 2= 71 borgerlige mandater. Det betyr enn rødgrønn "sving" på + 14 mandater.

88-81 rødgrønt
Holder 79-71 ledelse for de rødgrønne før fordelingen av de 19 utjevningsmandatene? Svaret er ja, så lenge Venstre er under sperregrensen. I øyeblikket er MDG like over og Venstre like under sperregrensen på 4 prosent på snittet av nasjonale målinger. Hvis det står seg på valgdagen, så blir fordelingen av utjevningsmandatene blokkmessig omtrent lik. Jeg får da 10 borgerlige utjevningsmandater og 9 rødgrønne og i så fall 88-81 rødgrønt totalt sett.

Også med et scnario der både MDG og Venstre er over sperregrensen, ser det ut til å gå rødgrønn vei, selv om det da vil bli noe jevnere. Jeg får da 12-7 i favør borgerlige utjevningsmandter og dermed 86-83 rødgrønt totalt. Ved begge tilfeller er imidlertid MDG på vippen mellom blokkene.

85-84 borgerlig med V over og MDG under
Hvis derimot Venstre karrer seg over, og MDG faller tilbake og ikke klarer sperren, så ligger det an til et drama av de helt sjeldne. Jeg kommer akkurat nå da ut med 85-84 borgerlig, men med hårfine marginer.

Kort oppsummert har de rødgrønne, slik jeg vurderer det, fortsatt et visst grep om dette. Stillingen er jevnere nå enn den var for noen uker siden, men de borgerlige er avhengig av ytterligere mobilisering for å komme skikkelig opp på siden og forbi.

MDG på vippen?
MDGs muligheter for å komme i en vippeposisjon er styrket, og jeg vurderer det som svært sannsynlig at de havner der hvis de bryter sperren, for da vil de få en stortingsgruppe på ca 7 representanter. Også med bare 3 distriktsmandater er vipp fullt mulig, men da er også andre scenarier realistiske.


Epilog:
Noen flere nasjonale målinger har nå begynt å vise borgerlige flertall. Men disse spriker. Nasjonale målinger er ofte ferskere enn lokale og fanger derfor kanskje de aller siste velgerbevegelsene best. Samtidig er nedbryting av nasjonale tall på fylker en mulig feilkilde fordi man da står i fare for ikke å få med seg lokale vinder og utslag. Et eksempel på dette er Sps frammarsj i Innlandet og Nord-Norge der lokale målinger viser sterkere Sp-vekst og flere mandater enn de nedbrutte nasjonale målingene tyder på.

Fasiten på hva som er riktig tolkning får vi først på valgdagen, men inntil videre velger jeg å se fylkesmålingene og de nasjonale målingene i sammenheng og tillegge begge omtrent lik verdi i vurderingsgrunnlaget.

En problematisk side ved fylkesmålingene er at en del fylker er dominert av Infact-målinger og disse avviker en del fra andre målinger pga. at Infact, som eneste byrå, vekter råtallene opp mot det gode rødgrønne lokalvalget i 2015, i stedet for det gode borgerlige Stortingsvalget i 2013. Leser man bare Infact, så peker alt i retning av en soleklar rødgrønn seier. Vi kan ikke utelukke at Infact kan være inne på noe, men de kan også være på bærtur. Jeg har valgt å tillegge Infact en viss vekt, ikke minst fordi de kan gi verdifull informasjon særlig i fylker som måles lite, men denne infoen bør etter mitt syn klart korrigeres og vurderes opp mot infoen fra andre byråer.
 

Partiutviklingen

Aps høstvekst senker SV under sperregrensen. Høyre er stabile. Frp, KrF og til dels Venstre viser svakhetstegn, mens Sp viser styrke.

Ni partier kjemper i praksis om de 169 mandatene som skal deles ut ved stortingsvalget neste år. Dette er partienes utvikling på snittet av målingene etter valget i 2013 og fram til i dag:

Ap opp, ned og opp
Etter at partiet toppet ut på rundt 41 i fjor, falt man i sommer helt ned mot valgresultatet på 31. I høst har Ap igjen vist styrke og ligger nå på 36-tallet.

Et valgresultat på dettte nivået neste år, gir partiet angrepsmuligheter i en rekke valgkretser. Ap kan komme til å plusse på ett mandat i både Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Tøndelag, Nord-Trøndelag og Troms. I Akershus og Rogaland er ei heller +2 utenkelig med ytterligere vekst.

Trolig vil et resultat på rundt 36 prosent gi Ap 67-68 mandater. Ap fikk 55 i 2013.

Høyre rundt 25
Høyre holdt godt på oppslutningen i ett års tid etter det gode 2013-valget, før det bar utforbakke i kjølvannet av framleggelsen av statsbudsjettet for 2015. Partiet bunnet ut på rundt 21, har deretter hentet seg inn igjen og ligger nå i sjiktet rundt 25 prosent.

2017-valget vil trolig handle om å forsøke og forsvare de mandatene man fikk sist. Med et slikt valgresultat ligger det imidlertid an til at partiet kan miste ett fast mandat i både Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Hordaland og Troms, men man kanskje nok kompensere et par av kretsene gjennom å plukke utjevningsmandatet i stedet. Høyre vil trolig få 45-46 mandater med et resultat på ca 25 prosent. Partiet fikk 48 i 2013.


