EU-pakke-strid, KrF og livepodding

Det er muligens i seneste laget å ønske mine lesere godt nytt år, men jeg tar sjansen likevel: Godt nytt valgår! For det er et høyinteressant år som ligger foran for de av oss som er interessert i norsk politikk og valg. Med Stortingsvalget 8. september som det store høydepunktet. 

Klar borgerlig ledelse
Året er innledet med et fortsatt klart borgerlig overtak på stortingsmålingene. Mine beregninger viser nå 95 borgerlige (H, Frp, V, KrF) mandater og 74 rødgrønne (Ap, Sp, SV, R, MDG). Frp og H har rent flertall med 86 mandater.

De rødgrønne har derfor en betydelig mobiliseringsjobb å gjøre de drøyt sju månedene som gjenstår inn mot valget for å gjøre valget jevnt. Regjeringspartiene Ap og Sp fortsetter å slite og ligger svært langt bak sitt 2021-nivå.  

President-skiftet
Presidentskiftet i USA fra Biden og Demokratene til Trump og Republikanerne setter sitt preg også på deler av norsk politikk. Det er en økende frykt for handelskrig. Og det amerikanske ønsket om økt tilstedeværelse på Grønland, skaper et økt behov fra (deler av) norsk side om styrkede relasjoner til Norden og EU.



 

Tegning: Egil Nyhus

I lys av dette kan også den pågående regjeringskonflikten mellom Ap og Sp leses vedrørende EUs 4. energipakke. Det er et forsterket behov fra Ap, og særlig Støre sin side, å få vedtatt EU-direktivene. Norge er ganske så bakpå her. Mens Sp har et behov, inn mot valget, for å markere motstand mot EU og økt nasjonalt kontroll over strømmen. Det kan gi en viss velgergevinst.  

EU-pakke-striden

Dermed har begge parter skrudd til retorikken og frontene har virket uforsonlige. På toppen av det hele har statsminister Støre et behov for å vise lederskap i en tid der mange innad i Ap gjerne ser at han byttes ut på landsmøtet i april.

Likevel har min vurdering vært at de vil finne en aller annen løsning slik at de kan fortsette å regjere sammen. Sp sitter og styrer hele åtte departement, slett ikke verst for et parti som nå ligger på 6-tallet på målingene. Deriblant viktige departement for dem som Finans, Justis, Kommunal, Forsvar og Landbruk. De har nå en maktposisjon som de kanskje aldri vil få igjen. Og Sp-folk er ikke kjent for å gi fra seg makt frivillig, selv om det riktignok har skjedd ved et par anledninger tidligere (Borten i 1971 og Lahnstein i 1990).

Selv om det nok kan virke fristende for enkelte Ap-folk å få Sp ut av regjering og fortsette alene og dermed kunne få åtte nye statsråder inn, så vil et Sp utenfor regjering kunne føre til at Ap står fullstendig venneløse igjen inn mot valget.

Det finnes imidlertid også oppsider for begge partier på et brudd, og de virker begge å ha malt seg opp i hvert sitt hjørne, så situasjonen er ganske åpen. Det er den politiske viljen som det i bunn og grunn vil handle om til slutt.    

Tøffe Ulstein?

Litt i skyggen av dramaet som utspiller seg i regjering, har KrF avholdt sitt ekstraordinære landsmøte for å velge ny ledelse, etter Olaug Bollestad sin avgang i fjor sommer. Det ble, som ventet, Dag Inge Ulstein.


   

Tegning: Egil Nyhus


Jeg var til stede på landsmøtet og tok en prat med ham der. Det synes å være et ønske om at KrF skal være "tøffere og tydeligere" framover. Er Ulstein rett mann på rett plass?  

      

Ystebø hopper etter Ulstein i Hordaland

Ulstein tvilte seg fram til sitt ja til KrF, men han ønsker ikke å sitte på Stortinget 2025-29. Vestland KrF har i stedet valgt Joel Ystebø på topp i Hordaland valgkrets. Han er godt likt i verdikonservative miljøer.  

