Blå vind

 H og Frp ligger åtte prosentpoeng høyere på dagens kommunemåling enn valgresultatet i 2019.

På oppdrag for mitt analysebrev har Sentio intervjuet et representativt utvalg på 1 000 velgere på telefon i perioden 13. – 19. september. Spørsmålet lød: «Dersom det var kommunevalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?». 896 har avgitt svar. 244 har svart «vet ikke». De resterende 652 respondentene har oppgitt partipreferanse. Feilmarginen er +- 3 prosentpoeng for de største partiene og 1-2 prosentpoeng for de mindre.  

H og R vokser, Sp faller
Siden juni, som var forrige gang samme byrå gjorde tilsvarende måling for meg, har Rødt og Høyre en markert framgang, mens Sp går markant tilbake.
 

Kommune	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Sept.22	8,1	7,4	24,7	6,8	5,7	3,8	3,4	27,1	9,2	3,8
Juni 22	5,2	8,8	23,0	9,7	4,4	3,4	4,8	24,3	10,6	5,8
Mars 22	6,4	7,4	24,1	11,2	4,7	3,2	3,3	22,0	7,3	10,5
Valg 19	3,8	6,1	24,8	14,4	6,8	4,0	3,9	20,1	8,2	7,9

 Andre: Lokale lister 1,4, INP 1,2, PP 0,6, Dem 0,3,  PDK  0,2 og  FP 0,2


Rødts framvekst skyldes sterk henting av velgere fra særlig SV og Sp. Hs framgang beror på solid lojalitet og stort tilsig fra både Frp, Sp og Ap. Høyre har ligget markert lavere på kommunemålingene enn på stortingsmålingene i år, men nå ser vi en tilnærming.  

Hele to av tre 3 Sp-velgere fra i fjor høst har forlatt partiet, i følge bakgrunnstallene. Sp lekker som en sil til mange partier, verst til H og Ap. Trøsten for dem er at mange tidligere Sp-velgerne har hoppet opp på gjerdet. Disse kan være lettere å få tilbake enn de som har gått til andre partier.     
 
INP på frammarsj
I gruppen «Andre» merker jeg meg at målebyrået nå finner flere INP-velgere enn tidligere. Dagens talls på 1,2 prosent er ikke enormt, men en bekreftelse på at Industri- og Næringspartiet virker å ha noe på gang. Flere målinger både lokalt og nasjonalt har vist samme tendens de siste ukene. Denne utviklingen kan derfor være vel verdt å følge med i månedene som kommer inn mot valget.       

Blå trend
Sammenlignes september-tallene med valget i 2019, så ligger det inne en framgang på nesten åtte prosentpoeng for H og Frp samlet, og en rødgrønn tilbakegang på rundt tre. «Andre» har en tilbakegang på over fire prosentpoeng. Men det er grunn til å tro at Andre-andelen vil øke noe når det blir mer avklart hvem som stiller lister i de forskjellige kommunene.
 
Skuer vi fram mot 2023, så tyder dagens tall på at valget i stor grad vil handle om forsvar for de rødgrønne og angrep for de borgerlige.  

Samtidig er det verdt å understreke at både Ap og Sp fortsatt gjør det skarpere på dagens kommunemåling enn de gjør på stortingsmålingene. De virker også å ha et bra mobiliseringspotensial i mange gjerdesittere.

Men med under ett år igjen til Kommune- og fylkestingsvalget 2023 er det like fullt ingen tvil om at det blåser en blå vind over landet.  

 

Dette er mitt analysebrev nr 35 i 2022. Mine brev kommer stort sett ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

              

Avventende velgere

Få velgere har et svært negativt inntrykk av den nye regjeringen. Men det er lite stormende jubel å spore.

Den rødgrønne seieren var massiv ved høstens stortingsvalg. Valgresultatet ga grunnlag for sonderinger mellom Ap, Sp og SV. SV valgte å trekke seg ut, særlig grunnet stor avstand på miljøpolitikken. Ap og Sp fortsatte med forhandlinger. Forhandlingene munnet ut i Hurdal-plattformen og maktskifte. Ap fikk 11 statsråder i den nye regjeringen og Sp åtte.

Støre-regjeringen har nylig lagt fram sine endringer i den avgåtte Solberg-regjeringens siste budsjett. Her angir de noe av den retningen som Ap+Sp har tenkt å styre i. Muligens i skyggen av presidentfall og etterforskning av diverse representanter for mer enn tvilsomme pendlerbolig-saker, blir det nå budsjettforhandlinger på Stortinget. SV har gått høyt ut og krevd betydelige endringer både hva gjelder sosial profil og miljø. Det kan bli krevende å finne løsninger, men løsninger finner de nok.  


Dette er mitt analysebrev nr 50 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Både og
Hva synes velgerne om den nye regjeringen? Det ønsket jeg å finne ut av, så jeg ba målebyrået Sentio stille spørsmålet «Hva er ditt inntrykk av den nye Ap+Sp-regjeringen?». Undersøkelsen ble gjennomført på telefon blant et representativt utvalg på 1 000 personer over 15 år. Intervjuene ble foretatt i perioden fra 9. - 15. november. Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi. Seks svar var mulige: «Svært negativt inntrykk, noe negativt, både og, noe positivt, svært positiv og vet ikke». Jeg vurderte å droppe «både og» for å tvinge velgerne til å ta stilling i positiv eller negativ retning, men fant ut at det blir mest dekkende opinionsbilde hvis denne mellom-kategorien er med.

Under finner du svarfordelingen:

Svakt positivt
Det er få velgere som har en sterk oppfatning i positiv eller negativ retning. Hovedtyngden av svarene befinner seg i sjiktet mellom noe negativ og noe positivt. Samtidig ser vi at det er om lag dobbelt så mange som har et noe positivt inntrykk framfor noe negativ. Det tyder på at det finnes et visst popularitetspotensial for denne regjeringen.

Likevel er «både og» det svaret som stikker seg klart mest fram. Legger vi til de som har svart «vet ikke», så kan vi si at rundt halvparten av velgerne ikke har gjort seg opp noe inntrykk av regjeringen i hverken positiv eller negativ retning. Det kan være et tegn på at det har gått for kort tid siden regjeringsskiftet, man har ikke rukket å få dannet seg noe inntrykk ennå. Men det kan også tolkes som et signal om at man i bunn og grunn er avventende til regjeringen.

Dette er mitt analysebrev nr 50 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.


Frp-velgerne mest skeptiske
I en pluss-utgave førstkommende tirsdag skal jeg ta for meg bakgrunnstallene i undersøkelsen. Men jeg kan røpe at det er Frps velgere som er mest skeptiske til regjeringen, etterfulgt av Venstre sine velgere. Ikke helt overraskende er det Ap- og Sp-velgerne som er mest positive. Det er kanskje litt mer oppsiktsvekkende at Sp-velgerne er hakket mer positive enn Ap. Med tanke på at Ap fikk statsministeren, er det klart største partiet av de to og med flest statsråder, så kunne en tenke seg at det var motsatt. SVs uttreden bidro dog trolig til at Sps velgere vurderer regjeringen mer positivt, mens en del av Aps velgere som tilhører partiets venstreside, kanskje er urolig for at sentrumprofilen blir for sterk. 

                                                  Tegning: Egil Nyhus                    


Greie tall. Butter det neste høst?
I sum er dette helt greie tall for regjeringen, men de hadde nok gjerne sett at det var mer entusiasme å spore i den startfasen som de er inne i nå. Noen pangstart har det åpenbart ikke vært. Støre-regjeringen får nok noen uker, og kanskje måneder, på seg for å øke populariteten og bruke momentum etter valgseieren til gjennomføre noen tydelige grep. Men når vi kommer inn mot sommeren 2022 og ikke minst budsjetthøsten neste år, så kan det begynne å butte – med mindre regjeringen leverer over forventning.

Inntil videre tyder det på at velgerne vil vente og «se hva som skjer».



Dette er mitt analysebrev nr 50 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.
   

Rødt sterke blant forhåndsstemmerne

                                                                                             

60-70 prosent kan komme til å stemme på forhånd ved årets stortingsvalg.


Foreløpige tall fra Valgdirektoratet tyder på at forhåndsstemmegivingen i år blir rekordhøy. Pr. i dag har 600 000 velgere allerede stemt. Det er om lag det dobbelte av nivået fra 2017 på samme tid. For fire år siden stemte totalt 36 prosent av velgerne på forhånd.Holder dette forholdstallet seg helt fram til valgdagen, så kan vi få en andel forhåndsstemmer helt oppe i 70 prosent. I så fall en voldsom rekord.

Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

Jeg ga målebyrået Sentio i oppdrag å spørre velgerne om de har forhåndsstemt eller har tenkt å forhåndsstemme. Undersøkelsen ble gjort i perioden 17. – 21. august. Av de totalt 962 respondentene i utvalget, sa 106 at de hadde forhåndsstemt. I tillegg svarte 340 at de hadde tenkt å forhåndsstemme. Mens 396 sa at de ikke hadde tenkt å forhåndsstemme. 114 var usikre. Fjernes de usikre, så får vi en totalandel på 53 prosent antatte forhåndsstemmer. Dette er altså noe lavere enn de foreløpige forhåndsstallene tyder på. Men vi skal huske at mye av forhåndsstemmegivingen tradisjonelt har foregått de to siste ukene, særlig den siste. Jeg ser for meg at den relative andelen som stemmer de siste to ukene, vil være noe lavere i år enn i 2017 og at man i sum kan havne et sted i mellom Lunds «prognose» og det respondentene svarer i undersøkelsen, altså i sjiktet +-60 prosent forhåndsstemmer.

Uansett om andelen blir 50, 60 eller 70 prosent, så tror jeg vi allerede nå kan fastslå at det kommer til å bli solid rekord. Og derfor vil det være ekstra spennende hva forhåndsstemmene viser i år. Derfor ba jeg Sentio koble partipreferansene i sin ordinære Stortings-måling med de som svarte at de hadde forhåndsstemt. Partifordelingen mellom de rundt 100 respondentene som hadde forhåndsstemt og oppgitt partipreferanse og de øvrige ca 700 som ikke hadde forhåndsstemt, men med en partipreferanse, ble slik:
     

Her er totaltallene fra 2017, fordelt på forhånd og valgdag, som vi kan bruke som referanse: 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Forhånd 2017	3,0	6,2	27,7	8,8	4,1	3,9	4,1	25,3	15,3	2,2
Valgdag 2017	2,1	5,9	27,2	11,2	2,8	4,3	4,5	24,9	15,1	1,7

Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

Høy andel Rødt-velgere?
Ved de siste stortingsvalgene er det tre partier som konsekvent har gjort det bedre blant forhåndsstemmerne enn valgdagsstemmerne: R, SV og MDG.  Denne undersøkelsen tyder på at Rødt kan komme til å befeste sin posisjon som godt «forhåndsstemmerparti». Hele 13 prosent av de som har forhåndsstemt i denne undersøkelsen, oppgir at de har stemt Rødt. Men jeg minner om at antallet respondenter kun er drøyt 100. Tallene er også politisk uvektede, så vi bør ikke overtolke selve andelen, men først og fremst se på tendensene. Rødt får altså neppe et valgresultat på det nivået.
  
Det er uventede utslag for SV og MDG. Begge synes denne gang å ligge best an blant de som ikke har forhåndsstemt. Hvorvidt det kan tolkes som et mulig svakhetstegn eller om vi rett og slett vil se et annet stemmemønster for begge disse to partiene enn tidligere, er vanskelig å si. Men for MDGs del så ligger de jo totalt sett uansett på et meget høyt nivå på denne målingen. Jeg legger ellers merke til at H og Ap gjør det klart bedre blant forhåndsstemmerne enn de som ikke har stemt på forhånd i undersøkelsen. Begge partiene gjorde det litt bedre i denne gruppen også i 2017, men ikke så markert som de i år ligger an til på disse tidlige tallene.   
              

Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 


Sp, KrF og V avhengig av sluttmobilisering
Sp har konsekvent gjort det langt svakere blant forhåndsstemmerne enn valgdagsvelgerne. Denne trenden ser ut til å vedvare også i år. Noe som gjør partiets sluttmobilisering ekstra viktig. Også KrF og V har ved de siste valgene gjort det litt svakere på forhånd enn ved selve valgdagen, men ikke så markert som Sp. Preferansene i Sentio-undersøkelsen viser at den samme tendensen ser ut til å slå til i år. Begge er derfor trolig avhengig av kraftfull mobilisering helt inn i det siste for å klare sitt mål om sperregrensen.  

Frp ser ut til å ligge på omtrent likt nivå i begge velgergrupper. Tallet er rundt 7 begge steder, som jo er meget lavt, men dette er altså uvektede tall (Frps ligger på 10 prosent i Sentios stortingsmåling der partiets «råtall» vektes opp).  Av de «Andre» så vekket Demokratenes tall godt oppe på 2-tallet oppsikt i den ordinære målingen. Sentio har ikke funnet en eneste respondent som har forhåndsstemt Demokratene. Det kan være et tilfeldig, men generelt er det slik at «Andre»-partiene vanligvis gjør det bedre på forhånd enn valgdagen. Vi ser at dette trekket virker å være til stede blant de øvrige «Andre» også i år, om enn ganske forsiktig.   

Ventepakkene
Jeg sitter nå litt med den samme følelsen som da jeg fikk åpne et par gaver på formiddagen på julaften da jeg var barn. Det var litt «forbudt», kortet ned ventetiden og var fantastisk gøy – men det var fortsatt masse moro igjen og forhåndsgavene ga ikke nødvendigvis noen god pekepinn på hvordan kvelden ville forløpe.

En forsiktig tolkning av disse aller første «valgresultatene» er at dataene, som ventet, peker i retning av klar rødgrønn valgseier. R, Ap og H ser ut til å få høyere andel forhåndsstemmer enn valgdagsstemmer. Mens det er motsatt for MDG, SV, KrF og V. Dette er i så fall overraskende for SV og MDG ut i fra valghistorikken, og jeg vil faktisk se det før jeg tror det.

Tendensen kan snu når vi kommer lenger ut i forhåndsstemmegivningen.


Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

Ap, SV og Sp har flest andrevalgvelgere

Halvparten av velgerne vurderer å stemme på et annet parti enn det de oppgir som sitt førstevalg, i følge Sentios undersøkelse om andrevalg som nylig ble utført på oppdrag av meg. Ni prosent av velgerne har Ap som nr 2. Deretter følger SV med 8 og Sp med 7. Frp, Rødt og KrF har den laveste andelen andrevalgvelgere. 

Dette er et utdrag fra Plussanalysebrev nr 2 i 2021. Mine plussbrev kommer ut en gang pr mnd. Du kan abonnere på Pluss ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

De eldste er sikrest
Når andrevalgvelgerne brytes ned på bakgrunnsvariabler, så virker det som menn og kvinner er like sikre/usikre på sitt partivalg. Men det er klare kjønnsforskjeller når det gjelder partipreferanse. Det er svært få kvinner som vurderer Frp som nr 2. Mennene er også i klar overvekt når det gjelder H og V. Derimot har SV og MDG en markert høyere kvinneandel andrevalgvelgere.

Velgere over 70 år utmerker seg som de sikreste. Ap og MDG har sin høyeste andel andrevalgvelgere blant de unge, mens mange eldre sysler med tanken om å stemme Sp.     

Det kan synes som de med lavest utdanning er de sikreste velgerne, men her er antallet respondenter såpass lite så det kan være et tilfeldig utslag. Ellers er det relativt små utdanningsforskjeller, selv om MDG, V og SV ikke helt overraskende gjør det klart bedre blant de med høy utdanning.

Oslo-velgerne mest usikre
Seks av ti Oslo-velgere vurderer et nr. 2 parti, i følge denne undersøkelsen. I motsatt ende finner vi velgere i Sør (Sørlandet, Vestfold og Telemark) der kun fire av ti flørter med et annet parti. At 12 prosent av Oslo-velgerne har Ap som nr 2, må være oppløftende for Støre og co. Men målt i størrelse er det at 11 prosent vurderer MDG og hhv. ni og åtte prosent vurderer SV og V, vel så imponerende.      

Sp ser, interessant nok, ut til å være bortimot fullmobilisert i Nord-Norge, men har mer å hente i Midt og Sør.

Dette er et utdrag fra Plussanalysebrev nr 2 i 2021. Mine plussbrev kommer ut en gang pr mnd. Du kan abonnere på Pluss ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Frp mister grepet om innvandring

Innvandring var den viktigste saken ved 2017-valget, i følge Valgundersøkelsen. Frps sakseierskap på feltet var trolig en avgjørende faktor for at det borgerlige flertallet ble gjenskapt og Solberg-regjeringen kunne fortsette. Saken er nå falt ned til femteplass i viktighetsgrad.   

Jeg har bedt Sentio stille velgerne spørsmål om hvilket parti de mener har best politikk på sentrale saksfelt. Svarene ble innhentet i perioden 27. oktober – 2. november. Undersøkelsen er gjort over telefon og består av et representativt utvalg på 1 000 personer fra hele landet. Svarene må tolkes innenfor feilmarginer på 2-3 prosentpoeng.    

Dette er et lite utdrag fra mitt plussanalysebrev nr 4/2020. Brevet inneholder velgerens svar i sakene distrikt, innvandring, eldreomsorg, sysselsetting, skatt, familie og samferdsel. I tillegg til alle bakgrunnstall. Du kan abonnere på Pluss ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ønsker du kun tilgang til denne enkeltutgaven, så koster det 100 kr. Plussbrevene gis ut en gang pr mnd.

Tallene tyder på at Frp har mistet en god del av grepet om innvandring. I 2017 svarte 29 prosent at Frp har den beste innvandringspolitikken, nå er det kun 17. Faktisk er Ap nå like vasse som Frp på innvandring i velgernes øyne. Frp scorer fortsatt klart best hos menn på feltet, mens kvinnene har mer sans for Aps innvandringspolitikk. Det er også forskjeller å spore aldersmessig. Eldre har Frp høyest, mens yngre velgere i større grad plasserer Ap på topp. Ut over egne rekker når Frp best fram til Høyre og Sps velgere, mens en god del velgere hos MDG og Rødt liker Aps innvandringspolitikk.  

Også H har mistet litt tillit på innvandring, men ligger fremdeles på 3. Etterfulgt av SV som interessant nok vokser over tosifret og dermed er det partiet på den liberale fløyen i saken som ligger høyest. Tradisjonelt har det vært vanskelig å mobilisere noe særlig velgere på en liberal innvandringspolitikk, men kanskje bærer disse tallene bud om en viss endring på dette punkt – skjønt tre av våre mest restriktive partier ligger fortsatt på topp. Det er særlig blant høyt utdannede i hovedstadsområdet at SV scorer høyt.

År	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Vet ikke
2020	4	11	18	4	1	6	3	13	17	23
2017		8	19	3	1	3	3	16	29	16
Diff		+3	-1	+1		+3		-3	-12	+7

Dette er et lite utdrag fra mitt plussanalysebrev nr 4/2020. Brevet inneholder velgernes svar i sakene distrikt, innvandring, eldreomsorg, sysselsetting, skatt, familie og samferdsel. I tillegg til alle bakgrunnstall. Du kan abonnere ved å Vippse 200 kr (halvt år) eller 300 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ønsker du kun tilgang til denne enkeltutgaven, så koster det 100 kr. Plussbrevene gis ut ca en gang pr mnd.