Viser innlegg med etiketten kommunemåling. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kommunemåling. Vis alle innlegg

onsdag 21. september 2022

Blå vind

 H og Frp ligger åtte prosentpoeng høyere på dagens kommunemåling enn valgresultatet i 2019.



På oppdrag for mitt analysebrev har Sentio intervjuet et representativt utvalg på 1 000 velgere på telefon i perioden 13. – 19. september. Spørsmålet lød: «Dersom det var kommunevalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?». 896 har avgitt svar. 244 har svart «vet ikke». De resterende 652 respondentene har oppgitt partipreferanse. Feilmarginen er +- 3 prosentpoeng for de største partiene og 1-2 prosentpoeng for de mindre.  

H og R vokser, Sp faller
Siden juni, som var forrige gang samme byrå gjorde tilsvarende måling for meg, har Rødt og Høyre en markert framgang, mens Sp går markant tilbake.
 

Kommune

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Andre

   Sept.22

8,1

7,4

24,7

6,8

5,7

3,8

3,4

27,1

9,2

3,8

Juni 22

5,2

8,8

23,0

9,7

4,4

3,4

4,8

24,3

10,6

5,8

Mars 22

6,4

7,4

24,1

11,2

4,7

3,2

3,3

22,0

7,3

10,5

Valg 19

3,8

6,1

24,8

14,4

6,8

4,0

3,9

20,1

8,2

7,9

 Andre: Lokale lister 1,4, INP 1,2, PP 0,6, Dem 0,3,  PDK  0,2 og  FP 0,2


Rødts framvekst skyldes sterk henting av velgere fra særlig SV og Sp. Hs framgang beror på solid lojalitet og stort tilsig fra både Frp, Sp og Ap. Høyre har ligget markert lavere på kommunemålingene enn på stortingsmålingene i år, men nå ser vi en tilnærming.  

Hele to av tre 3 Sp-velgere fra i fjor høst har forlatt partiet, i følge bakgrunnstallene. Sp lekker som en sil til mange partier, verst til H og Ap. Trøsten for dem er at mange tidligere Sp-velgerne har hoppet opp på gjerdet. Disse kan være lettere å få tilbake enn de som har gått til andre partier.     
 
INP på frammarsj
I gruppen «Andre» merker jeg meg at målebyrået nå finner flere INP-velgere enn tidligere. Dagens talls på 1,2 prosent er ikke enormt, men en bekreftelse på at Industri- og Næringspartiet virker å ha noe på gang. Flere målinger både lokalt og nasjonalt har vist samme tendens de siste ukene. Denne utviklingen kan derfor være vel verdt å følge med i månedene som kommer inn mot valget.       

Blå trend
Sammenlignes september-tallene med valget i 2019, så ligger det inne en framgang på nesten åtte prosentpoeng for H og Frp samlet, og en rødgrønn tilbakegang på rundt tre. «Andre» har en tilbakegang på over fire prosentpoeng. Men det er grunn til å tro at Andre-andelen vil øke noe når det blir mer avklart hvem som stiller lister i de forskjellige kommunene.
 
Skuer vi fram mot 2023, så tyder dagens tall på at valget i stor grad vil handle om forsvar for de rødgrønne og angrep for de borgerlige.  

Samtidig er det verdt å understreke at både Ap og Sp fortsatt gjør det skarpere på dagens kommunemåling enn de gjør på stortingsmålingene. De virker også å ha et bra mobiliseringspotensial i mange gjerdesittere.

Men med under ett år igjen til Kommune- og fylkestingsvalget 2023 er det like fullt ingen tvil om at det blåser en blå vind over landet.  

 

Dette er mitt analysebrev nr 35 i 2022. Mine brev kommer stort sett ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

              


søndag 20. mars 2022

Pensjonistpartiet vokser

Det er ikke gitt at det blir et rødgrønt ordførerras neste år.



Det er en stor glede å kunne presentere årets aller første nasjonale kommunemåling!

På oppdrag for meg har Sentio intervjuet et representativt utvalg på 1 000 velgere på telefon i perioden 8. – 14. mars. 727 har oppgitt partipreferanse på spørsmålet «Dersom det var kommunevalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?». Feilmarginen er +- 3 prosentpoeng for de største partiene og 1-2 prosentpoeng for de mindre.   

Dette er mitt analysebrev nr 12 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Sp og MDG størst minus
Nedenfor finner du hovedtallene. Disse er sammenlignet med kommunevalget i 2019. R, H og SV har, ikke helt overraskende, størst framgang inne av de etablerte partiene.

Sp og MDG ligger an til å få den største tilbakegangen. Også Ap, KrF, V og Frp har minustall, men tilbakegangen er ganske beskjeden for disse.


 

Kommune

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

Andre

Mars 22

6,4

7,4

24,1

11,2

4,7

3,2

3,3

22,0

7,3

10,5

Valg 19

3,8

6,1

24,8

14,4

6,8

4,0

3,9

20,1

8,2

7,9

Diff

+2,6

+1,3

-0,7

-3,2

-2,1

-0,8

-0,6

+1,9

-0,9

+2,6




«Andre» over ti prosent
Mest oppsiktsvekkende er det kanskje at «Andre» måles over tosifret. Hva skjuler det seg bak denne sekkeposten? Lokale lister utgjør ca. en tredel av dette og oppnår 3,5 prosent.

Pensjonistpartiet og Demokratene scorer oppsiktsvekkende bra med hhv. 2,7 og 2,3 prosent og har dermed faktisk ikke langt igjen til KrF og Vs nivå. Partiet De Kristne oppnår sterke 1,6.


 

Tegning: Egil Nyhus

 


Skulle dette være i nærheten av noe valgresultat neste år, så vil alle disse oppleve en formidabel vekst målt mot 2019-valget.  Industri- og Næringspartiet er også nevnt av respondentene, men ligger på promillestadiet.    

Dette er mitt analysebrev nr 12 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du får full tilgang til hele denne analysen og kommende brev ved å abonnere. Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Parti

Mars 2022

Valg 19

Lokale lister

3,5

2,9

Pensjonistpartiet

2,7

1,1

Demokratene

2,3

0,4

Partiet De Kristne

1,6

0,4

Industri- og Næringspartiet

0,4

 

onsdag 6. mars 2019

Sp vinner. Ap og Venstre taper

Sp ser ut til bli høstens store valgvinner. Etterfulgt av Rødt, SV og Høyre. Ap og Venstre ligger an til å bli klart svekket. 

I de to foregående blogginnleggene har jeg gått gjennom Rødt og Venstre sin situasjon. I dag vil jeg se litt nærmere på de øvrige partiene. Jeg bruker som vanlig gjennomsnittet av målingene som utgangspunkt for analysen.

Aps svakeste lokalvalg? 
Aps negative utvikling snudde i løpet av sommeren og partiet hevet seg til rundt 28 prosent på stortingsmålingene i for høst. Kommunemålingene er sprikende mellom Gallup/TV2 som indikerer et nivå på 26-tallet og Norstat/NRK som viser rundt 30. Norstat vekter tallene mot 2015-valget som var meget godt for Ap og som dermed betyr at barometertallet blir en del vektet opp. Jeg tror Gallup er nærmest sannheten, for Ap ligger normalt lavere lokalt enn riks.
Ap har bedret sin lojalitet, men sliter fortsatt med lekkasjer til både Sp, SV og Rødt. Et valgresultat noe rundt 27 prosent virker mest trolig i øyeblikket.





Høyre rundt 25 
Høyre har holdt høyt nivå lenge, men pilen begynte å peke litt i negativ retning i fjor høst og fallet har tiltatt i år. Stortingstallene er nå nede på 22-tallet, mens nasjonale kommunemålinger viser rundt 24. Hovedproblemet for partiet er sviktende lojalitet, mange tidligere H-velgere forsvinner til gjerdet.

Et valgresultat rundt 25 virker mest sannsynlig i øyeblikket, men klarer man ikke stoppe demobiliseringen, så kan en gjentagelse av 2015 på 23, eller endog lavere, ikke utelukkes. Får man derimot fart på mobiliseringen ved å særlig hente ned gjerdesitterne, så er et resultat på 26 eller høyere fortsatt mulig.





Sp kan skrive historie
Sp stabiliserte oppslutningen rundt 10-11 prosent i etterkant av det gode Stortingsvalget 2017. De siste månedene har man gjort et nytt rykk og ser nå 13-tallet på snittet av stortingsmålingene. Normalt sett er Sps lokalnivå høyere, så tall på 14 og endog høyere burde slik sett være innen rekkevidde. Derfor er det noe overraskende at kommunemålingene til nå ligger lavere enn Stortingsnivået. Jeg  ser for meg at denne differansen vil bli justert ned og antagelig byttet når vi nærmer oss valget. 

Sp har en ekstremt høy lojalitet, koblet mot sterk appell hos andre partiers velgere. Særlig fortsetter Ap å blø til Sp, men Sp har pen velgergevinst også til de borgerlige partiene. Potensialet for ytterligere vekste ser noe begrenset ut, men partiet har "bare" 11,6 som sin bestenotering gjennom kommunevalghistorien og har i år alle sjanser til å skrive historie.   






Frp omtrent som i 2015
Tendensen har vært nedadgående siden april i fjor for Frp. Nedgangen har skutt fart i år, og Stortings-snittallet ligger nå på rundt 11 prosent. Komunetallet ligger omtrent på valgresultatet fra 2015 på 9,5.
Frps velgerlojalitet er fallende. I tillegg har man et negativt bytteforhold med Sp og Høyre. I øyeblikket ser det ut som partiet har nok med å forsøke forsvare 2015-nivået i valgkampen.
   




SV øker til 6?SV har svingt i intervallet 6-7,5 etter stortingsvalget, men har vokst ytterligere i år og er oppe og lukter på 8-tallet. Kommunenivået er markant svakere og ligger nede på 5-tallet. Det er normalt at SV gjør det svakere lokalt, men differansen er i overkant stor. SV har høy lojalitet til partiet å være og plukker fortsatt godt med tidligere Ap-velgere. Rødt er derimot en brysom velgerkonkurrent. 





Lysner litt for KrF 
KrF ser ut til å stoppet nedgangen på rundt 3,5. Partiet står som regel svakere lokalt, så at man nesten ser 5-tallet på kommunemålingene er snålt. KrF lekker primært velgere til gjerdet, så her kan det ligge et mobilseringspotensial. Også Sp og Høyre har forsynt seg med tidligere KrF-velgere, men lekkasjene til Høyre kan nå se ut til å ha stoppet opp i kjølvannet av KrFs borgerligere retningsvalg og inntredenen i Solberg-regjeringen. Et lokavalg for KrF på noe rundt 4 virker mest trolig pt, med nedside ned mot 3 og oppside på 5.   




MDG på status quo
MDG leverte et sterkt lokalvalg sist og kan slite med å forsvare det nivået. Men partiet viser en positiv tendens i år og snittet av kommunemålingene ligger nå over partiets 2015-valg. Framgangen skyldes årimørt økende lojalitet. I likhet med KrF, så virker noe i sjiktet rundt 4 prosent mest sannsynlig. Men mislykkes man i valgkampen, så er partiet fort nede på rundt 3. Oppsiden ligger opp mot 5.       





Valgresultatet?
Basert på min tolkning av tallene, så er følgende valgutfall mest sannsynlig i øyeblikket
(avrundet til nærmeste prosent): 
Ap 27 (-6) 
H 25   (+2)
Sp 14  (+6)
Frp 9   (-)
SV 6    (+2)
Rødt 4 (+2)
KrF 4   (-1)
MDG 4 (-) 
V 3      (-2)
Andre 4 (-1)