fredag 3. mars 2023

Vindmøllene må rives?

Sameopprøret setter den politiske agendaen og tvinger regjeringen på banen.


11. oktober 2021, rett etter den rødgrønne Stortingsvalgseieren, falt Høyesteretts-dommen om vindmøllene på Fosen. Dommen slo fast at vindkraftutbyggingen, som staten har brukt 6 mrd. kroner på, er ugyldig fordi den innebærer en krenkelse av reindriftssamene sin mulighet for å utøve sin kultur. 

Høyesterettsdommerne Øie, Skoghøy, Falkanger, Noer, Bull, Kallerud, Bergsjø, Falch, Berglund, Thyness og Steinsvik kom enstemmig fram til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt vedtak i 2010 om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse, er ugyldig og strider mot FNs artikkel 27 om sivile og politiske rettigheter.

Du leser nå mitt analysebrev nr 8 i 2023. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".


Fra seier til skuffelse
Dette var en stor seier for reindriftssamene på Fosen som hadde gått til sak mot utbygger Fosen vind som har Statkraft som største eier. Samene mente at vindkraftanleggene på Storheia og Roan ødelegger svært viktige beiteområder for rein særlig om vinteren.

En seier som har blitt etterfulgt av 500 dager med skuffelse for samene. For dommen har, fram til nå, fått relativt liten oppmerksomhet. De 150 vindturbinene har hele denne tiden vært i full drift, til tross for at Høyesterett altså har fastslått at driften bryter med Menneskerettighetene og er basert på en ugyldig konsesjon.


Saken eksploderer
Men denne uken har saken eksplodert i offentligheten. Natur og Ungdom og ungdomsutvalget til Norske samers riksforbund (NSR nuorat) markerte 500-dagen på Eidsvolls plass foran Stortinget forrige torsdag. 13 aksjonister tok seg deretter inn i lobbyen i Olje - og Energidepartementet og var der helt fram til de ble båret ut av politiet natt til mandag. Artisten Ella Marie Hætta Isaksen var blant disse.

Aksjonene har tiltatt i styrke gjennom denne uken, de har blokkert stadig flere innganger til departementene og flere og flere mennesker har sluttet seg til. Deriblant den verdenskjente miljøaktivisten Greta Thunberg. Dette har bidratt til å øke oppmerksomheten også internasjonalt. Hun opplevde onsdag å bli båret bort av politiet fra inngangene til både Finansdepartementet og Miljødepartementet.

Riksmediene har sendt direkte fra demonstrasjonene, og det har blitt avholdt store TV-debatter om temaet. I dag avrundes demonstrasjonene i denne omgang med en markering ved Slottet ifm. Kongen i statsråd, samt en stormarkering foran Stortinget. Partenes posisjoner har fram til nå virket fastlåste, men det har vært bevegelse det siste døgnet.   

   

Tegning: Egil Nyhus


Uforståelig
Regjeringen, med olje- og energiminister Terje Aasland i front, har slitt stort med å forklare hvorfor tilsynelatende ingen ting er gjort for å etterkomme dommen. Det virker som man i det lengste har håpet at det skulle være mulig å finne en slags kompromissløsning der vindmøller, rein og samer kan leve i fred i fordragelighet side om side. Eller finne noen «avbøtende tiltak» som alle kan slutte seg til.

Det har vært forbløffende vanskelig for minister og regjering å beklage menneskerettsbruddene overfor reindriftssamene. Med det historiske bakteppet som ligger der med de urettene som er begått mot samene gjennom generasjoner, så er det tett på uforståelig.

 

Mange sitter med ansvar
Saken illustrerer også hvordan hensynet til samfunnets behov for energi og omlegging til fornybare kilder, kan stå mot hensynet til urfolks rettigheter. Derfor er det av stor prinsipiell betydning hvordan saken løses. Man har f. eks. noe av den samme tematikken under oppseiling med elektrifiseringen av Melkøya-anlegget i Finnmark. Rundt en tredel av Norge er mulige områder for reinbeite, dette kan bli kime til mange konflikter framover ved nye utbygginger.

Både SV, R, V, MDG, KrF, INP og PP har vært ute med klar støtte til vår tids Alta-aksjon. Mens H og Frp sitter nokså stille i båten. Kanskje ikke så rart all den tid dette er en sak som strekker seg tilbake helt til 2006 da Statkraft meldte sin interesse for utbygging av anlegg på Fosen. Mange regjeringer, også blå, har derfor vært inne i bildet. Og mange sitter dermed med det politiske ansvaret.