Frp faller 
Frp lå i en fallende trendkanal fram til i fjor vår, men flyktningekrisen og økende etterspørsel etter partiets retorikk og restriktive politikk i velgermassen særlig i fjor høst, bidro til trendendring og et løft som toppet ut på drøye 17 prosent i fjor vinter. Deretter har det gått nedover og man ligger nå på ca 13 prosent.

I likhet med regjeringspartner Høyre, vil trolig det kommende stortingsvalget i stor grad dreie seg om å forsvare mandatskansene. Med rundt 13 prosent som resultat, vil partiet kunne måtte tåle minus både i Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Rogaland, Nordland, Finnmark og kanskje også Akershus. Jeg har partiet inne med 24 mandater totalt sett med dette nivået. Frp fikk 29 mandater i 2013.


Sp i stigende trend
Etter et labert valg sist og påfølgende lederstrid og uro, har partiet gått videre på en god måte, godt hjulpet av den blå regjeringens strukturreformer som har skapt velgerbehov for de motkreftene som partiet står for. Partiet har nå 7-tallet klart innen rekkevidde, og 8 kan heller ikke avskrives.

 
Et resultat på ca 7 prosent, vil gi partiet angrepsmuligheter i noen kretser. Særlig Buskerud og Nordland peker seg ut, men Sp vil i tillegg kunne komme inn i utjevningskampen i kretser som Østfold, Akershus og Troms. Sp får 13 mandater totalt på mine beregninger nå, mot 10 mandater i inneværende periode.


KrF sliter
KrF noterte nok et valg på 5-tallet sist, og har ligget rundt 5 mesteparten av tiden som har gått etterpå. Men nå kommer 4-tallene stadig hyppigere, og oktober-snittet er såpass lavt som 4,5.

KrF vant fem faste mandater sist; Vest-Agder, to i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Et valgresultatet på dette nivået, vil kunne sette tre av partiets faste mandater i fare. Både i Vest-Agder, Møre og Romsdal og andremandatet i Rogaland er i faresonen. Men trolig vil partiet, ved et slikt scenarium, ha gode muligheter for å kunne hente utjevningsmandatet i disse kretsene i stedet. Derimot kan det spøke for partiets utjevningsmandater i Østfold, Oslo og Aust-Agder. KrF får åtte mandater totalt med 4,5 prosent som resultat på mine beregninger nå. Det er i så fall en tilbakegang på to mandater sammenlignet med inneværende periode.


Venstre på 4- tallet 
Venstre kom i mål på drøyt 5 prosent ved valget i 2013, men har deretter stort sett vært på 4-tallet på målingene. For tiden ligger partiet og dupper i overkant av 4.   

Venstre vant fire faste mandater sist; to i Oslo, ett i Akershus og ett i Hordaland. På drøyt fire prosent nasjonalt vil trolig ett av mandatene i Oslo ryke. Også Hordaland-mandatet kan komme i spill. Venstre står således igjen med Oslo og Akershus som sin livsforsikring. 7-8 mandater totalt er det mest sannsynlige utfallet ved et valgresultat i sjiket 4,2-4,4 prosent. 


SV under sperregrensen
SV berget seg over sperren med nød og neppe sist. Valget neste år ser ut til å bli nok en kamp mot denne. Det siste året har man hatt noen flere målinger over enn under, men i oktober dipper partiet under igjen.

  
SV plukket to faste mandater sist; ett i Oslo og ett i Hordaland. Oslo-mandatet ser fortsatt trygt ut, men Hordaland-mandatet til partileder Audun Lysbakken kan komme i fare med et resultat på 3-tallet. Vipper jeg oppslutningen opp til 4 blank nasjonalt, så vil partiet kunne få 7 mandater siden utjevningsmandater i kretser som Akershus, Hedmark, Vestfold, Sør-Trøndalag og Nordland da kan slå inn.


Opp og ned med MDG
2,8 prosent og ett mandat i Oslo ble fasiten sist. Ett sterkt lokalvalg i fjor og et stort løft også på nasjonale målinger, sendte partiet helt opp i mot 5 prosent, men deretter har det gått utfor igjen og partiet ligger nå omtrent på sitt resultat fra 2013. 

Oslo-mandatet ligger fremdeles greit inne med et slikt resultat, men noe mer enn det ser tungt ut. Akershus og Hordaland er trolig de neste to kretsene som partiet har best mulighet til å kapre fast mandat i, men da må partiet vokse klart fra dagens nivå. Hvis jeg hever MDG opp til 4 blank nasjonalt, så vil 7 mandater totalt være et trolig utfall. Utjevingsmandatene kan da kanskje komme i kretser som Oslo, Oppland, Nord-Trøndelag og Finnmark.

Rødt svakt stigende 
Etter partiets resultat på drøyt ett prosent i 2013, har man ligget i en svakt stigende trendkanal og endog sett 2-tallet på en del målinger det siste året. Nivået i høst synes å være rundt 1,7-1,8. 

Rødt var i nærheten av å kapre ett mandat i Oslo sist, og vil kunne lykkes med det nå, med et slikt resultat. Noe mer enn dette mandatet ser tungt ut, med mindre partiet øker kraftig.


Når jeg legger oktobersnittet til grunn for mandatberegningene, kommer jeg ut med 86-83 i borgerlig favør. Hvis SV bikker over 4 prosent, så får jeg i stedet 86-83 rødgrønt. Dette viser hvor jevnt det i øyeblikket er mellom blokkene, i den grad blokker gir et dekkende bilde av det politiske landskapet.