TV-kanal!

En av mine analyse-abonnenter, Stefan Oure, er vel det som i dag kalles innholdsprodusent. Og driver bl.a. den Mogreina-baserte Østli-TV. Han tok kontakt og lurte på om jeg kunne være interessert i et samarbeid. Jeg var litt usikker, men tok en kaffeprat. Vi fant ut at vi kunne gi det en sjanse, prøve og se. 

Og nå har vi prøvd. Og sett. Sett at dette er gøy og kan funke!

Vi har vært på landsmøtene til INP  og bl.a. snakket med den nyvalgte lederen, Ann Jorun Hillersøy. På landsmøtet til MDG og bl.a. snakket med Lan Marie Berg

På landsmøtet til Rødt og snakket med nyvalgt leder Marie Sneve Martinussen

Og de to nestlederne Sofie Marhaug og Charlotte Therkelsen

Vi har snakket med Venstre-leder Guri Melby 

Jeg har snakket om opinionsbildet på direktesending

Og vi er bare såvidt i gang! For det kommer flere partiledere. Andre politikere. Forskere, velgere m.m Vi ønsker å kjøre debatter, rolige samtaler og analyser. 

Dette kommer til å bli kjempegøy, og jeg håper du vil finne glede og verdi av en TV/video-kanal som du neppe finner noe annet sted. Trykker du "Abonner" på Youtube, så er det gratis støtte som vil gi oss muligheter for bedre live-sendinger hvis vi passerer 50.

Ønsker du å abonnere og få tilgang til alt TV-innhold, så koster det kun 500 kr for et helt år. Du kan bruke Vipps 92237487 eller konto 97101646878. Alle bidrag vil gå til utvikling av mer og bedre innhold.    

  
 

Ryker Ap+Sp+SV-flertallet?

Økende miljøoppmerksomhet gir MDG framgang. Mens Sp faller. Det øker sjansen for at Ap+Sp+SV ikke får rent flertall.  

Klima og miljø har preget valgkampen til nå. Rapporten fra FNs klimapanel som ble lagt fram 9. august, og som ytterligere dokumenterte økende temperatur, høy forekomst av CO2 i atmosfæren og menneskeskapt påvirkning, har satt full fyr på miljø-debatten. Mange velgere hadde i utgangspunktet miljø som sin viktigste sak, i følge saksundersøkelsen Sentio gjorde for meg tidligere i år. Den økende oppmerksomheten de siste dagene kan bidra til at enda flere vil vektlegge dette temaet når de skal stemme.   

Dette er mitt analysebrev nr 34 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

MDG får mye av miljø-gevinsten
«Miljø-partiene» MDG, SV og V har på mange måter fått debatten på sin banehalvdel. Men kan de klare å utnytte dette momentet i form av økende oppslutning? Nedenfor har jeg sammenlignet oppslutningen om partiene på de nasjonale målingene som ble tatt opp før og etter 9. august. Jeg har utelatt målinger der opptaksperioden har vært både før og etter.    

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
e. 9. aug.	4,3	8,8	23,3	14,0	6,3	4,1	4,2	21,1	9,3	5,7
f. 9. aug.	5,4	8,2	23,8	16,9	4,2	3,4	3,7	20,3	10,1	3,9

MDG løfter seg fra drøyt 4 til 6 prosent. Gir dette et godt bilde av opinionen, så kan løftet tolkes som et direkte resultat av klima-agendaen. MDG har den beste miljøpolitikken i mange velgeres øyne, har agendaen med seg og makter å formidle sitt budskap på en god måte. Et slikt valgresultat vil gi en stortingsgruppe på 11-12 representanter noe som vil være et meget kraftig gjennombrudd i norsk politikk.

Valgkretsmålingene etter 9. august viser imidlertid et noe mindre løft for MDG enn riksmålingene. Den sammenlagte landstendensen på disse målingene ser ut til å ligge rundt fem prosent for partiet. Det er neppe tvil om at MDG er i framgang, men spriket mellom riks og valgkrets sår tvil om hvor sterk framgangen er – vi trenger enda flere data. 

  

Drypper på SV og V
SV og V øker også noe. Klima-fokuset ser ut til å støtte opp under en fra før oppadgående tendens for dem begge. Det kan løfte V over sperregrensen og SV i nærheten av tosifret. Også KrF, H og «Andre» har bedre tall etter enn før 9. august, men dette kan neppe relateres til klima.   

Både R, Sp, Ap og Frp ser ut til å gjøre det svakere på riksmålingene etter 9. august. Men jeg legger merke til at særlig Ap og R har en sprekere tendens på valgkretsmålingene så også her spriker bildet. Miljø er uansett ikke noen god velgersak for Ap. Både MDG og SV har fortsatt en del tidligere Ap-velgere å hente når dette er valgkampens hovedsak.

Dette er mitt analysebrev nr 34 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


Hva skjer med Sp?
Bildet spriker nå også kraftig for Sp. Partiet har hatt alt fra 19 prosent på Opinion-målingen i forrige uke til 11 på Respons-målingen for VG/BT i går. Min tolkning av summen av alle målingene er at partiet er på nedtur, men det er et åpent spørsmål hvor sterk nedturen er. Jeg sverger ofte til gjennomsnitt, og både de siste riksmålingene og valgkretsmålingene antyder nå et nivå på rundt 14 prosent for partiet.

Skulle «sannheten» i stedet ligge en del lavere, så er det fare for en kollaps for Sp på oppløpssiden, noe som vil skape ny dynamikk inn i valgkampens sluttfase der partier som har tapt mye til Sp, som H, Frp og Ap, kan få muligheter til å hente en del av dem tilbake på tampen. Husk også at Sp som regel gjør det svakt blant forhåndsstemmerne og sterkt blant valgdagsstemmerne, så denne kampen kan da stå hele veien inn. Også de gamle «sentrumskameratene» KrF og V kan realisere en viss oppside hvis et worst case-scenario for Sp slår til. Jeg vil dog advare mot at vi trekker for raske konklusjoner på vegne av en enkeltmåling i går.           

Rødgrønt maktskifte avhengig av MDG eller R?
Hvis de nasjonale før 9. august-målingene legges til grunn, så har Ap+Sp+SV 92 mandater inne. Det er sju mer enn de 85 de trenger for å ha flertall. De tre partiene har stort sett hatt et stabilt flertall inne over lang tid. Men når etter 9. august-målingene legges inn som en forutsetning for mandatberegningen, så faller antallet deres til 83. Det betyr i så fall at flertallet borte.    

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
e. 9. aug.	7	15	43	25	11	7	7	38	16
f. 9. aug.	10	14	44	34	8	3	2	38	18

   
Har de siste riksmålingene fanget en tendens som videreføres inn mot valgdagen, så kan et rødgrønt maktskifte komme til å bli helt avhengig av MDG eller Rødt. Det er et poeng som kan være en fordel for Høyre og de styrende i innspurten fordi det gjør de rødgrønne spenningene innad større og regjeringsalternativet deres enda mer uklart.  I øyeblikket er spørsmålet om Ap+Sp+SV får rent flertall kanskje det største spenningsmomentet ved valget.

Økt klima-oppmerksomhet kan gjøre regjeringsveien mer svingete for Støre og co.     


Dette er mitt analysebrev nr 34 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Venstresiden eier utjevning

Eierskapet i de fire viktigste sakene miljø, utjevning, skole og distrikt er i hovedsak på rødgrønne hender.        

I november i fjor presenterte jeg en Sentio-undersøkelse der velgerne sa sin mening om hvilke partier som har den beste politikken i ulike saker. Svarene indikerte at MDG dominerer miljøsaken. Det gjør partiet fortsatt, i følge ferske tall som samme byrå har innhentet for meg i perioden 11. – 16. mai. Utvalget består av 1 000 personer som er vektet for å gjenspeile befolkningen både mht. kjønn, alder og geografi      

Miljø-saken ble rangert som viktigst av flest velgere i en undersøkelse i april. 29 prosent svarer nå at MDG har landets beste miljøpolitikk. Det er en liten nedgang fra november, men likevel et stabilt, høyt nivå. Og godt over 2017-nivået da valgundersøkelsen viste at 20 prosent mente MDG var best på miljø.

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 21 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post


Stabilt miljø-mønster
Det er ellers stabilitet som preger sakseierskapsmønsteret på miljøfeltet. Endringene er marginale og godt innenfor feilmarginene på 2-3 prosentpoeng. Sp, SV, Ap, V og H ligger alle omtrent likt i sjiktet 8-9 prosent og dermed et godt stykke bak sakseier MDG. Dette er nok skuffende tall for «de to store» Ap og H. Kun en av tre av begge partienes egne velgere sier at deres parti har best miljøpolitikk, så her er det åpenbart en jobb å gjøre for begge for å øke troverdigheten i egne rekker.

År	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Vet ikke
2021	2	8	8	9	29	1	8	8	4	21
2020	2	8	7	10	31	1	9	7	4	19
2017		10	9	7	20	1	13	13	4	22

 

Bakgrunnstallene viser at MDG høster anerkjennelse for sin miljøpolitikk av alle andre partiers velgere, med et visst unntak for Frp-velgerne. MDG scorer høyt på miljø i alle alder-, utdanning- og inntektsgrupper, samt i alle landsdeler. Men særlig Oslo-folk og unge velgere stikker seg fram som segmenter der MDG gjør det ekstra bra. 

 

Ap, SV og Rødt tapetserer utjevningspallen
Sosial utjevning har seilt opp som den nest viktigste saken i velgernes øyne. Tallene viser at Ap har høyest velgertillit i denne saken, med SV som en god nr 2. Rødt følger på en solid tredjeplass. Så dette er åpenbart en sak som er gunstig for venstresidepartiene. Blir valgkampen preget av historier og debatt om «forskjells-Norge», så lover det ikke godt for de som håper på borgerlig valgseier. Samtidig bør man huske at det først og fremst er røde velgere som mener saken er viktig, så mobiliseringspotensialet ut over egne rekker er ikke nødvendigvis veldig stort.   

År	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Vet ikke
2021	9	14	25	6	1	4	3	8	3	26
2020*	7	9	22	16		3	5	16	14	4

*Web-undersøkelse

Dessverre har jeg ikke gode, sammenlignbare tidsserietall på denne saken da valgundersøkelsen fra 2017 ikke hadde utjevning inne på topp 10. Og den utjevningsundersøkelsen som Sentio gjorde for meg i november, var web-basert med en langt lavere «vet ikke»-andel enn i dagens telefon-undersøkelse, noe som for øvrig representerer en interessant metodeforskjell. For det er åpenbart flere respondenter som generelt svarer «vet ikke» på telefon enn når de har mulighet for å reflektere litt mer over spørsmålet på web.

Tallene antyder ellers et markant fall for Sp, H og Frp på feltet – men som nevnt, jeg er forsiktig med tolkninger av denne sammenligningen.      


H-velgerne liker Aps utjevningspolitikk
I bakgrunnsmaterialet merker jeg meg at Aps utjevningspolitikk synes å appellere sterkt til Høyres velgere. Det er nesten like mange H-velgere som svarer Ap som H på spørsmålet om hvem som har best politikk på feltet. Dette kan være egnet til bekymring i H-apparatet. Trøsten deres er at få H-velgere sier at utjevning er deres viktigste sak.   

 

 

 

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 21 i 2021. I dagens brev finner du også tall, analyse og bakgrunnstall fra de to viktige områdene skole og distrikt. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.