Sayed vs. Bjuland 61-59

KrF vant ett mandat i Hordaland i 2021 og kan klare det igjen, men noe sikkert stikk er det ikke. Rogaland er et tryggere mandat. Her blir det Jonas Sayed som vil bekle topplassen etter et rivende nominasjonsoppgjør mot Hadle Bjuland som han vant med knepne 61-59. Sayed har også ledet arbeidet med nytt stortingsprogram for partiet, det skal vedtas på partiets ordinære landsmøte i april. 

Lossius inn i KrF-ledelsen

Jorunn Lossius tapte mot Ida Lindtveit Røse i nestledervalget i 2023. Hun får en ny mulighet i år ved at Røse rykker opp som 1. nestleder, mens Lossius velges inn som 2. nestleder. Lossius trekker fram familiepolitikken som sin hjertesak. 

Klarer KrF plusse med 30 000 velgere?

KrF ligger på drøyt 3 prosent på mitt justerte januar-snitt. Det betyr at de netto må mobilisere rundt
30 000 velgere for å komme seg over sperregrensen på 4 prosent som de ramlet under ved 2021-valget -  for første gang siden partiet ble landsomfattende i 1945. Min vurdering er at det er større sannsynlighet for at de ikke klarer det enn at de klarer det. Selv om den valgte strategien neppe er så dum.  

TV-kanal

Min TV-kanal kommer til å følge landsmøter, partier, velgere og valg tett, så jeg anbefaler et abonnement på ett år via Vipps 92237487 eller konto 97101646878 hvis du ønsker å følge med og støtte arbeidet. Da får du tilgang til min lukkede Face-gruppe for abonnenter der innholdet alltid legges først ut. Abonnenter gjør det også mulig å lage mer innhold. Klikk gjerne også "Abonner" på Youtube, det er helt gratis. :-)   

Viktigste sak

Hvilke saker er de viktigste for velgerne ved årets stortingsvalg? Svaret på det er jeg spent på! Derfor har jeg satt i gang målebyrået Syno med å spørre et utvalg på 1 000 (forhåpentlig) representative velgere hvilke sak som er viktigst for deres partivalg. Svarene er ventet inn i dag, og jeg kommer til presentere hovefunnene i mitt analysebrev fredag 31. januar. Du kan abonnere på mine analysebrev for 500 kr pr år. De kommer hver fredag.    

Podcast
I samarbeid med Oure Content Production har jeg også kommet i gang med podcast-året 2025. En nyvinning i år er live-pod der vi etterhvert vil åpne opp for publikum/lyttere til stede under innspilling. Du kan lytte til podden både på Podbean, Spotify, Apple og Youtube. Eventuelle samarbeidspartnere eller folk som ønsker livepod-innspilling i et egnet lokale, kan gjerne ta kontakt. 

Podcast!

 Analysetoget ruller videre! 

Jeg har nå startet, i samarbeid med Østli TV,  en podcast som jeg håper vil bli noe helt unikt her til lands hva gjelder norsk politikk, valg, valgkretser, velgere og nominasjon. 

I episode 1 snakket jeg med Johan Giertsen Johan Giertsen i Poll Of Polls om mai-tendensen på målingene. Østfold Frp avholdt landets første nominasjonsmøte og førsekandidat Erlend Wiborg var innom. 

Østfold KrF har også nominert sin førstekandidat ved neste års stortingsvalg og valget falt på David Hansen som gjør comeback i rikspolitikken etter mange år utenfor. Han bidro også med sine vurderinger. 

I episode 2 hadde jeg gleden av å snakke med min glitrende karikaturtegner Egil Nyhus om hvordan han tegnet Marit Strand som har valgt å si Nei til å stå som førstekandidat på Oppland Sp sin liste. Strand var også med for å fortelle hvordan hun opplevde tegningen, men også for å forklare hvorfor hun takker Nei. Vi hadde også en runde rundt Sps opptur og nedtur. Visste du forresten at hun kom inn på Tinget med kun 255 stemmers overvekt i 2017? 

