fredag 18. november 2022

Fylkestingsvelgerne flokker seg om Høyre

Norges-historiens tredje nasjonale fylkesmåling presenteres i dag! De to første fikk du i mine analysebrev i mai og august. Sentio har spurt et representativt utvalg av velgere:

Hvis det var fylkestingsvalg i morgen, hvilket parti ville du ha stemt?
 
898 personer har deltatt i undersøkelsen som ble utført over telefon i perioden 8. – 14. november. 629 har oppgitt partipreferanse. Altså en svarprosent på 70. Dette ligger noe høyere enn antatt valgdeltakelse ved fylkestingsvalg. Feilmarginen er rundt +- 3 for de største partiene og +-2 for de mindre. Svarene er vektet etter kjønn og alder, men ikke politisk.

I tabellen nedenfor ser du hvordan svarene fordelte seg på partiene. Svarfordelingen er sammenlignet med de tilsvarende undersøkelsene i mai og august og det nasjonale fylkestingsresultatet i 2019.


Fylke

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Andre

Nov 22

4,1

9,2

21,8

8,7

4,8

3,2

3,8

32,4

8,6

3,3

Aug 22

4,3

8,6

21,0

11,2

5,9

4,7

3,4

27,6

9,2

2,5

Mai  22

5,5

9,7

21,7

9,7

5,3

3,8

3,6

28,3

9,8

2,7

Valg 19

3,9

6,0

24,2

14,5

7,6

4,1

3,5

20,3

8,6

7,3

Andre: INP 1,8, PP 0,6, Dem 0,5 Fp 0,3


Dette er mitt analysebrev nr 43 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere


Høyre-byks
Høyre gjør et stort byks fra forrige måling og havner godt oppe på 30-tallet. Framgangen kommer som et resultat av økende lojalitet og flere overganger fra Ap og Sp, samt fra de som ikke stemte sist, i følge bakgrunnsmaterialet i målingen.

For de øvrige partiene er det mindre endringer, men jeg registrerer at Sp faller fra 11 til under 9, noe som kan tyde på at partiet var målt noe høyt sist. Fremdeles er dog Sps nivå godt over hva man leverer i nasjonale stortingsmålinger for øyeblikket.    

Vekting
De ovennevnte tall er «råtall». Altså hva respondentene som har deltatt, faktisk har svart i undersøkelsen. Det er imidlertid vanlig å vekte råtallene politisk, dvs. ta hensyn til at noen partier trolig er underrepresentert og andre er overrepresentert i utvalget. Enten kan man vekte mot siste stortingsvalg (2021) eller mot siste fylkestingsvalg (2019). Av kostnadshensyn, har jeg bedt Sentio vekte disse råtallene mot 2021.

I tabellen nedenfor ser du de politisk vektede tallene. Her ser vi at særlig Frps nivå da endrer seg. Det er et kjent fenomen at deres velgere oftere lar vær å svare på slike undersøkelser enn andre partiers velgere. Derfor gir en slik oppvekting av Frp trolig et bedre uttrykk for partiets reelle fylkesnivå. Derimot vektes H, Ap og Sp noe ned. Rødt havner på 3-tallet, andre målinger indikerer at dette er vel lavt.          

Fylke

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Andre

Vektet

3,3

8,5

20,5

7,5

4,7

4,2

3,7

30,1

13,3

4,2

Råtall

4,1

9,2

21,8

8,7

4,8

3,2

3,8

32,4

8,6

3,3



Mer enn halve fylkes-Norge males blått?    
Disse nasjonale tendensene tyder på et klart borgerlig overtak i deres beste fylker Akershus, Agder, Vestfold og Rogaland. Også Buskerud, Vestland og Møre og Romsdal er nå i ferd med å bikke i blå retning. Det samme kan skje i Østfold. I utgangspunktet rødgrønne fylker som Innlandet, Telemark, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark kan bli mer spennende enn det tidligere har sett ut hvis dagens måling er i nærheten av et mulig valgresultat nasjonalt.

I alle fylker handler det imidlertid også om samarbeid og forhandlinger etter valget før makten kan besettes. Samarbeidsmønstrene varierer fra fylke til fylke.

Men dagens løypemelding er blå. 


Dette er mitt analysebrev nr 43 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

onsdag 21. september 2022

Blå vind

 H og Frp ligger åtte prosentpoeng høyere på dagens kommunemåling enn valgresultatet i 2019.



