onsdag 4. mai 2022

Ap mister grepet om innvandrerne

R, SV, Sp og V i klar framgang.


Arbeiderpartiet har tradisjonelt hatt et meget godt grep om innvandrere generelt, og velgere med bakgrunn fra Afrika og Asia spesielt. Ved 2017-valget stemte nesten 60 prosent av disse på Ap. Altså godt over dobbelt så høy Ap-andel her som i befolkningen for øvrig.

Dette er mitt analysebrev nr 17 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Ap-halvering
Valgundersøkelsen 2021 dokumenterer at Aps «jerngrep» om innvandrerne er i ferd med å svikte. Særlig blant norskfødte velgere med foreldre fra Asia og Afrika er nedgangen massiv. Ap-oppslutningen er her nesten halvert, partiet fikk «bare» 32 prosent blant disse i fjor høst. 




Tegning: Egil Nyhus




Også blant innvandrere fra Øst-Europa, er Aps oppslutning markert dalende.  I sum scorer Ap fortsatt bedre blant innvandrere enn befolkningen for øvrig, men den ekstra forsen som man gjennom mange år har hatt, er klart svekket. Partiet kan altså ikke lenger ta innvandrerstemmer for gitt.  



Aps tilbakegang i disse velgergruppene kommer flere partier til gode. Både R, SP og SV gikk sterkere fram her enn i resten av befolkningen, hvis vi skal tro undersøkelsen. 



Venstre fram

Et underkommunisert poeng da disse tallene ble lagt fram for noen uker siden, er at også V har en pen framgang her – faktisk en dobling fra fire til åtte prosent blant norskfødte velgere med foreldre fra Asia og Afrika. Sett i lys av at V, i motsetning til de tre andre partiene, sto på stedet hvil blant velgerne generelt, er dette et ekstra interessant trekk.

Øst-europeisk KrF-lyspunkt
Når det gjelder vestlige innvandrere (Vest-Europa, USA, Australia, Canada og New Zealand), så er det markante og konsistente forskjeller å spore: H og Frp gjør det vesentlig bedre her enn i de øvrige innvandrer-gruppene. Og MDG går mye mer fram her enn i befolkningen ellers.  

Blant øst-europeerne finnes det interessante lyspunkt for hardt prøvede KrF. Framgang fra fire til sju prosent hos de norskfødte velgerne med øst-europeiske foreldre er oppsiktsvekkende.  Også Sp går solid fram i denne gruppen, mens Ap og Frp går klart tilbake. 

«Andre» partier gjør det omtrent like bra blant innvandrere som i resten av befolkningen. Dessverre er det ikke mulig å si noe særlig om det enkelte parti innenfor denne gruppen pga. få respondenter pr parti, men data fra valget i 2019 tyder på at FNB dro mange innvandrervelgere fra Ap -  f. eks. i Groruddalen.

Barna frigjør seg
Innvandrernes Ap-pregede stemmegivning opp igjennom årene har blitt forklart med stor grad av gruppetenkning. Parti-stemmegivningen blant mange innvandrere har gått i arv, faktisk ikke helt ulikt bildet vi så i velgermassen på 50- og 60-tallet. Høy grad av felles identitet er et annet forklaringsmoment som har blitt tillagt vekt i valgforskningen.          

Det mer fragmenterte stemmemønsteret blant innvandrerne som avtegnet seg ved høstens stortingsvalg, gjør at flere partier framover kan ha et mer berettiget håp om større velgerpotensial i denne gruppen.

Barn av innvandrerforeldre vil trolig i økende grad stemme mer uavhengig i årene som kommer. 



Dette er mitt analysebrev nr 17 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid uten å abonnere.

fredag 8. april 2022

Rekord i velgervandring

En av to velgere byttet preferanse fra 2017 til 2021.



I forrige uke ble de første tallene fra Valgundersøkelsen 2021 lagt fram. Valgforskningen bygger på et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for Samfunnsforskning og har røtter helt tilbake til 1957 da Henry Valen og Stein Rokkan og deres medarbeidere gjennomførte den aller første valgundersøkelsen. Det er med andre ord en stolt tradisjon som dagens frontfigurer Johannes Bergh (ISF) og Øyvin Kleven (SSB) forvalter.