Oppland valgkrets måtte vi bare "nerde" litt mer om i resten av episoden. Og hvem er vel bedre til å delta på det enn Hans Olav Lahlum i Oppland SV? Prøvde å fritte ham ut om prosessen i hans parti - det satt lenger inne enn å snakke om de andre partiene. Ønsker du deg innsikt i Oppland og nominasjonen så anbefaler jeg å lytte. 

Forsyne meg er vi nå også ute på Spotify!


<iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/jyvapdMB-kc?si=7YxUXWgn6nC9Tfcf" title="YouTube video player" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" referrerpolicy="strict-origin-when-cross-origin" allowfullscreen></iframe>



Du kan hjelpe til med å bygge opp denne nye podcasten ved å lytte. Og ved å gi et fritt støttebeløp til 92237487 eller konto 97101646878.

Vi har laget en Face-gruppe "Politisk analyse Pod" der alle som støtter og de ivrigste lytterne, deltar og diskuterer og er med og påvirker innholdet av neste pod.  

 


  


  

Nominasjonsstatus i Akershus

Stortingsvalget 2025 er fortsatt halvannet år unna. Men nominasjonsprosessene dras så smått i gang snart og vil være i full sving til høsten. Jeg har gjort et tidlig kartleggingsarbeid for å lodde stemningen før det hele braker skikkelig løs senere i år. Ved å kontakte både sittende representanter, mulige utfordrere, organisasjonsfolk, politiske kommentatorer, journalister og noen andre med god innsikt, har denne informasjonen, sammenholdt med mine egne vurderinger og utregninger, gitt et grunnlag for en liten løypemelding fra valgkretsene. Dette er slett ingen fasit over hvordan det kommer til å gå, kun en liten statusrapport basert på min informasjon pr. i dag.

Du leser et utdrag av mitt Pluss-brev nr 1 i 2024. Pluss koster 800 pr år og du kan Vippse beløpet til nr 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse Pluss". Pluss-abo er for de mest interesserte og gir også automatisk tilgang "Politisk analyse" der hovedbrevet blir publisert hver fredag.  


Mange sittende representanter holder kortene tett til brystet og er svært sparsommelige med å svare eller de lar vær. Andre er friere og åpnere. Det er mange faktorer å hensynta ifm. nominasjon: Politisk dyktighet og erfaring, kjønn, geografi, alder og mangfold. I noen partier, som f eks Ap, teller kjønnsbalanse mer enn i H eller Frp.  

Min oversikt vil jevnlig oppdateres hele veien inn til Stortingsvalget etter hvert som det blir nye velgerbevegelser som endrer antatt mandatrekkefølge og det kommer til ny informasjon om kandidatene etter hvert som prosessene skrider fram.



Hva skjer med Sanners i Akershus?
Det er en viss usikkerhet rundt Jan Tore Sanners renominasjon. Han virker motivert for å fortsette, men Henrik Asheim er nestleder og et større navn i Høyre nå og vil dermed antagelig avansere til førsteplass på listen. Bærum får neppe de to øverste plassene, så da kan spørsmålet bli om Sanner aksepterer en degradering til tredjeplass. Han er en pragmatisk type, så det er et fullt mulig scenario. Et tilleggsmoment som han nok vurderer er om han snart bør tre til side for å slippe til sin datter Maria. Jeg har ikke info om Tone Trøen og Turid Kristensen ønsker gjenvalg, men antar at de begge går for det. Trøen virker i så fall ganske så bankers på andreplass. Kristensen er mindre sikker, men er etter min info favoritt til å bekle 5.plassen på nytt.

Anne Kristine Linnestad er motivert for gjenvalg. Linnestad kan muligens bli utfordret av Anine Noren på «Follo-plassen» nr. 4 på listen, men mest trolig får hun fornyet tillit. Asker var svært misfornøyd med at de ble henvist til åttendeplass sist. Det kan derfor være litt deres tur nå, men det betinger at de klarer å slå en kile i flertallsalliansen Bærum+Romerike. Kari Bjørnsen er antagelig det sterkeste navnet fra Asker. Det kan i så fall gå ut over den sittende representanten Hårek Elvenes som kom seg inn på et utjevningsmandat fra sin sjetteposisjon på listen i 2021. Men har Elvenes nødvendig backing fra sitt lokallag i Bærum, så spørs det om Bjørnsen tar ham. Det gjenstår dog også å se om Elvenes faktisk ønsker gjenvalg. Ut over dette er Håkon Snortheim en mulig ungdomskandidat på Akershus Hs noe aldrende liste.

                Tegning: Egil Nyhus

 
Farvel til Huitfeldt
Anniken Huitfeldt (Ap) ser ut til å bli USA-ambassadør og forsvinner dermed ut av norsk politikk. Tonje Brenna overtar etter alle solemerker hennes førsteplass på Aps liste. Bak henne er det mer åpent. Sverre Myrli har sittet lenge og kan være moden for utskiftning. Kanskje gir dette en åpning for at Åsmund Aukrust kan rykke helt opp til fjerde til andreplass. Tuva Moflag beholder trolig tredjeplassen. Hvis Myrli forsvinner, kan det være duket for en duell mellom tidligere Lillestrøm-ordfører Jørgen Vik og Rælingens ex-ordfører Ståle Grøtte. Hvis man fraviker annethvert kjønn-prinsippet, så kan også Heidi Nyhus og Anita Patel være aktuelle navn fra Nedre Romerike i et mulig bikkjeslagsmål om fjerdeplassen. Mani Hussani er et antatt Follo-navn på femteplass.  

Hans Andreas Limi er favoritt til å bekle Frps frontposisjon. Men jeg har foreløpig ikke info på om han ønsker gjenvalg. Bak ham kan det bli en ny duell mellom Himanshu Gulati og Liv Gustavsen. Begge er motiverte. Gulati dro det lengste strået i 2021, Gustavsen kan ha en bedre sjanse nå, men dette er åpent. Tonje Lavik Pedersen kan være en joker å følge med på bak disse to.

Partileder Kirsti Bergstø er selvskreven øverst for SV. Haihtam El-Noush ble toer sist, og han er det mest trolige valget som nr. 2 igjen i følge min informasjon.

Abid Raja er motivert for fire nye år for Akershus V og får nok dette innvilget, til tross for sitt Oslo-bosted. Han får trolig med seg Solveig Schytz på annenplass. Men Schytz må se opp for Unge Venstre-leder Ane Breivik som kan komme til å utfordre henne. 

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) ble fjernet fra regjeringen i fjor der kysse-episoden med en underordnet i eget departement kan ha vært en bakenforliggende variabel. Jeg har ikke info om han ønsker gjenvalg, men setter ham øverst enn så lenge.

Marie Sneve Martinussen var på topp for Rødt i Akershus sist. Hun hadde bosted Oslo, men har flyttet til Moss siden den gang. Hun stiller neppe i Østfold, til det er mandatet der altfor usikkert.  Også Akershus kan bli for usikkert for Rødts partileder, så det blir nok et aktuelt tema om hun bør flyttes til Oslo-listen. Silje Kjosbakken kan være aktuell arvtaker i Akershus hvis Martinussen flyttes, men hun er ikke noe åpenbart valg siden hun ikke lenger er nestleder i partiet.   
 

Ønsker du å lese om ståa i Østfold, Oslo, Hedmark og Oppland? Ja, da anbefaler jeg at du sjekker ut
"Politisk analyse Pluss" som er mitt ekstra analysetilbud til de mest interesserte. Vanlig abo koster    
500 kr pr år. Plus koster 800. Du kan gjerne Vippse beløpet til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen. 

Intet januar-Vendepunkt

 Velgerstabilitet preget 2024-starten. 

    Tegning: Egil Nyhus


Du leser et utdrag av mitt analysebrev nr 2 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

«Summen av priser og renter merkes spesielt hardt nå. Men hver dag i hele denne tiden har vi jobbet mot et vendepunkt i økonomien: Der prisveksten dempes slik at også rentene kan settes ned. Ja, det har tatt tid. Men vi nærmer oss dette vendepunktet nå. Vi har utsikter til en mer stabil økonomi, for landet, bedrifter og for hver og én av oss. Regjeringens mål er klart: Folk skal få bedre råd.»


Slik lød et avsnitt i statsminister Jonas Gahr Støre sin nyttårstale. Det er tydelig at han, og regjeringen, setter sin lit til Vendepunktet. Med stor V. Der det snur. Både for økonomien og for regjeringen. Håpet er at dette kan redde gjenvalget i 2025. Onsdag offentliggjorde Statistisk sentralbyrå at matvareprisene har økt med ti prosent siste år, den høyeste økningen siden 1982.      

Ap rundt 19
De fem første stortingsmålingene i 2024 har tikket inn denne uken. Foreløpig er det intet vendepunkt å spore for Støres parti. Ap ligger stabilt rundt 19 prosent på snittet av målingene. Regjeringspartneren Sp er på rundt 7. I sum har regjeringspartiene 26,3 prosents oppslutning. Ved 2021-valget hadde de 39,8 prosent.

Høyre er stadig landets største parti og ligger midt på 25-tallet - som i desember. Frp ser 14-tallet på et par enkeltmålinger, men snittet viser fortsatt drøyt 13. SV faller litt tilbake fra nesten 11 prosent i desember, men er fremdeles på et tosifret nivå.    

	R	SV	Ap	Sp	MDG	INP	KrF	V	H	Frp	Andre
Storting Jan 24	5,3	10,4	19,3	7,0	3,4	3,9	4,0	5,8	25,6	13,3	1,9
Storting Des 23	5,4	10,9	18,9	6,8	3,6	3,9	3,8	5,4	25,6	13,4	2,4
Valg 2021	4,7	7,6	26,3	13,5	3,9	0,3	3,8	4,6	20,4	11,6	3,3

Du har lest et utdrag av mitt analysebrev nr 2 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

Vestfold mest underrepresentert i 2025

 Akershus ligger an til å få ett mandat mer ved stortingsvalget neste år. Finnmark mister ett. Nordland holder unna for Sør-Trøndelag i kampen om sistemandatet.

Du leser nå mitt analysebrev nr 1 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

Ved nyttår gjenoppstod fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Troms og Finnmark. Sammen med Oslo, Rogaland og Nordland er nå disse identiske med stortingsvalgkretsene.

Mens Innlandet, Agder, Vestland og Trøndelag vil avvike og hete Oppland, Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ved stortingsvalget.

Akershus forbi Oslo
I tråd med de vedtatte endringene i 2023 av valgordningen vår, så vil antallet mandater pr. valgkrets bli justert ved hvert valg i pakt med befolkningsutviklingen. Tidligere fant justeringene sted ved annethvert valg.

Det er befolkningsantallet i kretsene 1. januar 2024 som avgjør hvordan utfallet ved valget påfølgende høst blir. Hver krets får 1 poeng pr. innbygger. Fremdeles gjelder også arealfaktoren på 1,8 poeng pr. kvadratkilometer i valgkretsen. 

Befolkningstallene for årsskiftet vil bli offentliggjort 21. februar, opplyser Amund Engebretsen i Statistisk sentralbyrå.

Han har sendt meg en befolkningsoversikt som viser ståa ved utgangen av tredje kvartal 2023. Den viser bl.a. at Akershus har gått forbi Oslo og nå er landets mest folkerike fylke. 