«Vente og se»
Det er likevel slik at det er de sittende styrende som må håndtere saken. Foreløpig føyer regjeringens avventende håndtering seg inn i et mønster der det etterlatte inntrykket hos mange velgere er at regjeringen «venter og ser».

Dette er uheldig for både Ap og Sp og en viktig forklaring på hvorfor oppslutningen om begge har rast. Derfor er det viktig for dem å vise mer handlekraft.  

Beklagelsen
Gårsdagens møte mellom sametingspresident Silje Karine Muotka, Aasland og landbruksminister Sandra Borch (Sp) munnet bl.a. ut i at regjeringen omsider ga sin beklagelse til reineierne. Det var helt avgjørende for å komme videre i saken. Borch innrømmet nokså klart at det pågår et menneskerettighetsbrudd, Aasland formulerte seg vagere. Også statsminister Støre hadde et møte i går med demonstrantene og frokost med Fosen-samene i dag, der han gjentok beklagelsen. Det har sittet svært langt inneogså for ham å kalle det et pågående menneskerettighetsbrudd, men han gikk lenger i den innrømmelsen i dag. 
    
Når det gjelder selve løsningen, så virker det som man fortsatt håper at rein og vindmøller kan leve side om side på Fosen. Det settes nå i verk en utredning som skal se på konkrete løsninger. Jeg har vanskelig for å se at utfallet kan bli noe særlig annet enn at vindmøllene, helt eller delvis, må rives. Fordi reinsamene har en klar Høyesterettsdom i ryggen som det må tas hensyn til.

Så gjenstår det å se hvor lang tid det tar før man kommer til denne konklusjonen. Søksmål fra Fosen Vind, som har trodd at de helt legitimt kunne sette opp anlegget, kan komme i kjølvannet, men det er nok en kamp som regjeringen heller må ta framfor å legge seg ut med både FN, menneskerettigheter, samer, miljøforkjempere og Høyesterett.       
       


Borgerlig Viken

Foreløpig har vi ikke sett hvordan, og om, Fosen-opprøret slår ut på opinionstallene. Mens vi venter på det, har jeg brukt uken til å studere ståa i fylkene våre. Det er jo bare seks måneder igjen til fylkestingsvalget og i mine analysebrev skal opinionsutviklingen følges tett hele veien inn til valget.

I min Pluss-utgave forrige tirsdag gikk jeg igjennom stillingen i Viken-området. Analysen viste at alle de tre nygamle fylkene Akershus, Buskerud og Østfold kan bli borgerlig styrt etter valget. Men det er nå svært jevnt i Østfold. Det har ikke kommet nye tall de siste dagene som endrer på den analysen.


Ap holder Innlandet?          
Hvis vi beveger oss et hakk nordover, til Innlandet, så ser det ut til at Ap kan beholde posisjonen som fylkets største parti. Min beregning, som bygger på siste lokale og nasjonale målinger, samt valghistorikk, tyder på at partiet ligger rundt 27 prosent. Vi bør da huske at dette tradisjonelt er partiets aller beste område i landet, så at man selv i kjernestrøkene er godt under 30, illustrerer også Aps store velgerproblemer for tiden.

H og Sp ser ut til å være i match om å bli nest størst i Innlandet. I 2019 var H hele 17 prosentpoeng bak Sp. Nå er H et lite hakk foran. Min modell viser et Frp på ca. ni prosent, det er en formidabel framgang fra svake 5,6 som de fikk her i 2019. SV ligger an til å bli Innlandets femte største parti midt på 6-tallet. Deretter følger R rundt 5.

PP har dette som en av sine beste fylker. Ikke umulig at de kan klare 3-tallet og i så fall ha mulighet for å passere MDG og blir sjuende største parti her. V og KrF ligger rundt 2 prosent. Demokratene fikk kun 0,2 prosent i 2019, men klarte 1,2 i 2021. Kan kanskje se 1-tallet.

 

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

PP

ND

Andre

Mars 23

5,0

6,7

27,4

17,0

3,1

1,9

2,4

18,5

9,4

3,2

1,0

3,9

Valg 19

2,8

4,9

34,1

28,7

4,6

1,9

2,1

11,7

5,6

2,5

0,2

0,9

Mandat 23

3

4

17

10

2

1

1

11

6

2

 

 

 Endring

+1

+1

-3

-6

-1

 

 

+4

+3

+1

 

 

 

Bredt budsjettsamarbeid
Etter at Ap+Sp-samarbeidet i fylket gikk fløyten, sørget SV, MDG, KrF, V og PP for at Ap fikk den nødvendige støtten til fylkesbudsjettet for 2023. Disse seks partiene har ikke flertall på min mandatberegning. Ei heller Ap+Sp har flertallet inne. Det ligger dermed an til en ganske så åpen situasjon til høsten som vil kreve betydelig forhandlingsvilje fra opptil flere, hvis dagens opinionsbilde blir valgutfallet. 

Skulle Ap og Sp finne tilbake til hverandre igjen, så har heller ikke de to flertall. De vil måtte ha med SV. Ser Aud Hove og Sp i retning H, så vil H+Sp mangle enda mer på et flertall. De manglende mandatene kan de kanskje hente hos Frp+PP eller Frp+MDG, men slike konstellasjoner virker i utgangspunktet mindre realistiske. Også en teoretisk Ap+H-variant mangler her ett mandat på flertall noe som betyr at minst ett parti til må inkluderes også i en slik blokkoverskridende koalisjon.   

Mer fragmentert Innland
I sum synes opinionssituasjonen i Innlandet å peke i retning av at et fortsatt Ap-ledet fylke ser ut som det mest sannsynlige utfallet etter høstens valg. Men man går mot et mer fragmentert fylkesting i neste periode. Samarbeidskonstellasjonene er ikke åpenbare. Det vil kunne gi forhandlingsmuligheter for flere.  

Vurderinger og tall for fylkene Vestfold, Telemark, Agder, Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark får du i Pluss-utgaven som kommer allerede førstkommende tirsdag.


Du leser nå mitt analysebrev nr 8 i 2023. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".


lørdag 28. januar 2023

Bettan og Asbjørnsen


 Lokalvalgkampen er i gang. Genuin og fin. Men bør den bli bredere? 


Tirsdag hadde jeg gleden av å lede årets første valgdebatt her jeg bor i Ullensaker. I et nyoppusset bibliotek var de fremste representantene for alle ni partiene som sitter i kommunestyret til stede. Debatten var innom flere temaer, men fattigdomsbekjempelse var kjernen.










Håndverket debattledelse
Muligheten for debattledelse innimellom alle analyser og tall, har gitt meg flere nyttige perspektiver: Det ene dreier seg om økende respekt for ledelse av ordskifter som et håndverk. Det er lett å sitte og ergre seg over svak ordstyring og håpløs debattleder når man følger politiske debatter som TV-seer eller radiolytter.


Dette er mitt fjerde analysebrev i 2023. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".

Men når man selv får prøvd seg i den rollen, så siger en stadig dypere forståelse inn at for å kunne gjøre en bra jobb, så kreves det både gode doser med forberedelser, en ide om hvor man vil, feiling og læring, evne til improvisasjon, gode lydteknikere og debattanter og publikum som spiller på lag. Dette er faktisk en ganske så krevende øvelse som det ligger mye mer arbeid bak for å få til å fungere enn det som vises for de som kun ser eller lytter.

Jovial tone
Dernest er det meget interessant å skue hvordan politikere møter hverandre før, under og etter slike debatter. Det er generelt en meget jovial tone mellom dem. Og det gjelder enten det er snakk om rikspolitikere som Anniken Huitfeldt, Kirsti Bergstø og Abid Raja, eller lokalpolitikere som Lise Kragset Furuseth, Thorbjørn Merkesdal og Lars Halvor Stokstad Oserud. Man hjelper hverandre både med drikke, mikrofoner, hår og diverse, slår av en trivelig passiar og har en vennligsinnet holdning til hverandre. Men når debatten er i gang, så «skjerpes greiene» (for å låne litt DumDum) og man er konkurrenter som kjemper om mange av de samme velgerne.

Dette er en meget fin kvalitet ved norsk politikk. For antagelig er det også lettere å finne gode politiske løsninger til det beste for velgerne når man har en bra mellommenneskelig relasjon i bunn. Samtidig er det en balanse her der det neppe er gunstig hvis det trivelige og joviale bikker for mye over i vennskap og uformelle relasjoner. Det er en balanse som jeg som analytiker og debattleder også må passe på.   

Fritidspolitikerne
Landet rundt vil det i månedene som kommer avholdes mange slike arrangement. Der flere antagelig vil delta som lokalvalgdebattant for første gang. Folk som, også under tvil, har sagt ja til å stille på kommune- eller fylkestingslisten for sitt parti, men som kanskje er litt uforberedt på oppmerksomhet. Og vi bør huske at lokalpolitikere gjør dette på fritiden sin.

Derfor er det noe ekte og genuint over lokalvalgkamp. Mennesker med et lokalpolitisk engasjement uten økonomiske utsikter til noe særlig annet enn beskjedne møtegodtgjørelser for tunge saksdokument, står i sentrum. Slike folk er det all mulig grunn til å applaudere.           
 
To viktige symboler
I politikken er det en tendens til dominans av mennesker i 40- og 50-årene. For å skape bedre gjenspeiling av befolkningen, er det derfor ekstra grunn til å jobbe med rekruttering av både unge og eldre. Det er fremdeles også overvekt av menn, selv om kvinneandelen er økende.   
I tirsdagens Ullensaker-debatt ble Unni Lisbeth «Bettan» Lundberg og Kathrine Asbjørnsen to viktige symboler på denne bredden.

Tegning: Egil Nyhus


Den ene; 68-årige Lundberg, rykker opp fra 8. til 3. plass på årets Ap-liste. Hun stilte i debatten på kort varsel da både 1. og 2. kandidaten ikke kunne. Lundberg mente at hennes tilværelse som bestemor og nylig pensjonist, vil være et nyttig ståsted å ta med seg for å kunne skjøtte kommunestyrevervet på en god måte. Og den andre; den fremadstormende 36-åringen Asbjørnsen, som rykker opp fra 21. til 1. plass på Rødts liste, kom inn med et brennende engasjement for sosial utjevning for alle mennesker fra «vugge til grav».

Det er å håpe at alle kommunevalgkamper har sine «Asbjørnsener og Bettaner» i den meget interessante og spennende tiden vi nå går inn i landet rundt. Det vil gi bedre bredde i debatter og kommunestyrer hva gjelder både kjønn, alder og meninger.     


PS:
Ståle Lien Hansen er favoritt

Min helt ferske Ullensaker-prognose under, som bygger på nasjonale data, valghistorikk og siste lokalmåling, viser at Frp ligger an til å bli størst, tett fulgt av H og Ap.




Mandatberegningen viser helblått flertall med 24 (av i alt 45) mandater for partiene til Hansen-brødrene. KrF holder sitt ene mandat med syltynn margin på denne prognosen, Ap er svært nær å plukke opp dette. Både R og V kan doble sine kommunestyregrupper, mens Sp og MDG ligger an til å få dem halvert.


 

R

SV

Ap

Sp

MDG

V

KrF

H

Frp

Andre

Jan 23

5,0

5,0

23,2

6,5

2,3

3,8

1,7

23,9

28,1

0,5

Valg 19

2,9

4,1

27,0

12,6

3,8

3,0

1

14,8

29,6

0,4

Mandater 23

2

2

10

3

1

2

1

11

13

 

Endring

+1

 

-2

-3

-1

+1

 

+4

 

 



I sum peker tallene i retning av et maktskifte med Ståle Lien Hansen (Frp) som mest sannsynlig ordfører. Men blir det en viss stemmeforskyvning fra blå til rødgrønn side i valgkampen, så kan Ullensaker-valget bli jevnt.   



Dette er mitt fjerde analysebrev i 2023. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".


tirsdag 17. januar 2023

Mot maktskifter i Kristiansand, Drammen, Ålesund og Nordre Follo

 I dag fortsetter jeg ferden i kommune-Norge. De fem største kommunene, i innbyggertall, ble analysert i fredagens brev. Nå skal jeg se nærmere på de ti neste. Mine prognoser er basert på lokale målinger der disse finnes, nasjonale målinger og valghistorikk. Tallene er øyeblikksbilder. Både tall og vurderinger vil endre seg jo mer info vi får og jo nærmere vi kommer valgdagen.


Dette er min Pluss-analyse nr 1 i 2023. Du sikrer deg tilgang til alt Pluss-innhold i hele 2023 ved å Vippse 300 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen Politisk analyse Pluss


Bernander har grepet om Kristiansand

H og Ap jevnstore rundt 18 prosent i 2019. Nå er det 26-16 i favør H på min beregning. KrF har et grep om tredjeplassen rundt 10 blank. Frp og SV ligger begge midt på 7-tallet. Demokratene oppnådde formidable 13,4 i 2019, men ser ikke ut til å kunne forsvare det nå. Indre strid og diverse utmeldinger har ødelagt mye. Siste lokalmåling viste 6 blank.

MDG faller tilbake også i Kristiansand og ligger midt på 5-tallet. Pensjonistpartiet virker å ha spennende ting på gang her og kan bli større enn både Venstre og Rødt. Alle tre ligger rundt 4. Kristiansand er blant Sentrums beste muligheter, men datagrunnlaget er foreløpig tynt. 2 prosent er derfor mest et tidlig anslag. PDK, nå K, fikk 1,7 i 2019 og kan klare noe tilsvarende til høsten. En mulig ny partidannelse i form av Sørlandspartiet, med ex-Demokrat Nils Nilsen i front, kan være i emning, med potensial til å hente en del ex-D-velgere, men foreløpig er det ikke bekreftet at de stiller.      


 

R

SV

Ap

Sp

MDG

S

PP

V

KrF

H

Frp

K

ND

Andre

Jan 23

4,0

7,5

16,0

2,2

5,5

2,0

4,5

3,8

10,0

26,1

7,5

1,7

6,0

3,2

Valg 19

2,9

6,1

18,2

4,6

7,5

 

1,1

3,3

11,5

17,7

5,5

1,7

13,4

6,5

Mandater23

2

4

10

1

3

1

3

2

6

16

4

1

4

 


Antallet mandater i Kristiansand bystyre reduseres fra 71 til 57, derfor er ikke mandattallene sammenlignbare. Det er et fragmentert og uoversiktelig politisk landskap som avtegner seg i den største sørlandsbyen. Dagens posisjon av Ap, SV, Sp, MDG og R har 20 mandater inne på beregningen og ser ut til å være langt unna flertall. En «klassisk» borgerlig variant av H, Frp, KrF og V har 28 mandater og mangler ett fattig mandat på flertall. Men V er ikke noe åpenbart del av en slik blokk. Alternativt kan H søke støtte hos PP el. ND og finne flertall.
Mathias Bernander (H) ligger best an til å bli Kristiansands neste ordfører, selv om det blir en krevende oppgave å hente tilstrekkelig støtte. Kenneth Mørk (Ap) har en betydelig vei å gå for å forsvare ordførerkjedet for sitt parti. Vi bør dog ikke helt utelukke at det også kan finnes andre ordførerutfall, Stefan Avila (KrF) kan være en outsider.   

Høyre tar revansj på Ap i Drammen
Ap ble så vidt større enn H i 2019. Det ser ut til å bli solid revansj for H i år, de har drøyt 34 på mine tall, mens Ap ligger under 25. Frp virker å bli bykommunens klart tredje største parti med rundt 12 prosent. MDG leverte meget pene 8,6 i 2019, men har slitt med mye indre personstrid, flere avhoppere og diverse andre utfordringer gjennom perioden. De virker derfor å være langt unna dette nivået nå, omtrent en halvering er mitt anslag pt. Også Sp så 8-tallet i 2019, men har falt kraftig tilbake og kan bli mer enn halvert i sjiktet rundt 3. Det kan bety at begge forbigås av SV som nærmer seg 6 prosent. Også R og V har mulighet til å passere MDG og Sp, begge er rundt 4 på mine tall. R ble målt til oppsiktsvekkende 8,2 på siste lokalmåling, men inntil jeg evt. ser andre indikatorer som kan bekrefte noe slikt, så velger jeg å tro at dette var en «uteligger». KrF fighter for å holde 1-tallet fra livet. Både INP og Fp (Folkets parti) ligger rundt 1 blank. 

 

R

SV

Ap

Sp

MDG

INP

Fp

V

KrF

H

Frp

Andre

Jan 23

4,3

5,8

24,6

3,1

4,2

1,1

1,0

3,9

2,0

34,4

12,2

3,2

Valg 19

2,5

4,5

26,2

8,0

8,6

 

7,7

2,1

2,2

25,7

10,7

1,8

Mandater 23

3

3

15

2

3

 

 

2

1

21

7

 

Endring

+2

 

 

-3

-2

 

-5

+1

   

+6

+1

 



H og Frp samler 28 mandater på denne beregningen. De to blå er i så fall kun ett mandat unna flertall. Både V og Sp har brutt ut av dagens posisjon med Ap og kan være aktuelle i et samarbeid med H, men deres primære ønske er å isolere Frp. En variant av H+KrF+V+Sp har 27 mandater og mangler to mandater på flertall. Uansett virker Kjell Arne Hermansen (H) å ha de beste ordførerkortene på hånden med et slikt mandatgrunnlag, så sittende ordfører Monica Myrvold Berg (Ap) og co må virkelig jobbe på for å forsvare makten.    



Vil du lese prognosene og analysene av Asker, Lillestrøm, Fredrikstad, Sandnes, Tromsø, Ålesund, Sandefjord og Nordre Follo? Vipps 
300 kr (for 12 mnd Pluss) til 92237487 og be om om medlemskap i Face-gruppen Politisk analyse Pluss eller oppgi e-post.