Dette er mitt analysebrev nr 13 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Valgresultatet 2021
Stortingsvalget 2021 ble ujevnt til norske valg å være. Den rødgrønne seieren var meget stor. Høyre og Frp gikk mye tilbake, mens Sp, R, SV og «Andre» gikk markert fram. Under finner du valgresultatet oppsummert, og sammenlignet med 2017.
    




Det er verdt å merke seg at antallet stemmer ble historisk høyt, selv om valgdeltakelsen gikk litt ned. Det skyldes at det var rekord i antall stemmeberettigede.


Vandrerne
Hva skjuler det seg bak disse hovedtallene? Et spennende trekk som forskerne har lagt merke til, er at velgervandringene satte ny rekord. Ganske nøyaktig halvparten av velgerne byttet preferanse fra 2017 til 2021. Enten ved at de byttet parti, eller hoppet inn eller ut av hjemmesittergruppen.

 

 

    Tegning: Egil Nyhus



Potensialet for både suksess og fiasko var dermed stort for alle partier som deltok i 2021. Etter flere valg på rad der man har sett det motsatte, med færre velgervandringer enn f eks på 90-tallet, er dette en påfallende økning. Det er særlig trafikken mellom det å stemme på et parti og sitte hjemme som har økt. 
 




Kilde: Valgundersøkelsen 2021. Grafer fra Bernt Aardal hjemmeside 


Slik vandret de

Valgundersøkelsen gir oss også en unik kilde til kunnskap til hvordan velgerne vandrer. Det første tallet vi bør se på er lojalitetstallet. Altså hvor mange som fastholder sitt valg. Her kom valgforsker Bergh med en interessant opplysning på pressekonferansen som jeg var til stede på. Han sa nemlig at lojaliteten i valgundersøkelsen ligger klart lavere enn ved de ordinære stortingsmålingene. Fordi valgundersøkelsen bygger på et panel som man følger over tid, mens målinger ringer opp nye folk hver gang. 1 av 3 «husker ikke» hva de stemte på ved målinger, påpekte han, og mange svarer det partiet de oppgir som preferanse i dag, framfor det partiet de faktisk stemte på, når de blir spurt om hva de stemte ved forrige valg. 


Dette er mitt analysebrev nr 13 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

I tabellen under har jeg satt en rød strek under de ulike partiene lojalitetstall, i følge velgermatrisen i valgundersøkelsen. Som vi ser, svinger det fra 40 prosent som svakest (Venstre), til 64 som best (Ap og Sp).  Egentlig ikke spesielt imponerende tall av noen, ved 2017-valget hadde Sp og R den høyeste lojaliteten med hhv. 85 og 81 prosent.





Partisett
Dette kan tolkes som et uttrykk for at mange velgere følte på en usikkerhet ved valget. Der det partiet de stemte på sist, slett ikke var noe opplagt valg igjen. Ofte har velgerne to, tre, fire partier som de vurderer som ganske aktuelle, uten at ett parti nødvendigvis peker seg klart ut. Dette kalles gjerne partisett. I tillegg var det åpenbart mange velgere som vippet mellom å sitte hjemme eller stemme. I sum ga ikke dette særlig høy lojalitet for noen, samtidig som det ei heller var noen av de etablerte partiene som falt helt igjennom lojalitetsmessig. Alle lyktes altså mer eller mindre sånn halvveis med å mobilisere egne velgere, ingen var i nærheten av fullklaff.

Hvis vi studerer forholdet mellom stemmegivning i 2017, og hvem som lot vær å stemme i 2021, så ser vi at Frp, Ap og V kom dårligst ut. Hele 15 prosent av Frps 2017-velgere lot være å stemme i 2021, mens tallet for Ap og V var 12. Alle tre må dermed kunne sies å ha hatt en viss demobilisering i deler av sin velgermasse. Sp, H og R hadde den laveste andelen som lot vær å stemme og lyktes altså slik sett best på dette punkt.


Sp appellerte til borgerlige velgere
Valgvinner Sp hadde positiv velgerutveskling mot de fleste partier. Men jeg merker meg to interessante unntak: SV og Rødt. Den mye omtalte velgerveksten på Aps bekostning fant sted, men endte mer begrenset enn det kunne se ut som i forkant av valget. Dette indikerer at Sps framgang i første rekke var tuftet på velgere som stemte borgerlig sist. Her ligger også en hovedforklaring på den store rødgrønne valgseieren; Sps var den desidert sterkeste bidragsyteren til å dra velgere over blokken.     

Rødts vekst var særlig drevet av pluss til SV og Ap. Også SV hadde pluss til Ap, men jeg merker meg at mange SV-velgere fra 2017 også gikk motsatt vei. Ap ser dermed ut til å ha lyktes med å demme brukbart opp for de verste netto lekkasjene både i forholdet til Sp og SV. For selv om partiet åpenbart mistet mange velgere til disse to, så klarte man parallelt å hente en del fra begge slik at den netto summen ikke ble så stygg.    
  

H tapte til KrF
Hva kunne reddet KrF og MDG over sperregrensen? Først og fremst økt lojalitet. MDG lyktes bra med å appellere inn i SVs rekker, men mistet også mange velgere til dem slik at det totalt sett omtrent gikk i null. Overgangsmatrisen indikerer også et klart og noe overraskende tap mot H. KrF fikk et pent netto pluss mot H, Bergh antydet at dette i noen grad kunne være taktiske velgere. Men partiet sliter tungt med appell til andre partiers velgere og gikk særlig på et stort netto tap mot Sp.    

Høyre og Frps tilbakegang skyldes som nevnt bl.a. tap til Sp. Men begge har også netto tap til Ap, særlig H gikk her på et smertelig velgertap til sin konkurrent.
         

Kontinuitet og endring
Det hoppet mange velgere både mellom partiene, mellom blokkene og mellom sofaen og partiene ved høstens stortingsvalg. Men velgerne hopper ikke vilt rundt, det er noen gjenkjennelige mønstre i velgerovergangene, men også noen unike trekk. Ønsket om maktskifte og en endret saksagenda bidro til den klare rødgrønne valgseieren.

Om et drøyt år kommer det nye muligheter for alle, både partier og velgere.
  


Dette er mitt analysebrev nr 13 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

søndag 20. mars 2022

Pensjonistpartiet vokser

Det er ikke gitt at det blir et rødgrønt ordførerras neste år.



Det er en stor glede å kunne presentere årets aller første nasjonale kommunemåling!

På oppdrag for meg har Sentio intervjuet et representativt utvalg på 1 000 velgere på telefon i perioden 8. – 14. mars. 727 har oppgitt partipreferanse på spørsmålet «Dersom det var kommunevalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?». Feilmarginen er +- 3 prosentpoeng for de største partiene og 1-2 prosentpoeng for de mindre.   

Dette er mitt analysebrev nr 12 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Sp og MDG størst minus
Nedenfor finner du hovedtallene. Disse er sammenlignet med kommunevalget i 2019. R, H og SV har, ikke helt overraskende, størst framgang inne av de etablerte partiene.

Sp og MDG ligger an til å få den største tilbakegangen. Også Ap, KrF, V og Frp har minustall, men tilbakegangen er ganske beskjeden for disse.


 

Kommune

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Andre

Mars 22

6,4

7,4

24,1

11,2

4,7

3,2

3,3

22,0

7,3

10,5

Valg 19

3,8

6,1

24,8

14,4

6,8

4,0

3,9

20,1

8,2

7,9

Diff

+2,6

+1,3

-0,7

-3,2

-2,1

-0,8

-0,6

+1,9

-0,9

+2,6




«Andre» over ti prosent
Mest oppsiktsvekkende er det kanskje at «Andre» måles over tosifret. Hva skjuler det seg bak denne sekkeposten? Lokale lister utgjør ca. en tredel av dette og oppnår 3,5 prosent.

Pensjonistpartiet og Demokratene scorer oppsiktsvekkende bra med hhv. 2,7 og 2,3 prosent og har dermed faktisk ikke langt igjen til KrF og Vs nivå. Partiet De Kristne oppnår sterke 1,6.


 

Tegning: Egil Nyhus

 


Skulle dette være i nærheten av noe valgresultat neste år, så vil alle disse oppleve en formidabel vekst målt mot 2019-valget.  Industri- og Næringspartiet er også nevnt av respondentene, men ligger på promillestadiet.    

Dette er mitt analysebrev nr 12 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du får full tilgang til hele denne analysen og kommende brev ved å abonnere. Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Parti

Mars 2022

Valg 19

Lokale lister

3,5

2,9

Pensjonistpartiet

2,7

1,1

Demokratene

2,3

0,4

Partiet De Kristne

1,6

0,4

Industri- og Næringspartiet

0,4

 

mandag 14. mars 2022

Damenes aften

«Hallo. Vi er to damer, Marianne Trondsen og jeg, Aud Gunleiksrud, som driver Damenes Aften på Herredshuset på Jessheim. Vi har holdt på i sju år. Her er det mye forskjellig. Nå får vi Gunhild Lærum på besøk. Vi vil at hun skal bli intervjuet – om å ha det yrket og posisjonen hun har. Kan du gjøre det?»


Denne SMS-en dumpet nylig ned hos meg. Jeg måtte tenke litt. Damenes aften? Lærum? Intervju? Tre ting som egentlig er utenfor min komfortsone. Jeg driver mest med politikk, politikere, analyse og slikt. Men så har man jo så forbaska godt av å komme seg ut av den berømte sona der innimellom. Og Lærum, som jeg aldri hadde møtt, men som jeg jo deler spalte med her i avisa, virket å være et meget interessant «intervju-objekt». Dameaften? Vel, vel, dame blir jeg nok aldri – men skitt au – vi lar det stå til. Så jeg sa ja. På torsdag møttes vi. Lærum og jeg. Og 150 damer. Til samtale. Om oppvekst på Bjørkelangen. Jusstudier i Oslo. Advokatfirma på Lillestrøm. Tunge straffesaker. Om rettsstat og rettssikkerhet.  Mennesker. Familieliv. Forfengelighet. Og om fotball og LSK.


                       



Hun var et ganske så takknemlig intervjuobjekt, Gunhild Lærum. Jeg ble sittende og lytte til historiene, som hun nok har fortalt mange ganger før, medievant som hun er, men mest av alt til budskapet. Særlig var det to ting som fanget min interesse. Hun sa hun ble en bedre straffeadvokat av å være bistandsadvokat. Fordi erfaring med bistand gjorde henne til en mindre bøllete straffeadvokat. For oss utenforstående kan det virke rart at man en dag kan være på offerets side, og neste dag forsvare en gjerningsmann. Men ikke for henne, tvert i mot utviklende og bra. Selv om det nok finnes ofre som opp igjennom også har oppfattet Lærum som bøllete og ufin.  

Det andre jeg festet meg særlig ved, var at hun sa at det handler om mennesker. Også de som begår de mest grufulle handlinger, er mennesker. Det er menneskene hun forsvarer, ikke handlingene. Fordi de har krav på et forsvar og en rettferdig rettergang. Lørenskog-moren, som nylig ble dømt for å ha drept begge sine sønner, mislyktes med å ta sitt eget liv. Hun hadde i den første fasen etter ugjerningene, kun sin advokat Lærum å snakke med. Dvs. det var ikke noe snakking de første månedene, kun sjokk og gråt. Lærum forsvarte også «Lommemannen» Erik Andersen. Han ble dømt for 66 overgrep mot unge gutter. Hun kunne fortelle at han trolig ville begått langt færre overgrep og stoppet mye tidligere hvis han hadde hatt noen å snakke med. Hvis det hadde vært et lavterskel-tilbud. Det er grunn til å gjøre seg noen refleksjoner over hvordan samfunnet vårt kan forebygge bedre. Men selv Lærum har sagt nei til å forsvare noen. Hun sa nei til Anders Behring Breivik. Sønnen truet med å flytte hvis mamma forsvarte ham.



Jeg tittet ut i salen. Og så oppmerksomme damer som lyttet. Som stilte interessante spørsmål. Som var levende til stede. Det var så godt å se, og jeg tok meg i å tenke – for en flott arena dette er! Ethvert sted på hele Romerike burde ha sin Aud Gunleiksrud og Marianne Trondsen. Som drar i gang, legger til rette og skaper innhold som gjør at folk møtes. Gjerne med noe substansielt i bunn. Det tror jeg Gunhild Lærum bidro til den kvelden.

Takk for damekvelden!  




fredag 18. februar 2022

Fem nye mandater til Akershus?

Innbygger- og mandatmessig kan Buskerud, Østfold og Finnmark komme svekket ut av fylkesreversen.


Oppløsningen av Viken, Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark og muligens Innlandet, kan sette i gang kommunal «fylkesshopping». Flere politikere fra mange kommuner signaliserer i disse dager at de kunne tenke seg å bytte bort sitt gamle fylke med et nytt.

Røster i Alta var tidlig ute med et ønske om overgang fra Finnmark til Troms. Skulle det skje, så kan Kautokeino og Loppa komme til å følge etter. I Telemark er det krefter i sving for å få Porsgrunn over i Vestfold. Kragerø og Skien er andre aktuelle «Vestfold-kandidater».


Dette er mitt analysebrev nr 6 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 


Ti nye Akershus-kommuner?
Stemmer i både Lier, Jevnaker, Hole og Ringerike tar til orde for at de bør vurdere å forlate Buskerud og innlemmes i Akershus etter at Viken er oppløst. I Moss antydes det også at Akershus er mer attraktivt enn Østfold. I så fall kan Indre Østfold, artig nok, komme til å følge etter (bør kommunen da bytte navn til Ytre Akershus?). Ryker Innlandet, så er det ikke utenkelig at også Kongsvinger ser mot Akershus. Det kan dra med seg omlandskommunene Eidskog, Sør- og Nord-Odal. 

Skulle dette bli en realitet, så vil det i sin tur påvirke innbyggertallet og dermed også mandatfordelingen til Stortinget. Under ser du en oversikt over noen av disse hypotetiske mandatendringene, gitt at de fleste av de ovennevnte kommunene faktisk bytter fylke, samt at dagens 19 valgkretser beholdes.   


Valgkrets

Mandater i dag

Mandater i 2025?

Endring

Akershus

19

24

+5

Vestfold

6

7

+1

Troms

6

7

+1

Sør-Trøndelag

10

11

+1

Møre og Romsdal

8

9

+1

Østfold

9

6

-3

Finnmark

5

3

-2

Buskerud

8

6

-2

Telemark

6

5

-1

Hedmark

7

6

-1

 
    

Oslo detroniseres?  
Akershus kan passere Oslo med god margin og bli den valgkretsen i landet med flest mandater. Hadde Akershus hatt fem ekstra mandater ved fjorårets valg, så ville f. eks. både Ragnhild Hartviksen (Ap), Tore Vamraak (H), Solveig Schytz (V) og Haitam El-Noush (SV) blitt valgt inn på faste plasser på Akershus-benken på Tinget. Og Hårek Elvenes (H) ville vekslet om sitt utjevningsmandat til et fast.



Tegning: Egil Nyhus


 
Valgkretsene Østfold, Buskerud og Finnmark ville derimot stått igjen betydelig svekket. Og folk som Irene Ojala (PF), Marianne Klæver Næss (Ap), Sandra Bruflot (H), Even Røed (Ap), Tage Pettersen (H) og Kjerstin Funderud (Sp) ville ikke kapret faste mandater med denne fordelingen.    

Møte seg selv i døra

Det blir uhyre interessant hvordan regjeringen og kommunalminister Bjørn Arild Gram vil møte et eventuelt ønske fra flere kommuner om innlemmelse i andre fylker enn deres opprinnelige. Det er grunn til å tro at han og regjeringen vil sette foten ned for et «giga-Akershus», parallelt med svekkelser av de folkefattige fylkene/valgkretsene. Samtidig er risikoen da stor for at man møter seg selv i døra. For ønsket om å lytte mer og bedre til kommuner og fylkeskommuner er jo den bærende argumentasjonen for reverseringen av regionreformen.  

Nå er denne type dør-møter ikke noe nytt fenomen i politikken. Det man sier i opposisjon kan man fort få rett i fleisen når man kommer i posisjon – det har mange politikere tungt fått erfare. Samtidig er utviklingen mht. fylkene en nyttig påminnelse om hvordan skjøre politiske kompromisser kan komme i spill når man begynner å endre på enkeltdeler som utgjør grunnlaget.

Stadig verre eksempel
Regionreformen har utviklet seg til å bli et stadig bedre, eller rettere sagt, verre, eksempel på hvordan store reformer ikke bør lages og vedtas. Grunnarbeidet var ikke godt nok. Og stortingsvedtaket var for smalt forankret.

Konsekvensene ser vi utspille seg nå.             


Dette er mitt analysebrev nr 6 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere