Bred Rødt-framgang

                             

Rødts opptur kommer bredt over hele landet. Også Sps frammarsj, særlig i halvurbane strøk, er imponerende.


Valget er avholdt. H og Frp gikk markert tilbake. Ap og KrF mer beskjedent tilbake. R og Sp gikk markert fram. SV, V og MDG mer beskjedent fram. Jeg har tatt et første dykk ned i tallene på valgkrets-, kommune- og bydelsnivå for å se om denne nasjonale tendensen gjennomsyrer alle kriker og kroker av det fine landet vårt. Samt koblet det til mandatuttellingen.

Dette er mitt analysebrev nr 41 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

 Her er noen av de mest interessante geo-trekkene som jeg fant: 

Sp mye fram i Østfold-byene
Østfold-resultatet er stort sett i pakt med den nasjonale valgvinden. Men jeg merker meg to interessante unntak: Sp har en kraftigere framgang og KrF en sterkere tilbakegang. Sps vekst medførte Kjerstin Funderud sikret seg sistemandatet i kamp med SVs Freddy Øvstegård. Han tok til gjengjeld utjevningen, som i 2017. Sps framgang kommer bredt i hele valgkretsen, men veksten i by-kommunene Sarpsborg, Moss og Fredrikstad er særlig bemerkelsesverdig. Her har partiet bortimot doblet stemmeandelen sin. Dette tyder på at Sp-budskapet om desentralisering har klangbunn også i helt andre strøk enn grisgrendte. Mandatfordelingen ga Ap 3, H 2, Sp 2 (+1), Frp 1 (-1) og SV 1 u. I sum 6-3 rødgrønt mot 5-4 i 2017.

Rødt og MDG øker nok til mandat i Akershus
Også i Akershus blåste valgvinden omtrent på samme viset som nasjonalt. Men MDG har en sterkere vekst her. Og Frp et sterkere fall. Også H faller, men står bedre i mot i sin beste valgkrets enn mange andre steder. Som ventet er det pen framgang for MDG i Asker og Bærum, men ikke oppsiktsvekkende sterk. De går, i motsetning til mange andre steder, ganske jevnt fram i hele valgdistriktet. Dette sikrer partileder Bratholm stortingsplassen.

Det samme gjelder Rødt. Særlig interessant synes jeg Rødts framgang er der partiet tidligere har stått svakest. Rødt får f. eks. over fem prosent i hjemkommunen til stortingspresident Tone Trøen; grunnlovbygda Eidsvoll. Ved valget i 2017 fikk de kun to prosent her. Dette bidro til at Marie Sneve Martinussen kunne ta siste distriktsmandat og kanskje lage litt vei i vellinga på Tinget de kommende fire årene.

Mandatfordelingen ga Ap 5, H 6 (1 u), Frp 2 (-1), Sp 2 (+1) SV 1, MDG 1 (+1), V 1 og R 1 (+1). De rødgrønne flippet dermed valgkretsen fra tap 10-7 i 2017 til seier 10-9 nå. Dette var landets sterkeste sving målt i antall mandater.  

 

Ap tungt tilbake i Groruddalen   
Oslo Venstre går markert fram og leverer sitt beste valg i hovedstaden på denne siden av krigen. V går jevnt fram i de aller fleste bydeler. Også SV er en stor valgvinner i Oslo, selv om partiet havnet i mål litt svakere enn de siste målingene tydet på. Her er det særlig veksten i Oslo Øst som imponerer. MDG blir litt større enn R i Oslo. Likevel er det altså R som bryter sperren med grei margin og ikke MDG.

Ap gikk tilbake hele fem prosentpoeng i hovedstaden. En kikk på tallene på bydelsnivå, gir oss noe av forklaringen på dette relativt sett svake Oslo-valget for Ap. Partiet mister svært mange velgere i Groruddalen. Verst er det i Alna der Ap går i minus med hele 11 prosentpoeng. Men også i bydelene Grorud og Stovner, samt Søndre Nordstrand, er det en voldsom tilbakegang. Dette er tradisjonelt meget sterke Ap-kretser, men vi så samme tendens ved lokalvalget i 2019. Den gangen var det særlig «Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger» som var en betydelig velgerkonkurrent for Ap i dette området. Nå ser det ut til at velgere som har forlatt Ap her, både har gått til Sp, SV og Rødt. Det blir viktig både for Støre og Raymond Johansen å gjenreise Groruddalen som en velgerbastion med tanke på å gjenskape det rødgrønne flertallet ved valgene i 2023 og 2025. Frafallet i Groruddalen bidro til at Ap mistet sitt 5. mandat.

Mandatfordelingen ble H 5 (-1), Ap 4 (-1), SV 3 (+1), V 3 (1u, +1), MDG 2 (+1), R 2 (+1) og Frp 1 (-1). Det ga rødgrønn mandatseier 11-9 mot 10-9 borgerlig i 2017.       

Dette er mitt analysebrev nr 41 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Frp-Johnsen jevnet ut Karin Andersen i Hedmark
Høyre presterte godt under pari i Hedmark. Verst gikk det i Odalen der partiet netto mistet mer enn hver tredje velger. Ap hentet ett distriktsmandat fra Frp. Men Frp og Tor Andre Johnsen, kompenserte ved å vinne utjevningsmandatet fra SV. Det betydde at veteranen Karin Andersen må ut, etter å ha sittet innvalgt på Tinget siden 1997.  Mandatfordelingen ble Ap 3 (+1), Sp 2, H 1 og Frp 1u. Det ga blokkfordelingen 5-2 rødgrønt i kretsen, akkurat som i 2017.

MDG-stillstand i Oppland
Rødt mer enn dobler seg, mens MDG står helt stille i Oppland. Og her er vi ved et kjernepunkt for å forstå hvorfor Rødt klarte bryte sperregrensen nasjonalt, mens MDG så vidt mislyktes: Rødts framgang er mye bredere geografisk forankret. Deres budskap har nådd ut og fram også til distriktsvelgere. MDG har, med noen unntak, primært nådd urbane strøk.  
For øvrig legger jeg merke til at Ap gjør det bedre i Oppland enn i Hedmark. Det har tradisjonelt vært motsatt.

Sp går fram i begge kretser, men framgangen er ganske beskjeden i Oppland. Dette tyder på at Ap har stått bedre i mot Sp-angrepet her. Som ventet ble det Ap 2, Sp 2 og H 1 i mandater. Frp mistet sitt distriktsmandat, men akkurat som i Oppland, så kompenserer man ved å vinne utjevningen – her fra V. Det sikret Carl I. Hagens comeback på Tinget, hele 47 år etter at han møtte som fast vara for Anders Lange.      

Ap holder stangen i Buskerud
Ap går kun marginalt tilbake i Buskerud. Det er til og med noen sjeldne pluss å spore i kommuner som Kongsberg, Nes, Gol og Flesberg. Rødt godt over dobler oppslutningen sin. Mens SV går mindre fram her enn landssnitt. Frp går derimot mer tilbake enn snitt, det gjør at de er lenger unna å forsvare sine to mandater enn jeg antok og må nøye seg med ett. For øvrig fordeles mandatene med Ap 3, H 2, Sp 1 og SV får utjevningen, som sist. Det gir i sum rødgrønn mandatseier på 5-3. Det ble 5-4 sist.  

Frp mister grepet om Vestfold
Ap går litt tilbake også i Vestfold, men sikrer seg tittelen som valgkretsens største siden Hs tilbakegang er vesentlig sterkere. Jeg registrer at Frp faller relativt mye også her slik at partiet nå omtrent bare ligger på sitt landsnivå. Vestfold har ved flere tidligere valg, ikke minst rundt årtusen-skiftet, vært Frps aller beste krets. Den har utviklet seg til bare å bli en middels krets for partiet. Sp gjør et meget godt valg i Vestfold og sikrer seg det siste distriktsmandatet med god margin, på bekostning av H. Når SV i tillegg plukker opp utjevningen fra V, så fører det til at normalt blå Vestfold denne gang ender 4-3 i rødgrønn mandatfavør. (Ap 2, H 2 (-1), Sp 1 (+1), Frp 1, SV 1u (+1)       

V tilbake i Telemark
Også Telemark følger landstendensen ganske så slavisk. Med ett unntak: Venstre går tilbake. Siljan utgjør her et bunnpunkt for partiet der man oppnådde skarve 8 stemmer og kun 0,6 prosent, tilbake fra 2,1 sist. For øvrig som ventet status quo på mandatfronten med Ap 2, Sp 1, H 1 og Frp 1. Sistemandatet til Frp her var ikke truet. Rødts Tobias Drevland Lund tar utjevningsmandatet hvis ikke fintellingen gir endringer, men han var i overkant tidlig ute med seiersintervjuene.

KrF tilbake i Aust-Agder
Sterk framgang for Sp i Aust-Agder sikrer dem ett distriktsmandat i knallhard kamp med Frp med en margin på kun 179 stemmer. Omtrent en dobling i bykommunene Arendal og Lillesand er blant de mest imponerende tall på kommune-nivå for Sp. KrF gikk tilbake over ett prosentpoeng. Dette var en krets der de nok måtte minst ha holdt 2017-nivået for å klare sperregrensen. KrF ble redusert i nesten alle kommuner i kretsen, der tilbakegangen i Risør og Tvedestrand var blant de klareste. Ap 1, H 1 og Sp 1 ble mandatene her. Frp tar trolig antagelig tatt utjevningen, det er første gang et annet parti enn KrF vinner dette her. 3-1 borgerlig i 2017 ble til uavgjort 2-2.  

KrF fram i Vest-Agder
Derimot klarte KrF å gå fram hos naboen i Vest. Det er faktisk pluss for KrF i nesten alle kommuner i kretsen. Vest-Agder er dermed meget atypisk. H har derimot gått kraftigere tilbake her enn snitt. En hypotese er at en del velgere som har stått mellom H og KrF, som det er flere av her enn andre steder, kan ha valgt KrF i håp om å hjelpe partiet over sperren. Med tanke på at Hs andrekandidat, Anne Margrethe Horrigmo, kun manglet 914 stemmer på å ta mandatet fra Sp, så kan effekten har vært den motsatte av ønskelig. Noe som viser at det slett ikke er lett å stemme taktisk. På den annen side kan det også ha vært andre grunner til dette interessante V-A-avviket.

Det var i Vest-Agder som Demokratene og Vidar Kleppe evt. kunne gjøre det store. De ender på 2,6 prosent – hvilket slett ikke er dårlig, men som er langt unna noe representasjon. 3 prosent i Kristiansand er deres beste. Mandatfordelingen endte Ap 1, H 1 (-1), KrF 1, Sp 1 (+1) og Frp 1. V vant utjevningen. Dermed ble dette den eneste valgkretsen med borgerlig flertall; 4-2. Men redusert fra 5-1 sist.  

Lite oljeskatt-effekt i Rogaland
Ap går marginalt fram i Rogaland. Frp stod relativt bedre i mot nedgangen her enn de fleste andre steder. Det samme gjelder KrF som kun gikk et lite tidel tilbake. Rødt imponerte også her og kunne notere omtrent tredobbel oppslutning.  Hvordan «olje-skatten» ville slå ut, var et særlig interessant spørsmål her. H går omtrent like mye tilbake her som generell tendens, faktisk litt mindre, så det er lite utslag å spore. Hard kamp mellom H og Frp her om sistemandatet, en kamp som Hs Stokkebø avgjorde til sin fordel. Det ga mandatfordelingen H 4, Ap 3, Frp 2 (-1), Sp 2 (+1), KrF 1, SV 1 og R 1 u (+1). Ergo uavgjort 7-7.      

Ingen Erna-effekt i Hordaland
Det er ingen «Erna-effekt» å spore i hennes hjemkrets Hordaland. MDG gikk bare få tideler fram i en krets med Norges nest største by. De fikk drøyt fem prosent i Bergen, det er nesten kun halvparten av oppslutningen i Oslo. Venstre klarte ikke gå fram i Hordaland, men ble stående på stedet hvil. Dette medførte at hverken MDG eller V klarte å kapre et direkte mandat i Vestlandets mest folkerike valgkrets. Men Rotevatn kom seg i stedet inn på utjevning.

KrF gikk tilbake seks tideler i en krets de minst burde ha blitt stående på samme oppslutning med tanke på sperregrensen, selv om det holdt til mandat. R kapret også et direkte mandat, et historisk sådan. En oppslutning på linje med eget landsresultat var tilstrekkelig. SV var i nærheten av å få to mandater, men framgangen ble i minste laget til at det holdt.

Mandat-fordelingen endte H 4 (-1), Ap 4, Frp 2, Sp 2, SV 1, KrF 1, Rødt 1 (+1) og V 1u. I sum 8-8 mot 9-7 borgerlig i 2017.   

Sp tilbake i Sogn og Fjordane
Sp gikk faktisk tilbake i sin beste krets Sogn og Fjordane. Verst var tilbakegangen i Fjaler med åtte prosent. Men også i kommuner som Bremanger, Sogndal og Sunnfjord var det relativt klar nedgang. Sps nedgang medførte at Høyre, litt overraskende, tok med seg sistemandatet. Dermed fikk Sp, Ap og H ett mandat hver. Utjevningen gikk til Venstres Alfred Bjørlo. Det ga uavgjort 2-2 i kretsen, det samme som sist.

Frp sterke i Møre og Romsdal
Frp ble Møres og Romsdals største parti med 22,1 prosent. Det var kun tre tideler tilbakegang. Møre og Romsdal ble dermed partiets klart beste krets. Høyre gikk på sin side vesentlig mer tilbake her enn sitt snitt. Dette førte til at partiet her, som det eneste ved årets valg, mistet to mandater og ble stående igjen kun med ett. Frp, Ap og Sp fikk to mandater hver, mens SV plukket opp utjevningen. Dette ga rødgrønn seier 5-3, mens de borgerlig vant 6-3 sist.  

Giske ødela for Ap i Sør-Trøndelag
Det var knyttet en viss spenning rundt Ap i Sør-Trøndelag. Ville Giske-sakene, sortien og striden påvirke valgresultatet negativt? Med fasit i hånd på tre prosentpoeng i minus, så må en kunne svare delvis ja på det. Ap går i alle fall mer tilbake her enn både snitt og nabokretser, men likevel er nok resultatet bedre enn man fryktet for få måneder siden. Ett mandat ryker som et produkt av tilbakegangen. MDG oppnår pene 6,5 prosent i Trondheim og legger seg dermed i mellom Oslo og Bergen i oppslutning. Men sliter vesentlig mer i de mer grisgrendte delene av valgkretsen som medfører at det ikke holder til mandat. Sp øker nok til å kapre to mandater.  Det gir Ap 3 (-1), Sp 2 (+1), H 2, SV 1, Frp 1 og R 1u (+1).
   
Dette er mitt analysebrev nr 41 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.


 Utjevningskongen Skjelstad rider igjen
Sp går fram i sin nest beste krets, men ikke mye. Framgangen medfører at Nord-Trøndelag bare hårfint ble slått av Sogn og Fjordane som partiets beste krets. Ellers er det også R som utmerker seg på endringsfronten her med en meget sterk framgang også relativt sett.

Utjevningskongen, Andre Skjelstad (V), ser ut til å på meget finurlig vis og for tredje gang på rappen, å holde samtlige utjevningskonkurrenter borte, tross svært laber oppslutning på to prosent. I et senere analysebrev skal jeg forklare nøyaktig hvordan dette kunne gå til. Mandatfordelingen ender med to distriktsmandater hver til Ap og Sp dermed 4-1 rødgrønt. Det ble 3-2 i 2017. 

Jevneste kampen i Nordland
Ap går fram i Nordland. Fem prosent pluss i Bodø bidrar godt til dette. Det fører til at partiet klarer tre mandater overraskende greit. I Nordland finner også den jevneste kampen om sistemandatet sted. Høyres andrekandidat Marianne Dobak Kvensjø lå lenge inne med det dette. Men etter fintelling så ser Mona Fagerås (SV) ut til å dytte henne ut med bortimot minste mulige margin; 46 stemmer.

Mandatfordeling blir Ap 3 (+1), Sp 2, SV 1, H 1 (-1), Frp 1 (-1) og R 1 u (+1). Dette gir 6-3 rødgrønt totalt, mot 5-4 i 2017.  

Stygt H-fall i Troms
Også i Troms har Ap en pen framgang. Sterkest er frammarsjen i Målselv der det kommende regjeringspartiet ser tosifret pluss. Ellers er Høyres sterke fall i Troms påfallende. Det er stort sett stygge minustall i hele kretsen, verst er det i Lyngen og Kåfjord der partiet er halvert. SV gjør det bra, men går mindre fram enn ventet. Kombinert med Aps framgang, fører det til at det antatte distriktsmandatet til Torgeir Fylkesnes ryker. I stedet vinner han utjevningsmandatet, som sist.

Tross kraftig tilbakegang berger Høyre sitt sistemandatet. Sp og Frp plukker også hvert sitt. Det gir 4-2 rødgrønt, nøyaktig som i 2017.

Alta sender Ojala på Tinget
I Finnmark er det først og fremst Pasientfokus som skaper furore. Med 14 prosent og nesten 5000 stemmer sikrer de seg sistemandatet i kretsen og dermed er Irene Ojala stortingsrepresentant i fire år. Det er først og fremst Alta som sender henne inn på Tinget med utrolige 40 prosents oppslutning i byen og 4 400 stemmer. Men også i Kautokeino blir partiet størst med 28,6 prosent- hårfint foran Sp. Motposten til Pasientfokus sin framferd er H og Frps markante fall. Verst er det for H som mer enn halveres. Jeg biter meg også merke i at SV går klart tilbake her, stikk i mot landstendensen. Det samme gjelder V. R fyker derimot fram og ser 5- tallet. Dette gir fordelingen Ap 2, Sp 1 og PF 1. Frp tar utjevningen. Det gir totalt 3-1 rødgrønt mot 3-2 sist. 

 

Yngste og mest kvinnerike Tinget noensinne
Våre 169 nye folkevalgte består av 91 menn og 78 kvinner. Mennene hadde stang-inn på utjevningsfronten, noe som medførte av kvinneandelen ble litt lavere enn forhåndsprognosen antydet. Det er likevel en andel på 46 prosent og solid rekord. Vi får også det yngste Stortinget noensinne med en snittalder på under 46 år. 71 er nyvalgte.

100 har en rødgrønn preferanse, og 68 en borgerlig. Det danner et grunnlag for et maktskifte.

  

Manglende geo-bredde feller MDG og KrF
Min gjennomgang har avdekket noen interessante geografiske trekk ved årets stortingsvalg.  MDG og R står omtrent like sterkt i sin beste krets, Oslo. Men R gjør det vesentlig bedre i resten av landet og går solid fram overalt, mens MDG trøbler med å få skikkelig gjennomslag utenfor de største byene. Det sender R over, mens MDG akkurat ikke klarer det. Både V og KrF gjør det meget godt i sine beste kretser; hhv. Oslo og Vest-Agder. Men folkerike Oslo er av langt større betydning for totalt stemmeantall. Og der V omtrent ligger på status quo i øvrige deler av landet, så går KrF jevnt over litt tilbake. Det blir banen for KrF, mens V berger seg med brukbar margin.

Ap holder status quo i de fleste kretser, selv om det er en liten tilbakegang mange steder. Men partiet går fram i Nord-Norge, noe som tyder på at de i mindre grad rammes av «distriktsopprøret» denne gang. Aps hovedproblem er nå Oslo der de har stor tilbakegang.    
Høyre går markert tilbake overalt, men tilbakegangen er særlig stor i Nord. Også Frp har tilbakegang over hele linja, men står vesentlig bedre i mot på Vestlandet der særlig Rogaland og Møre og Romsdal peker seg ut som gode kretser for partiet.

Sp går stort sett ganske så mye fram overalt, men særlig synes jeg framveksten i mellomstore bykommuner på Østlandet er interessant. Resultatene i Østfold og Vestfold er blant de mest imponerende. Partiet har nå åpenbart vunnet fotfeste i halvurbane strøk.
SV har også framgang over omtrent hele linja, men framgangen er noe ujevn og sterkest i Oslo.     

Av de øvrige partiene, så er det interessant å observere at enorm oppslutning i Alta, er nok til å sende en representant fra Pasientfokus inn på Tinget.  


Gjenkjennelig og nytt kart 
De rødgrønne vinner terreng overalt og får uttelling i form av mandatgevinst i så godt som alle valgkretser. I sum gir det en massiv valgseier som de borgerlige kan få trøbbel med å hente inn i 2025, selv om dette selvsagt er fullt mulig.   

Stortingsvalget 2021 har gitt oss et geografisk velgerkart som på mange områder er gjenkjennelig. Men også med noen nye trekk og nyanser som er spennende.

Rødts brede framgang i hele landet, og Sps innpass blant halvurbane velgere, er blant dem.


Dette er mitt analysebrev nr 41 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Arealfaktoren bør skrotes

I 2003 vedtok Stortinget dagens valgordning der 150 faste stortingsmandatene fordeles på hvert av våre valgdistrikter etter en formel der hver innbygger teller 1 poeng og hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng (arealfaktor).  I tillegg ble ordningen med utjevningsmandater utvidet fra 8 til 19. Hvert valgdistrikt får ett utjevningsmandat.

Den nye ordningen skulle rette opp en del skjevheter i det gamle systemet både av geografisk og partimessig karakter og gjøre valgsystemet mer logisk. Samtidig satte man favoriseringen av utkant i system ved å tillegg arealet en eksplisitt verdi slik at velgere i store og folkefattige valgdistrikt får en stemme som er mer verdt enn velgere i små og folkerike valgdistrikt.

Litt mer logisk
I tabellen nedenfor har jeg sammenlignet den fylkesvise mandatfordelingen 2001-05 med fordelingen slik den ble etter det nye systemet 2005-13. Tallene er ikke fullstendig sammenlignbare da den gamle ordningen hadde 157 faste mandater+8 utjevningsmandater, mens den nye har 150+19.   

Vi kan legge merke til at med den gamle ordningen kunne flere utjevningsmandater komme fra samme valgdistrikt. Som regel tilfalt disse mandatene de mest folkerike fylkene, 26 av de i alt 32 utjevningsmandatene som ble delt ut i perioden 1989-2005 tilfalt Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland, men antallet fra hvert fylke svingte fra periode til periode. Det nye systemet  gjorde den geografiske representasjonen mer forutsigbar.

Særlig Buskerud og Rogaland kom bedre ut med den nye ordningen, begge fikk to mandater flere i perioden 2005-13 enn i 2001-05 (hvis utjevningsmandatene regnes med). Det nye systemet førte også med seg økt representasjon fra Oslo, Akershus, Østfold, Vest-Agder, Troms og Finnmark. Derimot fikk spesielt Nordland svekket sin representasjon, men også Hordaland, Møre og Romsdal og Vestfold.

Forsterket overrepresentasjon av Finnmark
Siden mandatfordelingen bygger på antall innbyggere i valgdistriktene (i tillegg til arealet), så er det interessant å se på forholdet mellom innbyggertall og mandattall. Jeg har derfor delt innbyggertallene i fylkene i 2001 på mandatfordelingen, sammenlignet med tilsvarende tall fra 2005 og videreført beregningen også for 2009-valget. Resultatene ser du under: 
   

Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane kom best ut av den gamle ordningen, alle med en representasjon på rundt 20 000 innbyggere pr stortingsmandat. Overrepresentasjonen av Finnmark ble faktisk klart forsterket etter at den nye ordningen ble innført. Også Troms og Sogn og Fjordane kom litt bedre ut. Hovedbildet er likevel at proporsjonaliten ble noe bedret, slik intensjonen var. Men like fullt ser vi at de geografiske skjevhetene forble betydelige.         

Rogaland og Buskerud hadde de "dyreste" mandatene med 34 000 innbygere pr mandat. Vestfolds velgere overtok plassen som de dårligst representerte i landet da den nye ordningen første gang ble praktisert ved 2005-valget. I 2009 fikk Oslos velgere denne tvilsomme fornøyelsen.

Vestfolds velgere har minst verdi
Ordningen fungerer slik at mandattallene fra de 19 valgdistriktene justeres hvert 8. år i takt med befolkningsutviklingen. Den første justeringen i 2013 medførte at Oslo fikk to nye mandater. Akershus, Hordaland og Rogaland fikk hvert sitt. Mens Nordland, Hedmark, Troms, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane mistet ett mandat hver.

Mandatjuseringen medførte at Finnmarks velgere kom i en ytterligere særklasse hva gjelder stemmeverdi. Oppland overtok for Sogn og Fjordane som nest mest overrepresentert. Mens Vestfold forble landets mest underrepresenterte valgdistrikt. Sett bort i fra Finnmark. så gikk svingningene nå i antall innbyggere pr mandat innenfor intervallet 26 000 til 34 000. 2017-valget ble avholdt etter samme fordeling som i 2013. Befolkningsutviklingen medførte at Akershus inntok "førsteplassen" som mest underrepresentert, tett etterfulgt av Oslo og Vestfold.

Akershus +2, Oslo +1 og Møre og Romsdal, Buskerud og Oppland -1 i 2021
Ved stortingsvlget neste år, så skal det på nytt gjøres mandatjusteringer. Etter mine beregninger blir disse mindre enn hva som var tilfelle i 2013. Akershus ser ut til å kunne plusse på med to mandater, mens Oslo får ett mandat til. Buskerud, Møre og Romsdal og Oppland ligger an til å miste hvert sitt mandat.

Dette betyr at neste år vil Vestfolds velgere nok ha en stemme som er minst verdt i landet, etterfulgt av Oslo. Rogaland og Møre og Romsdal følger tett bak, sistnevnte er en nykommer i dette selskapet. Finnmarks velgere fortsetter støtt og stadig å være på desidert topplass hva gjelder stemmeverdi. Nord-Trøndelags og Nordlands velgere vil følge nærmest. 

Ny valgordning, nye valgdistrikt?
Valglovutvalget legger i mai fram forslag til ny valgordning. Ett av spenningsmomentene er hva som foreslås gjort med valgdistriktene. Skal dagens system med 19 beholdes eller skal man legge den nye fylkesstrukturen til grunn og redusere antallet til 11? Evt. finne en løsning et sted i mellom; f eks dele Viken og Troms og Finnmark i to? Og ikke minst; hva er det mulig å enes om politisk på Stortinget når dette skal behandles?

Ett annet viktig moment er hva man har tenkt å gjøre med arealfaktoren på 1,8 poeng. Skal denne videreføres slik at de geografiske skjevhetene består, skal man legge kun innbyggertallet til grunn eller noe i mellom som f. eks å redusere faktoren (eksempelvis til 1,4).

I tabellen nedenfor har jeg sett på hvordan mandatene ville vært fordelt på dagens 19 valgdistrikt hvis man kun la innbyggertallet til grunn. Både Oslo, Akershus, Hordaland, Rogaland, Buskerud og Vestfold ville ha økt sitt antall. Mens Nordland, Hedmark, Troms, Nord-Trøndelag, Finnmark og Sogn og Fjordane ville fått færre mandater.           

Fjern arealfaktoren
Til syvende og sist handler den geografiske fordelingen om hvilke argumenter og prinsipielle begrunnelser man bør tillegge mest vekt. Geografisk representasjon har lenge vært et viktig moment i det norske valgsystemet. Men finnes det i dag en god, prinsipiell begrunnelse for at en velger i Vestfold eller Rogaland skal ha en stemme som er vesentlig mindre verdt enn en velger i Nord-Trøndelag eller Finnmark? Etter mitt skjønn nei. I dagens moderne kommunikasjonssamfunn har velgerne omtrent samme påvirkningsmulighet, så fysisk avstand til hovedstaden er ikke lenger et særlig godt argument og ikke er i nærheten av å trumfe det demokratiske argumentet om "en velger- en stemme - en verdi".

Mitt ønske er derfor mer proporsjonalitet der velgerne får en stemme som er ca like mye verdt, framfor et system der verdien fortsatt vektes etter hvor stort areal velgeren har rundt seg. Tiden er inne for å rette opp de geografiske skjevhetene i valgsystemet vårt.     

Tiden er inne for å skrote arealfaktoren.   
     

En vurdering av våre 19 stortingsbenker

Vi har fått ny kvinnerekord og vårt nest yngste storting noensinne. Oslo og Troms har to av de sterkeste benkene, mens Oppland og Nordland virker å ha to av de svakeste.

Jeg har sett litt på de nye stortingsrepresentanenes alder, geografiske tilhørighet, komiteplassering og stilling i sine respektive partier. Vurderingene er i noen grad subjektive og basert på de 169 som er valgt inn, ikke på fast møtende vararepresentanter:

Østfold: Valget endte med fordelingen Ap 3, H 2, Frp 2, Sp 1 og SV 1 u. Høyre mistet et fast mandat til Sp, mens KrF mistet sitt utjevningsmandat til SV. Det ga denne Østfold-benken:
Ap:
Stein Erik Lauvås (52 år, Marker, Kommunal)
Elise Bjørnebekk-Waagen (27 år, Sarpsborg, Helse)
Svein Roald Hansen (68 år, Fredrikstad, Arbeid og sosial)
H:
Ingjerd Schou (62 år, Spydeberg, Utenriks og forsvar)
Tage Pettersen (45 år, Moss, Familie og kultur)
Frp:
Ulf Leirstein (44 år, Moss, Justis)
Erlend Wiborg (33 år, Moss, Arbeid og sosial)
Sp:
Ole Andre Myhrvold (39 år, Trøgstad, Energi og miljø)
SV:
Freddy Andre Øvstegård (23 år, Sarpsborg, Familie og kultur)

Dermed ble det fem kjente og fire nye fjes på Østfold-benken (Bjørnbekk-Waagen, Pettersen, Myhrvold og Øvstegård). Det ble sju menn og to kvinner, mot 6-3 i forrige periode. Snittalderen sank fra 49 til 44 år. Geografisk ble Indre Østfold noe styrket. Halden og Fredrikstad mistet "hver sin" representant, mens to av de nye har Sarpsborg-tilknytning. Men Moss beholdt sin posisjon som største "representant-by".

Ingen av de blå Østfold-representantene har inntatt noen posisjon i regjeringsapparatet. Østfold har fått stor spredning i komiteplasseringen med representasjon i alt sju komiteer. Mitt inntrykk av benken er at den generelt består av en del ukjente folk der Frps Leirstein og Wiborg nok er de som markerer seg mest utad, Wiborg har også blitt leder av Arbeids- og sosialkomiteen. Særlig Aps folk har vært grå. Det blir interessant å se hva tidligere Moss-ordfører Pettersen og nye og unge folk som Bjørnbekk-Waagen, Øvstegård og Myhrvold kan få til i denne perioden.
U

Akershus: H 6 (1 u) , Ap 5, Frp 3, V 1, SV 1 og SP 1 ble fordelingen. Høyre mistet ett mandat til Sp. Det ga denne sammensetning av Akershus-benken:
Ap:
Anniken Huitfeldt (48 år, Ullensaker, Utenriks og forsvar)
Sverre Myrli (46 år, Skedsmo, Transport)
Nina Sandberg (50 år, Nesodden, Utdanning)Åsmund Aukrust (32 år, Bærum, Energi og miljø)
Tuva Moflag (38 år, Ski, Helse)
H:
Jan Tore Sanner (52 år, Bærum, Kommunalminister)
Tone Trøen (51 år, Eidsvoll, Familie og kultur)
Henrik Asheim (34 år, Bærum, Finans)
Nils Aage Jegstad (67 år, Vestby, Transport)
Turid Kristensen (51 år, Lørenskog, Utdanning)
Hårek Elvenes (58 år, Bærum, Utenriks og forsvar)
Frp:
Hans Andreas Limi (57 år, Bærum, Utenriks og forsvar)
Himanu Gulati (29 år, Skedsmo, Justis)
Kari Kjos (55 år, Lørenskog, Kommunal)
V:
Abid Raja (42 år, Oslo, Utenriks og forsvar)
Sp:
Sigbjørn Gjelsvik (43 år, Sørum, Finans)
SV:
Nicolas Wilkinson (28 år, Oppegård, Helse)

Bente Stein Mathiesen (H, 61 år, Asker, Kontroll) møter fast for Sanner så lenge han er minister.

Det ble ti gjenvalgte og sju nye representanter (hvis vi regner Elvenes som ny, han møtte som fast vara for Sanner i forrige periode). Det ble 11 menn og 6 kvinner, mot 9-8 sist. Snittalderen sank fra 47 til 46 år. Akershus er på mange måter delt i tre regioner; Romerike, Follo og Vest (Asker og Bærum). Romerike fikk 7 representanter, Follo 4 og Vest 5 mot 6-4-6  i inneværende periode, altså en viss styrking av Romerike og svekkelse av Vest. Når det gjelder Vest, så er det verdt å merke seg at samtlige 5 representanter kommer fra Bærum, ingen fra Asker (hvis vi holder Mathiesen utenfor).

I Ap er det primært Hutifeldt som markerer seg. Det blir interessant å se hva ex-Nesoodden ordfører Sandberg og ex Ski-ordfører Moflag kan få til som nye representanter. Og er det dags for Sverre Myrli å få ut mer av talentet sitt, eller er han over toppen?

I Høyre står Sanner fortsatt på høyden av sin politiske karriere som minister, mens fremadstormende Asheim har fått sine vikaruker som kunnskapsminister i Røe Isaksens pappaperm-periode, et vikariat han fikk mye ut av, så får vi se om han kan følge opp i Finanskomiteen. Tone Trøen markerte seg i Helsekomiteen i forrige periode, hun er flyttet over som leder av Familie og kultur - og har dermed fått en posisjon der det bør være mulig å markere seg godt. Elvenes har startet friskt i Utenriks og forsvar. Det samme kan sies om Gjelsvik (Sp) i Finans.

Frp-Limi har fått en viktig oppgave som ny parlamentarisk leder i partiet. Mens Kjos er degradert fra leder av Helsekomiteen til nestleder i Kommunal. V-Raja tar godt med plass og kan være et mulig lederemne i Venstre etter Grande. Wilkinson er på langt nær der ennå, men han er et talent som SV kan få mye ut av.


Oslo:  H 6 (1u), Ap 5, Frp 2, V 2, SV 2, MDG 1 og Rødt 1 ble utfallet i hovedstaden. Ap og KrF mistet hvert sitt mandat, mens SV og Rødt vant nye mandater. Oslo-benken ble slik:
Ap:
Jonas Gahr Støre (57 år, Vestre Aker, Utenriks og forsvar)
Marianne Marthinsen (37 år, Grünerløkka, Utenriks og forsvar)
Jan Bøhler (65 år, Alna, Justis)
Siri Staalesen (44 år, Nordstrand, Kommunal)
Espen Barth Eide (53 år, Vestre Aker, Energi og miljø)
H:
Ine Eriksen Søreide (41 år, Gamle Oslo, Utenriksminister)
Nikolai Astrup (39 år, Frogner, Finans)
Michael Tetzschner (65 år, Vestre Aker, Utenriks og forsvar)
Heidi Nordby Lunde (44 år, Grünerløkka, Arbeid og sosial)
Mudassar Kapur (41 år, Nordstrand, Finans)
Stefan Heggelund (33 år, Grünerløkka, Energi og miljø)
Frp:
Siv Jensen (48 år, Nordstrand, Finansminister)
Christian Tybring Gjedde (54 år, Frogner, Utenriks og forsvar)
V:
Trine Skei Grande (48 år, Gamle Oslo, Utdanning)
Ola Elvestuen (50 år, St. Hanshaugen, Energi og miljø)
SV
Kari Elisabeth Kaski (29 år, Bjerke, Finans)
Petter Eide (58 år, Grünerløkka, Justis)
MDG:
Une Bastholm (31 år, St. Hanshaugen, Energi og miljø)
Rødt:
Bjørnar Moxnes (36 år, St.Hanshaugen, Finans)
 
Mathilde Tybring Gjedde (25 år, Vestre Aker, Utdanning) møter fast for Eriksen Søreide. Mazyar Keshvari (36 år, Rælingen, Kontroll) møter fast for Siv Jensen. 

Det ble 11 gjenvalgte representanter og åtte ferske (hvis Nordby Lunde regnes som fersk, hun møtte som fast vara for Søreide i forrige periode). 11 menn og åtte kvinner, mot 12-7 i foregående periode. Snittalderen ble liggende på 46 år. Det var 11-8 i favør vestlige bydeler (inkl Bærum og Nordstrand) i forrige periode, og det ble samme forhold nå. Bydelene Nordstrand, Vestre Aker og St.hanshaugen har tre representanter med bostedadresse der, mens Stovner, Grorud og Ullern står uten noen som er bosatt der.

Veldig mange av Oslos representanter er høyt profilerte. Fem er partiledere (Støre, Jensen, Skei Grande, Moxnes, Bastholm). Aps Marianne Marthinsen ble degradert fra finanspolitisk talsperson til menig medlem av Utenriks. Foreløpig har Staalesen vært usynlig, mens velkjente, men i denne sammenheng, ferske Barth Eide, er det stilt høye forventninger til. Jan Bøhler holder på med sitt, men jeg synes ikke Ap får all verdens ut av ham utad.

Eriksen Søreide ble Norges første kvinnelige utenriksminister og er en glitrende politiker og et trolig lederemne etter Erna Solberg, en kamp hun kan komme til å utkjempe med Røe Isaksen. Nikolai Astrup har avansert til å bli leder av Finanskomiteen og har potensial til å få enda større oppgaver, selv om den "klassiske" Høyre-bakgrunnen sikkert kan holdes i mot ham. Tetzchner, Nordby Lunde og Heggelund ligger i sjiktet et stykke bak der, mens Kapur for meg framstår relativt usynlig.

Skei Grande og Siv Jensen er ubestridte ledere av hvert sitt parti. Tybring Gjedde appellerer til den  innvandringskritiske sjelen i partiet og er slik sett nyttig. Elvestuen fungerer bra i sjiktet bak Skei Grande, men jeg tror det blir med det. Kaski har startet godt for SV, så får vi se om hun kan følge opp. Eide har jeg ikke hørt noe til foreløpig.

Bastholm har overtatt Rasmus Hanssons posisjon, og har helt andre egenskaper enn ham. Kan skiftet i MDG ha kommet noen år for tidlig? MDG er fortsatt såpass ferske i dette selsskapet, at de kunne ha trengt Hanssons "sluggeregenskaper" noen år til, men alt avhenger av miljøsakens plass framover. Det blir også høyinteressant å følge Moxnes sin vei videre, i ham har Rødt omsider funnet en som kan ta partiet til nye høyder, men det er en stor jobb som må gjøres alene inn mot neste valg i 2021.

Hedmark: Ap 2, Sp 2, Frp 1 og SV 1u ble fordelingen her. Sp plukket opp det mandatet Ap mistet. Hedmark-benken ble slik:
Anette Trettebergstuen (36 år, Hamar, Familie og kultur)
Nils Kristen Sandtrøen (28 år, Tynset, Næring)
H:
Kristian Tonning Riise (29 år, Stange, Arbeid og sosial)
Sp:
Trygve Slagsvold Vedum (39 år, Stange, Finans)
Emile Enger Mehl (24 år, Åsnes, Justis)
Frp:
Tor Andre Johnsen (49 år, Ringsaker, Transport)
SV:
Karin Andersen (65 år, Hamar, Kommunal)

Fire gamle og tre nye fjes her. Fire menn og tre kvinner er som i foregående periode. Snittalderen sank kraftig fra 48 til 39 år. Stange og Tynset kom styrket ut, mens Kongsvinger og Elverum mistet sine representanter.

Partileder Vedum er i en klasse for seg på Hedmark-benken. Også Aps Trettebergstuen og SV-Andersen er gode til å markere seg og sitt partis saker og sistnevnte er nå også belønnet med å lede Kommunalkomiteen, mens Trettebergstuen bekler nestledervervet i Familiekomiteen. Frp-Johnsen ser jeg lite til. De tre unge talentene Sandtrøen, Riise og Mehl blir spennende å følge i denne perioden.


Oppland: Ap 2, Sp 2, H 1, Frp 1 og V 1 u ble utfallet her. Sp plukket opp det mandatet som Ap tapte. Oppland-benken ble sammensatt slik:
Ap:
Rigmor Aasrud (57 år, Gran,Kommunal)
Tore Hagebakken (56 år, Gjøvik, Helse)
H:
Olemic Thommessen (61 år, Lillehammer, Stortingspresident)
Sp:
Ivar Odnes (53 år, Østre Toten, Transport)
Marit Strand (25 år, Østre Slidre, Utdanning)
Frp:
Morten Ørsal Johansen (53 år, Nordre Land, Næring)
V:
Kjetil Kjenseth (49 år, Gjøvik, Kommunal)

Fem representanter ble gjenvalgt, mens det kom inn to nye representanter (begge fra Sp).  Snittalderen økte fra 48 til 51 år. Fem menn og to kvinner ble kjønnsbalansen, mot 4-3 i forrige periode. Østre Slidre og Østre Toten får en representant hver, på bekostning av Gran og Nord-Aurdal.

Thommessen ble med nød og neppe gjenvalgt som Stortingspresident. I tillegg har Oppland en Aasrud som markerer seg ganske bra, men hun er likevel et godt stykke unna toppsjiktet. Ellers ser det tynt ut, men kanskje kan nykommerne i Sp få til noe. For meg var det dog en overraskelse at Anne Wøien (Sp) ble vraket til fordel for Odnes.


Buskerud: Ap 3, H 2, Frp 2, Sp 1 og SV 1u ble resultatet her. SV vant ett mandat, Høyre tapte ett. Dermed ble det disse ni som representerer velgerne i Buskerud i denne peridoen:
Ap:
Martin Kolberg (68 år, Lier, Utenriks og forsvar)
Lise Christoffersen (62 år, Drammen, Arbeid og sosial)
Masud Gharakani (35 år, Drammen, Familie og kultur)
H:
Trond Helleland (55 år, Drammen, Utenriks og forsvar)
Kristin Ørmen Johnsen (64 år, Drammen, Kommunal)
Frp:
Morten Wold (50 år, Modum, Familie og kultur)
Jon Helgheim (36 år, Drammen, Kommunal)
Sp:
Per Olaf Lundteigen (64 år, Øvre Eiker, Arbeid og sosial)
SV:
Arne Nævra (64 år, Lier, Transport)

Her ble det seks gjenvalg og tre nye. Sju menn og to kvinner, slik det også var i forrige periode. Buskerud-representantenes snittalder økte fra 51 til 55 år. Geografisk er det omtrent stablit; Drammen dominerer. Lier styrket seg dog noe, mens Øvre Eiker mistet en.

Kolberg har rikspolitisk gjennomslag, men jeg tror det skal bli vanskeligere for ham å markere seg framover etter byttet fra Kontroll til Utenrikskomiteen. Høyres Helleland har en framskutt posisjon som parlamentarisk leder. Lundteigen har vært en rikspolitisk størrelse, mest som utspillspolitker, men virker å være på hell. Jeg synes de øvrige ikke markerer seg all verdens, vi får se hva de tre  nykommerne kan stelle i stand etterhvert.


Vestfold:  Ap 2, H 3, Frp 1 og V 1 u her. Benken fra gullkysten ble slik:
Ap:
Dag Terje Andersen (60 år, Lardal, Kontroll)
Maria Karina Aasen-Svendsrud (37 år, Horten, Justis)
H:
Kårstein Eidem Løvaas (50 år, Nøtterøy, Næring)
Lene Westgaard-Halle (38 år, Larvik, Energi og miljø)
Erlend Larsen (52 år, Stokke, Helse)
Frp:
Morten Stordalen (49 år, Re, Transport)
V:
Carl Erik Grimstad (65 år, Nøtterøy, Helse)

Tre gjenvalgte og fire nye her. Fem menn og to kvinner, mot 6-1 sist. Både Sandefjord og Tønsberg er nå uten representanter. Snittalderen økte fra 48 til 50 år.

Andersen har fått en fremskutt posisjon som leder av Kontrollkomiteen. Med en regjering som etter valget lever farligere parlamentarisk, kan den oppgaven bli ekstra interessant. Smått med rikspolitiske størrelser bak Andersen, men Grimstad kan jo kanskje bli morsom å følge. Det blir også spennende å se om "up-and-coming" Svendsrud og Westgaard-Halle kan stige i gradene i sine respektive partier.


Telemark: Ap 2, H 1, Frp 1, Sp 1 og KrF 1 u her. Ap mistet ett mandat til Sp. Telemark-benken ble slik:
Ap:
Terje Aasland (52 år, Skien, Næring)
Lene Vågslid (31 år, Tokke, Justis)
H:
Solveig Abrahamsen (54 år, Seljord, Transport)
Frp:
Bård Hoksrud (44 år, Bamble, Helse)
Sp:
Åslaug Sem-Jacobsen (46 år, Notodden, Familie og kultur)
KrF:
Geir Bekkevold (54 år, Skien, Familie og kultur)

Fire gamle og to nye ansikter her, hvis vi regner Abrahamsen som ny, hun møtte som fast vara for kunnskapsminister Røe Isaksen i forrige periode. Seljord og Notodeen fikk inn hver sin representant, mens Porsgrunn blir stående uten representasjon. Snittalderen steg markant fra 38 til 47 år.

Vågslid har inntatt en viktig posisjon som leder av Justiskomiteen og vil være akutell for en ministerpost den dagen Ap kommer tilbake i regjering. Aasland og Bekkevold er begge andre nestledere for sine komiteer. Mens Hoksrud er helsepolitisk talsperson for sitt parti, så Telemark-folkene gjør seg bemerket. I tillegg er Røe Isaksen et mulig lederemne for Høyre, men så er spørsmålet om han, i alle fall på kort sikt, vil sette familielivet og forlate regjeringen eller bli med videre etter den omøblingeren som snart er ventet. 


Aust-Agder
Ap 1, H 1, Frp 1 og KrF 1u ble resultatet, akkurat som sist. Aust-Agder-benken 2017-21 ble slik:
Ap:
Tellef Inge Mørland (37 år, Arendal, Helse)
H:
Svein Harberg (59 år, Grimstad, Kontroll)
Frp:
Åshild Bruun-Gundersen (30 år, Arendal, Utdanning)
KrF:
Kjell Ingolf Ropstad (32 år, Evje og Hornes, Finans)

To gjenvalgte representanter og to nye her. Tre menn og en kvinne er det samme som sist. Snittalderen er redusert fra 46 til 40 år. Den geografiske representasjon innad i fylket er stabilt.

Ropstad er på vei opp i KrF og har nå fått en meget viktig rolle som finanspolitisk talsperson. Med KrF i vippeposisjon på Tinget, vil han bli meget godt synlig. Ropstad kan også være et lederemne etter Hareide. Av de øvrige tre på benken kan nykommerne Bruun-Gundersen og Møland være aktuelle å følge med på. Bruun-Gundersen har slitt med mye internt bråk i eget fylkesparti.


Vest-Agder: Ap 1, H 2, KrF 2 (1u) og Frp 1 ble resultatet her. Vest-Agder-benken ble slik:
Ap:
Kari Henriksen (62 år, Kristiansand, Familie og kultur)
H:
Ingunn Foss (57 år, Lyngdal, Næring)
Norunn Benestad (61 år, Kristiansand, Kommunal)
Frp:
Gisle Saudland (31 år, Flekkefjord, Energi og miljø)
KrF:
Hans Kristian Grøvan (64 år, Lyngdal, Utdanning)
Torhild Brandsdal (61 år, Vennesla, Kommunal)

Her ble det fire kvinner og to menn, motsatt av forrige periode. Fire ble gjenvalgt, mens to er nye (Saudland og Brandsdal). Snittladeren ligger stabilt på 56 år. Kvinesdal og Mandal mistet hver sin representant, til fordel for Flekkefjord og Vennesla.

Synes det ser relativt grått ut i vårt sørligste fylke, her er det mest backbenchere. Brandsal har dog en interessant posisjon som KrFs talsperson ifm. kommune- og regionreformen. Er også nysgjerrig på Saudland.


Rogaland: Ap 4, H 4, Frp 3, KrF 1, Sp 1 og SV 1 u  ble fordelingen her. Ap plukket opp det faste mandatet som KrF mistet, mens SV overtok Venstres utjevningsmandat. Dermed ble benken seende slik ut:
Ap:
Hadia Tajik (34 år, Oslo, Arbeid og sosial)
Torstein Tvedt Solberg (32 år, Stavanger, Utdanning)
Hege Haukeland Liadal (45 år, Haugesund, Energi og miljø)
Øystein Langholm Hansen (60 år, Strand, Transport)
H:
Bent Høie (46 år, Stavanger, Helseminister)
Tina Bru (31 år, Sandnes, Energi og miljø)
Sveinung Stensland (45 år, Haugesund, Helse)
Margret Hagerup (37 år, Time, Arbeid og sosial)
Frp:
Solveig Horne (48 år, Sola, Familieminister)
Roy Steffensen (37 år, Kvitsøy, Utdanning)
Terje Halleland (51 år, Vindafjord, Energi og miljø)
Sp:
Geir Pollestad (39 år, Time, Næring)
KrF:
Olaug Bollestad (56 år, Gjesdal, Helse)
SV:
Solfrid Lerbekk (27 år, Time, Arbeid og sosial)

Aleksander Stokkebø (H, 23 år, Stavanger, Utdanning) møter fast så lenge Høie er minister. Det samme gjelder Atle Simonsen (Frp, 29 år, Stavanger, Arbeid og sosial) for familieminster Horne.

Ni "travere" og fem nye fjes her (jeg regner da Stensland, som møtte fast for Høie sist, som ny, men ikke Tajik, som byttet valgkrets fra Oslo til Rogaland). Sju kvinner og sju menn, mot 8-6 kvinner i forrige periode. Snittalderen ligger stabilt på 42 år.  Strand og Vindafjord får representasjon, mens Egersund og Karmøy mister sine.

Høie står fortsatt på toppen av sin politiske karriere som helseminister, jeg tror ikke han kommer lenger. Det samme gjelder familieminister Horne. Tajik er, slik jeg vurderer det, nr 3 i Ap, bak Støre og Giske og kan være aktuell når Støres tid er over.

Bak disse tre, finner vi et sjikt bestående av Bru, Pollestad, Bollestad og Solberg. Bru avanserer i Høyre og er blitt andre nestleder i Energi og miljø-komiteen. Miljø er et felt som hennes parti overraskende nok fester et stadig bedre grep om. Pollestad har politisk teft, er blitt leder av Næringskomiteen og bør være ministeraktuell neste gang Sp inntar regjeringskontorene. Bollestad er ny leder av Helsekomiteen og vil få utmerkede muligheter i løpet av perioden til å fronte politikk.

Jeg er også spent på om Tvedt Solberg kan klare å foredle talentet sitt i denne perioden. De øvrige har jeg ingen store forventninger til.

Hordaland: Ap 4, H 5, Frp 2, Sp 2 (1u), KrF 1, SV 1 og V 1 ble resultatet her. Sp overtok Høyres utjevningsmandat. Hordaland-benken ser dermed slik ut:
Ap:
Magne Rommetveit (61 år, Stord, Kontroll)
Jette Christensen (37 år, Bergen, Utdanning)
Eigil Knutsen (29 år, Bergen, Finans)
Ruth Grung (58 år, Bergen, Næring)
H:
Erna Solberg (56 år, Bergen, Statsminister)
Ove Trellevik (52 år, Sund, Kommunal)
Peter Christian Frølich (30 år, Bergen, Justis)
Torill Eidsheim (47 år, Lindås, Helse)
Tom-Christer Nilsen (47 år,  Askøy, Næring)
Frp:
Helge Andre Njåstad (37 år, Austevoll, Finans)
Silje Hjemdal (33 år, Bergen, Familie og kultur)
KrF:
Knut Arild Hareide (45 år, Oslo, Utenriks og forsvar)
SV:
Audun Lysbakken (40 år, Oslo, Utenriks og forsvar)
Sp:
Kjersti Toppe (50 år, Bergen, Helse)
Nils T Bjørke (58 år, Voss, Kontroll)
V:
Terje Breivik (52 år, Ulvik, Finans)

Liv Kari Eskeland (H, 52 år, Stord, Energi og miljø) møter fast så lenge Solberg er statsminister.

4 nye og 12 gamle her. Det ble ti menn og seks kvinner mot 11-5 i forrige periode. Snittalderen gikk svakt ned fra 47 til 46 år.  Bergen-dominansen minket litt og Askøy ble representert.

Tre partiledere er fra Hordaland. Solberg er "dronningen" av norsk politikk for tiden. Vil hun trekke seg ut stykke ut i denne perioden eller fortsette ufortrødent inn mot 2021? Lysbakken og Hareide er suverene i sine respektive partier, men Hareide sliter tungt med å få snudd trenden for KrF, mens Lysbakken lyktes i høst med tilsvarende for SV.

Ser vi bak dette sterke topsjiktet på Hordaland-benken, så er det flere interessante størrelser i sjiktet bak. Terje Breivik er en sentral figur bak Skei Grande i Venstre som nestleder og finanspolitisk talsperson. Men noe lederemne er han neppe. Njåstad er på vei opp i Frp og er, i likhet med Breivik, finanspolitisk talsperson,  i tillegg til at han har blitt nestleder i Finanskomiteen. Sp-Toppe har rykket opp til første nestleder i Helsekomiteen og er synlig i mediebildet. Jette Christensen er også godt profilert, men det neste steget i hennes politiske karriere ser ut til å vente på seg.

Vi bør også følge litt med på unge Frølich som er på vei opp i Høyre og har inntatt en sterk posisjon som nestleder i Justiskomiteen. Ap-Knutsen og Frp-Hjemdal er andre, interessante folk å følge med i denne perioden. Tiden vil vise om  de har noe mer i seg enn ordinære representanter.

Resten av Hordaland-benken ser grå ut.     

Sogn og Fjordane: Ap 1, H 1, Sp 1 og KrF 1 u ble fordelingen her, KrF plukket opp det utjevningsmandatet som V mistet. Benken ble slik:
Ap:
Ingrid Heggø (56 år, Høyanger, Finans)
Sp:
Liv Signe Navarsete (59 år, Sogndal, Utenriks og forsvar)
H:
Frida Melvær (45 år, Askvoll, Justis)
KrF:
Tore Storehaug (25 år, Askvoll, Familie og kultur)

To gjenvalg og to nye her. Tre kvinner og en mann, mot 2-2 sist. Hornindal og Eid mistet sin representasjon til fordel Askvoll. Snittalderen sank fra 47 til 46 år.

Navarsete har jo vært både partileder og statsråd, og er på klart nedadgående, men likevel den sterkeste. Storehaug kan det være grunn til å knytte visse forventninger til, han kan være en kommende størrelse i KrF. Heggø går løs på sin fjerde periode, uten at neppe særlig mange har lagt merke til henne. Melvær blir mest trolig også en backbencher, men vi får se.

Møre og Romsdal: Ap 2, H 3, Frp 2, Sp 1 og KrF 1 u her. Høyre vant ett mandat, mens Venstre mistet ett. Det ga denne MR-benken:
Ap:
Else May Botten (44 år, Molde, Energi og miljø)
Fredric Holen Bjørdal (27 år, Ørsta, Finans)
H:
Helge Orten (51 år, Midsund, Transport)
Marianne Synnes (47 år, Ålesund, Helse)
Vetle Soleim (24 år, Smøla, Finans)
Frp:
Sylvi Listhaug (40 år, Oslo, Innvandringsminister)
Jon Georg Dale (33 år, Volda, Landbruksminister)
KrF:
Steinar Reiten (54 år, Averøy, Næring)
Sp:
Jenny Klinge (42 år, Surnadal, Justis)

Jan Steinar Johansen (Frp, 45 år, Averøy, Helse) møter fast for Listhaug og Knut Magne Flølo (Frp, 68 år, Vestnes, Finans) møter fast for Dale.

Det ble fire gjenvalg og fem nye representanter her. Fem menn og fire kvinner, som i inneværende  periode. Snittalderen sank markant fra 49 til 40 år. Ålesund kom svekket ut, til fordel for Averøy og Volda.

Møre og Romsdal har Frps mest markante politiker etter Siv Jensen i innvandringsminister Sylvi Listhaug. Også Dale har en stigende stjerne i partiet, og skjøtter sitt verv som landbruksminister godt.

Bak disse to sterke Frp-erne, befinner Orten og Klinge seg. Han er leder av Transportkomiteen og hun har blitt nestleder i Justiskomiteen. Deretter ser det relativt tynt ut, mest interessant blir det om talentene Bjørdal og Soleim kan utvikle seg i denne perioden. 


Sør-Trøndelag: Ap 4, H 2, Frp 1, Sp 1, SV 1 og V 1 u her.  Frp mistet ett, mens Venstre vant ett. Benken ble seende slik ut:
Ap:
Trond Giske (51 år, Trondheim, Finans)
Eva Kristin Hansen (44 år, Trondheim, Kontroll)
Jorodd Asphjell (57 år, Orkdal, Kommunal)
Kirsti Leirtrø (54 år, Ørland, Transport)
H:
Linda Helleland (38 år, Klæbu, Kulturminister)
Mari Holm Lønseth (25 år, Trondheim, Kommunal)
Frp:
Sivert Bjørnstad (27 år, Trondheim, Finans)
Sp:
Heidi Greni (55 år, Holtålen, Kommunal)
SV:
Lars Haltbrekken (46 år, Oslo, Energi og miljø)
V:
Jon Gunnes (61 år, Trondheim, Transport)

Guro Angsell Gimse (H, 46 år, Melhus, Justis) møter fast for Helleland.

Her ble det seks gjenvalg og fire nye representanter. Fem menn og fem kvinner mot 6-4 menn i inneværende periode. Snittalderen steg fra 41 til 46 år. Lenvik og Rissa mistet sin representasjon, mens Ørland fikk inn en.

Giske er nr 2 i Ap og kan være neste leder i Ap den dagen Jonas Gahr Støre trer til side. Helleand har langt i fra samme status i Høyre, men har vist en oppadstigende tendens, så får vi se om hun allerede har hentet ut sitt potensial som kulturminister.

Bak disse to størrrelsene, finner vi ett av Frps fremste politiske talenter, Sivert Bjørnstad. De øvrige sju på trønderbenken er på det jevne, men vi bør følge litt med på Høyres Lønseth.   


Nord-Trøndelag: Ap 2, Sp 1, H 1 og V 1u ble fordelingen her, slik den også var i forrige periode. Det ga denne nordtrønderbenken:
Ap:
Ingvild Kjerkhol (42 år, Stjørdal, Helse)
Arild Grande (39 år, Levanger, Arbeid og sosial)
Sp:
Marit Arnstad (55 år, Stjørdal, Utdanning)
H:
Elin Agdestein (60 år, Steinkjer,
V:
Andre Skjeldstad (52 år, Verran, Næring)

Stabil benk her, alle ble gjenvalgt! Og dermed fortsatt tre kvinner og to menn, mens gjennomsnittsalderen naturlig nok økte med fire år; fra 46 til 50 år.

Kjerkhol stiger i gradene i Ap og er nå blitt fraksjonsleder på Helse. Marit Arnstad har, som parlamentarisk leder, en nummer 2- posisjon i Sp, etter suverene Vedum.

Bak disse gode politikerne er det tynt.


Nordland: Ap 2, H 2, Frp 2, Sp 2 og SV 1 u ble fordelingen av Nordlands ni mandater i 2013. Ap tapte to, mens Sp og SV vant hvert sitt. Personsammensetningen ble slik:
Ap:
Eirik Sivertsen (46 år, Bodø, Utenriks og forsvar)
Åsunn Lyngedal (49 år, Narvik, Finans)
H:
Margunn Ebbesen (55 år, Brønnøy, Næring)
Johny Finstad (51 år, Vestvågøy, Transport)
Sp:
Wilfred Nordlund (29 år, Sortland, Kommunal)
Siv Mossleth (50 år, Saltdal, Transport)
Frp:
Kjell-Børge Freiberg (46 år, Hadsel, Næring)
Hanne Dyveke Søttar (52 år, Vefsn, Kontroll)
SV:
Mona Fagerås (45 år, Vestvågøy, Utdanning)

Kun to ble gjenvalgt og hele sju er nye. Fem kvinner og fire menn, i inneværende periode var det motsatt. Vestvågøy fikk to av de nye. Også Sortland og Vefsn ble representert, mens Fauske mistet begge sine. I tillegg mistet Bindal og Hemnes representasjon. Snittalderen sank litt fra 48 til 47 år.

Benken ser på papiret oppsiktsvekkende svak ut. Men alle de nye skal selvsagt få en sjanse til å vise hva de duger til. Særlig kan unge Nordlund være en å følge med på.


Troms: Ap 2, H 1, Frp 1, Sp og SV 1 u ble fasiten her. Sp overtok det mandatet som H mistet. Det førte til at disse ble valgt inn:
Ap:
Cecilie Myrseth (33 år, Tromsø, Næring)
Martin Henriksen (38 år, Harstad, Utdanning)
H:
Kent Gudmundsen (39 år, Tromsø, Utdanning)
Frp:
Per-Willy Amundsen (49 år, Harstad, Justisminister)
Sp:
Sandra Borch (29 år, Tromsø, Energi og miljø)
SV:
Torgeir Knag Fylkesnes (42 år, Tromsø, Næring)


Kristian Wilsgård (Frp, 34 år, Tromsø, Utenriks og forsvar) møter fast for justisminister Amundsen.

Tre gjenvalg og tre nye her. Fire menn og to kvinner, som i inneværende periode. Snittalderen sank markant fra 46 til 38 år. Det er total Tromsø- og Harstad-dominans i kretsen i favør 4-2 Tromsø.

Justisminister Amundsen er en frontfigur fra Troms, men bak ham er det flere spennende folk som vi kan få høre mye mer fra i årene som kommer. Knag Fylkenes er nestleder i Næringskomiteen, mens Gudmundsen og Henriksen er hhv. første og andre nestleder i Utdanningskomiteen. Myrseth og Borch er flotte talenter i hvert sitt parti som skal bli spennende å følge denne perioden. 


Finnmark: Ap 2, Frp 1, Sp og H 1 u ble fasit her. SV mistet ett, Sp tok ett. Det ga denne fordelingen:
Ap:
Runar Sjåstad (49 år, Vadsø, Energi og miljø)
Ingalill Olsen (62 år, Måsøy, Transport)
Frp:
Bengt Rune Strifeldt (46 år, Alta, Transport)
Sp:
Geir Iversen (63 år, Hasvik, Næring)
H:
Frank Bakke-Jensen (52 år, Båtsfjord, Forsvarsminister)

Marianne Haukeland (H, 28 år, Alta, Familie) møter fast for forsvarsminister Bakke Jensen.

Bare en gjenvalgt representant og hele fire nye ansikt her. Snittalderen økte fra 47 til 54 år. Kjønnsfordelingen ble 4-1 menn, det var 3-2 i forrige periode. Måsøy, Vadsø og Hasvik fikk inn hver sin, mens Nesseby, Sør-Varanger og Tana mistet representasjon.

Bakke Jensen er fylkets klart mest markerte politiker. Benken ser ellers svært laber ut, så får vi se om noen av de ukjente kan overraske positivt.

Oppsummering
97 gjenvalgte representanter og 72 nye ble utfallet av høstens stortingsvalg. En gjenvalgsprosent på 57 er på nivå med de siste valgene. Det ble valgt inn 100 menn og 69 kvinner. Det er en kvinneandel på 41 prosent, noe som er ny kvinnerekord. I foregående periode var fordelingen 102-67. Kvinneandelen på Sogn og Fjordane-benken er høyest med 75 prosent og lavest i Finnmark med 20 prosent.

Snittalderen på Tinget ble redusert marginalt fra 46,3 til 46,1 år. Det er vårt nest yngste storting noensinne. Vest-Ager har den eldste benken med en snittalder på 56 år, mens Troms har den yngste benken med 38 år. Freddy Andre Øvstegård (SV) er yngst med sine 23 år, mens 68-åringen  Martin Kolberg (Ap) er eldst.

Oslo, Troms, Hordaland og Akershus ser ut til å ha de sterkeste benkene. I et mellomsjikt følger 
Hedmark, Buskerud, Telemark, Rogaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Benkene fra Østfold, Oppland, Vestfold, Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Vest-Agder, Nordland og Finnmark virker å holde et heller lavt nivå.

Så gjenstår det å se om noen kan overraske positivt eller negativt fram mot neste stortingsvalg i 2021. 

Aps geoprofil slipes noe ned

I del 3 av min gjennomgang av forskjeller i partienes geografiske oppslutning, er turen nå kommet til Ap. Partiet gjorde et godt valg på landsbasis i fjor høst med sine 35,4. I et historisk perspektiv er dog ikke midt på 30-tallet så mye å skryte av til Ap å være. Husk at f.eks. valget i 1973 ble omtalt som et katastrofevalg for partiet. Resultatet den gang? 35,3..

Like fullt har Ap, med den økende partikonkurransen fra særlig Frp, grunn til å være godt førnøyd med hva man fikk til av velgermobilisering i fjor høst. Partiet gikk fram i alle fylker sammenlignet med 05-valget. Minst var framgangen i Sogn og Fjordane med en stusselig tidel i pluss. Ei heller i Buskerud ble framgangen det helt store (+0,9 pp). Derimot klinte Ap bl.a. til i Finnmark med en framgang på hele 5,1 prosentpoeng - stikk i strid med lokale målinger og mine førvalgsantagelser. Finnmarksframgangen var faktisk så sterk at til og med Oppland bare såvidt klarte å holde unna som Aps nest beste krets.

Fortsatt troner Hedmark på toppen som Aps beste valgkrets. Jeg legger imidlertid merke til at hverken Hedmark eller Oppland er så suverene som de var. I 2001 kom partiet ut med en fylkesfaktor (fylkesoppslutning dividert på landsresultat) på hhv. 1,6 og 1,5 i de to fylkene. Deretter gikk det ned til 1,4 i 2005 før Ap har havnet nede på 1,3 i 2009. For all del: Hedmark og Oppland er fremdeles blodrøde. Men den relative Ap-dominansen er mindre markant nå, noe som gir grunnlag for min overskriften om en viss nedsliping av profilen.

Hvordan står det til i Aps svakeste kretser? Ap fortsetter å slite meget tungt på Sør- og Vestlandet - tradisjonen tro. Og av grunner jeg tidligere har analysert. Tre små lysglimt for partiet er imidlertid Aust-Agder, Hordaland, Møre og Romsdal. Alle kretsene er hakket mindre Ap-svake nå, relativt sett, enn for noen år siden. Også i Vest-Agder er det en marginal relativ framgang å spore. Mens i Rogaland er det jevnt mørkt - hvordan Raymond Johansen og co skal greie å farge dette fylket rødt ved valget om et drøyt år, er for meg en gåte. Frp ble større enn Ap i både Vest-Agder og Rogaland ved 05-valget og beholdt ledertrøya begge steder i fjor - det var nok et visst skår i Ap-gleden.

Jeg merker meg også at Ap har en litt oppadgående tendens i Oslo. Denne kretsen er nå så godt som lik landssnittet (35,0 vs 35,4). Ap beholder også det sterke grepet på Trøndelag og man har tatt Nord-Norge tilbake etter fiaskoen i 01. På mange måter framstår (offentlig) sysselsatte fra Trondheim og oppover som vinnerne gjennom finanskrisen - jeg ser ikke bort i fra at kriseeffekten i Ap-favør kan ha virket litt sterkere her enn ellers i landet.

Konklusjonen er at Ap fortsetter å ha sin styrke på Indre Østlandet (inkl. Telemark), Trøndelag og Nord-Norge. Partiet er på det jevne i Oslo og Oslo-fjordområdet, mens Sør-og Vestlandet er svakheten. Samtidig synes det som om de geografiske Ap-motsetningene er hakket svakere nå enn før. 
  
  

SVs geografiske profil

Del 2 i min gjennomgang av partienes geografiske profiler tar for seg SV. Det er et parti som tradisjonelt sett har hatt et bra tak på Nord-Norge, Oslo og til dels indre Østlandet og Trøndelag. Mens man har slitt på Sør- og Vestlandet og til dels Oslofjord-regionen (minus Oslo).

Valget i fjor bekreftet denne SV-profilen. Det er likevel verdt å merke seg noen ferske endringstrekk: Oslo har nå blitt den klart beste valgkretsen for partiet. Tidligere vekslet Finnmark og Nordland på å inneha førsteplassen hva SVs oppslutning angår. Nå er det hele 2,2 prosentpoeng ned fra Oslo på førsteplass (10,3 prosent) til Finnmark på andreplass (8,1).

Som i 2005 ble Møre og Romsdal SVs verste valgkrets. Hadde Norge stemt som velgerne i Møre og Romsdal, ville partiet havnet under sperregrensen. Også i Vest-Agder måtte partiet se det stygge 3-tallet i øynene.

Jeg merker meg at de geografiske forskjellene hva gjelder SVs oppslutning, er økende. I Oslo kommer partiet ut med en fylkesfaktor på 1,66. I Møre og Romsdal med en faktor på 0,61. Mens sprikene i 2005 var 1,5 for beste valgkrets og 0,7 for verste.

Det er også grunn til å bite seg merke i at når et parti går såpass mye tilbake som det SV gjorde ved forrige valg (fra 8,8 til 6,2), så går partiet tilbake i alle valgkretser. Hovedtrekket er derfor at valgvinden blåser i samme retning over hele landet. Men samtidig er det også slik at den blåser sterkere noen steder og svakere andre steder.

Den relative tilbakegangen var sterkest i Aust-Agder. Men også i Kristin Halvorsens gamle hjemfylke, Telemark, gikk det på dunken. Fra å ha vært et fylke der oppslutningen lå godt over landssnittet i 2001, har Telemark SV nå havnet et stykke under snittet (5,3 prosent). Den relative trenden de senere årene er også bekymringsfull, sett med SV-øyne, i fylker som Østfold, Buskerud, Vest-Agder, Oppland, Nord-Trøndelag og Finnmark. Mens det, i alt SV-mørke, er små relative lysglimt å hente i Rogaland, Sør-Trøndelag og Vestfold - i tillegg til Oslo.

SV har, kanskje overraskende for noen, best tak på velgere med høy utdanning og inntekt. I og med at det blir flere velgere med høyere og høyere inntekt og utdanning, burde framtiden, velgerstrukturelt sett, se ganske bra ut for partiet. Likevel bør det klarere Oslo-stempelet etter valget i fjor vekke bekymring. Fordi SV nå er i ferd med å pådra seg et stempel som eliteparti.

Det kan også bidra til å kaste lys over det faktum at velgerne ikke lenger protesterer mot Ap ved å gå til SV.
     

Rødt trender opp i Oslo

Jeg fortsetter med mine ettervalgsanalyser. Nå synes jeg tiden er inne for å se noe nærmere på de geografiske variasjonene i oppslutning om de ulike partiene ved stortingsvalget. Jeg begynner med Rødt i dag, og skal senere ta for meg de andre partiene i tur og orden.

Rødt hadde reelt sett to sjanser på mandat; Hordaland og Oslo. Av disse holdt jeg Oslo som den klart beste muligheten før valget. Og slik ble det. For Rødt oppnådde kun 2,5 i Hordaland og var dermed ikke i nærheten. 4,0 i Oslo var nære, men det holdt ikke.

Det er godt mulig at en del potensielle Rødt-velgere i de andre 17 valgkretsene ser på en stemme på Rødt som bortkastet og av den grunn vurderer Ap, SV eller blir hjemme. For Rødt gjør det noe bedre ved lokalvalg. Derfor bør en være litt forsiktig med å vurdere den geografiske oppslutningen om partiet ved riksvalg altfor bastant. Men jeg merker meg likevel at Oslo nå er i en klasse for seg hva gjelder partiets oppslutning. Partiet er her f.eks. langt større enn KrF og milevidt foran Sp. Partiet økte med et helt prosentpoeng i byen sammenlignet med 05-valget, og kom i fjor ut med en fylkesfaktor=3,1 (utregnes ved å dividere oppslutningen i fylket på landsresultatet).

Mine beregninger nå viser at Oslo vil få to flere mandater ved valget i 2013 som et produkt av at den fylkesvise fordelingen skal justeres i pakt med befolkningsutviklingen. Dette bør gir Rødt en god sjanse til å komme seg inn på Tinget ved neste korsvei. Det fordrer dog at stemmenivået fra 09 opprettholdes.

Utviklingen i Hordaland bør bekymre partistrategene (i den grad det finnes slike i Rødt..). Her har det gått utforbakke siden valget i 2001. Hordaland var partiets beste i både 2001 og 2005, men er nå solid bak Oslo. Interne problemer kan muligens ta noe av skylden. Like fullt er man nå så langt unna mandat i fylket, at det må bortimot en dobling av oppslutningen til for å ta et mandat i 2013. Selv om også Hordaland vil få ett mandat mer sammenlignet med 2009.

Finnes det noen andre fylker hvor Rødt kan ha en viss reell sjanse i 2013? Nei, er det korte og brutale svaret på det - sett med røde øyne. Man er ikke i nærheten av noe som helst noen andre steder. Da må man i så fall, på noe sikt. håpe på en endring i valgsystemet. F.eks. en senking av sperregrensen til to prosent. Likevel er det noen små lysglimt i Rødts mørke. 1,5 i Troms var relativt sett meget bra. Særlig er oppslutningen i Tromsø et lyspunkt. Også i Telemark og Nordland gjorde partiet det hakket bedre enn hva man kunne forvente, gitt at landsoppslutningen er 1,3. I Sogn og Fjordane trender også Rødt opp.

Men partiet er og blir et storbyfenomen ved riksvalg. Ellers i landet sliter man stort sett meget tungt. Det er hovedbildet.