291-247 favør Biden?

Det er ca. 80 prosent sjanse for at USAs neste president blir Joe Biden. Men taper han Pennsylvania, så kan det bli Donald Trump.       

Om ti dager er det presidentvalg i USA. 50 millioner har allerede forhåndsstemt.  I USA holder man seg fremdeles med den indirekte ordningen med valgdelegater der hver stat/valgkrets velger et visst antall delegater. Delegatene peker i sin tur ut presidenten. 

Trump vant overraskende både nominasjonen hos Republikanerne og presidentkampen mot Demokratenes Hillary Clinton i 2016 fordi han klarte å mobilisere en imponerende stor og entusiastisk base av lojale velgere. En base som han i stor grad har klart å beholde gjennom alle disse fire årene han har vært president. Han vant valget av tre hovedårsaker: Etter åtte år med Obama (D), så ønsket en del velgere seg noe helt annet. Normalen er at en president sitter i åtte år, før en annen president fra det konkurrerende partiet overtar. Timingen var dermed god – det var dags for en republikansk president.

Trump målbærer en anti-elitistisk, anti-establishment-holdning som mange har sans for. Dette har han klart å bevare, til tross for at han i aller høyeste grad selv utgjør både en økonomisk og politisk elite. Den mildt sagt spesielle væremåten som ellers er forhatt av mange, er elsket av denne gruppen. Han ble valgt for å være slik, for å være annerledes alt annet man har sett. I tillegg var det politiske grunner til Trumps seier som omhandlet at en del velgere var mer opptatt av innvandring og terrorbekjempelse enn før. I disse sakene scoret Trump langt bedre enn Clinton. Det blåste noen nasjonale vinder som Trump nøt godt av («America first»).  

Hvite menn over 50 år med lav utdanning og middels inntekt, er klart overrepresentert blant Trumps kjernevelgere. Biden ble valgt som motkandidat bl.a. fordi han antas å ha bedre appell her enn de andre demokratiske konkurrentene og dermed kan reduseres det republikanske forspranget i disse gruppene. I tillegg er håpet at han kan forsterke overvekten Demokratene har blant kvinner, svarte og unge velgere.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 30/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 


Elendig Korona-håndtering
Det så egentlig ganske lyst ut med tanke på gjenvalg for Trump i vinter. Økonomien gikk rett vei, sysselsettingen var høy og målingene bra. Men Korona og håndteringen av pandemien har redusert hans sjanser betraktelig. I mange land har krisen gitt en positiv styringseffekt, men i USA har det gått motsatt vei og gitt en opinionsboost for opposisjonen. Fordi mange mener styringen har bidratt til å gjøre krisen verre ved at Trump og de styrende ikke har tatt viruset nok på alvor, de har ikke satt inn nok restriktive tiltak og dermed bidratt til mer smitte i befolkningen og flere døde amerikanere.

I tillegg gir han blaffen i smittevern på sine valgkamprallyer til tross for at han nylig ble smittet selv. Her utgjør Biden en sterk kontrast i sin valgkamp via flittig bruk av munnbind og ingen folkemasser. Når de styrende får skylden for krisen, så er man ute å kjøre. Slik tilfellet f. eks. var i 2008 der finanskrisen i praksis gjorde det umulig for John McCain å vinne valget mot Obama.

Tegning: Egil Nyhus


Biden leder klart nasjonalt
Biden ledet bare med et par-tre prosentpoeng under Trumps beste periode i vinter, men ledelsen har økt markant gjennom sommeren og var nylig oppe i over ti prosentpoeng, før det har svingt litt i Trumps favør de siste dagene slik at det i øyeblikket er ca åtte prosentpoeng fordel Biden på snittet av de nasjonale målingene. 

Trump fikk klart flere delegater enn Clinton selv om han fikk tre millioner mindre stemmer enn henne i 2016 på landsbasis. Det er altså fullt mulig for ham å vinne valget med en god del færre stemmer enn Biden, så lenge han klarer vinne de fleste vippestatene knapt. Men han er nok avhengig av å redusere avstanden til rundt tre-fire prosentpoeng skal det være reelt håp om gjenvalg. 
       

Nasjonale målinger er imidlertid av begrenset interesse, fordi det er i delstatene det hele avgjøres. Det er i alt 538 valgdelegater til fordeling, så man må ha 270 for å ha et flertall av delegatene og dermed bli valgt til president.

            
Demokratenes sikre stater
Biden og Demokratene har sine sikreste kort i California (55), New York (29), Illionis (20), New Jersey (14), Washington (12), Massachusetts (11), Maryland (10), Oregon (7), Connecticut (7), Hawai (4), Rhode Island (4), Delaware (3), District of Colombia (3) og Vermot (3). Det må bortimot et under til om Trump skal få delegater herfra. Disse sikre statene utgjør i sum 182 delegater.

I tillegg bør Biden kunne ta Virgina (13), Colorado (9), New Mexico (5), New Hampshire (4) og Maine 1 (2) forholdsvis greit. Nevada (6) og Minnesota (10) er jevnere, men også de bør gå til Biden. Da er han oppe i 231.       

Republikanernes sikre stater
Trump og Republikanerne har sine beste kort i Indiana (11), Tennesse (11), Missouri (10), South Carolina (9), Alabama (9), Kentucky (8), Louisiana (8), Oklahoma (7), Kansas (6), Arkansas (6), Missisipi (6), Utah (6), West-Virginia (5), Nebraska 1 og 3 (4), Idaho (4), Montana (3), Wyoming (3), North Dakota (3), South Dakota (3) og Alaska (3). Dette utgjør 125 delegater. I tillegg bør han kunne ta Texas (38), selv om dette er en stat som er mer spennende i år enn tidligere. Da er han på 163.

Vippestatene
Dermed står vi igjen med Florida (29), Pennsylvania (20), Ohio (18), Georgia (16), Michigan (16), North Carolina (15), Arizona (11), Wisconsin (10), Iowa (6), Maine 2 (1) og Nebraska 2 (1) som «battleground».  Ut i fra målingene å bedømme, så er Iowa, Georgia og Ohio innen rekkevidde for Trump.

Min hypotese er at den sittende presidenten vil mobilisere best i sluttfasen og ta statene som i dag er helt jevne på målingene. Hvis alle disse tre går til ham, så er han oppe i 203. I tillegg kan Florida gå Trumps vei, selv om Biden i øyeblikket leder knapt her. Da er han på 232 delegater.

Av de resterende statene er Trump nærmest i North Carolina, Arizona og Nebraska 2. Trump kan ta North Carolina, og han har nærmet seg noe i Arizona. Seier i alle tre statene vil gi 259 delegater. Han vil da mangle 11 på flertall. Jeg holder dog en knapp på Biden i Arizona.

Pennsylvania avgjør?
Trump vant Pennsylvania, Wisconsin og Michigan sist. Biden leder nå klart i alle, og jeg sliter med å se hvordan Trump skal kunne holde noen av dem - med mindre målingene er feil. De var feil i 2016, men det er grunn til å tro at målingene er bedre i år all den tid byråene har jobbet mye med å forbedre sine metoder. Pennsylvania er nok den beste Trump-muligheten av disse tre, men også her leder Biden så klart at det skal mye til at forspranget hentes inn. Men Pennsylvania er nok den viktigste staten å følge med på valgnatten, her kan hele valget bli avgjort.        

291-247 favør Biden
Mitt tips gir Biden seieren 291-247.  Ingen «landslide», men en grei seier.   

Trump må sette sin lit til en meget sterk sluttspurt og at målingene ikke har fanget opp alle hans velgere. I tillegg er det et visst spenningsmoment i hvilken grad velgere som er redd for smitte, tør møte i valglokalene for å stemme. Her er demokratiske velgere antagelig i klart flertall, mange av dem kommer i stedet til å forhåndsstemme på posten. Ved et jevnt valg kan det bli et rettsspørsmål hvor lang tid man vil vente på å telle opp poststemmene.   


Biden vinner. Antagelig..
Bookmakerne ligger overraskende høyt på Trump og mener han rundt 30 prosent sjanse til å vinne valget. Måle-guruen Nate Silver vurderer sjansen til kun 12 prosent. Jeg legger meg et sted i mellom og tolker tallene, sammenholdt med tiden som gjenstår til valget, i retning av at Trump har rundt 20 prosent sjanse.

USAs 46. president vil trolig hete Joe Biden. Men sikkert er det ikke.      


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 30/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.