På oppdrag for mitt analysebrev har Sentio intervjuet et representativt utvalg på 1 000 velgere på telefon i perioden 13. – 19. september. Spørsmålet lød: «Dersom det var kommunevalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?». 896 har avgitt svar. 244 har svart «vet ikke». De resterende 652 respondentene har oppgitt partipreferanse. Feilmarginen er +- 3 prosentpoeng for de største partiene og 1-2 prosentpoeng for de mindre.  

H og R vokser, Sp faller
Siden juni, som var forrige gang samme byrå gjorde tilsvarende måling for meg, har Rødt og Høyre en markert framgang, mens Sp går markant tilbake.
 

Kommune

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Andre

   Sept.22

8,1

7,4

24,7

6,8

5,7

3,8

3,4

27,1

9,2

3,8

Juni 22

5,2

8,8

23,0

9,7

4,4

3,4

4,8

24,3

10,6

5,8

Mars 22

6,4

7,4

24,1

11,2

4,7

3,2

3,3

22,0

7,3

10,5

Valg 19

3,8

6,1

24,8

14,4

6,8

4,0

3,9

20,1

8,2

7,9

 Andre: Lokale lister 1,4, INP 1,2, PP 0,6, Dem 0,3,  PDK  0,2 og  FP 0,2


Rødts framvekst skyldes sterk henting av velgere fra særlig SV og Sp. Hs framgang beror på solid lojalitet og stort tilsig fra både Frp, Sp og Ap. Høyre har ligget markert lavere på kommunemålingene enn på stortingsmålingene i år, men nå ser vi en tilnærming.  

Hele to av tre 3 Sp-velgere fra i fjor høst har forlatt partiet, i følge bakgrunnstallene. Sp lekker som en sil til mange partier, verst til H og Ap. Trøsten for dem er at mange tidligere Sp-velgerne har hoppet opp på gjerdet. Disse kan være lettere å få tilbake enn de som har gått til andre partier.     
 
INP på frammarsj
I gruppen «Andre» merker jeg meg at målebyrået nå finner flere INP-velgere enn tidligere. Dagens talls på 1,2 prosent er ikke enormt, men en bekreftelse på at Industri- og Næringspartiet virker å ha noe på gang. Flere målinger både lokalt og nasjonalt har vist samme tendens de siste ukene. Denne utviklingen kan derfor være vel verdt å følge med i månedene som kommer inn mot valget.       

Blå trend
Sammenlignes september-tallene med valget i 2019, så ligger det inne en framgang på nesten åtte prosentpoeng for H og Frp samlet, og en rødgrønn tilbakegang på rundt tre. «Andre» har en tilbakegang på over fire prosentpoeng. Men det er grunn til å tro at Andre-andelen vil øke noe når det blir mer avklart hvem som stiller lister i de forskjellige kommunene.
 
Skuer vi fram mot 2023, så tyder dagens tall på at valget i stor grad vil handle om forsvar for de rødgrønne og angrep for de borgerlige.  

Samtidig er det verdt å understreke at både Ap og Sp fortsatt gjør det skarpere på dagens kommunemåling enn de gjør på stortingsmålingene. De virker også å ha et bra mobiliseringspotensial i mange gjerdesittere.

Men med under ett år igjen til Kommune- og fylkestingsvalget 2023 er det like fullt ingen tvil om at det blåser en blå vind over landet.  

 

Dette er mitt analysebrev nr 35 i 2022. Mine brev kommer stort sett ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

              


onsdag 4. mai 2022

Ap mister grepet om innvandrerne

R, SV, Sp og V i klar framgang.


Arbeiderpartiet har tradisjonelt hatt et meget godt grep om innvandrere generelt, og velgere med bakgrunn fra Afrika og Asia spesielt. Ved 2017-valget stemte nesten 60 prosent av disse på Ap. Altså godt over dobbelt så høy Ap-andel her som i befolkningen for øvrig.

Dette er mitt analysebrev nr 17 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Ap-halvering
Valgundersøkelsen 2021 dokumenterer at Aps «jerngrep» om innvandrerne er i ferd med å svikte. Særlig blant norskfødte velgere med foreldre fra Asia og Afrika er nedgangen massiv. Ap-oppslutningen er her nesten halvert, partiet fikk «bare» 32 prosent blant disse i fjor høst. 




Tegning: Egil Nyhus




Også blant innvandrere fra Øst-Europa, er Aps oppslutning markert dalende.  I sum scorer Ap fortsatt bedre blant innvandrere enn befolkningen for øvrig, men den ekstra forsen som man gjennom mange år har hatt, er klart svekket. Partiet kan altså ikke lenger ta innvandrerstemmer for gitt.  



Aps tilbakegang i disse velgergruppene kommer flere partier til gode. Både R, SP og SV gikk sterkere fram her enn i resten av befolkningen, hvis vi skal tro undersøkelsen. 



Venstre fram

Et underkommunisert poeng da disse tallene ble lagt fram for noen uker siden, er at også V har en pen framgang her – faktisk en dobling fra fire til åtte prosent blant norskfødte velgere med foreldre fra Asia og Afrika. Sett i lys av at V, i motsetning til de tre andre partiene, sto på stedet hvil blant velgerne generelt, er dette et ekstra interessant trekk.

Øst-europeisk KrF-lyspunkt
Når det gjelder vestlige innvandrere (Vest-Europa, USA, Australia, Canada og New Zealand), så er det markante og konsistente forskjeller å spore: H og Frp gjør det vesentlig bedre her enn i de øvrige innvandrer-gruppene. Og MDG går mye mer fram her enn i befolkningen ellers.  

Blant øst-europeerne finnes det interessante lyspunkt for hardt prøvede KrF. Framgang fra fire til sju prosent hos de norskfødte velgerne med øst-europeiske foreldre er oppsiktsvekkende.  Også Sp går solid fram i denne gruppen, mens Ap og Frp går klart tilbake. 

«Andre» partier gjør det omtrent like bra blant innvandrere som i resten av befolkningen. Dessverre er det ikke mulig å si noe særlig om det enkelte parti innenfor denne gruppen pga. få respondenter pr parti, men data fra valget i 2019 tyder på at FNB dro mange innvandrervelgere fra Ap -  f. eks. i Groruddalen.

Barna frigjør seg
Innvandrernes Ap-pregede stemmegivning opp igjennom årene har blitt forklart med stor grad av gruppetenkning. Parti-stemmegivningen blant mange innvandrere har gått i arv, faktisk ikke helt ulikt bildet vi så i velgermassen på 50- og 60-tallet. Høy grad av felles identitet er et annet forklaringsmoment som har blitt tillagt vekt i valgforskningen.          

Det mer fragmenterte stemmemønsteret blant innvandrerne som avtegnet seg ved høstens stortingsvalg, gjør at flere partier framover kan ha et mer berettiget håp om større velgerpotensial i denne gruppen.

Barn av innvandrerforeldre vil trolig i økende grad stemme mer uavhengig i årene som kommer. 



Dette er mitt analysebrev nr 17 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid uten å abonnere.

fredag 8. april 2022

Rekord i velgervandring

En av to velgere byttet preferanse fra 2017 til 2021.



I forrige uke ble de første tallene fra Valgundersøkelsen 2021 lagt fram. Valgforskningen bygger på et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for Samfunnsforskning og har røtter helt tilbake til 1957 da Henry Valen og Stein Rokkan og deres medarbeidere gjennomførte den aller første valgundersøkelsen. Det er med andre ord en stolt tradisjon som dagens frontfigurer Johannes Bergh (ISF) og Øyvin Kleven (SSB) forvalter.

Dette er mitt analysebrev nr 13 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Valgresultatet 2021
Stortingsvalget 2021 ble ujevnt til norske valg å være. Den rødgrønne seieren var meget stor. Høyre og Frp gikk mye tilbake, mens Sp, R, SV og «Andre» gikk markert fram. Under finner du valgresultatet oppsummert, og sammenlignet med 2017.
    




Det er verdt å merke seg at antallet stemmer ble historisk høyt, selv om valgdeltakelsen gikk litt ned. Det skyldes at det var rekord i antall stemmeberettigede.


Vandrerne
Hva skjuler det seg bak disse hovedtallene? Et spennende trekk som forskerne har lagt merke til, er at velgervandringene satte ny rekord. Ganske nøyaktig halvparten av velgerne byttet preferanse fra 2017 til 2021. Enten ved at de byttet parti, eller hoppet inn eller ut av hjemmesittergruppen.

 

 

    Tegning: Egil Nyhus



Potensialet for både suksess og fiasko var dermed stort for alle partier som deltok i 2021. Etter flere valg på rad der man har sett det motsatte, med færre velgervandringer enn f eks på 90-tallet, er dette en påfallende økning. Det er særlig trafikken mellom det å stemme på et parti og sitte hjemme som har økt. 
 




Kilde: Valgundersøkelsen 2021. Grafer fra Bernt Aardal hjemmeside 


Slik vandret de

Valgundersøkelsen gir oss også en unik kilde til kunnskap til hvordan velgerne vandrer. Det første tallet vi bør se på er lojalitetstallet. Altså hvor mange som fastholder sitt valg. Her kom valgforsker Bergh med en interessant opplysning på pressekonferansen som jeg var til stede på. Han sa nemlig at lojaliteten i valgundersøkelsen ligger klart lavere enn ved de ordinære stortingsmålingene. Fordi valgundersøkelsen bygger på et panel som man følger over tid, mens målinger ringer opp nye folk hver gang. 1 av 3 «husker ikke» hva de stemte på ved målinger, påpekte han, og mange svarer det partiet de oppgir som preferanse i dag, framfor det partiet de faktisk stemte på, når de blir spurt om hva de stemte ved forrige valg. 


Dette er mitt analysebrev nr 13 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

I tabellen under har jeg satt en rød strek under de ulike partiene lojalitetstall, i følge velgermatrisen i valgundersøkelsen. Som vi ser, svinger det fra 40 prosent som svakest (Venstre), til 64 som best (Ap og Sp).  Egentlig ikke spesielt imponerende tall av noen, ved 2017-valget hadde Sp og R den høyeste lojaliteten med hhv. 85 og 81 prosent.





Partisett
Dette kan tolkes som et uttrykk for at mange velgere følte på en usikkerhet ved valget. Der det partiet de stemte på sist, slett ikke var noe opplagt valg igjen. Ofte har velgerne to, tre, fire partier som de vurderer som ganske aktuelle, uten at ett parti nødvendigvis peker seg klart ut. Dette kalles gjerne partisett. I tillegg var det åpenbart mange velgere som vippet mellom å sitte hjemme eller stemme. I sum ga ikke dette særlig høy lojalitet for noen, samtidig som det ei heller var noen av de etablerte partiene som falt helt igjennom lojalitetsmessig. Alle lyktes altså mer eller mindre sånn halvveis med å mobilisere egne velgere, ingen var i nærheten av fullklaff.

Hvis vi studerer forholdet mellom stemmegivning i 2017, og hvem som lot vær å stemme i 2021, så ser vi at Frp, Ap og V kom dårligst ut. Hele 15 prosent av Frps 2017-velgere lot være å stemme i 2021, mens tallet for Ap og V var 12. Alle tre må dermed kunne sies å ha hatt en viss demobilisering i deler av sin velgermasse. Sp, H og R hadde den laveste andelen som lot vær å stemme og lyktes altså slik sett best på dette punkt.


Sp appellerte til borgerlige velgere
Valgvinner Sp hadde positiv velgerutveskling mot de fleste partier. Men jeg merker meg to interessante unntak: SV og Rødt. Den mye omtalte velgerveksten på Aps bekostning fant sted, men endte mer begrenset enn det kunne se ut som i forkant av valget. Dette indikerer at Sps framgang i første rekke var tuftet på velgere som stemte borgerlig sist. Her ligger også en hovedforklaring på den store rødgrønne valgseieren; Sps var den desidert sterkeste bidragsyteren til å dra velgere over blokken.     

Rødts vekst var særlig drevet av pluss til SV og Ap. Også SV hadde pluss til Ap, men jeg merker meg at mange SV-velgere fra 2017 også gikk motsatt vei. Ap ser dermed ut til å ha lyktes med å demme brukbart opp for de verste netto lekkasjene både i forholdet til Sp og SV. For selv om partiet åpenbart mistet mange velgere til disse to, så klarte man parallelt å hente en del fra begge slik at den netto summen ikke ble så stygg.    
  

H tapte til KrF
Hva kunne reddet KrF og MDG over sperregrensen? Først og fremst økt lojalitet. MDG lyktes bra med å appellere inn i SVs rekker, men mistet også mange velgere til dem slik at det totalt sett omtrent gikk i null. Overgangsmatrisen indikerer også et klart og noe overraskende tap mot H. KrF fikk et pent netto pluss mot H, Bergh antydet at dette i noen grad kunne være taktiske velgere. Men partiet sliter tungt med appell til andre partiers velgere og gikk særlig på et stort netto tap mot Sp.    

Høyre og Frps tilbakegang skyldes som nevnt bl.a. tap til Sp. Men begge har også netto tap til Ap, særlig H gikk her på et smertelig velgertap til sin konkurrent.
         

Kontinuitet og endring
Det hoppet mange velgere både mellom partiene, mellom blokkene og mellom sofaen og partiene ved høstens stortingsvalg. Men velgerne hopper ikke vilt rundt, det er noen gjenkjennelige mønstre i velgerovergangene, men også noen unike trekk. Ønsket om maktskifte og en endret saksagenda bidro til den klare rødgrønne valgseieren.

Om et drøyt år kommer det nye muligheter for alle, både partier og velgere.
  


Dette er mitt analysebrev nr 13 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.