Kilde: SSB

Finnmark mister ett mandat

Hvordan vil befolkningsutviklingen påvirke mandatfordelingen i valgkretsene i 2025? Vi trenger da å vite hvor mange arealpoeng hvert fylke har, i tillegg til befolkningspoengene.  

Nedenfor har jeg gjort en beregning (areal x1,8p) som viser fylkenes arealpoeng. Ved å legge sammen valgkretsenes befolkningspoeng og arealpoeng og dele dette på Norges totale poengsum og gange med 169 (antall stortingsmandater totalt) finner vi hvor mange mandater hver krets skal ha.

Det avrundete antallet mandater i kolonnen nest lengst til høyre er det antallet hver krets får neste år, inklusive ett utjevningsmandat pr. krets.  

	Befolkn.poeng	Arealpoeng	Totalt	Mandater	Avrundet	Endring
Østfold	311 304	7 207	318 511	8,80	9
Akershus	718 327	10 611	728 938	20,14	20	+1
Oslo	716 272	817	717 089	19,81	20
Hedmark	201 614	49 316	250 930	6,93	7
Oppland	173 742	44 413	218 155	6,03	6
Buskerud	275 984	26 449	302 433	8,36	8
Vestfold	255 715	3 902	259 617	7,17	7
Telemark	176 870	27 536	204 406	5,65	6
A-Agder	122 618	16 483	139 101	3,84	4
V-Agder	196 439	13 099	209 538	5,79	6
Rogaland	497 806	16 877	514 683	14,22	14
Hordaland	540 464	27 792	568 256	15,70	16
Sogn og Fj	109 076	33 521	142 597	3,94	4
Møre og R	269 696	27 207	296 903	8,20	8
S-Trøndelag	346 675	33 941	380 616	10,52	10
N-Trøndelag	134 875	40 347	175 222	4,84	5
Nordland	242 425	68 679	311 104	8,60	9
Troms	169 075	47 156	216 231	5,97	6
Finnmark	74 605	87 539	162 144	4,48	4	-1
Norge	553 3582	582 817	6 116 399	169	169

Akershus får 20 mandater

Av utregningen framgår det at det kun ser ut til å bli to endringer i 2025 sammenlignet med 2021-valget: Akershus får ett nytt mandat på bekostning av Finnmark. Det vil totalt gi Akershus 20 mandater ved neste års valg, mens Finnmark får redusert sin beholdning fra 5 til 4.

Hadde den nye fordelingen vært innført før 2021-valget, så ville Høyre og Hårek Elvenes vekslet om sitt utjevningsmandat til et fast mandat i Akershus. Mens Irene Ojala (Pasientfokus) hadde mistet sin stortingsplass fra Finnmark.  

Tegning: Egil Nyhus

Nordland holder unna for Sør-Trøndelag 

Kampen om sistemandatet står nå mellom Nordland og Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelag mangler pr nå i underkant av 3 000 innbyggere for å knipe sistemandatet og plusse på sin beholdning med en og få 11 på Tinget.

Befolkningen i Sør-Trøndelag har de siste årene økt med i underkant av 1 000 pr kvartal, mens Nordland øker med et par-tre hundre. En tilsvarende utvikling i siste kvartal 2023 innebærer at det blir for langt fram for Sør-Trøndelag, de ligger an til å mangle ca. 2 000 innbyggere når sluttregnskapet skal gjøres. Med mindre trønderne har satt inn en enorm sluttspurt på barnefronten i siste kvartal 2023.

Men ved valget i 2029 må nok Nordland forberede seg på at ett mandat ryker.  

 Du leser nå  mitt analysebrev nr 1 i 2024. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"

Akershus mer attraktivt

Ett mandat mer til Akershus vil senke innslagspunktet for mandat litt og gjøre det ytterligere attraktivt å fronte stortingslistene her - særlig for de mindre partiene. Det er ikke uten grunn at MDG har satt opp sine partiledere her ved de to siste valgene, Rasmus Hansson og Une Bastholm.

Rødt hadde sin nåværende fungerende partileder, Marie Sneve Martinussen, på topp her i 2021. SVs leder Kirsti Bergstø kjørte også en interessant overgang fra Finnmark til Akershus ved forrige valg. Hun er dog bosatt i Nittedal og sånn sett litt mer «Akershusing» enn Oslo-baserte Bastholm og Moss-bosatte Martinussen.

Finnmarks tap av ett mandat vil øke innslagspunktet og gjøre det noe verre for lister ala Pasientfokus å komme inn derfra. Noen vil hevde dette er bra for vårt representative demokrati, andre vil framholde at det er mindre bra at muligheten for representasjon for alternative lister reduseres.     

Finnmark og Nordland mest overrepresentert

I tabellen nedenfor har jeg regnet ut hvor mange innbyggere som står bak hvert mandat. Utregningen viser at Vestfold ligger an til å bli landets mest underrepresenterte valgkrets målt i innbyggere pr. mandat ved 2025-valget. Det er kun her at over 36 000 innbyggere står bak hvert mandat. Tross Akershus sin økte mandatbeholdning, vil kretsen like fullt være landets nest mest underrepresenterte. Etterfulgt av Oslo og Rogaland.

Finnmarks er landets suverent mest overrepresenterte krets, til tross for mandatnedgangen neste år. Etterfulgt av Nordland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane.

Store arealjusteringer

Jeg har også sammenlignet utfallet hvis man hadde fjernet arealfaktoren og kun lagt innbyggertallet til grunn. Da ville både Oslo og Akershus plusset på med to mandater til. Mens Østfold, Buskerud, Vestfold, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag ville fått ett til hver.

Nordland og Finnmark ville mistet to hver, mens både Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Troms ville mistet hvert sitt. Arealjusteringene er altså betydelige som følge av den gjeldende arealfaktoren på 1,8.  

 

 

Krets	Innb. pr mandat	m/arealfaktor	u/arealfaktor	Endring
Østfold	34 589	9	10	+1
Akershus	35 916	20	22	+2
Oslo	35 814	20	22	+2
Hedmark	28 802	7	6	-1
Oppland	28 957	6	5	-1
Buskerud	34 498	8	9	+1
Vestfold	36 531	7	8	+1
Telemark	29 478	6	5	-1
A-Agder	30 655	4	4
V-Agder	32 740	6	6
Rogaland	35 558	14	15	+1
Hordaland	33 779	16	17	+1
Sogn og Fj	27 269	4	3	-1
Møre og R	33 712	8	8
S-Trøndelag	34 668	10	11	+1
N-Trøndelag	26 975	5	4	-1
Nordland	26 936	9	7	-2
Troms	28 179	6	5	-1
Finnmark	18 651	4	2	-2
Norge	32 743	169	169	169

Skjevheten består. Og vil øke?

Befolkningsjustering ved hvert valg fører til at skjevhetene i vårt valgsystem holdes noe mer kontinuerlig i sjakk. Men det er like fullt systematiske skjevheter som vil være der så lenge arealfaktoren på 1,8 finnes.

Grunnlovens § 57 inneholder en bestemmelse om at «Alle valdistrikt skal ha minst fire mandat». Både Sogn og Fjordane, Aust-Agder og Finnmark vil ved valget neste år være nede på minimumsnivået 4. Fortsetter befolkningsutviklingen i valgkretsene i samme spor de kommende årene, så vil dermed disse distriktenes overrepresentasjon øke siden de i følge Grunnloven ikke kan få færre mandater.

Med mindre denne bestemmelsen fjernes.  

 

Du har nå lest mitt analysebrev nr 51 i 2023. Abonner på mine analyser ved å Vippse 500 kr (12 mnd) til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse"