Viser innlegg med etiketten trump. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten trump. Vis alle innlegg

onsdag 29. januar 2025

EU-pakke-strid, KrF og livepodding

Det er muligens i seneste laget å ønske mine lesere godt nytt år, men jeg tar sjansen likevel: Godt nytt valgår! For det er et høyinteressant år som ligger foran for de av oss som er interessert i norsk politikk og valg. Med Stortingsvalget 8. september som det store høydepunktet. 

Klar borgerlig ledelse
Året er innledet med et fortsatt klart borgerlig overtak på stortingsmålingene. Mine beregninger viser nå 95 borgerlige (H, Frp, V, KrF) mandater og 74 rødgrønne (Ap, Sp, SV, R, MDG). Frp og H har rent flertall med 86 mandater.

De rødgrønne har derfor en betydelig mobiliseringsjobb å gjøre de drøyt sju månedene som gjenstår inn mot valget for å gjøre valget jevnt. Regjeringspartiene Ap og Sp fortsetter å slite og ligger svært langt bak sitt 2021-nivå.  

President-skiftet
Presidentskiftet i USA fra Biden og Demokratene til Trump og Republikanerne setter sitt preg også på deler av norsk politikk. Det er en økende frykt for handelskrig. Og det amerikanske ønsket om økt tilstedeværelse på Grønland, skaper et økt behov fra (deler av) norsk side om styrkede relasjoner til Norden og EU.



 

Tegning: Egil Nyhus



I lys av dette kan også den pågående regjeringskonflikten mellom Ap og Sp leses vedrørende EUs 4. energipakke. Det er et forsterket behov fra Ap, og særlig Støre sin side, å få vedtatt EU-direktivene. Norge er ganske så bakpå her. Mens Sp har et behov, inn mot valget, for å markere motstand mot EU og økt nasjonalt kontroll over strømmen. Det kan gi en viss velgergevinst.  

EU-pakke-striden
Dermed har begge parter skrudd til retorikken og frontene har virket uforsonlige. På toppen av det hele har statsminister Støre et behov for å vise lederskap i en tid der mange innad i Ap gjerne ser at han byttes ut på landsmøtet i april.

Likevel har min vurdering vært at de vil finne en aller annen løsning slik at de kan fortsette å regjere sammen. Sp sitter og styrer hele åtte departement, slett ikke verst for et parti som nå ligger på 6-tallet på målingene. Deriblant viktige departement for dem som Finans, Justis, Kommunal, Forsvar og Landbruk. De har nå en maktposisjon som de kanskje aldri vil få igjen. Og Sp-folk er ikke kjent for å gi fra seg makt frivillig, selv om det riktignok har skjedd ved et par anledninger tidligere (Borten i 1971 og Lahnstein i 1990).

Selv om det nok kan virke fristende for enkelte Ap-folk å få Sp ut av regjering og fortsette alene og dermed kunne få åtte nye statsråder inn, så vil et Sp utenfor regjering kunne føre til at Ap står fullstendig venneløse igjen inn mot valget.

Det finnes imidlertid også oppsider for begge partier på et brudd, og de virker begge å ha malt seg opp i hvert sitt hjørne, så situasjonen er ganske åpen. Det er den politiske viljen som det i bunn og grunn vil handle om til slutt.    

Tøffe Ulstein?
Litt i skyggen av dramaet som utspiller seg i regjering, har KrF avholdt sitt ekstraordinære landsmøte for å velge ny ledelse, etter Olaug Bollestad sin avgang i fjor sommer. Det ble, som ventet, Dag Inge Ulstein.


   

Tegning: Egil Nyhus


Jeg var til stede på landsmøtet og tok en prat med ham der. Det synes å være et ønske om at KrF skal være "tøffere og tydeligere" framover. Er Ulstein rett mann på rett plass?  




      

Ystebø hopper etter Ulstein i Hordaland
Ulstein tvilte seg fram til sitt ja til KrF, men han ønsker ikke å sitte på Stortinget 2025-29. Vestland KrF har i stedet valgt Joel Ystebø på topp i Hordaland valgkrets. Han er godt likt i verdikonservative miljøer.  





