Rødts historiske mulighet

Lokalvalget 2019 ligger an til å bli Rødts beste noensinne. Men hvor godt blir det?

I kveld deltar jeg i Rødts direktesendte Youtube-program "Hjemmefra" kl 20. I den forbindelse har jeg sett litt på partiets utvikling på målingene i den senere tid, og den kunnskapen vil jeg også dele med mine blogglesere.

Rødts nasjonale stortingstall (blå graf) viser nærmest lineær stigning fra valget i 2017 og fram til sommeren 2018 hvor man toppet ut på opp i mot 5 prosent. Deretter korrigerte man noe ned mot 4, før februar igjen viser en stigende tendens og partiet begynner igjen i nærme seg 5-tallet på snittet.   

De nasjonale kommunemålingene er langt færre og har kommet mer sporadisk til nå, men de tallene vi har (rød graf), tyder på Rødt har ligget omtrent likt med sitt stortingsnivå. Utviklingen i 2019 viser imildertid en noe sprikende tendens der kommunetallene er markert svakere enn stortingstallene. Dette er overraskende all den tid Rødt normalt sett står sterkere lokalt enn nasjonalt. Enten må  forholdet mellom lokalt og nasjonalt endret seg for partiet, ellers så tar målerne feil - muligens fordi Rødt vektes for mye ned. Men uansett ligger tallene godt over partiets valgresultat fra 2015. Bakgrunnstallene fra målingene tyder på at Rødt for tiden har en ekstremt høy lojalitet blant egne velgere. I tillegg trekker partiet velgere særlig fra Ap, men også SV og MDG lekker.

Når det gjelder fylkestallene, så spriker de siste Rødt-tallene for Oslo mellom 7 og 12 prosent, som uansett er markert over valgresultatet på 5 prosent i 2015. Også i Finnmark, Trøndelag og Vestland kan Rødt vise til sterke tall, om enn på det noe mindre oppsiktsvekkende 3-tallet.

Rødt har sin hovedstyrke i storbyene. I tillegg til Oslo, peker særlig Trondheim og Tromsø seg ut. Men også i byer som Bergen og Bodø ligger Rødt an til meget sterke tall. 

Det er ikke så lett å lese Rødts nivå for øyeblikket, og et valgresultat på alt fra 2 til 6 prosent er faktisk mulig. Dette tyder på at velgermassen er i bevegelse og at Rødt har en historisk mulighet for å hente ut mye av sitt potensial. Mitt mest realistiske anslag ligger pt. på 3-tallet, og det bygger jeg på en erfaring om at partiet gjerne overvurderes på målinger, samtidig som det skal noe til at man klarer beholde dagens ekstreme lojalitet koblet med sterk appell hos andre partier, særlig på venstresiden. Alt tyder dog på at Rødt vil gjøre et meget godt 2019-valg, spørsmålet er snarere om det blir ekstremt godt eller "bare" godt, eventuelt noe i mellom.

Jeg tror det er tre hovedårsaker til Rødts framgang: For det første må partiet ta mye av æren selv. Man lykkes med å få fram et politisk budskap som går hjem, særlig knyttet til ulikhet og velferdsprofitører. Og man lykkes bl.a fordi vi har hatt en blå regjering i over fem år som skaper et rom for at Rødt kan framstå som den klareste motstemmen på venstresiden.

Dernest har man også lyktes med å bli mer "stuerene" for en del velgere som kanskje har luktet på partiet tidligere, men som har oppfattet det som for ekstremt -  med "væpna revolusjon" som effektivt avskrekkingsymbol. Her (også) har partileder Bjørnar Moxnes gjort en formiddabel jobb.

I tillegg kapitaliserer (!) Rødt på Aps problemer. Aps politiske,  strategiske og personmessige trøbbel er gull verdt for Rødt rent velgermessig sett. Aps flørt med KrF og Venstre i valgkampen, og Støres uttalelser om at han opplever nærmere slektskap med Høyre enn Rødt, forsterker et inntrykk hos en del venstresidevelgere av et Ap som er blekt og vassent og som ikke klarer ta et skikkelig oppgjør med regjeringens politikk. Hos slike velgere finner Rødt (og SV) sin retorikk nå mer klangbunn.

Kommer Rødt til å gripe sitt livs største mulighet i år?