Sayed vs. Bjuland 61-59
KrF vant ett mandat i Hordaland i 2021 og kan klare det igjen, men noe sikkert stikk er det ikke. Rogaland er et tryggere mandat. Her blir det Jonas Sayed som vil bekle topplassen etter et rivende nominasjonsoppgjør mot Hadle Bjuland som han vant med knepne 61-59. Sayed har også ledet arbeidet med nytt stortingsprogram for partiet, det skal vedtas på partiets ordinære landsmøte i april. 






Lossius inn i KrF-ledelsen
Jorunn Lossius tapte mot Ida Lindtveit Røse i nestledervalget i 2023. Hun får en ny mulighet i år ved at Røse rykker opp som 1. nestleder, mens Lossius velges inn som 2. nestleder. Lossius trekker fram familiepolitikken som sin hjertesak. 





Klarer KrF plusse med 30 000 velgere?
KrF ligger på drøyt 3 prosent på mitt justerte januar-snitt. Det betyr at de netto må mobilisere rundt
30 000 velgere for å komme seg over sperregrensen på 4 prosent som de ramlet under ved 2021-valget -  for første gang siden partiet ble landsomfattende i 1945. Min vurdering er at det er større sannsynlighet for at de ikke klarer det enn at de klarer det. Selv om den valgte strategien neppe er så dum.  





TV-kanal
Min TV-kanal kommer til å følge landsmøter, partier, velgere og valg tett, så jeg anbefaler et abonnement på ett år via Vipps 92237487 eller konto 97101646878 hvis du ønsker å følge med og støtte arbeidet. Da får du tilgang til min lukkede Face-gruppe for abonnenter der innholdet alltid legges først ut. Abonnenter gjør det også mulig å lage mer innhold. Klikk gjerne også "Abonner" på Youtube, det er helt gratis. :-)   

Viktigste sak
Hvilke saker er de viktigste for velgerne ved årets stortingsvalg? Svaret på det er jeg spent på! Derfor har jeg satt i gang målebyrået Syno med å spørre et utvalg på 1 000 (forhåpentlig) representative velgere hvilke sak som er viktigst for deres partivalg. Svarene er ventet inn i dag, og jeg kommer til presentere hovefunnene i mitt analysebrev fredag 31. januar. Du kan abonnere på mine analysebrev for 500 kr pr år. De kommer hver fredag.    

Podcast
I samarbeid med Oure Content Production har jeg også kommet i gang med podcast-året 2025. En nyvinning i år er live-pod der vi etterhvert vil åpne opp for publikum/lyttere til stede under innspilling. Du kan lytte til podden både på Podbean, Spotify, Apple og Youtube. Eventuelle samarbeidspartnere eller folk som ønsker livepod-innspilling i et egnet lokale, kan gjerne ta kontakt. 













søndag 1. november 2020

En av tre nordmenn tror Trump vinner

Medieinteressen for tirsdagens presidentvalg i USA er formiddabel. Det er nærmest "vegg til vegg-dekning" i alle kanaler. Man skulle tro at mange lesere og seere har gått lei. Men i en web-undersøkelse av 1 000 norske respondeter som er utført av målebyrået Syno i perioden 15. -20. okt, som jeg har fått tilgang til, oppgir over halvparten at de er interessert i valget. Dette indikerer at det faktisk finnes et stort og reelt informasjonsbehov blant nordmenn som mediene dermed ivaretar. Det finnes ingen andre valg i noe land, med unntak for vårt eget, som er i nærheten av en tilsvarende interesse.

         



Flertallet støtter Demokratene
Hovedmønsteret i svarene er som ventet. Demokratene har langt mer støtte her til lands enn Republikanerne noe som bunner i at de fleste nok ser på deres politikk som noe langt til høyre for både H og Frp. Jeg merker meg likevel at nesten halvparten svarer at de enten ikke sympatiserer med noen av de politiske sidene i USA eller ikke vet.

Når respondetene spørres om hvem de ønsker skal vinne, så øker andelen favør Demokratene/Biden. Av de som har gjort seg opp en mening om hvem de ønsker skal vinne, så svarer over åtte av ti Biden.





Unge håper og tror mest på Trump

Det er imidlertid langt flere som tror at Trump vinner enn som håper det samme. Hele en av tre som har en oppfatning om hvem de tror på, svarer Trump. Med tanke på at Biden leder klart på målingene og har gjort det lenge, er denne andelen overraskende høy. Kanskje er mange farget i sine svar av det som skjedde i 2016 da Trump vant, til tross for at Hillary Clinton ledet på målingene. Men Bidens ledelse er mye større nå enn det Clintons var på samme tid, og målebyråene har trolig forbedret sine metoder, særlig i "Rustbeltet" Pennsylvania, Michigan og Wisconsin,der de bommet sist.

Bakgrunnstallene indikerer at unge og Oslo-folk har størst tro på Trump som vinner.  Det er også blant unge man finner høyest sympati med Republikanerne og Trump. Hvilket i så fall bryter noe med forventningene. Her må vi dog ta forbehold om få respondenter på nedbrutte tall og dermed økte feilmarginer.




 

Bidens sjanser øker
Hvordan går presidentvalget? Jeg publiserte mine forhåndsstips for en uke siden og velger å stå ved dem. De gir totalt 291 valgdelegater til Biden og 247 til Trump og dermed seier til Biden. Men jeg synes det ser enda et hakk lysere ut for Biden nå, siden vi er mye nærmere valgdagen og han fortsatt har en klar ledelse på målingene. Og er nå på nippet til å gi også North Carolina til Biden.  
  






Kan få over 300 valgdelegater
Mitt tips bygger på en om hypotese om at den sittende presidenten, som jo ofte blir gjenvalgt til en periode nummer to i USA, mobiliserer de usikre velgerne best i sluttfasen. Og at disse velgerne bikker stater som Georgia, Florida, Iowa og North Corolina, som nå ser jevnest ut, til Trumps fordel. Men dette vil likevel ikke være nok fordi han virker å ha for langt fram i Pennsylvania, og kanskje også Arizona, to stater som han trenger for å få flertall. Michigan og Wisconsin, som Trump vant i 2016, virker å være klart i Bidens hender. Slår ikke denne hypotesen til, så blir Bidens seier klarere enn min predikasjon, for da vil flere av de nevnte statene i stedet gå til Biden.

Biden har minst 80 prosent sjanse til å vinne presidentvalget, slik jeg ser det.





søndag 25. oktober 2020

291-247 favør Biden?

Det er ca. 80 prosent sjanse for at USAs neste president blir Joe Biden. Men taper han Pennsylvania, så kan det bli Donald Trump.       


Om ti dager er det presidentvalg i USA. 50 millioner har allerede forhåndsstemt.  I USA holder man seg fremdeles med den indirekte ordningen med valgdelegater der hver stat/valgkrets velger et visst antall delegater. Delegatene peker i sin tur ut presidenten. 

Trump vant overraskende både nominasjonen hos Republikanerne og presidentkampen mot Demokratenes Hillary Clinton i 2016 fordi han klarte å mobilisere en imponerende stor og entusiastisk base av lojale velgere. En base som han i stor grad har klart å beholde gjennom alle disse fire årene han har vært president. Han vant valget av tre hovedårsaker: Etter åtte år med Obama (D), så ønsket en del velgere seg noe helt annet. Normalen er at en president sitter i åtte år, før en annen president fra det konkurrerende partiet overtar. Timingen var dermed god – det var dags for en republikansk president.

Trump målbærer en anti-elitistisk, anti-establishment-holdning som mange har sans for. Dette har han klart å bevare, til tross for at han i aller høyeste grad selv utgjør både en økonomisk og politisk elite. Den mildt sagt spesielle væremåten som ellers er forhatt av mange, er elsket av denne gruppen. Han ble valgt for å være slik, for å være annerledes alt annet man har sett. I tillegg var det politiske grunner til Trumps seier som omhandlet at en del velgere var mer opptatt av innvandring og terrorbekjempelse enn før. I disse sakene scoret Trump langt bedre enn Clinton. Det blåste noen nasjonale vinder som Trump nøt godt av («America first»).  

Hvite menn over 50 år med lav utdanning og middels inntekt, er klart overrepresentert blant Trumps kjernevelgere. Biden ble valgt som motkandidat bl.a. fordi han antas å ha bedre appell her enn de andre demokratiske konkurrentene og dermed kan reduseres det republikanske forspranget i disse gruppene. I tillegg er håpet at han kan forsterke overvekten Demokratene har blant kvinner, svarte og unge velgere.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 30/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 


Elendig Korona-håndtering
Det så egentlig ganske lyst ut med tanke på gjenvalg for Trump i vinter. Økonomien gikk rett vei, sysselsettingen var høy og målingene bra. Men Korona og håndteringen av pandemien har redusert hans sjanser betraktelig. I mange land har krisen gitt en positiv styringseffekt, men i USA har det gått motsatt vei og gitt en opinionsboost for opposisjonen. Fordi mange mener styringen har bidratt til å gjøre krisen verre ved at Trump og de styrende ikke har tatt viruset nok på alvor, de har ikke satt inn nok restriktive tiltak og dermed bidratt til mer smitte i befolkningen og flere døde amerikanere.

I tillegg gir han blaffen i smittevern på sine valgkamprallyer til tross for at han nylig ble smittet selv. Her utgjør Biden en sterk kontrast i sin valgkamp via flittig bruk av munnbind og ingen folkemasser. Når de styrende får skylden for krisen, så er man ute å kjøre. Slik tilfellet f. eks. var i 2008 der finanskrisen i praksis gjorde det umulig for John McCain å vinne valget mot Obama.

Tegning: Egil Nyhus


Biden leder klart nasjonalt

Biden ledet bare med et par-tre prosentpoeng under Trumps beste periode i vinter, men ledelsen har økt markant gjennom sommeren og var nylig oppe i over ti prosentpoeng, før det har svingt litt i Trumps favør de siste dagene slik at det i øyeblikket er ca åtte prosentpoeng fordel Biden på snittet av de nasjonale målingene. 

Trump fikk klart flere delegater enn Clinton selv om han fikk tre millioner mindre stemmer enn henne i 2016 på landsbasis. Det er altså fullt mulig for ham å vinne valget med en god del færre stemmer enn Biden, så lenge han klarer vinne de fleste vippestatene knapt. Men han er nok avhengig av å redusere avstanden til rundt tre-fire prosentpoeng skal det være reelt håp om gjenvalg. 
       




Nasjonale målinger er imidlertid av begrenset interesse, fordi det er i delstatene det hele avgjøres. Det er i alt 538 valgdelegater til fordeling, så man må ha 270 for å ha et flertall av delegatene og dermed bli valgt til president.

            
Demokratenes sikre stater
Biden og Demokratene har sine sikreste kort i California (55), New York (29), Illionis (20), New Jersey (14), Washington (12), Massachusetts (11), Maryland (10), Oregon (7), Connecticut (7), Hawai (4), Rhode Island (4), Delaware (3), District of Colombia (3) og Vermot (3). Det må bortimot et under til om Trump skal få delegater herfra. Disse sikre statene utgjør i sum 182 delegater.

I tillegg bør Biden kunne ta Virgina (13), Colorado (9), New Mexico (5), New Hampshire (4) og Maine 1 (2) forholdsvis greit. Nevada (6) og Minnesota (10) er jevnere, men også de bør gå til Biden. Da er han oppe i 231.       

Republikanernes sikre stater
Trump og Republikanerne har sine beste kort i Indiana (11), Tennesse (11), Missouri (10), South Carolina (9), Alabama (9), Kentucky (8), Louisiana (8), Oklahoma (7), Kansas (6), Arkansas (6), Missisipi (6), Utah (6), West-Virginia (5), Nebraska 1 og 3 (4), Idaho (4), Montana (3), Wyoming (3), North Dakota (3), South Dakota (3) og Alaska (3). Dette utgjør 125 delegater. I tillegg bør han kunne ta Texas (38), selv om dette er en stat som er mer spennende i år enn tidligere. Da er han på 163.

Vippestatene

Dermed står vi igjen med Florida (29), Pennsylvania (20), Ohio (18), Georgia (16), Michigan (16), North Carolina (15), Arizona (11), Wisconsin (10), Iowa (6), Maine 2 (1) og Nebraska 2 (1) som «battleground».  Ut i fra målingene å bedømme, så er Iowa, Georgia og Ohio innen rekkevidde for Trump.

Min hypotese er at den sittende presidenten vil mobilisere best i sluttfasen og ta statene som i dag er helt jevne på målingene. Hvis alle disse tre går til ham, så er han oppe i 203. I tillegg kan Florida gå Trumps vei, selv om Biden i øyeblikket leder knapt her. Da er han på 232 delegater.

Av de resterende statene er Trump nærmest i North Carolina, Arizona og Nebraska 2. Trump kan ta North Carolina, og han har nærmet seg noe i Arizona. Seier i alle tre statene vil gi 259 delegater. Han vil da mangle 11 på flertall. Jeg holder dog en knapp på Biden i Arizona.

Pennsylvania avgjør?
Trump vant Pennsylvania, Wisconsin og Michigan sist. Biden leder nå klart i alle, og jeg sliter med å se hvordan Trump skal kunne holde noen av dem - med mindre målingene er feil. De var feil i 2016, men det er grunn til å tro at målingene er bedre i år all den tid byråene har jobbet mye med å forbedre sine metoder. Pennsylvania er nok den beste Trump-muligheten av disse tre, men også her leder Biden så klart at det skal mye til at forspranget hentes inn. Men Pennsylvania er nok den viktigste staten å følge med på valgnatten, her kan hele valget bli avgjort.        


291-247 favør Biden
Mitt tips gir Biden seieren 291-247.  Ingen «landslide», men en grei seier.   




Trump må sette sin lit til en meget sterk sluttspurt og at målingene ikke har fanget opp alle hans velgere. I tillegg er det et visst spenningsmoment i hvilken grad velgere som er redd for smitte, tør møte i valglokalene for å stemme. Her er demokratiske velgere antagelig i klart flertall, mange av dem kommer i stedet til å forhåndsstemme på posten. Ved et jevnt valg kan det bli et rettsspørsmål hvor lang tid man vil vente på å telle opp poststemmene.   


Biden vinner. Antagelig..
Bookmakerne ligger overraskende høyt på Trump og mener han rundt 30 prosent sjanse til å vinne valget. Måle-guruen Nate Silver vurderer sjansen til kun 12 prosent. Jeg legger meg et sted i mellom og tolker tallene, sammenholdt med tiden som gjenstår til valget, i retning av at Trump har rundt 20 prosent sjanse.

USAs 46. president vil trolig hete Joe Biden. Men sikkert er det ikke.      


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 30/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

tirsdag 8. november 2016

Valgtips USA: Clinton vinner 279 - 259

Hillary Clinton er favoritt til å vinne presidentvalget i USA i natt. Men Donald Trump har en
viss sjanse.

Amerikanerne går i dag til valgurnene for å avgjøre hvem som skal bli deres 45.  president. Noen velgere skal også velge noen nye medlemmer til Kongressen og Senatet.

I USA holder man seg med den gammeldagse og indirekte ordningen med valgdelegater der hver stat/valgkrets velger et visst antall delegater. Delegatene peker i sin tur ut presidenten. Det er i alt 538 valgdelegater, man må altså ha 270 for å ha et flertall av delegatene.

Demokratenes presidentkandidat, Hillary Clinton, har stort sett ledet gjennom hele valgkampen. Få timer før valglokalene stenger, er ledelsen på drøye 3 prosentpoeng på landsplan. Dette innebærer at skal Trump (R) ha en sjanse, så må han ha et høyere nivå inne enn det målingene fanger opp.

Usikkerheten ved målingene er imidlertid såpass stor, at dette ikke er helt utenkelig. Det er to hypoteser som bør klaffe, for at dette skal skje:

1) Trump har en stor stemmereserve av "sky velgere". Altså velgere som ikke tør innrømme overfor målerne at de vil stemme på ham.

Vi har sett flere eksempler på at velgerne i større grad gjør "politisk ukorrekte" valg enn målerne klarer fange opp på forhånd. Sverigedemokratene fikk langt høyere oppslutning enn målingene viste ved siste Riksdagsvalg. Det samme gjorde Dansk Folkeparti ved forrige Folketingsvalg. Og ikke minst "Leave" ved folkeavstemningen i Storbritannia for få måneder siden. Det var imidlertid ingen "sky-effekt" for Trump å spore ved nominasjonsvalgene tidligere i år, men det utelukker ikke at dette kan inntreffe når alternativet nå er en tydeligere establishment-kandidat.

2) Clinton klarer ikke utløse potensialet sitt blant blant svarte og unge velgere.

Obama scoret sterkt blant disse i 2008 og 2012. Clinton har ikke den samme appellen. Hvor mange som demobilseres her, vil kunne avgjøre mye. Dette er også mye av grunnen til at Barack og Michelle Obama har fått en såpass sentral rolle i valginnspurten. Clintons mobiliseringsproblemer blant svarte og unge, kan imidlertid i noen grad kompenseres av bedre mobilisering i den økende velgergruppen av "hispanics".


Clinton har sine sikreste kort i California (55), New York (29) , Washington (12), Oregon (7), Vermot (3), Massachusetts (11), Connecticut (7), Hawai (4), Illionis (20), Delaware (3), Maryland (10), New Jersey (14), Rhode Island (4) og District of Colombia (3). Det må bortimot et under til om Trump skal få valgmenn herfra. Også Minnesota (10), Wisconsin (10), Michigan (16), Virginia (13), New Mexico (5) og Maine (2+2) er solide Demokrat-kretser som bør gi Clinton seieren. Dette er i alt 240 valgdelegater. Men i Maine pekes det også ut 2 valgdelegater ut i fra hvem som vinner Kongressvalget. Her har Trump en sjanse på en valgmann i distrikt Maine 2.

Trump er klar favoritt i Utah (6), Idaho (4), Montana (3), Wyoming (3), North Dakota (3), South Dakota (3), Nebraska (5), Kansas (6), Oklahoma (7), Missouri (10), Texas (38), Arkansas (6), Louisiana (8), Missisipi (6), Alabama (9), Tennesse (11), Kentucky (8), Indiana (11), West-Virginia (5), South Carolina (9), Georgia (16) og Alaska (3). Dette utgjør 180 delegater.

Da står vi igjen med Arizona (11), Nevada (6), Colorado (9), Iowa (6), New Hampshire (4), Ohio (18), Pennsylvania (20), North Carolina (15) og Florida (29) som på papiret ser ut til å være de jevneste kretsene.

Jeg tror Clinton tar Nevada, New Hampshire, Colorado og Pennsylvania, mens Trump tar Arizona, Iowa, Ohio, North Carolina og Florida. I så fall blir sluttresultatet 279 - 259 i favør av Clinton.

Skal Trump bikke 270, så bør han helst også ta Pennsylvania. Vinner Trump derimot Colorado i stedet, så vil det kunne gi uavgjort 269-269 (eller seier 270-268 hvis han plukker Maine 2). Av de vippekretsene jeg har gitt til Trump, har nok Clinton sine beste sjanser i North Carolina og Florida. Skulle hun ta en av disse, er det nok kjørt for Trump.  

Konklusjon: Clinton er favoritt, om lag 75-25 slik jeg tolker tallene. Men tar målingene feil?